Det blåser og blåser. Trærne ligger paddeflate utenfor og det er nesten så jeg er redd for at den digre grana i hagen skal ta seg en tur inn i stua. Det er jo koselig med litt besøk sånn til morrateen, men kanskje ikke helt på den måten!
Egentlig er det litt stilsomt når det blåser så mye. Det er akkurat som om det forplanter seg inn i hodet mitt og påvirker øresusen. For den blir mye verre, som når jeg er syk liksom.
Jeg har veldig problemer med å fortrenge disse pipe- og suselydene. Det har gått så fint i årevis, men nå er de blitt så fremtredende at de overdøver det meste. Skulle ønske det fantes en vidunderkur eller -medisin som hjalp. Men så vel er det jo ikke.
Var på jobb igjen i går. Og det funker greit. Begynner å komme mer og mer inn i det igjen nå, og det føles bra. Men jeg er helt utslitt når jeg kommer hjem. Det er litt flaut!! Utslitt etter å jobbe to dager i uka. For ei pingle!! Bare for å gjøre dagen fullkommen så var jeg likegodt i syforening også i går kveld. Jeg hadde riktignok sovet litt på sofaen før jeg ble henta, men akkurat der og da var jeg så trøtt at jeg tror jeg kunne lagt meg og sovet til morra’n. Håper det går over snart ..
I dag har jeg iallefall en sykmeldingsdag. Så jeg kan få henta meg inn igjen til nok en arbeidsdag i morra. Neste uke skal jeg jobbe tre dager etter hverandre og jeg er veldig spent på hvordan det skal gå. Det er jo helt ok å være på jobb når en kan ha en hviledag mellom øktene, men det er jo ikke sånn hverdagen er. Ikke min normale hverdag iallefall. Om jeg fortsatt kan kalle det “normalen” det som var fakta for over et halvt år siden ..
Skal på øyeblikket ut og lufte vettet litt. Bikkja og jeg skal følge min datter til jobb og barnebarnet til barnehagen. Og jeg tror jaggu med at det blåser såpass at den børstinga av “ulldotten” Zenta bare kan droppes etter denne turen. Pelsen kommer garantert til å blåse av. Ja, den som såvidt har mista festet i kroppen og holder på å fordele seg rundt på gulvene mine som en flokk hybelkaniner altså. Det er altså ikke noen overhengende fare for at jeg kommer hjem med en nakenhund!
Egentlig burde jeg vel ha ligget lenge i senga mens jeg enda kan. Bare nytt disse morgenene jeg slipper å stå opp tidlig. “Fridagene” som jeg har innimellom jobbedagene. Sykmeldingsdagene. Må ærlig innrømme at jeg setter litt pris på de nå som ikke alle dagene er sånn. Bortsett fra at jeg nesten hver eneste morra våkner med en aldri så liten hodeverk som til forveksling likner på en begynnende migrene. Er kvalm, har vondt i hodet og ganske uggen rett og slett. Det kan til forveksling likne litt på graviditetssymptomer når jeg tenker meg om, men det er jo helt uaktuelt, så det må være helt andre grunner til at jeg føler meg som dette. Som om ikke det skulle være nok så er heteturene også kommet tilbake igjen, og jeg vil ikke akkurat påstå at jeg jubler over den returen.
Jeg er varm, klam og kvalm og føler meg litt syk. Hver eneste morra. Det er derfor jeg står opp såpass tidlig. Heldigvis pleier det å gå over igjen utpå dagen, istedenfor å bli et skikkelig migreneanfall forsvinner det bare etterhvert, vel og merke etter å ha tatt noe for det.
Migrene er også noe jeg fikk da denne hersens overgangsalderen gjorde sitt inntog i livet mitt. Den ble kasta over meg som lyn fra klar himmel, og et par ganger havna jeg på sykehuset i hui og hast. Andre ganga trodde de jeg hadde svulst på hjernen! Ikke spesielt gode de testene jeg måtte ta for å finne ut av det, men resultatet var jo bra da. Det var “bare” et særdeles kraftig migreneanfall. Så da så.
