… og alt den måtte føre med seg. Ferien er over, vi kom hjem på mandag. Og siden har jeg hatt hodeverk … så det ble på en måte en skikkelig nedtur å komme hjem. Men det var vel kanskje forventet, sånn innerst inne. Hadde bare ikke tenkt at det skulle komme så kjapt!
Flyturen var et mareritt. Vi er ikke vant til å være på fly med så mange barnefamilier og så mye bråk! Før i tia, da jeg reiste med mine barn ble alltid alle ungene plassert foran i flyet. Nå derimot, sprer de dem godt utover det hele. Noe som resulterer i hyling og skriking fra alle kanter. Det var nesten ikke til å holde ut!
Med vår helt personlige måling kom vi frem til dette: Nesten 94 desibel. Hele tiden, i 7 timer! For folk med tinnitus er dette helt uoverkommelig. Kan egentlig ikke huske at det har vært så ille tidligere, men nå har jo denne lyden i hodet mitt tatt helt av de siste årene, så det er muligens derfor. Neste gang jeg skal ut å fly må jeg visst prøve ørepropper som stenger ute lydene.
Vi var på en skikkelig chaterferie. Såpass at alle klappa da vi landa. Herregud så pinlig!! Med Charterfeber friskt i minne må jeg bare innrømme at mange på dette flyet kunne vært tatt direkte ut av det tv-programmet. Da vi ble stående å vente på koffertene våre i over en time både på ned- og hjemturen tenkte jeg i mitt stille sinn at aldri mer skal jeg til Syden! Flertallet på flyet var nok pensjonister, skrekkelig mange med lyseblå skjorter og terylenebukser i grått eller beige. Greit at jeg føler meg gammel innimellom, men her følte jeg meg litt malplassert, faktisk litt i yngste laget for en slik tur! Heldigvis slapp vi bussen til hotellet, siden vi hadde leid bil. Og det var helt greit.
Til tross for litt klein start på turen har vi hatt ei flott uke. Men det var ikke så varmt at det gjorde noe, verken på land eller i sjøen. Så sånn sett savnet jeg noe mer eksotisk der været bare er perfekt hele tiden. Men vi hadde jo bil, så vi har fartet mye, og vi har funnet ut at Tenerife hadde mye mer å by på enn bare solstoler i mølje, bading og billig sprit.
Dessuten kan jeg ikke huske sist jeg følte meg så pigg og opplagt. Egentlig begynner jeg å lure på om jeg bare burde flytte til en plass med et litt annet klima enn her vi bor. For da kan jeg jo ha et tilnærmet normalt liv, og fungere som andre oppegående mennesker. Vel, det er jo lov å drømme … å gjøre noe med det derimot, det er verre.
Vi har gått maaaaange skritt. I snitt nesten 13.000 hver dag, etter min FitBit. Drømmemannens viser jo mye mer, selv om vi går ved siden av hverandre. Skikkelig irriterende det der. Men uansett synes jeg vi har hatt ei veldig aktiv uke. Akkurat som alle feriene våre har vært, og akkurat det hadde jeg ikke regnet med denne ganga.
Vi var innom flere byer, både i lavlandet og oppe i fjellene. Jeg har tatt mange bilder, men foreløpig har jeg ikke orka å se på dem, kun de som jeg har på mobilen. Men det kommer etterhvert. Og da skal du få se mye at det Tenerife som jeg aldri visste fantes, selv om jeg har vært der tre ganger tidligere. Jepp, jeg ble positivt overrasket, men det betyr jo ikke at jeg har lyst til å tilbake dit ennå en gang. Been there, done that .. det er litt sånn vi tenker når folk lurer på om vi vil tilbake til en plass.
Jeg er veldig glad for at vi bodde i et rolig område. Folk i kø, over alt, takler jeg ikke lengre. Blir sykt sliten og vil bare hjem. Men en mellomting mellom Costa de Silencio og Playa de las Amerikas hadde vært ok. For det trenger jo ikke være stille som i grava heller.
El Medano for eksempel. Der kunne jeg ha bodd. Selv om jeg verken surfer eller kiter. Vi var der nest siste dag, bare for å kikke, og da var det marked her. Det mest laidbacke markedet jeg har vært på. Som skapt for kjærringer med utmattelse og sterkt fremtreden allergi mot liv og røre. Jeg kjøpte til og med tre plagg på det markedet, og kunne faktisk tenkt meg mye mer av de de solgte. Men verken jeg eller kontoen var helt i shoppemodus egentlig, dessuten har jeg vokst fra det der med å kjøpe med hjem masse dritt som ikke er brukende her hjemme uansett. Minnene mine fra feriene er bildene jeg har tatt, trenger absolutt ikke flere suvenirer enn det.
Costa del Silencio, et mer treffende navn skal du lete lenge etter. Der var det stille der! Det skjedde ikke en dritt i mils omkrets. Parque Carolina var intet unntak. Aldri i mitt liv har jeg bodd på et så stille hotell. Men akkurat det var helt greit.
Hotellet hadde ingen resepsjon i drift. Så vi fikk litt problemer med å få fatt i noen som kunne vise oss til rette da vi kom. Hadde fått oppgitt et telefonnummer, men det hjelper jo lite når ingen tar telefonen!
Vi hadde ikke eget basseng på terrassen … men det var jaggu ikke så langt ifra! Noen få skritt, så var vi der, men som vanlig benyttet vi oss ikke av det. Og det var det heller ikke så mange andre som gjorde. Egentlig tror jeg belegget på hotellet må ha vært litt dårlig akkurat denne uka. Iallefall så vi ikke så mange folk mens vi var der.
Selve rommet var ganske stort. Seng og sofa, kjøkkenkrok og uteplass med to plaststoler og bord. Det var litt kleint med kjøkkenredskaper, og avtrekksvifta var bare til pynt. Ledningene lå løse inni skapet så det var dårlig med avsug der gitt. Hullet ut hadde de bomma totalt på, så det er mulig derfor de bare hadde gitt opp. På badet var det en flott lampe på hver side av speilen, men her hang ledningene også løse på baksiden uten å være kopla til. Så den elektrikeren de har hatt her var tydeligvis totalt ubrukelig. Heldigvis var det lys i taket.
På badet var det dusjforheng. Jeg hater dusjforheng! Og halve badet ble oversvømt når vi dusja. Sluk fantes bare inni dusjen, og vannet holdt seg langt fra bare der! Men til og med badet var romslig og greit, rent og pent som resten av rommet, bare litt unødvendig blaut innimellom. Og akkurat det er litt kjipt, at det er sånne små, unødvendige ting som drar ned helhetsinntrykket.
Uten leiebilen hadde dette vært en kjip tur! Den bilen var så skjønn at jeg gjerne ville ha den med hjem også. Vind i håret og cabriolet-sveis hele uka. Nesten som å være i båten. Begge deler bærer jo navnet Beetle! Med Volkswagen og Askeladden foran. Omtrent det samme altså! 😉 Iallefall om en skal bedømme det ut fra vinduene/vindskjermen. Og kjærringas hårsveis! Drømmemannen er forresten ekstremt glad i sånne selfier, som du tydelig kan se av bildet over! :))
Vi kom hjem til våren. Snøen er snart helt vekk, og sola har vært fremme hele uka. Men det er kaldt, skikkelig ufyselig vind og ikke så mye som innbyr til uteliv enda. Men det kommer sikkert snart … ♥
Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.
#parquecarolina #costadelsilencio #tenerife #syden #ferie #charterferie #ving
