Nydelig dag i sør

Flott dag, som starta veldig tidlig for min del. Altså ikke sånn i andres målestokk kanskje, men jeg pleier jo ikke å stå opp før rundt 9! Og i dag skulle jeg levere barnebarnet på skolen 8.30. Klokka 6 var jeg i dusjen. Snuppa sov som en stein da ho skulle våknes, og ville egentlig bare være hos mormor og droppe skolen. Men det går jo ikke an. Veldig koselig med besøk, og om tre ukers tid så skal ho være her hele 4 netter på rad, og det gleder vi oss til begge to. Drømmemannen derimot … Neida! Jeg bare tuller. Han er en fantastisk bonusbestefar for alle mine barnebarn. Veldig imponerende faktisk. Bare synd han aldri fikk noen bestefar-tittel.

Vi har faktisk hatt sol fra skyfri himmel i hele dag. Det er luksus altså! Bare så synd jeg måtte til byen siden jeg hadde legetime akkurat i dag. Men det var greit å få snakka litt om disse tablettene og bli litt beroliget. Jeg er så sykt glad for at jeg fikk bytta fastlege den ganga for to år siden, selv om det da satt litt langt inne.

Jeg hadde jo håpet at jeg kom til en som kunne gi meg livet mitt tilbake. Kjapt og greit lissom. Men tryllekunstner var han altså ikke. Likevel er det blitt mange hakk bedre enn det var på det verste. Og bedre enn dette kan det nok ikke bli. Det er bare å prøve å bli vant til det, for jeg har ikke noen returbillett til det som var. Dessverre.

Siden det minna litt om sommer i dag, hva var vel bedre enn å ta et bad? Savner badevenninna mi, ho har vært litt fraværende i det våte element denne måneden. Og akkurat nå dupper ho sikkert rundt i den lunkne sjøen i Thailand. Men der er jo ikke jeg, så her må en bare ta til takke med de gradene vi har. Og det var sinnsykt langt fra lunkent, om du lurte på det. Men godt og oppfriskende var det. To ganger frem og tilbake mellom bryggene ble det også, og det ga skikkelig mestringsfølelse.

Tøft gjort Marit, om jeg må si det selv. Jeg hadde nesten fortjent en aldri så liten Thailand-tur som belønning egentlig …

Det fantastiske treet i det fantastiske kveldslyset. Jeg foreslo for drømmemannen at vi skulle ta med oss maten og spist her, men han deler ikke helt entusiasmen min når det gjelder å være utendørs. Det går visst en grense en eller annen plass som jeg tydeligvis ikke har sett enda. – Om det hadde vært meninga at vi skulle sitte på en pinnebenk og spise middag, hvorfor har da noen oppfunnet behagelige spisestuestoler og gode sofaer? Jeg orka ikke å gå inn i den diskusjonen, så nå skal dagens middag, som er kyllingsalat, snart inntas i kjellerstua. Foran tv’n, med rompa godt planta i sofaen.

Det er på tide å ta kvelden … akkurat de greiene der har jeg heller ikke forstått. Og jeg kan jo ikke helt skylde på alderen heller, for han er jo to år yngre enn meg! Men om vi hadde vært helt like på alt, da hadde det jaggu blitt ganske kjedelig i lengda. Tror jeg.

Fin kveld til deg også da. 

Ryddemagi – 5 dagers utfordring – dag 3

Dagens ryddejobb var å rydde på mobilen. Akkurat der slapp jeg veldig greit unna gitt. For jeg har litt mani med å slette ting jeg ikke trenger. Drømmemannen synes det grenser til det sykelige, for han har sikkert ikke sletta for eksempel en mail i hele sitt liv. De spiser jo ikke noe sier han. Og det er jo helt sant. Men de kan jo ikke brukes til noe heller. Gamle brev kunne jo i det minste brukes til å fyre opp i peisen med, om du lissom plutselig kom over ei bortgjemt bunke en eller annen plass.

Jeg har like mani med bildene jeg tar. Vet om flere som knipser bilder med mobilen for eksempel, og bare lar de ligge der. Også før de ble lagret automatisk i en sky. Daua mobilen så mista de alle minnene fra to år tilbake og vel så det.

