Tidenes flotteste 17. mai-vær




Så ble vi altså ikke bare sittende hjemme likevel. Vi kom oss til byen, traff de vi egentlig skulle ut og spise med og dermed var det gjort. Det ble kake, kaffi, champagne, vin av ymse slag – og middag på Sjøhuset. Bildene er derfra i 21.30 tia. Kan absolutt ikke klage på 17. mai-været her i år!

Selvsagt fikk jeg ikke med meg kameraet. Vi skulle jo bare ut en liten tur .. og ikke hadde jeg trodd at jeg skulle fått se sønnen i borgertoget heller. Men her er han altså, min kjekke russe-sønn og kjæresten. Bare det å få se han var jo verdt hele turen.

Vi har til og med tatt bussen i dag! En sensasjon i seg selv. Og enda bedre i og med at vi ikke betalte noe. Vi har jo sjelden kontanter på oss og da de ikke tok kort hadde vi tenkt å gå til byen, selv på mine høyhælte sko! Men neida, sjåføren var i 17. mai-modus og lot oss sitte på likevel. Egentlig burde det vært gratis buss for alle på sånne dager som dette. Mener jeg.

Men nå er det altså over. Dagen ble litt mer innholdsrik enn forventet, men det ble jo veldig greit det også. Jeg sitter her med føttene høyt, innpakka i plast og fotkrem, mens drømmemannen sover for lengst. Og jeg tror jeg skal forsøke på det samme på øyeblikket. I morra er det jo nok en arbeidsdag, for meg også.

God natt! :o)

Dagen for planlegging

Ja her sitter vi da. Drømmemannen og jeg. Med hver vår pc i fanget, i hver vår drømmeverden på en måte. Han planlegger neste Cognac Klubb som vi skal være vertskap for, jeg planlegger hagen .. helt alminnelige sysler på en dag som dette. 17. mai. Hmmm .. mulig vi er blitt litt snåle på våre gamle dager .. og om jeg nå hadde fortalt hvordan drømmemannen planlegger dette arrangementet så hadde det hørtes enda verre ut. Derfor dropper jeg det.

Jeg planlegger som jeg pleier, oppe i hodet bare. Her er det ikke noen skjema, budsjett og fremdriftsplan. Jeg er nok litt mer sånn etter innfallsmetoden igrunnen. Kanskje nettopp derfor hagen ser ut som den gjør? Hmmm .. ja altså, jeg gidder ikke gruble mer på det der utsagnet ..

Nå gjelder det mest bedet bak grillbua altså .. og litt resten av tomta i samme slengen muligens, det er jo bare helt naturlig, det henger jo ganske naturlig sammen vil jeg si. Innimellom tar tankene en tur ut på hytta, for der må det jo også plantes litt før vi skal flytte ut. Selv om jeg hadde en plan i år om å frakte med meg de store ampelene ut dit når vi inntar sommerparadiset vårt. Her dør de jo bare av mangel på vann, eller så drukner de om værgudene er litt imot oss denne sommeren også. Hvordan jeg nå skal få de med meg, tja, finner vel på et eller annet innen den tid. 

Flekken bak grillbua, det var den jeg skulle konsentrere meg om nå. Den har liksom ikke blitt så veldig prioritert. Har putta ned en busk og en blomst hist og pist, noe er vokst seg stort og passer absolutt ikke der det står lengre .. andre ting er forsvunnet. Dødd ut eller spist opp ..

Jeg hadde store planer med den hagen her. Men de forble på en måte inni hodet mitt, sammen med alle de andre planene og drømmene som sviver rundt oppi der. Og det er ikke få skal jeg bare fortelle deg! Rart det ikke snart blir fullt der oppe! Og om det i tilfelle ble fullt, hva hadde skjedd da? Hadde en plan blitt pressa ut og satt i kraft sånn helt av seg selv, for at en ny en skulle fått plass? Det hadde kanskje ikke vært så dumt .. om kapitalen for å få gjennomført det samtidig havna på kontoen min. ;o)

Alt ligger til rette for at denne hagen kunne vært fantastisk. Formen, høydeforskjellene, størrelsen. Det er bare eieren som ikke helt får det til .. eller har råd til å sette drømmene ut i livet. Det er en enorm avstand fra hodet mitt til jorda i hagen, nesten uoverkommelig innimellom. Selv om det blir putta for tusenvis av kroner ned i denne jorda hver eneste vår så det blir liksom ikke helt som jeg hadde sett for meg likevel. Merkelig så vanskelig det kan være noen ganger!

