SOLA!! 🙂 Å himmel så deilig det var. Du som har fulgt meg en stund vet jo at det er få som er så solhungrige som meg. Som blir så drittlei elendig vær. Regn. Vinter. Siden jeg var ute av hus før jeg normalt pleier å være ute av dyna i dag, så blir denne dagen skikkelig innholdsrik. Mye fordi jeg også hadde bilen tilgjengelig.

Køståing er ikke helt mi greie. Å stå i kø utenfor en butikk før de åpner, der er jeg absolutt ikke. Uansett hvor mye tilbud og nedprisa varer de har. Ikke en gang om det var snakk om å få noe gratis hadde du funnet denne kjærringa der. Men i dag klarte jeg faktisk å komme før åpningstid. Vel åpna de ikke før 11 da, men dog …

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Her på denne bryggekanten har jeg vært en del før. Tidlig, tidlig på morrakvisten. Før sola til og med. Og før jeg skulle på jobb. For å få med meg soloppgangen. Kan du tenke deg for en flott start på dagen? Sola var før meg i dag da, bare så det er sagt. Men bare det å få sett ho, blå himmel og oppholds. Det var ukas beste happening for min del. Jeg sendte til og med melding til badevenninna mi og spurte om vi skulle ta en dukkert, men det passa dessverre ikke.

Kjente det rykka litt i sjøbeina her gitt! Hadde bare sommeren vært rett rundt hjørnet nå, og hadde vi bare hatt en båt … Vel, det har vi jo ikke. Så da må en bare nyte slike stunder som landkrabbe noen år til. Men en vakker dag er jeg helt sikker på at vi skal få oss en båt igjen. Bare ikke riktig enda. Den trenger verken være fin eller ny, slike bagateller har jeg lagt på hylla for lenge siden. Båt er båt. Og båtlivets gleder kan sikkert nytes fra ei gammal lørje også. Med rett mann og skikkelig smeigedager vel og merke.

Da bruktsjappa åpna fikk jeg slått ihjel litt tid der inne også. Det lukta nystekte vafler og kaffi. Men jeg er jo av den typen som synes det er sykt flaut og ta til seg noe som står sånn lettere henslengt på et bord mellom reolene, selv om det sannsynligvis er til kundene, derfor det ble bare med lukta for min del.

Dette ble fangsten i dag. En mugge til 45 kroner. Ei nystrikka lue til et barnebarn til 20 kroner. Og en vinboks til den nette sum av 25 kroner. Midt i blinken for meg som drikker så mye vin. Hehe. Nei du, denne skal jeg faktisk ha til alle strikkepinnene mine. Siden jeg er blitt en vannvittig racer på strikkinga i det siste så kan det jo være lurt å ha litt orden i redskapene også. For jeg finner jo aldri de jeg skal ha, når jeg trenger dem. Derfor kjøper jeg nye, gang på gang. Og det er jo veldig idiotisk.

I kveld skal jeg i Kilden og se juleforestillingen Trolle. Den har fått fantastiske kritikker, og jeg gleder meg som en unge.

ღ

Det kommer stadig mer julepynt inn i dette huset. Ikke så mye hvert år kanskje, men når en har levd noen år så blir det noen anseelige mengder ut av det etter hvert. Selv om all julepynten jeg har er fra etter skilsmissen for 20 år siden. Da skulle jeg jo aldri feire jul mer, slikt var bare for lykkelige familier og forelska par. Dermed fikk x’en alt vi hadde. Bortsett fra to små nissemus jeg kjøpte som 16-åring. Egentlig salt og pepperbøsser, men de har aldri blitt brukt til slikt.

I forrige uke kjøpte jeg dette. Gjenbruksbutikker dukker jo opp som paddehatter både her og der. Denne ligger på vei ut til hytta. Jeg har alltid bare kjørt forbi den, men så fant jeg ut at jeg bare måtte inn der sist jeg hadde bilen på dagtid.