Siden foto er min store hobby så har jeg stålkontroll på dette. Sletter regelmessig bildene jeg ikke skal ha. Gjerne hver kveld. Overfører til skikkelig oversiktlig system på pc’n de jeg skal ha, ikke bare fra kameraene men også fra mobilen. De blir lagret etter år, måned, dato … med undermapper og hele sulamitten. I tillegg til å ha de på pc’n ligger de også på en ekstern harddisk. Jeg tømmer minnekortene på alle kameraene etter hver tur. Faktisk tror jeg ikke det er en ting å sette fingeren på når det gjelder ordenen min akkurat her. Så det så. Nå var det bare mobilen som var oppgaven å rydde på i dag da, men måtte bare få inn litt selvskryt når jeg først hadde sjansen. Pleier ikke være så flink med sånt, men her vet jeg at jeg er kjempegod.

Jeg har drøssevis med apper. Det fins app for det meste, om ikke flere. Og jeg elsker alt som kan gjøres digitalt. Derfor har jeg mange av dem, men også de er gruppert og lagt greit oversiktlig i mapper. Rent bortsett fra de som blir brukt nesten daglig. Hadde bare alt vært så lett å holde orden i som dette!

Morgendagen bringer nok en ny ryddeutfordring. Og vettu, jeg gleder meg.

Ryddemagi – 5 dagers utfordring – dag 2

Hallo i luken! Jovisst fikk jeg rydda litt i går også. Til tross for at jeg henta et barnebarn på skolen og hadde ho på overnatting til i dag. Jeg har bare ikke fått tid til å vise dere resultatet enda. Men her kommer gårsdagens ryddeoppgave.

Denne var verre altså. For her i huset er det drømmemannen som er den ansvarlige i huset når det gjelder ledninger og slike greier. Og joda, vi har ledninger liggende både her og der, ved en kontakt. Rett og slett der vi pleier å lade de forskjellige tingene. Og der skal de få lov å bli liggende.

Ladere til fotoapparatene er jo mine da. De bør helst ikke ligge og slenge. Men ligge i kameraveska til kameraet de hører til. Dette er jo mitt ansvar i og med at det er mine kameraer … noen ganger ligger de der de skal, andre ganger ikke. Noen ganger leiter jeg meg halvt ihjel, sånn typisk rett før vi skal på tur eller på ferie. Andre ganger er det bare en måte å løse dette på – kjøpe nytt! Og det har skjedd to ganger til speilrefleksen. Akkurat nå har jeg kontroll på alle de der, tror jeg. For selvsagt dukka de opp igjen!

Ellers har vi en egen plass til ledninger. Men det er jo mest innendørs skjøteledninger, padder om du vil. For det er også noe vi kan leite etter når de trengs. Så nå har jeg gjort kort prosess, stapper alt i samme skuff. Det ble sortert da ledningene fikk tildelt denne plassen i hylla på soverommet. Nederst til høyre, rett innforbi døra. Enkelt å huske, selv for en mann.

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å gjøre noe mer med dette. Men så må jeg bare innrømme at jeg blir litt bitt av denne ryddebasillen tydeligvis. Det å ta litt av gangen. Trenger ikke være hele huset og loftet og alt samtidig. Slik som jeg egentlig vil, slik som jeg har forsøkt gang på gang, og som alltid blir alt for mye og resulterer i at jeg ikke får gjort en dritt.

Jeg fant faktisk en del ledninger her og der. Pluss bruksanvisninger for all verdens duppedingser som vi ikke en gang har mer. Dro alt ut og samlet det i en stor pose slik at drømmemannen kunne sortere en eller annen gang. Men tror du ikke han gjorde det på samme ettermiddag. Jeg hadde jo sett for meg at den kom til å bli stående en eller annen plass frem til påske omtrent. Til jeg ble så lei at jeg bare hadde satt den ut i garasjen. Men utrolig nok ligger alt nå pent sortert i en skuff i bokskapet i stua. Etter at en godt fylt bærepose med søppel derfra ble kasta. Under er før og etter bilde av vår nye ledning/data-skuff. Ikke spør hva vi skal med de cd’ene, for min del kunne de gjerne gått i søpla de også. Men sjefen var ikke helt enig der.