Anfallene har heldigvis avtatt det siste året. Men innimellom kjenner jeg symptomene og blir litt redd. For de aller verste tilfellene har vært særdeles jævelige. Det har nesten vært sånn at jeg har trodd jeg skulle dø. Eller ønska å dø, for å bli kvitt de uutholdelige smertene .. Det varer et døgn eller noe sånn, men etterpå trengs det jo omtrent to døgn for å komme seg igjen. En blir helt utlada på en måte. Sover og sover og tror aldri en skal komme seg tilbake til normalen igjen.
Heldigvis er det lenge siden det har vært så ille. For da er det bare stillhet, et mørkt, kaldt rom og spybøtta ved siden av som hjelper. Har forsøkt utallige medisiner, uten at jeg har funnet noe som har virka. Bortsett fra en pille ..
Superpillen fra Litauen. Helt tilfeldig fikk jeg noen av min datter for noen år siden. Ibuprofen 600 mg. står det på pakka. De ser jo skikkelig ut som partydop da, det er jo nesten flaut å vise de til noen! Er overbevist om at jeg kunne tjent en hel liten formue på dem om jeg hadde solgt en og en i byen ..
Hadde med pakka til min forrige lege. Han der mannlige legen jeg hadde tidligere, for å se om han kunne finne et alternetiv som blir omsatt over disk her i landet. Fikk ei pakka Ibux 600 mg. på resept, men det virka ikke i det hele tatt. Så hva som er i disse rosa superpillene har jeg enda ikke funnet ut av, og muligheten er vel stor for at jeg ikke hadde tatt dem om jeg hadde visst det ..
Jeg bruker de bare til helt spesielle anledninger. Så den siste pakka jeg fikk har jeg spart og spinket på. Det er kun for krisetilfellene. Men tror du ikke pappa’n til mitt barnebarn kom hjem med tre pakker til da han var i Litauen i påska. Til meg! Det var bare helt utrolig omtenksomt og snilt. Åsså han da, som jeg ikke egentlig har hatt noen god start med. Ja ikke fortsettelsen heller for den saks skyld.
Han tror nok jeg hater han, og en gang gjorde jeg nesten det. Jeg ba han bare holde seg vekk, for en så egoistisk dust og barnslig idiot kunne dattera og barnebarnet mitt virkelig være foruten .. Jeg har ikke bedt om unnskyldning heller, for jeg mente det der og da. Av hele mitt hjerte. Men i det siste, nå som det igrunnen har vært slutt med dem, så har han vist seg fra en litt bedre side. Jeg håper det fortsetter egentlig, for da kan det jo være at de blir en liten, lykkelig familie etterhvert.
Er litt stolt av meg selv her jeg sitter. Jeg har klart å lage en link! Bare se hvor flott og rødt “legen” lyser mot deg lengre oppe i dette innlegget. Min første egne link! Og jeg håper at du prøver den. :o)
Jeg er ikke akkurat noen ekspert på html-koder og sånt. Egentlig er jeg tilnærmet grønn når det gjelder den delen av dataverdenen. Men en lærer så lenge en lever tydeligvis. Så etterhvet skal du bare se, jeg kommer til å bli en kløpper på det meste!
Headeren har jeg jo også klart å fornye litt. Har faktisk ikke fått en eneste kommentar på den, men likevel er jeg veldig fornøyd med den selv, til tross for at det ikke er mitt eget bilde. Den beskriver liksom meg litt. Eller iallefall sånn jeg var da jeg ble midtlivskrisa. Litt avblomstra og vissen, men likevel ikke helt død ..
Har tilbragt hele dagen i hagen. Planta, flytta noen planter, stabla stein og skikkelig kost meg. Drømmemannen har bært stein, bært stein og bært stein. Sannsynligvis har han ikke kost seg like mye som meg, jeg er temmelig sikker på at han har forbanna både huset og hagen minst et par, tre ganger i dag. Drømmen om en blokkleilighet har nok vært temmelig fremtreden til tider. Litt klaging for at jeg er så ustrukturert når jeg gjør noe har jeg også fått. Alle kan jo ikke være like heller da! Om jeg skulle vært så strukturert som han tror han er, så hadde jeg jo aldri fått gjort en dritt!