Kule, eller hva? Store er de også, tipper treet er rundt 60 cm høyt. Og prisen var nesten enda bedre, 135 kroner! Til sammen.

Jeg har mye julepynt. Masse nisser, i alle merkelige former og fasonger. Her er alle velkommen. For en del år siden var det ei som telte de, og ho kom til 73. Tipper at antallet er steget til over 100 nå! Selv om jeg til og med har gitt vekk noen.

I år er ikke alle kommet ut av kassene. Vet ikke om de skal det heller. Det finner jeg vel ut de neste dagene. Akkurat nå er det kun julepynta i stua, dette på bildet står i ganga. Utenfor er det også noen nisser. Kjellerstua kommer kanskje etter … time will show!

Jeg er tidlig på’an i dag. Skal være sjåfør for ei datter som måtte til legen med dattera si. Rene generasjons treffet dette! Selv om det bare blir i bilen. Jeg skal på øyeblikket hente barnebarnet på skolen, hente mora i sentrum og kjøre de ut til Sørlandsparken. Og når legetimen er over så er det samme vei tilbake igjen. Tenker jeg stikker innom en bruktbutikk når førsteklassingen er på plass på skolen igjen. Det er jo alltid like gøy!

Kos deg med dagen. 

ღ

Har du sett slike merkelige vesener før? Plutselig spratt de frem på de underligste plasser etter at jeg hadde fått børsta Jonas! De så jo ganske uskyldige og litt lettere forvirra ut der de satt, men da jeg forsøkte å nærme meg er jeg ganske sikker på at de freste og flekka tenner!!

Åsså akkurat nå da! Rett før jul og greier. Rett etter at jeg hadde slitt og børsta Jonas i to timer. Sliten, svett og drittlei var jeg. Skulle egentlig bare rett ned i dusjen etter å ha fått vekk alle hundehårene på gulvet og sofakanten og alle andre plasser i stua.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

De er nok samme rase alle sammen. Likheten er jo slående. Og jeg er ganske sikker på at de formerer seg like kjapt som kaniner. Kanskje er det en mutasjon av de vanlige hybelkaninene vi har her stadig vekk? Noen som har klart å slippe unna mange uker med støvsugeren etter seg. Kanskje har de ligget der i kroken bak sofaen og vokst seg store og sterke, for å komme frem og overta hele huset etter hvert?

Ikke vet jeg. Men det var jo litt spooky dette her da. Vet ikke helt om jeg liker det …

Begge kjønn kan fort bli mange! Da denne her dukka opp fant jeg ut at det nok er en hel liten koloni av disse i min egen stue. For dette må jo utvilsomt være ei tispe, ei ho eller hva damene kalles i dette tilfellet. Se på de øynene da. Litt søt, men litt skummel også. Kan jo aldri vite, plutselig gjør ho et hopp, og så har du ho rett i strupen!

Han her hadde forvirra seg midt ut på stuegulvet. Vet ikke hvem som ble mest forskrekka da vi sto der og så på hverandre. Han eller meg. Jonas var heldigvis ute i hagen, så han slapp denne forferdelige traumatiske opplevelsen. Han hadde nok fått mer enn nok for en dag bare med dette hersens pelsstellet.

Da denne dukka opp bak juletreet ble det kort prosess! Jeg henta en handlepose, type fy-fy-plastikk fra Rema, jagde alle fire oppi med langkosten og knyta godt igjen med to knuter. Løp ut og kasta hele bestanden i søpla utenfor. Faktisk la jeg en stein på lokket av søppeldunken også, i håp om at de holder seg der til den blir tømt om en ukes tid.

Skrekk og gru altså. Håper bare det ikke er flere her, som popper opp når en minst aner det. For jeg har egentlig mer enn nok med de vanlige hybelkaninene jeg. De søte små vettu. Jeg skal aldri, aldri klage mer på de etter denne episoden.