Samtidig fikk jeg rydda i en kommode/skap som står oppe i ganga. Det har jeg sikkert ikke åpna på flere år. Fordi jeg ikke har trengt noe der inne. Eller fordi jeg ikke helt visste hva det inneholdt. Dette er nesten litt flaut altså. Men her var det interiørbladet som nærmet seg 10 år, gamle Ellos-kataloger og en haug av andre gamle ukeblader bare for å nevne noe. Så det gikk rett i papirsøpla. Dermed sitter jeg igjen med et helt tomt skap!!

For henimot seks år siden var jeg i Albania. Der kjøpte jeg et par sko som skulle være til dette barnebarnet mitt som var på overnattingsbesøk. Jeg la de en lur plass … og de dukket ikke opp igjen før i går. Nettopp i dette skapet. De er selvsagt alt for små for den mottakeren de var ment til. Men her er det altså. Og tro meg, jeg har leita og leita etter disse, men tydeligvis ikke i dette skapet. For der kunne de jo umulig ligge …

Hva neste oppgave blir vet jeg jo allerede. Men det er en plass jeg har skikkelig orden fra før av, bare så det er sagt. Mer om det etterhvert. Før den tid har jeg tenkt å ta et bad før det blir mørkt. For det begynner å bli en stund siden nå.

Kos deg så lenge. Her skinner sola fra skyfri himmel i dag. Skikkelig digg altså!

Ryddemagi – 5 dagers utfordring – dag 1

Å rydde er ikke min sterkeste side. Altså, misforstå ikke, jeg vil jo aller helst ha det fint og ryddig og oversiktlig over alt – til en hver tid. Men jeg har for lengst innsett at det er sinnsykt vanskelig. Tilnærmet umulig faktisk.

Vi har et digert hus. Med et digert loft. Med masse ting. Sinnssykt mange ting altså. Om en kikker opp på loftet, noe de aller færreste har gjort, så kan tanken på at her i dette huset bor det nok en litt sånn sykelig samler inntreffe.

Eeeeh … meg altså! Her ble spill og ting og tang båret opp da vi flytta inn for 23 år siden, og etter det har jeg aldri sett det igjen! Det sier jo litt. Masse bøker finner du også der oppe. Selv om jeg rett før jul fylte opp hele papirsøppeldunken (stor type) med bøker. Så joda, jeg rydder litt innimellom. Gamle leker, lekegrind og vugge har vi også. Klær. Stoler. Stolputer. Gardiner. Dyner og puter. Julepynt nok til et par hus til. You name it. Vugga flytta forresten nå, etter sånn cirka 23 år der oppe. Siden den eneste som har brukt den nå skal bli pappa selv, så får den et nytt liv med en ny liten baby oppi i begynnelsen av sommeren.

Joda, jeg har litt problemer med å kaste ting. Som funker som de skal vel og merke. Men om jeg har hatt brukt for de tingene de siste 20 årene er litt underordnet. Drømmemannen han er helt annerledes. Tror han. Sannsynligvis fordi han kasta omtrent alt han hadde da han flytta inn her. Så det er mitt rot. Nesten alt sammen.

I fjor begynte jeg å rydde på loftet. Det gikk ganske greit, fikk kasta, gitt bort og solgt en del. Litt ekstra penger er jo alltid greit. Spesielt om det er ting en aldri kommer til å bruke igjen likevel. Det var igrunnen ganske gøy. Men så dabba det av. Og loftet, joda, det ser egentlig like studd og velfylt ut enda det. Ikke spør meg hvordan det går an … Drømmemannen hadde en skikkelig god løsning på problemet, trodde han. Bare å skjære ut et hull i gavlen, leie en container og skyve alt som var der rett oppi. Jeg kom sannsynligvis ikke til å savn en eneste ting! Men da har han jaffal ikke tenkt på alle bildene jeg har knipsa opp gjennom årene. Som ligger både i album og i kasser der oppe. Fra tia før vi ble så sabla digitale vettu. Papirbilder i tusenvis. Så den ryddemetoden er altså helt uaktuell bare så det er sagt.