Runde stein hadde vært tingen. For å lage et litt mer steinbed på en måte. Det er jo flott! Men runde stein ligger liksom ikke slengt sånn tilfeldig rundforbi. Alt kan jo kjøpes for penger, men når slike stein koster fra 199.- pr. 20 kilo .. da begynner vi å snakke kapital! Iallefall om de skal stables litt inntil veggen, der det er umulig å få ting til å gro, eller litt uheldig å legge jord.

I går ramla jeg over en annonse på finn. Gratis stein mot henting. Fine runde stein som passer i hagen. Men de ligger i en kjeller!!? Har kontakta mannen, og avtalt at det kan hentes mot nærmere avtale, etter 17. mai. Hurra!! Likevel lurer jeg litt på om dette her er noe lureri. Hva gjør en hel haug runde stein nede i en kjeller liksom? Det er halvannen times kjøretur herfra til den der kjelleren, så det er jo litt kjipt å få en bomtur også.

Men selvsagt kan det jo være at jeg bare var heldig denne ganga. Og litt bæring det har jo ingen vondt av! Iallefall ikke drømmemannen og den halvvoksne sønnen min .. ;o) Så om et par dager drar vi nok på tur med tilhenger og sønn for å hente dette her.

Og joda, jeg har nå tenkt å ta i et tak jeg også! Selv om drømmemannen mener jeg må ta det litt med ro .. Usj!! Jeg liker igrunnen ikke å bli så gammel at jeg må ha spesialbehandlig. Jeg vil heller stå på som jeg alltid har gjort, og håpe at det går greit denne ganga også .. Jeg har jo aldri behøvd å ta sånne hensyn før!

Bildet fra annonsen var iallefall flott! Så om steinene til forveksling likner på dette så vil jeg jo si at jeg har gjort et kupp! Så kanskje den hagen jeg har sett for meg i det fjerne ikke er fullt så fjern lengre.

;o)

Plutselig var det 17. mai

Tenk at nå er dagen her som jeg har lengtet etter,
jeg skal gå i toget og jeg er så glad.
Du kan tro jeg skal nok synge ut av alle krefter,
svingen flagget mitt og rope høyt HURRA!!!

Ser du flagget mitt, rødt og blått og hvitt.
Det skal vaie fritt og vise seg.
Friskt og vakkert er det som vår kjære gamle Norge.
Ja det landet er vi glad i du og jeg.

 

Det er vel lenge siden jeg har lengtet etter akkurat denne dagen da. Egentlig synes jeg nå, etter at ungene er store og ingen skal kles opp og pyntes for fesjået i skoletoget, så er denne dagen ikke noe som helst for meg rett og slett. Vet ikke om jeg gledet meg før heller, det var jo mer stress igrunnen. Med halvsure, blåfrosne unger som alle ville hver sin vei og aldri var helt fornøyde. Men da jeg var barn da var det jo noe helt annet. Det var da det alltid var fint vær på 17. mai vettu.

Men det er lenge siden jeg var liten nå da. Ikke er det spesielt gøy heller lenger. Med 17. mai. Greit nok så lenge en har barn i skoletogene og kjenner de fleste andre som også tripper på rad og rekke i nyinnkjøpte sko, i finstasen og med pyntebånd i håret .. men nå kjenner vi jo ikke noen av dem omtrent.

Jeg fikk en aldri så liten forsmak på 17. mai i går da. Var i barnehagen og feira med barnebarnet. Ho skjønte ikke helt det der med “toget”, for på bildene jeg tok var det jo ikke noe tog i det hele tatt, bare masse unger på rekke og rad .. Hehe, husker samme problemet med mine unger, de har vel vært innom den problemstillinga alle sammen, rundt to, tre-års alderen.. De gleda seg vilt til å se borgertoget i byen, men da vi kom dit var det jo ikke noe tog å se noen plasser! Snuppa i grønn kåpe er “mi” ..