ღ

Stua oppe er ferdig pynta. Pynten til kjellerstua står fortsatt i kassene på loftet. Jeg kan ikke helt bli enig med meg selv om jeg skal gidde å ta det ned eller ei … Å gjøre reint gjør vi jo hele tiden pga. bikkja, og aller siste gulvvask må tas en time før gjestene kommer. Hvis ikke så er det jo ingen som kan se at noen har vaska her i huset. Vinduene er ikke pussa. Det regner og skvetter hele tiden, så jeg ser ikke noen vits i det akkurat. Jeg har ikke vaska ned, ikke vaska i kjøkkenskapene, eller oppå dem. Har heller ikke vaska gardiner, eller hengt opp julegardinene.

Pepperkaker er bakt. Men de fikk jo barnebarna med seg hjem. Og jeg tror ikke det blir mer baking heller. For jeg kommer jo til å ete meg fordervet på alle de gode, tørre, smulete julekakene som bare jeg liker.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg tror jeg er julekakoman! I går kjøpte jeg en boks med sirupsnipper, og den tømte jeg nesten. Bare fordi jeg fikk servert verdens beste sirupsnipper ho svigers. Bakt av ei svigerinne. De var så tynne og fine og sprø, med mandel på toppen, og de smakte himmelsk. De fra butikken likna ikke en gang. Ikke hadde de mandel på heller! For en nedtur. Men tror du ikke jeg klarte å trøkke de ned likevel?

Etter nyttår må det skje en omveltning der gitt. For nå har altså valkene formert seg betraktelig de siste månedene, og de dukker til og med opp bak på ryggen, i tillegg til de mer normale plassene. Da er det lite lurt å ha den ene kakeboksen etter den andre fylt til randen med knasende, sprø, fristende julebakst. Ikke det, det hadde nok ikke vart så lenge før det ble tomt, men likevel …

Mat har de fortsatt i butikken. Håper jeg. Vi er ikke av de som kjøper inn så en skulle tro butikkene var stengt i flere måneder på nyåret. Men vi må vel muligens ta en tur i dag og handle før alt det beste pinnekjøttet forsvinner. Orker ikke bli sittende med bare bein og slingser. Men vi har vært veldig heldige de foregående årene. Men jeg er jo faktisk så heldig at jeg ikke trenger tenke på maten en gang. Verken innkjøp eller tilberedning. Jeg har jo egen kokk! Det gjelder ikke bare i jula, men hele året.

En gave mangler, og en er halvferdig. Det er jaggu ikke så galt, tatt i betraktning at vi har over 30 stykker å kjøpe til, og at vi har fått det i hus på et par ettermiddager. Der slapp drømmemannen nesten unna. Men den halvferdige gaven sitter altså fortsatt på strikkepinnene, så jeg har litt maratonstrikking foran meg i et par kvelder nå.

Ikke akkurat ute i god tid. Men de var sykt effektive de timene på shopping, og jeg kunne jo ikke vite at jeg skulle få strikkedilla og plutselig gi vekk en hel haug av hjemmelagde ekstragaver … Sånn til mitt forsvar altså. Men nå tenker jeg faktisk, bare for å utnytte denne dilla maksimalt, at jeg bare skal fortsette å strikke sånne små, greie overkommelige ting etter jul også. For da har jeg jo til neste år! Det er vel god planlegging, eller hva? Får jo bare håpe at jeg ikke roter vekk de ferdige produktene før de skal brukes da. Er jo lenge å la de ligge på en lur plass dette.

Men jeg har en plan altså. Før neste års julegaver har jeg et par prosjekt som jeg allerede har kjøpt garnet til. Du vet, vi venter to nye barnebarn i juni. Sønnen min og samboeren skal ha barn, og det skal jaggu drømmemannens yngste datter og samboer også. Det er to uker mellom terminene. Egentlig hadde jeg jo håpet at jeg skulle strikke masse til disse to nye verdensborgerne, men de planene har jeg jo hatt hver gang det kommer en ny liten en i familien. Uten at resultatene ble noe særlig å skryte av. Så forventningene til meg selv er ikke helt på topp her, for plutselig sitter jeg kanskje der og ikke orker en dritt. Sånn er det jo bare. Jeg er dessverre ikke en av dem som kan strikke eller lese på dårlige dager. Da kan jeg ikke noe som helst.