Klærne mine er et kapittel for seg selv. Nå som vi bare er to voksne her, og drømmemannen har mer enn nok med et skap med tre dører, så har jeg klær oppbevart i meter på meter med skap fordelt over tre soverom. Pluss diverse kommoder og skuffer. Og om jeg skal være helt ærlig så fins det nok noen på loftet også. Selv om jeg har kvitta meg med de kassene det sto MINUS 10 KILO på for lenge siden. Faktisk så lenge siden at i dag måtte jeg nok ha plussa på 15 kilo til på beskrivelsen av det som lå oppi der. Men her er klær nok til en middels stor by likevel! Enda jeg faktisk også har kasta, gitt vekk og solgt unna ganske mye det siste året. Har til og med en egen salgsside på Facebook, med det klingende navnet Shoppeguris overflod. Men jeg er altså helt overbevist om at de plaggene som blir igjen formerer seg som kaniner når skapdørene er lukket og vi ikke befinner oss i umiddelbar nærhet.

Som du forstår, så bør noe gjøres her. Det hadde vært så sykt deilig å hatt det ryddig over alt, på en gang, for en gangs skyld. For ikke å tenke på hvor kjipt det blir for de som skal rydde etter meg, når jeg en gang takker for meg.

Det er nytt år og ny giv altså! Haha, og så i år som jeg ikke hadde et bittelite snev av et nyttårsforsett en gang. Men jeg forvillet meg altså inn på denne ryddemagi-siden da vettu, og meldte meg på utfordringen som starta i dag. Jadda! Det er ikke viljen det skal stå på. Gjennomføringen derimot, den er det litt verre stelt med.

I dag var oppgaven forholdsvis enkel og grei. Rydd og sorter i lyspærer og batterier. Det er en ting vi faktisk har ganske god orden på. Sannsynligvis fordi vi ikke har så mye sånt liggende. De fleste lyspærene i huset er skifta ut til led, og de varer jo nesten evig, så da trenger vi ikke så mange i reserve. Og til nå har batteriene ligget i en skuff sammen med masse annet rart, og lyspærene har et eget lite skap i kjellerstua som også ble delt med mye annet. Noen halvbrente stearinlys, bare for å nevne noe. Et skap som jeg har tenkt jeg skulle male de siste tre årene. Uten at det har blitt noe av. Enda malinga faktisk står her. Men jaffal så dro jeg ut det som lå i skapet, og det var ikke så mye. Litt søppel der også altså, men helt overkommelig. Dessuten fikk skapet ei ekstra hylle, så nå ble det skikkelig god plass til batteriene også.

Dermed var første oppgave i boks! Eller i skap da, om en skal være litt pirkete. Jeg fikk kasta en liten bærepose med dritt, og ble til og med 39 kroner og 1 euro rikere.

Lurer veldig på hva jeg skal gjøre i morra …

Avhengig av tabletter

Jeg ser på meg selv som en ganske oppegående person. Men noen ganger har jeg tydeligvis litt tungt for å skjønne ting. Spesielt det der med at livet faktisk blir mer levelig når jeg går fast på medisiner…

Som legen min sa den aller første gangen jeg var hos ham: Glem nå den pillefobien! Er det ikke bedre å ta noen tabletter og få en grei hverdag, enn å være så sta og ha det helt forferdelig? Det er ditt valg, men du har bare et liv. Veldig fornuftig denne legen min. Og da jeg gikk derfra den dagen for to år siden så følte jeg meg ganske fornuftig jeg også, som skulle prøve denne pillemixen to ganger daglig. En Vimovo + 1 g Paracet.

Alt jeg har forsøkt tidligere har vært uten virkning. Og forskjellen var nettopp det, at før har jeg bare tatt noe Paracet eller Paralgin (eller masse annet rart) ved behov. Når det var like før jeg hold på å krepere av smerter. Men da er det tydeligvis for seint … For jeg har jo aldri vært noe flink til å ta tablettene sånn i starten av elendigheta, når jeg kjenner det er en skikkelig migrene på vei, når jeg kjenner at denne dagen blir en drittdag. Neida, her venter jeg i det lengste, for å være helt sikker på at det ikke bare er noe som går over av seg selv igjen. Etter noen timer. Eller dager.

Det ble et helt nytt liv etter pillemixens inntog! Sett i forhold til de foregående årene. Ikke smertefri, ikke pigg heller akkurat, men mye bedre. Levelig, som legen kalte det. Likevel har jeg ekstremt dårlig samvittighet hver forbanna gang jeg svelger de pillene. Og derfor har jeg også forsøkt å være uten dem i perioder. Noe som blir like galt hver eneste gang.