Kjenner nå at det muligens ble litt i meste laget på en dag .. jaja, for seint å gjøre noe med det nå! Jeg overlever nok! Har jo alltid gjort det tidligere.
Det ble så utrolig fint med de steinene. Hadde det ikke vært så sykt langt å kjøre for å hente de i den kjelleren, så skulle jeg gladelig tatt en tur til. Ikke det, jeg fikk mer enn nok til det jeg hadde tenkt, men nå kunne jeg jo gjerne hatt noen andre plasser også da. Utenfor huset i bedet der. Åh! Det hadde blitt så flott! Men det blir bare med drømmen, om det da ikke dukker opp noen steiner en annen plass. Innen en time herfra. Hehe, det er jo lov å håpe da, ikke sant?
Bildene ble litt rare og utydelige her, men om du klikker på dem er de tilnærmet perfekte .. ;o)
Nå mangler det bare litt bark i bedene. Vasking av terrassen og den siste finishen liksom sånn at møblene kan komme på plass igjen. Åsså den lille bagatellen som at plantene må vokse seg fine og store og dekke litt mer utover plassen. Så når dette begynner å falle på plass, ja da flytter vi ut på hytta og kan begynne fra begynnelsen av der ute .. snakk om å være heldige!! ;o))
Egentlig er det litt teit dette her. Hver morra, når vi ikke skal på jobb vel og merke, så sitter vi her. Med kaffi og te og hver vår pc. Øynene festet på skjermen og inne i hver vår lille verden på en måte. Det samme når vi kommer hjem fra jobb i ukedagene. Til og med jeg, som har sittet ved en skjerm hele dagen på jobb!
Når den halvvoksne sønnen min joiner oss ser det jo skikkelig kult ut. Omtrent som et linkeparty, mangler bare den stramme tåfis- og svettelukta og alle de tomme colaflaskene.
I går var vi i det minste i den samme “verdenen”. Reiselysten har tatt litt overhånd her i huset – igjen. Vi er sykt hypp på en tur snart. En eller annen plass. Ei langhelg. Bare oss to. Foreløpig er det på drømmestadiet, men plutselig så er det nok en aldri så liten reise i boks vil jeg tro. Bildet (lånt fra google) er fra Praha, en plass vi ikke har vært tidligere, men med de bygningene og den historien så kunne det vært et flott mål for en weekend. Bare tenkt på alle de fine bildene det hadde blitt!
Hva gjorde vi før vi ble så nettavhengige tro? Jo da satte vi her med kaffi og te, tett inntil hverandre, snakka sammen, kyssa litt, nøyt det å bare være sammen ..
Kveldene hos oss er somregel fri for pc’n. Da sitter vi nede i kjellerstua, foran en enda større skjerm, tett inntil hverandre og glor på en eller annen film som ikke alltid er spesielt morsom eller verdt tiden en sitter der og glor. Vi klemmer litt innimellom, kysser litt og nyter å være sammen ..
Men nå er morraskiftet på pc’n snart over for i dag. Vi skal ut å bære stein før regnet kommer. Så går vi der og sliter og stønner, men stopper opp innimellom bare for å gi hverandre en liten klem, et kyss, et klapp på baken .. det er utrolig viktig det! Uansett hva du ellers holder på med.
La det være sagt med en gang, jeg er ikke den som står i kø når det er salg noen plass. Heller ikke den som shopper i den butikken det er billigst. Nei jeg shopper der jeg liker meg mest, og det er dessverre ikke Rema. Jeg tråler ikke finn.no for å finne ting gratis og jeg har vært en gang i gjenbrukshallen på søppelfyllinga, kun for å se. Og det jeg så var, ja, rett og slett søppel og gammel dritt!