På søndag hadde jeg noen timer med siste finish på denne haugen. Akkurat det synes jeg er drittkjedelig. Feste tråder. Hekle kanter. Sy i knapper eller strikk. Det siste der har jeg visst ikke helt gjort enda, men de tingene er ikke julegaver heller. Kanskje ender det med at det blir liggende til det er for smått for den tiltenkte mottakeren. Slikt skjer rett som det er her. Men nå har vi jo snart barnebarn i alle aldersgrupper, og av seks stykker så er det bare en gutt, så det er sikkert en av de mindre som kan passe det om det skjærer seg helt. Tenk til sommeren har vi åtte barnebarn, og alle bor her i byen. Heldige oss. Blir spennende å se om det er gutter eller jenter denne ganga.

Nå skal jeg børste bikkja. Han skulle bare visst for en tortur han skal gjennom på øyeblikket. Det er nemlig det han føler, når jeg kommer med børstene. Han hater det. Og her ligger han stakkars, og aner fred og ingen fare, helt inntil stolen min. Så nå må jeg reise meg helt vanlig, lukke dørene før han skjønner at det er noe på gang, og så finne frem toalettveska med børstene … og da skulle du bare sett hvor stressa han blir. Merkelig greier. Dette her venner han seg visst aldri til. Og i skrivende stund tusla han plutselig ned trappa og la seg på plassen sin! Akkurat som om han skjønte at det var noe på gang. Så da kan jeg vel bare glemme det pelsstellet i dag også. Puuuh!

Fin dag til deg. 

ღ

God formiddag i julemaset. Her har vi vært på morraturen, Jonas og jeg, og det var jaggu ikke bare, bare i dag. Vårherre har glasert bakken, og de som jobber for å sikre innbyggernes ve og vel på et sånt føre har tydeligvis ikke helt huska hvordan det skal strøs slik at det blir fremkommelig! Det aller verste partiet var rett i krysset utenfor huset vårt. For her er det likegodt litt nedoverbakke også, så det tok sin tid å komme ut fra selve tomta kan du si. Men jeg klarte runda uten å tryne. Det gjorde ikke Jonas. To ganger lå han så flat han kan bli, som ei sjøstjerne omtrent.

Jeg liker ikke å gå på et slikt føre. Har gode sko, og til og med brodder … en eller annen plass. Jeg tror jeg er kommet i den kategorien der jeg er redd for å brekke lårhalsen eller hva det nå er de gamle damene knekker på speilblank is.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Joda, det var strødd som du ser. Det føltes omtrent som en promillekontroll å gå rundt toppen på denne stripa! Og det var ikke plass til både hunden og meg ved siden av hverandre. For han går jo rett ved mine bein, flinke voffsen. Sikker derfor han flata ut et par ganger. Jeg tok jo selvsagt den tryggeste veien selv.

I går fikk vi opp litt mer lys utenfor huset. I plask regnvær og med en drømmemann i skikkelig jobbemodus. Det er så langt fra godt humør som det går an å komme altså, så absolutt ikke noe å trakte etter! Men det ble i det minste litt lysere utenfor nummer 19.

Ikke så mye som i fjor. Da grensa det nemlig til å bli skikkelig harry, og sånn kan jeg ikke ha det igjen. Det eneste som er litt trist er at den gedigne pynten til et tre utenfor bare virka i en halv times tid i fjor. Og den var helt ny. Det var rett og slett 1000-kroner rett i dass! Eller jeg kjøpte den for halv pris da, men det var ille nok det! Den sleit før den var kommet helt på plass. Så heretter forblir det treet uten lys.

Noen av de andre lysslyngene henger nå rundt grillbua. Til Jonas’ store fortvilelse. Han gnelda noe verre i går kveld da han skulle ut. Og han bjeffer aldri på annet enn andre store hannbikkjer. Så viste det seg at det var den opplyste bua han fikk helt panikk av. Merkelig hund. Forandringer fryder absolutt ikke.