I jula var jeg ganske klein. Med piller, både de faste pluss litt ekstra. Så da fant jeg ut at disse sikkert ikke funka så bra lengre, derfor var det nok like greit å stoppe og ta dem. Så jeg slutta bare med Vimovoen. I tre hele uker. Tre forferdelige uker. Det ble ikke en gang bedre og bedre, men verre og verre etter som dagene gikk. Før helga kjentes hele meg ut som en verkebyll. Fra ytterst på tærne, ut i fingrene og helt ut i hårrøttene! Jeg var tilbake til der det gjør så vondt i tennene at det blør når de blir pussa. Jeg var tilbake til det stadiet der hele kroppen kjennes ut som en betent klump, leddene blir stive og absolutt alt ble et ork.

Konklusjon: Vimomo gir meg et mye bedre liv. De er faktisk grunnen til at jeg ikke bare ligger på sofaen. Eller i senga. Eller ønsker at jeg bare var død. For det livet jeg har hatt de tre siste ukene er faktisk ikke noe å trakte etter.

Til onsdag skal jeg til legen. Må ha en aldri så liten pep-talk for å forstå at det ikke er verdens undergang å ta disse pillene. At jeg er et like godt menneske som alle dere som ikke eter piller daglig. At det er en grunn til at jeg trenger dem. At det er en grunn til at jeg ikke lengre jobber. At det ikke er viljen det er noe i veien med. Noen ganger holder det ikke å bare si det til seg selv, eller høre drømmemannen sier det, for det trenger ikke alltid inn år det kommer fra den kanten! Da trengs det et enda mer fornuftig menneske, med mer medisinsk forståelse, til å overtale meg til å svelge disse forhatte greiene med 12 timers mellomrom. Være litt føre var. Forebygge rett og slett. For når de verste dagene inntreffer da er det jo umulig å få bukt med smertene om de skal medisineres der og da. For da hjelper ingen ting. Kanskje er det bedre å føle seg som en misbruker, enn å føle seg halvdød resten av livet.

Ukas ord # 4 skum – fotoutfordring

Hei, hei. Her kom det iallefall et ord som hadde en betydning jeg aldri hadde gjettet på. SKUM. Som altså kan bety blant annet dunkel, uopplyst, halvmørkt, mørkt.

Dette er en “restaurant” ytterst på ei brygge. Så her var det om å gjøre å trø forsiktig. Det blir altså et bidrag fra nok en ferie fra meg. Holder meg tydeligvis i det sjiktet. Mulig fordi jeg er veldig klar for en ny ferie nå, uten at det er noen i sikte.

Boa Vista på Kapp Verde etter mørkets frembrudd var det faktisk mørkt som i en sekk her! Altså ikke bare litt dunkelt, men bekmørkt. Ingen gatebelysning, veldig lite lys fra restauranter og butikker. Egentlig veldig få butikker og restauranter generelt. Sånn ved første øyekast. Men de var der, om du bare så godt etter. Så det var nesten bare å føle seg frem langs husveggene for å finne frem, og håpe at døra du gikk inn var til restauranten og ikke rett inn i et privat hus.

En fantastisk plass å feriere. Om du ville ha en rolig ferie, vel og merke. For det skjedde ikke så mye her. Men vi hadde noen utflukter sånn mer eller mindre på egenhånd. Med innleid sjåfør. To ukers avslapning. Rett og slett. Fantastiske strender, og ikke veldig mye folk. Stabilt og godt vær. Ja takk, jeg kunne faktisk tenkt meg ned igjen dit. Men da til en av de andre øyene.

Andres løsninger på ukas bilde finner du HER.

Fem en fredag # 3

Heisann i regnværet. Ja, jeg håper jo for Guds skyld at du ikke har samme drittvær som det vi har her helt sør i Norge. For det er jaggu ikke mye å rope hurra for! I går hadde vi heldigvis et lite glimt av sola, og det var så utrolig deilig å gå tur med Jonas, uten at vi ble klissblaute begge to. Bildet over er fra turen i går. I dag derimot … blææærh!

 

Elisa drar i gang nok en spørsmålsrunde denne fredagen. Og det ho lurer på i dag er som følger:

  • Vem ringde dig sist?
    Det var Lene, min yngste datter. Den mellomste i søskenflokken på tre. Det er uhyre sjeldent mobilen min ringer. Og når det skjer er det stort sett ungene mine, og eldste barnebarnet. Pluss diverse telefonselgere da, men de får jeg blokkert øyeblikkelig slik at samme person jaffal ikke kan ringe mer enn en gang. Jeg liker ikke å snakke i telefonen jeg. Så er veldig glad at en kan kommunisere via sms.
  • Vad händer i din stad i helgen?
    Sannsynligvis ganske mye, men det er sjeldent vi er med på noe av det. Synes byen min har hatt en skikkelig oppsving de siste årene med hensyn til arrangementer i forskjellige sjangre. Noe for en hver smak og aldersgruppe. Er du litt mer enn gjennomsnittig interessert i å vite hva som skjer, så kan du ta en titt HER.
  • När höjs ditt blodtryck?
    Eeeeh … nå har jeg vært medisinert for høyt blodtrykk i over 20 år. Sannsynligvis av den arvelige typen, for det har vært helt uavhengig av hvordan kjærringa har gått opp og ned i vekt. Men det blir nok en smule høyere når jeg må stå i kø, for ikke snakke om hvis noen sniker i køen. Da er det like før jeg klikker!
  • Hur många länder har du varit i?
    Det er faktisk ganske så mange. Har aldri telt over det tidligere, så nå fikk jeg en aldri så liten jobb her. Får starte med de nærmeste: Norge, Sverige, Danmark, Litauen, Latvia, Estland, Polen, England, Skottland, Hellas (Kreta, Santorini, Symi, Korfu), Albania, Makedonia, Kypros, Tyrika, Spania (Tenerife, Gran Canaria, Lanzarote), Kroatia, Egypt, Mexico, Gambia/Senegal (rundreise), Kapp Verde, Den Dominikanske Republik, Thailand (Phuket, Krabi, Phi Phi, diverse andre små øyer) og Vietnam (rundreise). Det tror jeg var alle.
  • Vart är du på väg?
    Skal ikke noen plass før til kvelden, og da skal vi besøke mine skjønne svigerforeldre.

Denne helga blir ganske så familiær. I morra skal vi i selskap til min sønn og svigerdatter. De har samlet hver sin familie og så skal vi få vite, sammen, hvilket kjønn babyen i magen er. Vi har aldri truffet svigerfamilien hans, så det blir spennende. Søndag skal døtrene, svigersønnene og barnebarna til drømmemannen (mannen min altså, til dere som ikke er så kjent på bloggen min) spise middag her hos oss.

God helg folkens. 

Dagen i dag …

Endelig ble formen litt bedre! Vi gikk tur til sentrum, Jonas og jeg. Og faktisk så klarte vi det uten å få regn i håret. Så i dag har det vært oppholds i flere timer i strekk til en forandring. Men drittværet trengte vel en pause det også, slik som “Didrik” herjet i natt!

Det var mye vann i sjøen. Og dette er jo etter at vannet har trukket seg tilbake igjen. Er litt spent på hvordan det har vært på hytta, om vannet har vært inne i sjøbua. For det har skjedd før. Heldigvis ligger både hytta og huset vårt høyt, så her er det tørt og trygt.

Som du ser har vi fått litt kulturell input i dag. Skulpturer og street art i en eneste skjønn forening. Mye gøy å se på i denne byen vår. Og jeg er en av dem som liker sånt. Alt trenger absolutt ikke være grått og trist.

Vi gikk 7,5 km, Jonas og jeg. I motsetning til i går da jeg sikkert ikke gikk mer enn et par meter inne i huset. Makan til drittdag skal en leite lenge etter … så i dag var det skikkelig godt å komme seg ut igjen. Føler ikke akkurat at energien bobler over, men den følelsen er det så lenge siden jeg har hatt nå, så kan ikke helt huske hvordan det var. Akkurat nå er jeg så sliten at jeg er helt kvalm, men det er ikke så farlig det heller, for jeg har jo i det minste en grunn til å være sliten i dag. Og da er det lissom helt greit.

Håper onsdagen din har vært fin. 