Vi har ingen planer for dagen. Akkurat nå irriterer det meg litt. Det virka så greit for noen uker siden. Vi skulle bare være på hytta. Men så langt kom vi jo ikke da helgeværet inntok Kristiansand. Så da sitter vi her, hjemme, uten å ha tenkt på finstasen engang. Uten å ha planer om å gå til byen. Ja nå virker det faktisk litt kjipt om jeg må si det selv!! Så til neste år, om vi da ikke er bortreist, da tror jeg vi får skjerpe oss litt .. Be noen hit, til god mat og 17. mai kake, håpe på fint vær og et aldri så lite grillparty muligens ..

Nå ser det merkelig nok ut som om sola titter frem bak skyene her. Og det er jo godt for alle de som stresser rundt i byen. Jeg ønsker dere iallefall en flott 17. mai, uansett hva dere måtte ha av planer. I morra er det nok en dag, en helt alminnelig arbeidsdag faktisk. Og de er jaggu med ganske gode de der ordinære hverdagene også!

:o)

Våg å være

Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
ingen er av stein
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?

Våg å være nykter
våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann!

Av Hans Olav Mørk, 1995

 

Mulig dette er et bevis på at jeg virkelig begynner å bli gammel? Jeg som aldri har lest dikt i hele mitt liv har i det siste lest både det ene og andre og virkelig funnet en mening med ordene som står der. Dette her for eksempel, kom jeg over på nettet den dagen jeg var i møtet med nav/arbeidsgiver og hele ruklet. En av de dagene i mitt liv som jeg virkelig har følt meg totalt overkjørt ..

Det passet så utrolig fint akkurat da. Og siden har jeg lest det flere ganger. Hver gang rører det et eller annet inni meg .. på en måte forteller det litt om hva jeg  føler og har gjort i denne sykmeldingsprosessen min tror jeg. Jeg har våget. Jeg har vært ærlig på hva jeg har følt. Stått her helt avkledd på en måte og vist hele meg, på godt og vondt.

 .. men synge gjør jeg fortsatt ikke, selv ikke i dusjen! ;o)

Mandagen kom litt kjapt

Har ikke vært helt i form de siste dagene. Feber og vondt i magen. Tror snuppa klarte å smitte meg før jeg fikk levert ho tilbake til mamma’n. Men det må vel snart gå over .. Sov svært dårlig i natt, så nå gav jeg opp rett og slett. Enda drømmemannen ligger igjen der nede.

Vi har jo fri i dag, begge to! Det var den koselige hyttelanghelga vi skulle hatt vettu .. som igrunnen regnet vekk. Men i dag ser det foreløpig flott ut. Blåser litt, men er sol og blå himmel. Det var det forsåvidt i går ettermidag også, så vi fikk gjort en del ute i hagen utpå ettermiddagen og kvelden.

Bikkja har også litt mage- trøbbel. Vi kjøpte nytt fôr til ho, sånn skikkelig dyre greier på zoobutikken og ho tåler det tydeligvis ikke. Iallefall har ho vært ute hver natt, om vi har hørt ho da. Det er dessverre litt lite lyd i dette dyret bortsett fra den pipinga og snakkinga sånn til vanlig. Å si ifra når ho skal ut, det er en sjeldenhet. Normalt går ho bare til døra og vimser rundt litt der så er det opp til oss å se det liksom. Ikke alltid like lett om nettene, eller når vi sitter oppe, og døra er nede! Likevel er det sjelden at ho gjør fra seg inne, men det har altså skjedd to ganger den siste uka. Æsj. Det er ekkelt!!

I går fikk ho bare brød med leverpostei. Vi må nok tilbake til hundematen de selger på Felleskjøpet igjen, selv om ho ser ut som om ho er drittlei av det. Noen ganger går det dager mellom hver gang ho spiser, men sånn har ho alltid vært. Middagsrester tåler ho heller ikke, så det er jaggu ikke lett dette her.

Ønsker dere alle en flott mandag! Og lykke til med strykinga alle dere som har bunadskjorter, og annet fintøy, som må strykes til 17. mai.

:o)

Værgudene lader opp til 17. mai

Her er det grått og trist og blaut! Ja ikke sånn inni mitt hodet altså, men ute! Inni hodet er det faktisk ganske så lyst for tia. Og det er bra! Jeg har det bra. De rundt meg har det bra. Og da er jo det meste slik det burde være. Bortsett fra været da. Det er heller elendig til å være sånn omtrent midt i mai.

