Oppsummering ei uke før julaften …

Stua oppe er ferdig pynta. Pynten til kjellerstua står fortsatt i kassene på loftet. Jeg kan ikke helt bli enig med meg selv om jeg skal gidde å ta det ned eller ei … Å gjøre reint gjør vi jo hele tiden pga. bikkja, og aller siste gulvvask må tas en time før gjestene kommer. Hvis ikke så er det jo ingen som kan se at noen har vaska her i huset. Vinduene er ikke pussa. Det regner og skvetter hele tiden, så jeg ser ikke noen vits i det akkurat. Jeg har ikke vaska ned, ikke vaska i kjøkkenskapene, eller oppå dem. Har heller ikke vaska gardiner, eller hengt opp julegardinene.

Pepperkaker er bakt. Men de fikk jo barnebarna med seg hjem. Og jeg tror ikke det blir mer baking heller. For jeg kommer jo til å ete meg fordervet på alle de gode, tørre, smulete julekakene som bare jeg liker.

Jeg tror jeg er julekakoman! I går kjøpte jeg en boks med sirupsnipper, og den tømte jeg nesten. Bare fordi jeg fikk servert verdens beste sirupsnipper ho svigers. Bakt av ei svigerinne. De var så tynne og fine og sprø, med mandel på toppen, og de smakte himmelsk. De fra butikken likna ikke en gang. Ikke hadde de mandel på heller! For en nedtur. Men tror du ikke jeg klarte å trøkke de ned likevel?

Etter nyttår må det skje en omveltning der gitt. For nå har altså valkene formert seg betraktelig de siste månedene, og de dukker til og med opp bak på ryggen, i tillegg til de mer normale plassene. Da er det lite lurt å ha den ene kakeboksen etter den andre fylt til randen med knasende, sprø, fristende julebakst. Ikke det, det hadde nok ikke vart så lenge før det ble tomt, men likevel …

Mat har de fortsatt i butikken. Håper jeg. Vi er ikke av de som kjøper inn så en skulle tro butikkene var stengt i flere måneder på nyåret. Men vi må vel muligens ta en tur i dag og handle før alt det beste pinnekjøttet forsvinner. Orker ikke bli sittende med bare bein og slingser. Men vi har vært veldig heldige de foregående årene. Men jeg er jo faktisk så heldig at jeg ikke trenger tenke på maten en gang. Verken innkjøp eller tilberedning. Jeg har jo egen kokk! Det gjelder ikke bare i jula, men hele året.

En gave mangler, og en er halvferdig. Det er jaggu ikke så galt, tatt i betraktning at vi har over 30 stykker å kjøpe til, og at vi har fått det i hus på et par ettermiddager. Der slapp drømmemannen nesten unna. Men den halvferdige gaven sitter altså fortsatt på strikkepinnene, så jeg har litt maratonstrikking foran meg i et par kvelder nå.

Ikke akkurat ute i god tid. Men de var sykt effektive de timene på shopping, og jeg kunne jo ikke vite at jeg skulle få strikkedilla og plutselig gi vekk en hel haug av hjemmelagde ekstragaver … Sånn til mitt forsvar altså. Men nå tenker jeg faktisk, bare for å utnytte denne dilla maksimalt, at jeg bare skal fortsette å strikke sånne små, greie overkommelige ting etter jul også. For da har jeg jo til neste år! Det er vel god planlegging, eller hva? Får jo bare håpe at jeg ikke roter vekk de ferdige produktene før de skal brukes da. Er jo lenge å la de ligge på en lur plass dette.

Men jeg har en plan altså. Før neste års julegaver har jeg et par prosjekt som jeg allerede har kjøpt garnet til. Du vet, vi venter to nye barnebarn i juni. Sønnen min og samboeren skal ha barn, og det skal jaggu drømmemannens yngste datter og samboer også. Det er to uker mellom terminene. Egentlig hadde jeg jo håpet at jeg skulle strikke masse til disse to nye verdensborgerne, men de planene har jeg jo hatt hver gang det kommer en ny liten en i familien. Uten at resultatene ble noe særlig å skryte av. Så forventningene til meg selv er ikke helt på topp her, for plutselig sitter jeg kanskje der og ikke orker en dritt. Sånn er det jo bare. Jeg er dessverre ikke en av dem som kan strikke eller lese på dårlige dager. Da kan jeg ikke noe som helst.

På søndag hadde jeg noen timer med siste finish på denne haugen. Akkurat det synes jeg er drittkjedelig. Feste tråder. Hekle kanter. Sy i knapper eller strikk. Det siste der har jeg visst ikke helt gjort enda, men de tingene er ikke julegaver heller. Kanskje ender det med at det blir liggende til det er for smått for den tiltenkte mottakeren. Slikt skjer rett som det er her. Men nå har vi jo snart barnebarn i alle aldersgrupper, og av seks stykker så er det bare en gutt, så det er sikkert en av de mindre som kan passe det om det skjærer seg helt. Tenk til sommeren har vi åtte barnebarn, og alle bor her i byen. Heldige oss. Blir spennende å se om det er gutter eller jenter denne ganga.

Nå skal jeg børste bikkja. Han skulle bare visst for en tortur han skal gjennom på øyeblikket. Det er nemlig det han føler, når jeg kommer med børstene. Han hater det. Og her ligger han stakkars, og aner fred og ingen fare, helt inntil stolen min. Så nå må jeg reise meg helt vanlig, lukke dørene før han skjønner at det er noe på gang, og så finne frem toalettveska med børstene … og da skulle du bare sett hvor stressa han blir. Merkelig greier. Dette her venner han seg visst aldri til. Og i skrivende stund tusla han plutselig ned trappa og la seg på plassen sin! Akkurat som om han skjønte at det var noe på gang. Så da kan jeg vel bare glemme det pelsstellet i dag også. Puuuh!

Fin dag til deg. 

4 kommentarer
      1. Tusen takk. 🙂 Har variert litt i farger og pynt det treet. Men nå som jeg ikke er programforpliktet til å henge på alt det rare ungene lagde, så er det litt stil over pynten! Liker det best sånn jeg.

    1. vakkert juletre da,jeg har fulle julejakebokser,problemet er att med en fot greier jeg ikke å hente meg noen :=) så dei er like fulle,men i morgen får jeg besøk,kanskje sønnen min kan fikse et fat til oss da :=) det var en flott haug med strikk du har fikset ,skikkelig kjekt å få dette da ,ja småting er alltid greit å ha liggande,jeg hadde en haug med sokker ,det forsvant fort da jeg la det på sofaen og ba gjestene ta det dei ville ha :=)

      1. Det må jo nesten være enda verre å ha kakene i boks, og ikke få fatt i de!! Da hadde jeg nok klikka!!

        For noen heldige gjester du har, som får med seg hjemmestrikka sokker hjem. Jeg elsker hjemmestrikka sokker, men strikker ikke slikt selv. Har et par fra ei venninne og et par fra ei svigerinne. De er bare helt nydelige. Må visst lære meg det der … en gang.

        Juletreet er fint det, plast vettu, like fint år etter år. De to siste årene har jeg ikke hatt røde kuler på. Ble så lei av alt det røde, så de er gitt vekk. Et annet år blir det kanskje annerledes. Akkurat nå liker jeg det som det er.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg