I følge fastlegen er alle blodprøvene mine normale. Hva nå det vil si. Jeg har jo fått utskrift av disse, men tallene sier ikke meg noe som helst. Ikke finner jeg ut av det via Google heller, og i de forskjellige gruppene jeg er medlem av på Facebook ser det ut som folk bare gjetter og slenger ut et tall, for der er meningene like mange som folkene som uttaler seg. Synsing har jeg ikke så mye til overs for, for om en ikke vet burde en heller holde kjeft!

I dag har jeg vært hos legen på Saits igjen. Privatklinikken altså. Han som skreiv ut ldn til meg. Skulle bare være en kontroll, men så ble det plutselig så mye mer. Jeg har skyhøyt blodtrykk, og har sikkert hatt det en stund. Jeg er langt fra pigg, og har hatt det sånn i årevis. Uten at jeg føler jeg blir hørt og tatt så veldig alvorlig hos min ordinære lege. Ho er lei, jeg er lei. Og noen ganger er jeg drittlei, som i går, og har bare lyst til å gi opp.

Jeg forstår jo at leger går lei hypokondere. Jeg har til og med spurt om fastlegen ser på meg som en av dem. Men det nekter ho for, ho ser jo at jeg ikke har det bra … men akkurat det hjelper dessverre ikke for noe. Jeg vil jo bare bli frisk igjen! Men når vi ikke er kommet så mye som et skritt fremover på all denne tiden, så er det ganske skremmende. Spesielt når inntektene mine kommer fra aap, og slikt varer ikke evig etter som jeg har forstått. Det haster! Halvannet år uten fremskritt er halvannet år for mye! Det er mitt liv vi snakker om. Og jeg er på en måte bare blitt en passasjer som ser det suse forbi …

Men i dag øynet jeg et nytt håp. For nå er det noen som plutselig tar tak i denne miserable formen min, som ser meg, og det føles igrunnen ganske godt. Overlate hele dritten til noen andre, iallefall så lenge jeg har råd til det. Selv om det kanskje ikke er så lenge… for dette koster skjorta når en må betale alt selv. Egentlig er det litt urettferdig også, at en blir sett om en bare punger ut. Det er ikke slik det skal være, og spesielt ikke i et land som Norge.

800 kroner for litt over en halvtime. Det svei litt ekstra da jeg dro kortet der gitt. 800 for hva? Kanskje ingenting. Vet jo ikke om det kommer til å dukke opp noen forklaring nå heller. Men om en bare blir fortvila nok, så gjør en masse rart som en ellers ikke ville ha funnet på. For eksempel å prøve ut en medisin som ikke en gang er godkjent som legemiddel her i landet, eller gå til en privatklinikk fordi fastlegen ikke kommer noen vei.

Det var forresten selveste legen som tok blodprøvene. Det har jeg aldri vært ute for før. Oj! Nå hørtes jeg nesten ut som min bestemor når hun omtalte legen sin. Han der som satt høyt der oppe på sin pidestall sammen med Jesus og Gud. Hmmm. Kanskje jeg burde ta en alvorsprat med meg selv snart, for å få kjærringa til å forstå at dette bare er tull? Den ene legen kan vel ikke finne ut noe mer enn den andre, selv om han får betalt direkte fra pasienten.

Blodtrykket ble målt både en og fem ganger. Det var like forbanna høyt hele tiden. Da snakker vi altså henimot 200 over 118, eller deromkring, og det med medisinering. Kanskje ikke rart jeg har vondt i hodet hele tiden. Han hadde ikke noen forklaring på hvorfor det var så høyt igjen plutselig, men det kunne ikke være bivirkninger av ldn. Det at jeg hele tiden har så vondt i kroppen kunne ha en innvirkning. Men samtidig var pulsen veldig lav, og det var visst ikke helt etter boka. Jeg har jo ikke peiling, og satt sikkert der som et spørsmålstegn som nesten var i koma. Men jeg har en veldig lav hvilepuls, det har jeg alltid hatt. Den ligger rundt 50, som en skikkelig trent idrettsutøver altså. Det er meg og Dæhlie vettu!

Om jeg hadde vært hos en hjertespesialist? Nope, jeg har spurt om det opptil flere ganger, uten at fastlegen har sett noen grunn for å sende meg videre dit. Det er vel det eneste jeg ikke har undersøkt. Og så denne boreliaprøven da, som heller ikke har vært nødvendig. Men nå blir det visst fart i sakene her. Masse blodprøver er tatt, vitaminer, hormoner, stoffskifte, borelia, urinsyregikt – ja, han kryssa omtrent av på hele rada! Jeg skal måte blodtrykket hver morra og kveld hjemme, og har ny time om 10 dager. Så da flyr nok minst en 500-lapp til ut av kontoen. Men om det kan hjelpe for et eller annet, om noen kan finne ut hvorfor jeg er så tufs, så er det sikkert verdt det.

Til tross for formen så har jeg vært sosial i dag. Utrolig, men sant. Syforeninga har ei chattegruppe på Messenger så det var litt liv der i formiddag, og plutselig hadde jeg spurt om noen ville treffe meg på kafe i byen etter legebesøket. Jeg angra selvsagt i samme sekund, men kunne jo ikke akkurat trekke det tilbake. Så nå sitter jeg her og er helt ør i hodet, flere timer etter at jeg kom hjem. Men på en måte var det veldig godt å komme ut blant folk igjen. Vi var bare to stykker, og det ble kjempekoselig, for da klarer jeg stort sett å få med meg det som blir sagt. Selv om det var flere andre rundt oss.

Her ligger bikkja og drømmemannen rett ut og snorker. En i sofaen, en på gulvet ved siden av. Jeg legger meg jo sjeldent på denne tiden av døgnet. Selv om det sikkert hadde vært godt. På en måte er det nesten som om jeg straffer meg selv litt; om jeg er så dum og ikke sover om natta så skal jeg jaggu ikke få en sjanse på dagtid heller! 

Håper du har hatt en fin dag. 

#blodprøver #ldn #fibromyalgi #blodtrykk #syk #utslitt #fatigue

Midtlivskrise har egen Facebookside – følg meg gjerne.