Det lader opp til 17. mai sikkert. For hvem kan huske at vi har hatt for mange varme, gode, solfylte 17. maifeiringer oppigjennom? Ja, rent bortsett fra da en var barn selvsagt. For da var det jo alltid fint vær. Det var da strømpebuksene ble lagt vekk og vi fikk nye, flotte knestrømper og nye vårsko. Sko som skulle brukes for første gang, ja nettopp på 17. mai! Å skrekk og gru så grusomt det var! Nye sko. Sko som ikke engang var inngått annet enn litt rundt på vegg-til-vegg-teppet inne i stua. Og det der trasket en rundt med i timesvis, gate opp og gate ned. Sto på Torvet og hørte på den ene talen lengre enn den andre. Iskalde langt oppover lårene og i vonde, nye sko som var trange og klemte både her og der. Men været, det var jo selvsagt alltid fint! :o)

Etter at jeg fikk barn selv, så snudde det av en eller annen merkelig grunn. Jeg synes enda jeg husker traumene om morra’n: Hva i all verden skal vi ta utenpå finstasen sånn at de likevel ser litt pynta og fjonge ut? For det skulle de jo. Se flotte ut. Dette er jo dagen en viser frem ungene på en måte. Viser dem frem til allmenheten, naboer og gamle bekjente som stiller seg opp grytidlig for å få et glimt at barnetogene som skal gå forbi. Med unger pynta og oppstiva til den store gullmedalje. Her er mine tre, for 15 år siden, vel og merke før vi var kommet oss avgårde hjemmenfra. Før de ble tilgriset av is, sjokolade og sand. Før hårpynten var ramla av og minstemann hadde tissa i buksa fordi det ikke var en do akkurat i nærheten når han bare måtte! Det var til og med en liten antydning til sol her på morrakvisten, for 15 år siden. Og jeg var en kjempestolt mamma til dette trekløveret. Stolt er jeg fortsatt. Men jeg trenger liksom ikke dra dem med rundt i byen for å vise det for alle andre. Ikke tror jeg de hadde gått med på det heller!

Skrekk og gru. 17. mai er jo igrunnen bare stress fra morra til kveld. Og har du tøy som skal strykes så er hele dagen i forveien også bare et himla kaos. Iallefall for meg, som hater å stryke. Kan ikke tenke meg noe så kjedelig igrunnen. Selv om jeg har verdens beste strykejern, så her kan en ikke skylde på utstyret heller! Jeg har til og med lært hvordan en skal stryke. Slå den da! På Husmorskolen, ja akkurat ja .. men likevel synes jeg strykinga er et sant lite helvete! Eller iallefall sløsing med tiden min. Helt bortkasta. Men dessverre så må selv jeg til pers innimellom. Til tross for at drømmemannen stryker sine egne skjorter. Merkelig det der, han har bare gjort det helt av egen fri vilje. Aldri spurt meg, for da kunne jeg jo selvsagt ikke ha sagt nei .. eeeh, som den perfekte husmor jeg ble på den der skolen ..

Egentlig har jeg ikke noe forhold til 17. mai jeg. Det er bare en velkommen ekstra fridag som alltid har vært der. Om en da ikke jobber kveldsskift. Men da er den jo så godt betalt at det nesten er litt gøy det også, nå som ungene er store og ikke bryr seg så mye om dagen de heller. Nå tenker de vel mer at det er fest på gang, en ekstra lørdag på en måte. Uten å tenke så mye på at dagen etter definitivt ikke er en søndag!

Den kommende 17. maien innlemmet vi i denne flotte langhelga likegodt. Denne helga vi skulle nyte på hytta, i sol og varme selvsagt. Den der sola som forsvant så fort helga gjorde sin entre natt til fredag. Typisk!! Så her sitter vi da. Hjemme i stua med hver vår pc. Og drømmemannen har brukt nok en feriedag som han igrunnen ikke hadde .. Men jeg er jo bare sykmeldt, så den var jeg jo på en måte litt heldig med. Selv om de der sykmeldingsdagene ikke smaker like hærlig som en fri-/feriedag. Merkelig det der. Det er to helt forskjellige måter å ha fri fra jobben på ..

