Frodiths lille fargeutfordring – lilla

Nok en dag startet med sol fra skyfri himmel her hos oss. Merkelig egentlig. At når alt annet er så kjipt så slår finværet til – og varer hele uka! Jeg slenger ut et arkivbilde i dag også. Ikke sikkert det blir noen jakt på lilla fotomotiver i dag. Eller andre farger, for den saks skyld. Dagen starta ikke helt greit. Jeg verker over alt og føler meg sinnssykt støl og vond i kroppen. Men det måtte jo komme, er en stund siden det har vært så galt nå!

Fargen i Frodiths lille fotoutfordring i dag er LILLA. Og her kommer en av de fineste blomstene jeg vet: Lupinen. Som selvsagt er svartelista og fy, fy. Jeg hadde en del av de på tomta en gang, men av en eller annen grunn har de forsvunnet. Og det etter at kommunens folk var rundt og sprøytet hagevekster som ikke var velkommen her hos oss. Så jeg tror regelrett de tok livet av dem. Litt trist, for det er jaggu ikke mye som gror og trives her, sammen med denne kjærringa som absolutt ikke har grønne fingre. Jeg vil så gjerne, men får det ikke til.

Andre blomster som ofte er å se i lilla er slike som disse. Å himmel som jeg savner barnebarna nå. Får bilder og filmsnutter jevnlig, og den aller minste (lillesøstera til ho lilla her) vokser for hver dag. Nå kan ho til og med sitte selv, med litt støtte. Jeg gleder meg sykt til vi kan være sammen igjen, kose oss og klemme. Det er ikke det samme som et digitalt slengkyss …

Kos deg så godt du kan med lørdagen da. 

Frodiths lille fargeutfordring – turkis

 

Beklager for at jeg bombarderer dere med innlegg i dag. Men følte jeg hang litt etter i denne fargeutfordringen. Dette blir siste innlegg i dag altså. Jeg lover.

Nok et arkivbilde. Jeg var på jentetur til Korfu og Albania sammen med eldste dattera mi og hennes datter for noen år siden. Da hadde ho jo bare Adriana, og det er ho du se på bildet her. Mitt eldste barnebarn som allerede er 11 år.

Litt skuffa. Vi dro til Albania for å finne ferieparadiset turistene ikke hadde oppdaget enda. Men allerede i 2013 var vi nok noen år for seint ute. Heldigvis fant vi ei strand der det var ganske så folketomt. Kun noen av de som bodde der. Og denne dro vi tilbake til flere ganger. Stille og rolig, og se på det TURKISE vannet da!

Dette ble mitt femte innlegg i Frodiths lille fotoutfordring.

Ut mot havet – Kvarodden i Randesund

Kvarodden ligger ca. 15 kilometer fra Kristiansand sentrum. Litt lengre østover enn der vi har hytte. Fra parkeringsplassen er det en drøy kilometer å gå ut til sjøen. På Kvarodden ligger Kristiansands best bevarte strandforsvarsanlegg fra 2. verdenskrig. Det var en del folk med barn rundt ruinene, så vi droppa å inspisere de i dag.

Når vi kommer ut ser vi rett over på Sodefjed faktisk. Dette er nå et hytteområde, men min bestefar kom herfra i sin tid, og det er her etternavnet mitt stammer fra. Med en bestefar herfra og ei mormor fra Herøya er det kanskje ikke så rart at jeg føler meg aller mest hjemme når jeg kan være i nærheten av havet. Eller helst i en båt.

Ikke den mest strabasiøse turen i dag altså. Det var mer sånn ut-og-nyte-sola-tur. Jonas og drømmemannen var med, og den tobeinte hadde til og med fiskestanga oppi sekken. Det ble et halvhjertet forsøk på å fiske, og som vanlig ingen fisk.

Niste derimot, det hadde vi med til en forandring. Stakk innom et bakeri på veien, viktig å støtte disse små, lokale bedriftene i disse tider vettu. Men det var himla dyrt, 190 kroner for to baguetter med reker!

Hund i solnedgang, og enda en fin vårdag i sør. Nå er det snart nachos og film her hos oss. Håper du har hatt en fin dag.

Frodiths lille fargeutfordring – rød

Fjerde bidrag til Frodiths lille fotoutfordring. Og fargen er RØD altså, selv om det kunne ha gått under både blått og turkis denne ganga. Men det er jo det røde øynene trekkes mot på dette bildet synes jeg. Så da ble valget enkelt.

Bildet er fra en av flere ferier jeg har hatt til Egypt. Dette er helt tilbake til 2005. Jeg hadde fått meg et digitalt kamera, men stolte ikke helt på den der nymotens greia. Dermed drassa jeg med meg både det, speilrefleksen og enda et som kunne ta panoramabilder. En liten tankevekker på hvor fort denne digitale utviklinga har gått … for nå trenger en jo strengt tatt bare mobilen.