23.678 sauer, 23.679 sauer, 23.680 sauer …

Våkenatt – igjen! Og ikke pokker om jeg skjønner hva jeg våker over. For her det ingen andre enn meg. De to andre i huset, drømmemannen og bikkja, ligger i etasjen under og snorker sannsynligvis om kapp! Resten av slekta har det, etter som jeg vet, helt ok. Så her er det ikke noe å gruble over en gang. Men her sitter jeg da! Og forresten hvilen idiot var det som fant på at det skulle hjelpe for søvnen å telle sauer!!?

Sto opp etter to timer. Jeg var så sykt trøtt og sliten da jeg la meg, vondt over alt og følte meg skikkelig klein. Tok til og med en Paralgin Forte en times tid før jeg fant senga, men tror du øynene klarte å lukke seg av den grunn? Nope … Jeg vet ikke jeg altså, men nå er det like før jeg forsøker å tape dem igjen. Gaffatape fikser det meste, mener jeg å ha hørt.

Ute renner vannet fra oven. Takrenna er ødelagt, så rett utenfor plasker det ned på ei blikkplate som ligger utenfor vinduet for å lede vannet vekk fra veggen. For en eller annen plass der lekker det inn. Og det er ikke noe særlig greit. Det er et salig bråk her oppe i stua, og sannsynligvis inne på soverommet til hybelboeren. Så om ikke drømmemannen får ut fingeren og prøver å fikser den greia snart, så flytter vel ekstrainntekta vår ut!

Faktisk er det reine torturen å høre på dette spetakkelet. Så jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg jeg. Dette er sånne problemer vi kunne ha ordna lett om vi hadde hatt nok penger til å leie inn kompetente fagfolk. Så ingen i hele verden skal komme og fortelle meg at en ikke blir lykkeligere av en million eller tre ekstra. Akkurat nå hadde det sikkert hjulpet med noen hundre tusen også. Eller at resten av 2020 blir helt regnfritt! Faktisk kan jeg gjerne gå for den siste løsninga der også jeg altså. For akkurat nå er både huset og huseieren veldig godt mettet av alt dette fuckings vannet!

Ukas ord # 3 tiger – fotoutfordring

Tiger? Nja, kanskje ikke helt. Men søt er den jo. Jeg vet ikke om jeg noen gang har sett en tiger jeg. Men andre store kattedyr derimot …

Denne her for eksempel. Han traff vi i et naturreservat i Senegal. Innegjerdet riktignok, men vi fikk også se en da vi var på safari. Vi hadde sittet på vakt i flere timer og kikka etter leoparder. For det skulle det finnes der inne, men det var en stund siden noen hadde sett snurten av dem. Vi kikket oss såre i øynene og trøtte i hodet, på hundrevis av antiloper, krokodiller, flodhester, apekatter, orangutanger … Mens vi glodde sånn halvhjerta og litt lei på antilope nummer 517 minst, og ikke en gang gadd ta bilde av den, hoppet en diger leopard ut av buskene på motsatt side av veien. Midt i spranget som skulle endt med en skikkelig digg antilopefrokosk fikk den øye på oss. Snudde omtrent i lufta og forsvant inn igjen i jungelen.

Vi satt som forstenet hele gjengen. For et syn! Den lokalkjente sjåføren var helt i ekstase, for dette var visst et uvanlig syn. Ikke bare hadde vi skimta den inne i buskene, men den hoppet så og si rett foran bilen vi satt i. I ettertid har jeg følt at vi satt litt utsatt til der på lasteplanet. Sannsynligvis ble den mer skremt enn oss. Og det er jeg jo glad for i dag. For vi var jo ikke akkurat så veldig beskyttet der vi satt.

Tror du vi fikk knipsa noe bilde? Nope. Alle hadde mer enn nok med å fordøye synet. Vi satt som forstenet og bare glodde.

Her har du enda en. Dette flotte eksemplaret av arten store kattedyr finner du i Dyreparken i Kristiansand. Er du på disse kanter kan den parken være vel verdt et besøk. Og sett av hele dagen, eller gjerne flere, for her er det mye å se på. Er du mer interessert i eksotiske reisemål kan du jo kikke inn HER og HER, så ser du litt mer av rundreisa vi hadde i Gambia og Senegal.

Dette var mitt tredje bidrag til ukas ord hos Susanne. Hvordan andre har løst oppgaven kan du se HER.