Heisann. Jeg har jo ment helt til nå at denne pandemien ikke har hatt noen inngripen i hverdagslivet mitt, men nå synes jeg det begynner å ta litt av rett og slett. Som den lovlydige borger jeg er så gjør jeg jo som anbefalt, men det irriterer meg noe sykt at de har hatt åpne grenser og null testing på alle disse som pendler frem og tilbake fra andre land for å jobbe i Norge. Eller andre reisende for den saks skyld. Vel, skal ikke utdype det noe mer, det er nok av andre som tar seg av formidlingen til hvermannsen. Med mer eller mindre hell. For det meste skremmer de vett av folk, synes jeg … men for avisene må jo denne pandemien ha vært som å få en gavepakke. Og det brukes for alt det er verdt, og enda litt til.
Jonas og jeg har vært ute i mørket. Jeg fungerer jo fortsatt best på ettermiddagen og kvelden. Og da er det jo mørkt. Vi har ingen lysløype i gangavstand, men hodelykt funker det også. Møtte ikke et eneste menneske på halvannen time. Egentlig liker jeg ikke å gå med lykt, for da ser jo alle meg lenge før jeg ser de. Om det hadde vært noen der da. Noe det ikke var. Hehe. Men det er så sykt glatt over alt, og jeg liker å se hvor og hva jeg skal sette føttene på. Derfor lykta altså.
Om det hjelper? Snarere tvert i mot faktisk. For når jeg ser det er glatt, så blir jeg jo stiv av skrekk og går deretter. Merkelig så redd jeg er blitt for å ramle i det siste! Må ha noe med alderen å gjøre … eller rett og slett bare det at jeg ikke orker tanken på å brekke et eller annet. Lårhalsen for eksempel. For her er det mer enn nok av plager og skavanker uten at en trenger å tilføye enda mer.
I dag har jeg vært på sykehuset. Så nå venter jeg på operasjon i det aller helligste. Eller slufsa, som jeg kaller ho til vanlig. Jaja. Noe må det jo alltid være. Men like greit å få gjort det, så jeg ikke havner gammel og dement en plass og ikke kan fortelle hva som er vondt. Så her er det best å få fiksa opp mens en enda kan tale sin egen sak. Ja, så lur var jeg altså ikke helt på egenhånd, om jeg skal være ærlig. Men jeg har ei venninne som er en kløpper på akkurat det. Fikse det som fikses bør, før det er for seint.
Det har vært en langdryg affære. For det er allerede to år siden jeg klaget litt til gynekologen min. Men ho var ikke spesielt interessert i å ta tak i noe som helst. Så jeg prøvde jo å fortelle meg selv at det sikkert bare var slik det skulle være. Men så fikk jeg altså et spark bak av denne venninna da, og til nå har jeg altså vist meg frem for tre forskjellige leger på halvannen måned. Slå den da!
Det er jaggu ikke rart det er kø i helsevesenet. Først fastlegen, så en gynekolog og så enda en gynekolog igjen, denne ganga på sykehuset. Neste skritt er en innkalling til en samtale før operasjon, og så selve inngrepet. Sånn cirka i mars en gang fikk jeg beskjed om. Da er det kanskje håp om å bli ferdig med det i dette året i det minste. Jeg var visst i den prioriterte køen til og med.
Dette er jo bare en bagatell. Ikke farlig, og ikke dødelig. Bare veldig ubehagelig for den det gjelder. Meg altså. Hadde det ikke vært for venninna mi, så hadde jeg sikkert ikke tatt tak i det enda, bare bitt tennene sammen og tenkt at det var det. Det er sikkert sånn det er å være middelaldrende … for det er utrolig hvor mye en kan venne seg til, når det bare siger på sånn litt av gangen.