Vi har ikke en eneste plan før på kvelden den 17. Da skal vi ut og spise middag med en vennegjeng. Ellers hadde jeg igrunnen tenkt å droppe hele feiringa. Bare ligge på hytta og sole meg, eller til nød vaska terrassene om sola uteble. Men da hadde jeg jo ikke tenkt at det skulle regne som om alle slusene i himmelen var åpne. Ikke det, terrassene lar seg vaske i regnvær også, det har jeg gjort før. Men det er ikke så veldig hyggelig akkurat. Og nå er vi jo ikke engang på hytta, ikke får jeg vaska terrassene hjemme heller, for den der hersens høytrykkspyleren står selvsagt der vi ikke befinner oss. Tror jeg får vurdere å kjøpe en til å ha hjemme også, når bare skattepengene kommer ..

Jeg er begynt å drømme om å reise på ferie igjen. Pleier jo alltid å ha neste reise klar og booka på denne tia. Men det har vi ikke i år. Vi tenkte at vi skulle drøya’n litt. For det koster jo flesk med alle disse turene. Dessuten har vi jo alt for lite ferie! Og så lenge jeg går her hjemme og slenger over halvparten av tiden så kan jeg jo ikke opparbeide meg noe avspasering heller. Det der er litt kjipt!

Mulig viljen er sterkere enn forstanden, for nå rykker det stadig mer i reisefoten her i huset. Til og med en aldri så liten tur i sommerferien har jeg vurdert sånn litt i det stille. For vi ble jo enige om at på den tia hadde vi det best på hytta, eller i båten, iallefall her i Sør-Norge. Men har vi nå egentlig det?

Bildet her er fra Santorini. Har bare opplevd øya på en dagstur og reiser gjerne tilbake igjen. Enten dit, eller en annen gresk øy, eller rett og slett hvorsomhelst egentlig. Bare det kan kalles ferie og er varmt, sol og masse ting å se på. Små fortausrestauranter, god mat og drikke .. jeg er definitivt i feriemodus. Og sommerferie skal vi ikke ha før i august! Det er lenge, lenge, lenge til det ..

Det regner og regner og regner

Partyet i hagen ble avlyst. Hele greia ble flytte litt lengre ut på landet, i en stor dobbel garasje. Der var det tørt og vindstille og igrunnen funka det helt greit. Tror vi hadde slitt litt her utenfor iallefall, med teltduken som slang veggimellom i vinden, selv om det ikke akkurat regnet i går kveld da.

Overraskelsespartyet ble et stort sjokk for 50-åringen. Ho hadde ikke ant noe, og var igrunnen ikke helt tent på å kjøre helt til Nodeland bare for “å hente en flott gave fra syforeningen” sånn en fredagskveld. Ho kunne få den seinere, noen kunne ta den med en gang de skulle innover til byen, den kunne bare stå der til neste syforening .. hehe. Det var såvidt ho kom!!

Jeg tror ikke jeg skal ha noe party når jeg blir 50 jeg! Igrunnen ikke de to årene før jeg kommer så langt heller. Hater å være midtpunt for noe så jeg har omtrent aldri feiret mine bursdager sånn med pomp og prakt. To år husker jeg, da jeg ble 25 og da jeg ble 40. Det er vel de eneste gangene jeg har feiret meg selv etter at jeg ble for stor for barneselskap og mamma hadde regien.

Hva dagen i dag vil bringe er foreløpig ikke engang på planleggingsstadiet. Hyttehelg skulle de vært, men i dette været forblir vi heller hjemme.

Ha en fin lørdag der ute, enten du har sol eller regn. :o)

Mor og barn er gjenforent ..

.. og jeg sitter igjen med et ekstremt stille hus. Herregud, har det virkelig vært så stille her tidligere? Før snuppa inntok plassen, med reisesenga inne på soverommet vårt. Var litt rart dette her.

Vi har vært på flyplassen og henta foreldrene. Mens vi venta på flyet sto jeg og holdt rundt henne, hjertet galopperte der inne bak genseren. Da gjenforeningsklemmen var et faktum trilla tårene hos både mora og mormora, mens snuppa bare smilte og klemte og koste mamma’n. Jeg husket godt første gang jeg var på tur uten ungene, ei langhelg i Tyskland. Tror omtrent jeg snufsa og peip hele helga og iallefall hver gang jeg så andre som kom med barn i passende størrelse. Uff. Fikk et lite flashback til den turen i dag jeg .. og det var ikke noe koselig!

Til tross for masse feber i natt måtte jeg jo ha ho med. Det var ingen andre som kunne passe på ho, og ingen andre som kunne hente. Så ho ble dratt varsomt opp fra senga og med frokosten i hånda entret vi bilen.