Jeg håper tiden vi er inne i nå også går fort. Jeg er veldig glad for at vi er to som bor i dette huset. Hvis ikke hadde dagene blitt helt uutholdelige. Det er rart, og jeg savner alle barna og barnebarna. Faktisk savner jeg de så mye at jeg holder på å grine bare jeg tenker på dem. Men vi får bare gjøre det beste ut av situasjonen, krysse fingrene og håpe at det går godt til slutt.

Fem en fredag # 12: Väntan

  1. Vad väntade du senast på?
    Jeg har ventet hele uka på at en fra Kristiansand kommune skulle svare meg på en mail! De har forandret noe på de kommunale avgiftene til hytteeierne her, og alt ble helt feil på vår faktura. Turde ikke annet enn å betale hele greia, og da det var gjort kom svaret om at de sender ny faktura. Typisk altså! Nå blir det vel bare rot.
  2. Är du den som får vänta eller blir väntad på?
    Jeg kommer alltid på tiden. Hater å vente, og vil ikke at noen skal vente på meg heller.
  3. Vad gör du vid ett tomt övergångsställe när det är rött?
    Om jeg har med meg noen barnebarn venter jeg til det blir grønt. Om jeg går alene sjekker jeg om det kommer noen biler, hvis ikke så går jeg over.
  4. Låter du folk gå före dig i en kö?
    Ja, i følge drømmemannen min så gjør jeg det. Slipper alle forbi. Om jeg skal handle noe, kommer frem til kassa og det er tre foran meg, så legger jeg fra meg tingene igjen og går ut. Dette gjelder det meste, bortsett fra mat.
  5. Hur är ditt tålamod gällande telefonköer?
    Minus 99!! Jeg legger på om jeg ikke står som nummer to i køen. Og den forbanna ventemusikken gjør jo alt bare enda verre!

Dette var mine svar på ukas spørsmål fra Elisa.

Det er snart helg igjen. Etter ei merkelig uke. Jeg savner barnebarna og resten av familien, snakker jo selvsagt med dem på FaceTime, men bare det å se de får jo tårene mine til å piple ut av øyenkroken. Dette er ikke greit. Forresten så kan jeg ikke fordra å snakke i telefonen heller, enda mindre når jeg ser mitt eget trøtte tryne ut over hele skjermen. Tenker innimellom at jeg vil utvide horisonten med å være sammen med de aller nærmeste, for å ikke møte de i det hele tatt blir en faktisk også syk av. Selv om det sannsynligvis ikke er dødelig.

Kveldstur til Kanonmuseet

Hei og god fredag alle sammen. Starter med gårsdagens kveldstur her på bloggen jeg. Været var fint hele dagen hos oss, og kvelden ble enda finere. Så vi tok en tur ut akkurat i det sola forsvant.

Kanonmuseet ligger i flotte omgivelser på Møvig. Eller litt lengre ut, nærmere bestemt på Kroodden. Det er ufattelig mange år siden jeg har vært her. Men vi har gått noen turer i områdene rundt. Tenker vi tar en tur til om ikke så lenge, litt tidligere på dagen.

Verdens nest største kanon. Kanonen som er intakt er en av opprinnelig tre 38 cm Krupp hurtigladekanoner på fortet, og skal være den eneste gjenværende 38cm SK C/34-kanon i verden. Typen ble utviklet for slagskip og fantes også på «Bismarck» og «Tirpitz». Kanonen har en totalvekt på 337 tonn. Av dette utgjør løpet alene 110 tonn. Det er 19,76 meter langt. Kanonen er produsert av Fried. Krupp i Essen i 1940 og har serienr 79. (Wikipedia)

Kvelder som dette altså … selv om det er rare, skumle dager, og litt sånn krigstilstander rundt oss, så er likevel slike øyeblikk verdt å ta med seg. Det var noen få andre mennesker i området da vi var der, men folk virker redde og går omveier forbi hverandre.

Ikke veldig mange skyer på himmelen. La oss håpe det er en forsmak på sommeren.

Kasermatten på Møvig fort. Her kunne en både gå inn og klatre opp. Måtte jo selvsagt opp en liten tur, bare for å ta bilde. Men siden Jonas var med ble det ikke noen nevneverdige undersøkelser av gangene under jorda. Det får vi ha til gode. Til vi kan ta med noen barnebarn på tur igjen.

Utsikten var det ikke noe å utsette på. Bebyggelsen du ser uti havgapet der er Flekkerøya.

Det var det. Ny dag, kanskje ikke så mange muligheter som normalt, men en må jo prøve å gjøre det beste ut av det. Vi sitter nå her, og jeg håper det hjelper for et eller annet. Selv om jeg har mine tvil enda. For alle tar jo ikke disse retningslinjene like alvorlig.

Men det skal være godt for miljøet. Utenriksnyhetene melder om fantastiske resultater fordi folk ikke er ute. Klart vann i Venezias kanaler, fisk til og med. Og blå himmel over Beijing. Vel, nå er menneskene en gang plassert på denne kloden, og da kan det umulig være meninga at vi skal sitte hjemme i vårt eget hus og mugne resten av livet. Så akkurat det der var ikke noe jeg jublet for! Om det skal være sånn så er det jo ikke noen vits i å leve en gang.