Uka starta uten regn. Det er jo noe å juble over! At alle omgivelsene er dekket av ei aldri så lita hinne av is er jo bare en liten bagatell. Det er bare å gå forsiktig og håpe på det beste. Det pleier jo ikke å hjelpe stort, men, men …
Fint å gå i mørket også. Jeg gjør det ofte. Men som du sier, aller ser jo hvor vi er! Godt det snart lysner mer og mer. Lykke til med operasjon. Godt å fikse på det som fikses kan. Lykke til og ha en fin kveld i januar. Klemsiklem:)
Ja, jeg har gått mye rundt i mørket. Men da hadde jeg aldri med lykt. Blir vel en stund til den operasjonen, men er godt å vite at det er satt i gang lissom.
Skikkelig flotte bilder! Skjønner følelsen av å være redd for å falle på glatta etc. Har blitt sånn selv jeg, og før tenkte jeg jo nesten ikke på det. Blitt så staplete når det er glatt og jeg ikke har brodder på 😉
Håper operasjon kan gjøre at du få det bra igjen. Mye som blir vondt og ubehagelig, men selv om vi blir eldre skal vi ikke godta alt 🙂 Lykke til når den dagen kommer. Ha en fin dag! Klem 🙂 <3
Tusen takk. 🙂 Har brodder, men de ligger godt oppi en pose oppi skuffa med skjert og vanter.
Ja er det ikke fortærende? Hadde vi stengt grenser som mange andre land, så hadde vi ikke hatt smitte her til lands. Men når “viktigper” får bestemme så er det ikke så farlig bare dem tjener penger. Vi er faktisk ikke sååå avhengig av at mengder av utenlandske skal bidra i så mange yrkesgrupper til enhver tid. Også er de vi små grå som får restriksjonene og må oppføre oss. Jeg blir så provosert av slik “rådgivning”. Men godt du har ei venninne til å ta tak, og lykke til med slufsa di 😉 Alt tar jo sånn tid i det offentlige, ja så sant du ikke har kreft da. Da er det smakk, smakk, smakk.
Når det er kreft går det i rekordfart nå. Det gjorde det ikke for 8 år siden, da dattera mi hadde svulst på hjernen. Det var rett og slett et helvete, somling og misforståelser og forlagte papirer. Men som du kanskje har fått med det så fikk barnebarnet mitt på 7 år leukemi fire uker før julaften. DET har gått kjapt det! De er så flinke, både her på sykehuset og på Rikshospitalet og jeg er så takknemlig for at de tar så godt vare på to av de som betyr aller mest for meg.
Kreft og pandemi er heller ikke en god kombinasjon. Det er så mye en må tenke på nå, som en hadde sluppet om det hadde vært normale tider. På søndag måtte snuppa teste seg, heldigvis var ho negativ.
Heldigvis blir det snart lysere,så kan en bevege seg litt mer normalt ute ,uten lykt altså :=) nå er det skikkelig frost hos oss men ikke glatt,blir det glatt er det på med piggsko for jeg er også redd for å falle ute .
Når det gjelder dine helseproblemer er det godt du har en fornuftig venninne som pusher litt på og jeg ønsker deg masse lykke til og håper du slipper å vente i mange mnd
Her merker vi allerede at det er blitt mye lysere de siste ukene. Men det kan jo ha noe med at det ikke er overskyet og regn hele tiden også! I går var det så glatt at jeg ikke var ute. Alt var belagt av stålis. Drømmemannen har hjemmekontor pga. pandemien, så han har tatt morraturene både da han hadde juleferie og nå etter nyttår. Han står jo opp lenge før jeg har tenkt å lette på dyna! Så han snyter meg for noen skritt da, men det er litt godt også.
Ja, du har skrevet som de piggskoene noen år nå, og jeg har enda ikke anskaffet meg slike. Tenker på det rett som det er, men har jo flere knallgode tursko, vel og merke uten pigger. Så føler ikke jeg kan bruke masse penger på det nå.
Klarer greit å vente på den operasjonen, men er veldig greit å vite at det er satt i gang. Greit med noen som pusher litt innimellom.