Fjerde bidrag til Frodiths lille fotoutfordring. Og fargen er RØD altså, selv om det kunne ha gått under både blått og turkis denne ganga. Men det er jo det røde øynene trekkes mot på dette bildet synes jeg. Så da ble valget enkelt.
Bildet er fra en av flere ferier jeg har hatt til Egypt. Dette er helt tilbake til 2005. Jeg hadde fått meg et digitalt kamera, men stolte ikke helt på den der nymotens greia. Dermed drassa jeg med meg både det, speilrefleksen og enda et som kunne ta panoramabilder. En liten tankevekker på hvor fort denne digitale utviklinga har gått … for nå trenger en jo strengt tatt bare mobilen.
Jeg håper tiden vi er inne i nå også går fort. Jeg er veldig glad for at vi er to som bor i dette huset. Hvis ikke hadde dagene blitt helt uutholdelige. Det er rart, og jeg savner alle barna og barnebarna. Faktisk savner jeg de så mye at jeg holder på å grine bare jeg tenker på dem. Men vi får bare gjøre det beste ut av situasjonen, krysse fingrene og håpe at det går godt til slutt.
ღ
det var et flott bilde.Ja utviklingen innen bildetaking har virkelig gått raskt,og enig med deg,håper denne corrona greia også går raskt over,ikke kjekt i det hele tatt
Takk.
Det har skjedd utrolig mye bare i vår tid. Nesten ikke til å fatte om en setter seg ned og tenker på det.
Koselige minner fra tur
Øynene dras mot det røde ja.
Savner å kunne besøke noen jeg også nå.
Ha en fin dag
Takk.
Ja, hverdagen min er jo ikke SÅ forandret. Men jeg savner som sagt å se familien.