Det regner, og det skal det fortsette med hele uka! Jeg vurderer snart å kjøpe et par kasser med is/snø-spray på boks. Slik som vi hadde på kjøkkenvinduene da ungene var små. For hvis jeg sprayer alle vinduene i hele huset slik at det ser ut som den snøstormen utenfor, da må vel den berømte julestemninga komme?

Her er både nisser, stjerner og juletre på plass. Foreløpig bare utenfor og i stua da, men uten at jeg kjenner et lite snev av det rette moduset. Det er faktisk ganske trist. Jeg gleder meg så klart til julaften, men det er fordi alle mine barn, svigerbarn og barnebarn kommer i samlet flokk og skal være hos oss. Så sånn sett føler jeg meg veldig heldig i år. Men den gode, gamle julestemninga, den har jeg ikke sett snurten av enda.

Fin mandag til deg da. Håper du har litt bedre vær enn det vi har, for dette møkkaværet kan til og med ta knekken på ei ekta sørlandsjente med svømmehud mellom tærne!

ღ

En koselig gammel kirkegård på Jæren.

I dag blir min halvbror begravd. Men jeg skal ikke dit. Tror ikke familien hans hadde satt så stor pris på det egentlig. De som i sin tid nektet han å ha mer med oss å gjøre. Fordi han allerede hadde en familie som alltid hadde vært der. De skulle bare visst at jeg hele livet hadde ønsket meg en storebror … og så, når han endelig dukket opp, så fikk jeg ikke lov å være en del av livet hans likevel.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg var godt voksen før jeg visste han var broren min. Halvbror nummer to, han andre hadde vi visst om så lenge jeg kan huske, men vi hadde ikke noen kontakt med han heller. Min far var skikkelig flink til å spre genene sine i sin tid, og en kjempeflørt så lenge det var liv i han. Altså til og med da han lå på det siste på sykehuset. Slikt kan det bli mange barn av, om en ikke er nøye med prevensjonen! Hvor mange det ble i dette tilfellet er ikke så godt å si. Vi vet om to, og pappa sa da vi spurte en gang at det sannsynligvis var en til. Men han var mye eldre og et resultat av en flørt under krigen. Men han var visst ikke helt sikker på om han var faren der, han hadde visst bare møtt en tro kopi av seg selv en gang, og mora hans var ei pappa hadde vært sammen med.

Den sistnevnte der dukket ikke opp etter at pappa døde. Så det kan jo være han døde før sin far da. Eller at han ikke vet hvem som er faren. Normalt kommer jo de fleste krypende og vil ha kontakt om de øyner en aldri så liten arv i det fjerne. Da er det ikke måte på hvor koselig det er med et par ukjente halvsøstre. En stund. Til de finner ut at det ikke var så mye å hale her likevel, siden mamma og pappa virkelig hadde tatt sine forholdsregler, og det meste av verdi sto på mamma, i en særdeles detaljert ektepakt/særeiekontrakt.

Han som blir begravd i dag var tre år eldre enn meg. Han skulle blitt 60 i januar. Og han var, bare for å ha sagt det, ikke av den typen som var ute etter noen arv. Dessuten var han adoptert og hadde vokst opp med en annen pappa.

Jeg har visst hvem han var siden jeg var 17 eller deromkring. Vi vanket litt i samme gjeng en stund. Og jeg synes han var en knakende kjekk og koselig kar. Følte på en merkelig måte at vi hadde mye til felles. Vil ikke akkurat si at jeg var forelska i han, men hadde jeg ikke hatt en kjæreste da så ville han absolutt ha vært en god kandidat.

En god del år senere kom det frem at vi hadde samme far!

