Å rydde er ikke min sterkeste side. Altså, misforstå ikke, jeg vil jo aller helst ha det fint og ryddig og oversiktlig over alt – til en hver tid. Men jeg har for lengst innsett at det er sinnsykt vanskelig. Tilnærmet umulig faktisk.

Vi har et digert hus. Med et digert loft. Med masse ting. Sinnssykt mange ting altså. Om en kikker opp på loftet, noe de aller færreste har gjort, så kan tanken på at her i dette huset bor det nok en litt sånn sykelig samler inntreffe.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Eeeeh … meg altså! Her ble spill og ting og tang båret opp da vi flytta inn for 23 år siden, og etter det har jeg aldri sett det igjen! Det sier jo litt. Masse bøker finner du også der oppe. Selv om jeg rett før jul fylte opp hele papirsøppeldunken (stor type) med bøker. Så joda, jeg rydder litt innimellom. Gamle leker, lekegrind og vugge har vi også. Klær. Stoler. Stolputer. Gardiner. Dyner og puter. Julepynt nok til et par hus til. You name it. Vugga flytta forresten nå, etter sånn cirka 23 år der oppe. Siden den eneste som har brukt den nå skal bli pappa selv, så får den et nytt liv med en ny liten baby oppi i begynnelsen av sommeren.

Joda, jeg har litt problemer med å kaste ting. Som funker som de skal vel og merke. Men om jeg har hatt brukt for de tingene de siste 20 årene er litt underordnet. Drømmemannen han er helt annerledes. Tror han. Sannsynligvis fordi han kasta omtrent alt han hadde da han flytta inn her. Så det er mitt rot. Nesten alt sammen.

I fjor begynte jeg å rydde på loftet. Det gikk ganske greit, fikk kasta, gitt bort og solgt en del. Litt ekstra penger er jo alltid greit. Spesielt om det er ting en aldri kommer til å bruke igjen likevel. Det var igrunnen ganske gøy. Men så dabba det av. Og loftet, joda, det ser egentlig like studd og velfylt ut enda det. Ikke spør meg hvordan det går an … Drømmemannen hadde en skikkelig god løsning på problemet, trodde han. Bare å skjære ut et hull i gavlen, leie en container og skyve alt som var der rett oppi. Jeg kom sannsynligvis ikke til å savn en eneste ting! Men da har han jaffal ikke tenkt på alle bildene jeg har knipsa opp gjennom årene. Som ligger både i album og i kasser der oppe. Fra tia før vi ble så sabla digitale vettu. Papirbilder i tusenvis. Så den ryddemetoden er altså helt uaktuell bare så det er sagt.

Klærne mine er et kapittel for seg selv. Nå som vi bare er to voksne her, og drømmemannen har mer enn nok med et skap med tre dører, så har jeg klær oppbevart i meter på meter med skap fordelt over tre soverom. Pluss diverse kommoder og skuffer. Og om jeg skal være helt ærlig så fins det nok noen på loftet også. Selv om jeg har kvitta meg med de kassene det sto MINUS 10 KILO på for lenge siden. Faktisk så lenge siden at i dag måtte jeg nok ha plussa på 15 kilo til på beskrivelsen av det som lå oppi der. Men her er klær nok til en middels stor by likevel! Enda jeg faktisk også har kasta, gitt vekk og solgt unna ganske mye det siste året. Har til og med en egen salgsside på Facebook, med det klingende navnet Shoppeguris overflod. Men jeg er altså helt overbevist om at de plaggene som blir igjen formerer seg som kaniner når skapdørene er lukket og vi ikke befinner oss i umiddelbar nærhet.

Som du forstår, så bør noe gjøres her. Det hadde vært så sykt deilig å hatt det ryddig over alt, på en gang, for en gangs skyld. For ikke å tenke på hvor kjipt det blir for de som skal rydde etter meg, når jeg en gang takker for meg.

Det er nytt år og ny giv altså! Haha, og så i år som jeg ikke hadde et bittelite snev av et nyttårsforsett en gang. Men jeg forvillet meg altså inn på denne ryddemagi-siden da vettu, og meldte meg på utfordringen som starta i dag. Jadda! Det er ikke viljen det skal stå på. Gjennomføringen derimot, den er det litt verre stelt med.

I dag var oppgaven forholdsvis enkel og grei. Rydd og sorter i lyspærer og batterier. Det er en ting vi faktisk har ganske god orden på. Sannsynligvis fordi vi ikke har så mye sånt liggende. De fleste lyspærene i huset er skifta ut til led, og de varer jo nesten evig, så da trenger vi ikke så mange i reserve. Og til nå har batteriene ligget i en skuff sammen med masse annet rart, og lyspærene har et eget lite skap i kjellerstua som også ble delt med mye annet. Noen halvbrente stearinlys, bare for å nevne noe. Et skap som jeg har tenkt jeg skulle male de siste tre årene. Uten at det har blitt noe av. Enda malinga faktisk står her. Men jaffal så dro jeg ut det som lå i skapet, og det var ikke så mye. Litt søppel der også altså, men helt overkommelig. Dessuten fikk skapet ei ekstra hylle, så nå ble det skikkelig god plass til batteriene også.

Dermed var første oppgave i boks! Eller i skap da, om en skal være litt pirkete. Jeg fikk kasta en liten bærepose med dritt, og ble til og med 39 kroner og 1 euro rikere.

Lurer veldig på hva jeg skal gjøre i morra …

ღ