Men altså, i går fikk jeg med meg både drømmemann og sønn, for å få tak i gratis stein!! Vi oppholdt oss i bilen i en hel liten evighet, fire timers kjøring ialt, bare for å få noe gratis! Blir nesten en smule flau bare jeg tenker på det ..
Vi kjørte og kjørte og kjørte .. den endeløse landevei. Jeg hater å kjøre! Eller i det hele tatt å forflytte meg i bil mer enn en halv time av ganga. Kan ikke tenke meg noe så gørrkjedelig, trøttsomt og trist. Eller trist, det er jo masse å se på da. Kjempefint er det også. Får en litt sånn nasjonalromantisk følelse som kryper inn under huden. Men likevel, kjedelig! Åsså blir jeg sånn skikkelig i sovemodus! Øyelokkene blir tyngre og tyngre og til slutt lukker de seg. Så sitter jeg der da, og ser teit ut, langt inni drømmeverdenen.
Se på denne idylliske plassen da! Nydelig rett og slett. Bare jeg slipper å bo her. For det kunne jeg aldri ha klart. Nei her må det mer enn en bensinstasjon og en Coop-butikk til. Ikke fordi jeg flyr dørene ned på byens butikker og kafeer, men jeg må vite at de er der. I nærheten. Sånn i tilfelle jeg skulle få ånden .. shoppingånden. Men, på den annen side, tenk så masse penger jeg ikke hadde brukt om jeg hadde bodd på en plass som dette da. Rent bortsett fra at jeg sikkert ikke hadde hatt noen jobb og da hadde det jo vært enda verre å bodd sånn langt utpå landet. Det er vel ikke akkurat flust med typografjobber her oppi ødemarka vil jeg tro og å være “hjemmeværende” har jeg jo forsøkt nå et halvt års tid uten at det gav den store mersmaken.
Og her er altså grunnen: en boogiehenger halvfull av runde stein. Hadde jo sett for meg at den skulle vært såpass full at det nesten rant over, men drømmemannen sa stopp. – Nå klarer ikke hengeren mer, vi skal jo helst ha det helt hjem også! Og det skulle vi jo ja. Hjem kom det, men det ligger enda i hengeren. Orka ikke i dag. Det må bæres rundt huset og opp bak grillbua. Et slit uten like. Men det blir sikkert fint, når vi bare kommer så langt.
Jeg sneik meg unna bæringa i går. Min jobb var bare å putte steinene oppi bøttene de ble bært ut av kjelleren i, og det var jo greit nok. Jeg har noen snille menn rundt meg. En ung og en ikke fullt så ung. Men skjønne er de, begge to.
Åh! Denne dagen har vært utrolig laaaaaang. Trodde liksom aldri arbeidsdagen skulle ta slutt. Har vondt i hodet, sus i ørene og er helt utslitt. Grunnen? Tja, tror ikke det er fordi jeg ikke takler dette arbeidslivet, men jeg ble flytta på i dag. Den rolige, koselige, stille plassen jeg fikk da jeg returnerte måtte bare en annen ha. Sa han. Han andre. Og jeg er ikke akkurat den som går inn i en diskusjon for en jækla skivepult, iallefall ikke nå som jeg på en måte føler meg som “den nye”. Som den lydige dama jeg er flytta jeg meg uten for mange protester .. og jeg visste jo at det etter all sannsynlighet ville gå som dette her.
Jeg har ikke lyst å være den sære, vanskelige. Men jeg har ikke lyst til å bli så gåen etter en dag på jobb heller. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det. Jeg sa ifra til sjefen min før jeg begynte å jobbe, og det var klart, han skulle legge alt til rette for meg. Jeg kunne få det som jeg ville, bare jeg kom tilbake. Hørtes flott ut, eller hva? Verre å få det til når det skal praktiseres .. For ingen av de andre som sitter der i kroken har fått beskjed om hvorfor jeg helst skal sitte der. Jeg blir sett litt rart på. Som en inntrenger. Det er ikke spesielt morsomt egentlig.