Vi fikk kontakt, og vi møttes her hjemme noen ganger. Det var skikkelig koselig. Og veldig rart. Jeg følte at vi hadde så mye felles. Mye mer felles enn jeg har med lillesøstera mi som jeg har hatt hele livet. Vi to er ikke like verken utenpå eller inni. Men han her … det var på en måte så godt å finne en som var lik meg. Men dessverre fikk jeg ikke gleden av å bli skikkelig kjent med han.

I dag er det begravelse. Han fikk kreft, det ble oppdaget alt for seint og det tok ikke mange månedene før det var over. Kreft i magen, akkurat som vår felles farmor hadde. Men ho levde med det i 60 år og rakk å bli 100 før ho takket for seg. Jeg hadde så lyst til å besøke han da jeg fikk vite at han var kommet hjem etter operasjonen.Gi han en klem, bare vise at jeg hadde tenkt på han rett som det var i alle disse årene. Selv om jeg ikke ble sluppet inn i varmen. Men han hadde vel nok med seg selv og sine egne da …

Det går vel ikke akkurat an å savne en du aldri har hatt i livet ditt. Men jeg skulle ønske vi hadde fått anledning til å bli kjent med hverandre. Skikkelig godt kjent. Slik at til og med våre barn visste hvordan dette lå an. De er jo vokst opp på nesten samme plass. Tror til og med de gikk på ungdomsskolen sammen. Vi får bare takke vår skaper for at de ikke ble forelsket i hverandre, for da hadde vi jo fått et aldri så lite forklarings-problem. Akkurat som faren vår, da jeg kom stormende opp en kveld og lurte på hva dette var for noe. Om det stemte at vi hadde enda en bror.

At det går an å ha to sønner uten å ha kontakt da! Det er for meg helt absurd. Jeg vet mye om forhistorien her, men det er kanskje like lurt å ikke legge ut det. For det er ikke sikkert alle andre involverte har fått den innsikten. Og det at pappa var så likeglad og ikke brydde seg stemte ikke helt det heller. Da vi ryddet ut av huset fant vi flere avisutklipp som omhandlet denne sønnen. Han var politi og hadde dermed vært litt i media. Alt var samlet pent i en plastperm, av en pappa som en gang hadde lovet min mamma å aldri snakke om dette barnet … en pappa som ikke ville treffe sønnen da han ble spurt om det, men som likevel hadde fulgt med i kulissene og sannsynligvis var veldig stolt av den mannen han var blitt.

Det regner så det plasker ute. En skikkelig kjipt ramme på en vond og trist dag for alle de involverte som snart skal stå rundt grava og ta et siste farvel med en de elsket. Ektemannen, pappaen, bestefaren, sønnen. Og min bror. Jeg kan ikke la vær å tenke på alle sammen, og får til og med tårer i øynene her jeg sitter og skriver. Vi har jo ingen å miste noen av oss, likevel må noen ta avskjed med sine kjære hver eneste dag.

Min sorg er vel egentlig mer det at jeg aldri fikk bli kjent med han. Storebroren jeg hadde drømt om at jeg hadde helt fra jeg var lita jente. Nå er det for seint.

ღ

Svineinfluensaen ja, slapp du unna? Jeg gjorde ikke! I dag dukka det opp som et minne på facebook. Jeg var så sykt, så syk. Faktisk tror jeg aldri i mitt liv jeg har vært så syk over så lang tid tidligere. Innimellom trodde jeg min siste time var kommet, og sånn ble vi jo også behandlet hos legen. Som en spedalsk. Fikk ikke en gang komme inn på venterommet eller inn i et undersøkelsesrom. Da jeg hadde hatt dette her i noen uker, uten bedring, snarere tvert i mot, måtte jeg sitte på en rundt liten krakk og vente i ei bakgang til han var ferdig med de andre pasientene. Jeg, som nesten ikke kunne holde meg oppreist på egenhånd en gang.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Syk, sur og lei – og ti år yngre! På mange måter hadde det vært ok å skrudd tiden tilbake. Selv om det var da all elendigheta starta her. For du skjønner det, jeg ble aldri helt frisk igjen av denne influensaen.