Ha en så fin helg som mulig, enten du er i karantene eller ei.

Frodiths lille fargeutfordring – gul

Arkivbilde. Og den tredje fargen i Frodiths fotoutfordring er GUL, som du kanskje forstår. Har ikke vært så mye gult å finne der jeg har vært i det siste. Bortsett fra noen få krokus og en falleferdig låve som ikke tok seg så fint ut på bildet som jeg hadde håpet. Men jeg har både vært ute, og vært på jakt etter det perfekte gule motivet. Bare så det er sagt. Og akkurat nå kom jeg altså på den gule sykkelen jeg har stående i hagen, men nå er det for seint å forevige den, for der ute er det mørkt som i en sekk!

Jeg endte derfor opp med et minne fra 2018. Tidenes sommer vettu, den sommeren da vi bodde på hytta i hele tre måneder, og egentlig ikke trengte å ha på klær i det hele tatt. Jeg elsker lykter og lys i alle slags fasonger, og er veldig glad for alle disse fine billige de selger sånn rundtforbi. Disse to kosta 100 kroner – til sammen.

Vi har hatt nok en fin vårdag. Kanskje litt mye vind og temmelig surt om en skal være litt pirkete, men det regner jaffal ikke! Jeg har jobbet litt i hagen, pluss stabla et halvt mål ved sånn cirka, for drømmemannen har nemlig kutta ned ei eik utenfor. Skulle tatt ei stor furu, men denne her måtte visst først bort. Så da ble det sånn.

Tur til Marivold i Grimstad

På ei halvøy midt i Grimstads skjærgård finner du Marivold Camping. Nå er jo ikke vi akkurat noen campingmennesker, men vi har kjørt forbi her flere ganger – i båt. Denne ganga tok vi beina fatt. Ja, altså ikke helt hjemmen fra til Grimstad, men rund i området ved campingplassen. Nydelig vær som du ser, men ganske mye vind når vi kom rundt på andre siden.

På toppen av Rossekniben var det flott utsikt til alle kanter. Men her krydde det av unger og mødre, så det ble dårlig med bilder derfra. Kanskje en annen gang … Området vi gikk i finner du på dette kartet, sånn i tilfelle du har lyst å ta turen selv en gang.

Er det ikke bare fantastisk? Jeg simpelthen elsker de turene der vi kan gå langs sjøen, skue utover og høre bølgeskvulpet. Men det er også da jeg savner båten aller mest. Så en eller annen gang i dette livet skal vi nok få oss en båt igjen. Tror nesten drømmemannen savner den mer enn det jeg gjør. Han sitter jaffal og drømmer seg bort i alle annonsene på finn. Og “drømmebåten” blir større og større for hver måned, så om han skal få den drømmen oppfylt så trenger vi betraktelig mer enn 55 kroner i lottogevinst!

Etter å ha forsøkt oss på et fotoshoot gikk vi videre langs kanten av sjøen …

Det ble ikke så langt. Snaue fem kilometer i dag. Men helt greit med slike småturer innimellom, selv om jeg aller helst vil gå minst dobbelt så langt når jeg først er i gang. Drømmemannen er jo ikke helt der! Og om jeg forsøker å lure inn en omvei eller tre på den avtalte runda, da blir han skikkelig gretten altså, så jeg forsøker å unngå slikt.

Håper du er frisk og oppegående, og har funnet på noe koselig i dag.

Frodiths lille fargeutfordring – grønn

Håpet er lysegrønt. Og med dette bildet fra i går har jeg levert mitt bidrag nummer to til Frodiths fotoutfordring. Litt uhøytidelig morro for at vi som blogger ikke skal miste forstanden i disse corona-tider.

Her skinner sola, og det er jo noe å glede seg over. Selv om det blåser som bare det. Det blir nok en tur ut etterhvert. En eller annen plass, hvor får du sikkert se i et blogg-innlegg seinere i dag,

Kos deg så godt du kan.

Frodiths lille fargeutfordring – blå

Bedre seint enn aldri. Og her kommer jeg altså, tuslende etter mens dere andre på bloggen har holdt på med dette i tre dager allerede! Hadde vel egentlig ikke bestemt meg for om jeg gadd dette her, for humøret har vært litt sånn kleint i det siste. Men da vi var på tur tidligere i dag og kom over denne hytta i treet, så fant jeg ut at det bildet måtte jeg bare knipse, og bruke det i fotoutfordringa til Frodith! Takk forresten, for at du passer på vår mentale helse kjære bloggvenninne.

TURKIS, BLÅ, GRØNN … tja siden jeg er så treig kan jeg kanskje bruke den for alle disse tre kategoriene? Neida, bare tuller. Lar den gå under BLÅ jeg, så starter jeg på toppen og jobber meg nedover lista.