Åpne landskap skulle ikke vært lovlig! Det er alt for mye støy og ståk og uroligheter rundt en. Iallefall for meg og den virkelig plagsomme øresusen jeg har opparbeidet meg det siste halvåret. Den har jo vært der i årevis, omtrent 15 år eller noe sånn, men i det siste så er det blitt ganske uutholdelig. Skulle ønske det var noe å gjøre med det. Men det er det ikke. Annet enn å ta hensyn til det. Men det hjelper jo ikke at jeg forsøker å ta hensyn når det er så mange andre det også involverer for at jeg skal få bedre dager.
Og hvem bryr seg egentlig om meg på den arbeidsplassen? Sannsynligvis ikke så mange ..
Jaja, det var ukas sutremail. Nå er det helg, og sannsynligvis den mest velfortjente helga jeg har hatt på lenge. Åh! Det er iallefall deilig å tenke på at jeg ikke skal på jobb igjen før til tirsdag ..
Da hun står og skriver på tavlen, siger Lille Per: “Frøken, De har barberet dem under armen”. Frøkenen bliver sur og siger til Per: “Den slags vil jeg slet ikke høre på, så nu kan du gå hjem og først møde i morgen”.
Dagen efter står frøkenen og løfter den anden arm. Per siger: “Du har også barberet dig under den anden arm”. Frøkenen bliver sur igen og siger til Per: “Nu kan du gå hjem og kommer først igen på mandag”.
Mandag møder Per i skolen igen og frøkenen står og skriver på tavlen ? pludselig knækker kridtet og hun bukker sig ned for at samle det op. Per rejser sig og pakker sin taske, går hen til døren og siger: “Vi ses i 2. klasse.”
Jepp – så var det fredag igjen! Jeg er på jobb, så helg er det enda ikke for meg. Kos dere, hvor enn dere er. Kommer sterkere tilbake når jeg er hjemme igjen. :o)
God morgen eller noe sånn .. I dag, og forsåvidt i går etter jobb også, så ble jeg bare så utrolig trøtt. Sånn halvveis i koma omtrent. Så her ble det ikke gjort noe som helst på ettermiddagen. Det var så vidt jeg gadd ta den fem minutters kjøreturen for å se på de hyllegreiene jeg fant på finn. Men da drømmemannen spurte om han skulle være med fikk jeg da stabla meg ut i bilen. Og dermed er jeg blitt den stolte eier av møblene i forrige innlegg til den nette sum av 1400 kroner. Skal hente de til mandag.
I går hadde vi 17. mai biffen til middag. For den dagen vi skulle hatt den, da vi to bare skulle sitte stille og rolig her og kose oss med en skikkelig biffmiddag, da havna vi jo litt på galeien egentlig. Middagen jeg i utganspunktet synes var alt for dyr ble byttet ut med middag på Sjøhuset til den nette sum av 1200 kroner! Og det var uten annet drikke enn vann til maten! Tror det er en stund til vi skal spise ute igjen.
I dag får jeg forsøke å samle litt krefter til steinbæringa. Er de virkelig så fine og brukbare til å ha i hagen som han påstår tro? Jaja, det finner vi jo ut i kveld. Men kan ikke si annet enn at jeg kommer til å bli drittsur om det blir bomtur. Fire timers kjøring til ingen nytte liksom? Da kommer jeg garantert ikke til å vise meg fra min beste side!
*GJESP* .. Tror jeg kunne ha sovet ei natt til i samme slengen for å være helt ærlig. Men nå er det jo dagen og da sover jo ikke denne kjærringa. Bare sånn av prinsipp liksom. Uansett hvor trøtt jeg er så legger jeg meg ikke på denne tiden av døgnet. Egentlig hørtes det skrekkelig teit ut når jeg leser det her. Men jeg er fortsatt veldig redd for at den nattesøvnen skal forlate meg igjen, nå som det funker sånn tålig bra, så jeg tar ikke sjansen på å kødde det til på noe vis. Ikke sånn av egen fri vilje jaffal!