Det toppa seg med en lungebetennelse. Det var nummeret før jeg ble lagt inn på sykehuset. Men jeg tigga og ba om å få være hjemme litt til. Jeg hadde jo innmari sykehusskrekk i den tia. Heldigvis roa det seg etter dette, og et anseelig inntak av antibiotika.

Men frisk? Hva er det egentlig … siden denne grisesyka fortsatte bare influensafølelsen i kroppen. Hele tiden. Og slik er det enda.

10 år med influensasmerter! Noen ganger lurer jeg faktisk på om det var denne svineinfluensaen som gjorde meg syk. Om det er derfor jeg fikk fibro, eller hva det nå er jeg har. De kaller det jo fibromyalgi, problemet er jo bare det at når du har fått den diagnosen så er det ingen leger i hele verden som gidder å se mer på deg. Joda, jeg ble jo sjekka opp og i mente før diagnosen ble skriftlig. Men etterpå, da er en plutselig like interessant som om en allerede skulle være dau.

Tilbake til nåtiden. Dagen i går jobba jeg i hagen. Jepp, bedre seint enn aldri vettu. Tror det er blitt livsmottoet mitt nå. Jeg fikk samlet en del paller som sto her og der, kasta en del skitt. Samla masse treverk bak bua og der får det ligge til våren. Så beskar jeg likegodt plommetreet også. Sikkert helt feil tidspunkt, men det får så være, jeg måtte jo gå frem og tilbake der og greinene var bare i veien! Fikk også vekk en del vissent som lå igjen etter noen høstblomster. Akkurat det siste der bør jeg nok gjøre på utsiden også. Før det kommer snø, om vi får noe da. Jeg ønsker meg hvit jul!

Hagejobben var utslaget av den fine sola vi var blitt lovet. Ei diger sol uten skyer verken bak eller foran. Men yr bare lurte oss! Akkurat litt før sola gikk ned så kom et et par tynne solstråler inn gjennom stuevinduene, bare for å understreke at her var det jaggu flust med hybelkaniner … og de var det!

Kaninene spretter rundt på samme plassen enda! Jeg har vondt over alt og aller verst er det i hodet. Om jeg er lemster etter gårsdagens strabaser, eller bare har en litt mer elendig dag, det er jo umulig å vite! Så noen morratur ble det ikke i dag. Bikkja er sur og gidder ikke en gang komme opp. Han som oppholder seg klin inntil meg hele dagen lang. Jeg må vel ta meg sammen snart, å få kreket meg ut på en tur.

God tirsdag folkens! Min kan bare bli bedre …

ღ

Vi har hatt ei helg med mye drittvær. Men det var heldigvis litt oppholds innimellom. Nesten oppholds jaffal. Så vi kom oss ut på det beste tidspunktet på søndag tydeligvis. Formiddagstur i området der jeg bader, inkludert et bad før vi ilte videre for å rekke bursdagen til drømmemannens eldste barnebarn, eneste gutten i gjengen. Han blir 9 år.

Det ble folksomt ved badetrappa i går. Akkurat i det jeg hadde kommet meg uti vannet kom en helg gjeng med andre badelystne. De pleide å møtes her hver søndag klokka 12. Vet ikke helt om det er noe for meg. Liker meg helst aleine, eller sammen med venninna. Hadde vi kommet ned etter de andre så hadde jeg nok ikke fått noe søndagsbad. Litt flaut faktisk. Derfor ingen bilder som bevis. For han der psykiske støtten jeg har med meg er ikke helt der at han naturlig tar opp mobilen for å forevige kjærringa. Neida, slikt må jeg spørre om. Og det gjør en jo ikke når det er 15 andre til stede …

Ser flott ut på bildet. Men det var ganske surt og masse vind. 6 grader i lufta og 6 grader i vannet. Det var iallefall det vi målte det til med denne digitale dingsen. Men får bare se hvordan det går fremover. Dagen før viste den 5,5. Jeg vet ikke helt, men føler at den er feil. At den viser for mye. Hvis den fortsatt står på 5-6 grader når isen ligger på overflaten så er det jaffal noe galt.