Nå tror jeg at jeg får finne på noe fornuftig her. Gjøre litt reint for eksempel. Og imens håper jeg at værgudene kan bli enige med seg selv om de skal gi oss sol eller regn resten av dagen. Helst sol da! For det er jo noe på gang uti denne hagen til kvelden, og akkurat nå ser det heller litt miserabelt ut der ute .. Klissblaute partytelt og duker, blaut gress. Tja, omtrent som det pleier å være når det er en eller annen festival her i sør.

Det har regnet i hele natt! Jeg kan faktisk ikke huske at det har regnet så mye siden i fjor sommer da vi hadde ferie! Og det sier jo litt!! Åsså akkurat i dag da. Er det mulig å være så uheldig?

VI VIL HA SOL!! Ja vi rett og slett ha sol resten av dagen nå! Så om alle dere der ute tar en liten felles prat med værgudene for meg, så kanskje det hjelper? Jeg ber faktisk ikke for meg selv en gang, for jeg har jo igrunnen bare lånt ut hagen .. UTEN alt det der vannet som befinner seg der ute nå.

Jeg har vært litt fraværende i det siste. Får skylde på mye å gjøre. At hverdagene begynner å bli litt mer normalt for min del. Men jeg er innom og leser innimellom, selv om jeg ikke kommentrer noe særlig for tia. Mulig det tar seg opp igjen etterhvert. Vi får se.

:o))

Sykt barn i slutten av reservemammauka

Så fikk jeg oppleve hvordan det er å ha sykt barn igjen. Ble oppringt fra barnehagen med beskjed om at snuppa hadde 39 i feber og måtte hentes. Jippi! Midt i siste innspurt til sendinga av helgemagasinet på jobb. Kunne vel nesten ikke passa dårligere. Drømmemannen kunne jo ha henta henne, men siden vi bare har en bil ble det litt kronglete, så jeg måtte bare stikke avgårde. Med lovnad om å komme tilbake når jeg hadde kjørt ho hjem og overlatt ho til mannen i huset. Om de ikke fant en annen løsning. Og det gjorde de, fant en annen løsning altså, så jeg slapp å tilbake.

Flaut var det! Det er jo ikke engang min unge, så jeg har jo igrunnen ikke rett på å gå hjem med sykt barn .. dessuten jobber jeg jo bare to dager i uka, og da er det ganske pinlig om noe går galt en av de dagene. Men nå ble det bare sånn i dag. Da vi kom hjem lå ho bare på sofaen med sutten og kosekaninen, varm og rød i kinnene. Skravla stoppa opp og ho var nesten helt stille. Rart. Men etterhvert, da stikkpillen begynte å funke, så var det tilbake i normalen igjen. Nesten iallefall. Puuuh! Vet ikke helt hvilken tilstand jeg liker best jeg ..

I morra kommer mamma’n hjem. Vi skal visst hente ho på flyplassen, men jeg vet enda ikke når det er. Håper det ikke er så alt for tidlig. At jeg må dra en febersyk unge ut av senga mens ho enda sover .. Tror jaggu jeg er blitt litt bløthjerta med årene jeg. For her skal snuppa vernes for så mangt. Det skal dulles og degges og diskuteres med og jeg flyr beina av meg hver gang ho piper litt! Diskutere med en to-åring liksom. Det høres jo fornuftig ut!

Morsrollen min er snart over for denne gang. Det er på mange måter veldig godt og på en måte litt trist. Jeg kommer garantert til å si ja til å passe så lenge flere ganger. Om jeg får lov. Så det har absolutt ikke skremt vettet av meg dette. Selv om det har vært litt stritt til tider. Ikke på grunn av ungen, heller mer fordi jeg var kommet litt ut at tralten. Det er så lenge siden mine var små. Alt for lenge.

Bake kake søte ..


















Mormor og baking hører visst sammen .. og da kan en jo ikke skuffe snuppa og bare hoppe over det! Her er siste bakedagen vår. Kjempegøy var det visst. Selv om det ikke er så alt for lenge siden ho fikk helt panikk når kjøkkenmaskinen ble satt på og bråket begynte. Nå derimot, er det veldig interessant. :o)

.. men egentlig er den der bakinga nokså slitsom også!