Ønsker dere en flott torsdag! Nå er det bare en arbeidsdag til, og så er det helg – igjen! :o)
Her i sør har himmelen åpnet alle slusene på en gang! Så vi var utrolig heldige som fikk det flotte været i går. På selveste 17. mai. Helt mot normalt altså! (Bildet er fra google.no)
Jeg har vært hos legen. Så denne og neste uke skal jeg fortsatt bare jobbe 40%. Etter neste uke mente ho jeg skulle prøve å øke jobbprosenten til 50, altså en halv dag til. En halv dag liksom!! Liker ikke halve dager jeg, så derfor måtte vi møtes på “midten”. Jeg måtte gå en uke til som nå, og så øke til tre dager i uka fra uke 22. Høres greit ut for meg. Håper sjefen går med på mandag, onsdag og torsdag da. Slik at jeg får litt føling med hvordan det er å jobbe to dager etter hverandre. Går det greit er jeg snart tilbake i 100%. Åh, det er bare så ubeskrivelig deilig! Jeg har fått et liv igjen, mitt liv, og det er jammen ikke så verst å være meg for tia! Såpass at jeg ikke ville ha bytta med noen akkurat nå. :o)
Regner med at drømmemannen ville bytta med nesten hvem som helst i dag. Tenker dagen hans på jobb har vært litt hard igrunnen. Dagen derpå. I ordets rette forstand. Men han om det ..
Akkurat nå sitter jeg på jobb og gjør ikke noe som helst fornuftig. Vet ikke hvorfor det er så stille her, men arbeidsoppgavene står liksom ikke i kø. Sånn har det jo alltid vært, innimellom, men det føles bare så veldig bortkasta når jeg kun er her disse to dagene. Da er jeg jo her for å jobbe! Men i dag får jeg jo se på det som sosial trening eller noe, selv om jeg føler jeg er blitt mye flinkere på det der også, etter at jeg begynte å bli litt arbeidsfør igjen.
Nå har jeg iallefall fått ringt til “steinmannen”. Rullesteinene lå i grunnen under huset. Han holder på å grave ut mer kjeller og dette var fyllmassen. De steinene på bildet i annonsen kom fra samme plass, så de er vel tilnærmet like da. I morra tar vi turen til Tonstad, med henger og sønn og masse pågansmot til å bære stein.
Har også avtalt at jeg skal se på noen småmøbler til hytta. De befinner seg heldigvis bare fem minutters kjøring hjemmenfra og jeg fant de også på finn.no, men under “til salgs”. Mye flott der om en bare leiter litt, men også mye dritt! Søppel rett og slett. Utrolig hva folk forsøker å selge istedenfor å kaste det på søpla!
Det jeg trenger av disse er igrunnen bare den vegghylla. Men han solgte bare under ett, så da så .. får se hvordan det ser ut in real og bestemme meg da. I følge drømmemannen trenger vi ikke noe som helst av dette, men jeg er ikke helt enig i det!
Har lenge vært på jakt etter noen sko som dette. Men aller helst i skinn da. Etter litt leting både her og der gav jeg opp, måtte bare bite i det sure eplet og droppe skinnet. Formen og fargen stemte iallefall og på disse slapp jeg også den hvite plasttåa som veldig mange av denne typen sko har. Har ikke fått dem enda, så jeg vet igrunnen ikke hvordan, eller om, de passer. Men det er jo ikke det store problemet siden de bare kan returneres, eller byttes, fraktfritt igjen.
Siden jeg først var igang slang jeg likegodt til disse også på ordren. Litt mer stil over dette ja, og til og med en aldri så liten hæl. Slett ikke verst til å være meg om jeg skal si det sjøl!
Aner jo ikke hvordan dette ser ut i virkeligheten. Ikke vet jeg hva jeg falt så veldig for heller. Mulig det bare var det at de var litt spesielle. Har en liten tendes for å falle for slikt jeg ..
Skoene er iallefall bestilt på www.brandos.no God service, fantastisk utvalg og kjapp levering.