Etter bursdagen var det rett på turnshow. Juleoppvisning der eldste barnebarnet mitt er med. Jeg hadde egentlig sett for meg et par timer med kjedsomhet, med steinsmak i baken og litt sånn småhutrende. Men utrolig nok var det skikkelig gøy. Imponerende hva de kunne, mange av dem. Og at de i det hele tatt tør.

Vi møtte mannsterke opp. Alle mine barn med følge og unger, x’en min, drømmemannen og meg. Klumpa oss sammen på samme plass. Føler meg veldig stolt av denne familien min som er så sammensveiset og stiller opp for hverandre.

Fin, men hektisk dag altså.

Har du sju sorter i boks eller? Jeg begynte så smått å tenke på om jeg skulle kjøpe en pose fra et bakeri faktisk. Eller om jeg bare skal droppe de tørre kakene helt. De der som ingen andre enn jeg spiser omtrent. Men så spiser jeg jo til gangs da! Jeg elsker julekaker! Tror ikke det fins grenser for mye jeg kan trøkke ned av det altså. Dermed er det sikkert lurt å bare ha litt å sette frem på julaften og litt til dagen etter. Hvis ikke så kommer jeg til å ete til smulene tyter ut av ørene langt inn i 2020.

Hohoho … kos deg med mandagen!

ღ

Da barnebarnet ble hentet i går var dagslyset slått av. Veldig kjipt når det blir mørkt så tidlig. Blir jo helt døgnvill her! Så siden jeg ikke hadde bada denne uka var det faktisk på tide å ta seg et oppkvikkende bad i sjøen.

I mørke. Med hodelykt. Det er noe jeg aldri har forsøkt før.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Drømmemannen har foreslått det flere ganger. For det er jo rett som det er mørket kommer før vi har rukket å gjøre det vi hadde planlagt. Men jeg har ikke hatt lyst. Litt skummelt å ikke se noe. Litt ekkelt at han ikke kan se meg. For du vet, han bader jo ikke! Han er bare med som psykisk støtte.

Men vet du noe? Det var faktisk ganske morro. Så da fant jeg ut at dette også var et alternativ. Mørkt som i en sekk rett og slett, så det var ikke mye sikt utenom der lykta lyste. Og ikke ble det klare bilder heller, men her er jaffal beviset.

ღ

Tenk jeg har funnet igjen gleden med å strikke! Det er så godt! Koselig og gøy når jeg plutselig får det til igjen. Ikke de aller største prosjektene, og ikke så vanskelige mønstre heller, men dog …

Har strikket litt smågaver til jul faktisk. Til neste år blir det kanskje enda flere om denne iveren varer en stund. Kanskje like greit å fortsette å ri på denne gode bølgen og bare fortsette med en gang jeg har fått pakka inn dette. For nå skal jeg snart ferdiggjøre alt, feste tråder og dampe litt. Det er vel det aller kjedeligste, så her ligger en god liten haug som venter på den aller siste finishen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og det får vente til neste uke. For helga gidder jeg ikke bruke til slikt. I dag skal vi passe den aller minste i familien noen timer. I morra er det fullt program. Bursdagsfeiring for den eneste gutten av våre seks barnebarn. Han blir ni. Der blir det stort familieselskap med et helt kobbel av besteforeldre og oldeforeldre, drømmemannens x selvsagt og det meste som høre til i en nymoderne familie der alle fire besteforeldrene er skilt og plutselig er blitt til åtte. Så skal vi videre til turnoppvisning til ho eldste på 11. Blir en litt kaotisk, men forhåpentligvis koselig, dag.

God helg til deg! Du skal vel sikkert på julegavejakt eller noe sånn? I år tenker jeg vi kommer til å være de som løper rundt lille julaften for å få fatt i det meste … ikke bare etterslepet. For disse strikkegreiene er bare litt sånn ekstragaver, mest for gøy.

ღ