Hallo i luken! Der var jaggu enda ei uke over. Siste kveldsvakt på en god stund er unnagjort og nå er det bare en og en halv dag igjen før det er fri. Takk og lov for det. Her går alt i ett for tia, som hos de fleste andre. Selv om jeg ikke har bakt så mye som ei bittelita julekake i år så føler jeg at dagen nesten er over før den har startat.
Det er fullt kjør på jobben hele tiden. Så etter en sånn arbeidsøkt føler jeg at alt overskuddet er forsvunnet før en kommer hjem.. Hadde det ikke vært for at det er ferie på øyeblikket så tror jeg ikke jeg hadde holdt ut stort lengre nå .. Noen kvelder har jo vært bedre enn andre, iallefall i utgangspunktet, men da får vi alltid spørsmål og vi ikke kan lage noen sider til en avis litt lengre frem i tid. Og når noen spør sånn, ja da gjør en jo så godt en kan for å fikse det også.
Det er et merkelig vær her for tia. I natt trodde jeg huset skulle letta. Fikk ikke sove på grunn av vinden som ulte og regnet som piska på vinduene, så størsteparten av natta satte jeg i stua og funderte på mer eller mindre fornuftige ting. Tre, fire timers søvn er litt i minste laget ,så denne dagen ble laaaaang. Men en rekker jo ganske mye også da, når en ikke sover bort verken natta eller dagen. Så vi har vært på tur med hund og baby i dette drittværet, ei mil tilbakela vi før jeg måtte avgårde til jobben. Godt med frisk luft, men hadde ikke trengt å få alt på en gang heller. Det blåste og reget om kapp, så det var en frisk tur kan du si. Ungen lå godt nedpakka og merka ikke noe til verken vann eller vind, det var nesten så jeg ble litt misunnelig på det lille vidunderet i vogna.
Alle gavene er fint pakka inn, og maten er i hus. Vi er godt i rute, tror jeg, men om vi ikke hadde vært det så er det jo uansett for seint nå. I morra ettermiddag venter vi storinnrykk av våre barn med følge. Julegrøt med mandel må vi jo få med oss. Det er en koselig tradisjon synes jeg, spesiet når alle kommer. Jeg er så glad for at jeg har mine barn så nærme, i gåavstand faktsik, føler meg veldig priviligert der.
Noe annet jeg også er utrolig takknemlig for er at alle sammen er friske. Det er noe helt annet enn jula i fjor. Med nyoperert datter og veldig uklare utsikter. Tidligere i uka var jeg med ho på kontroll på sykehuset, og alt ser bra ut! Ho fungerer helt som før! Det er nesten et under .. så oppi alt styret som har vært de siste halvannet årene så har vi tross alt vært utrolig heldige. :o)
Det er snart på tide å senke skuldrene. Nyte alt en har stelt istand for denne høytiden og fridagene som ligger foran oss. Jeg senker skuldrene selv om jeg ikke har hatt noen heavy julesjaui forkant. Hverdagen er tilbake før en aner det, så her skal fridagene nytes for alt de er verdt.
God natt, eller god morgen, alt avhengig av når du kikker innom her. ;o)) Håper du får en flott lille julaften.
På tirsdag, innimellom julegaveshoppinga, fikk jeg stelt neglene mine. For første gang i mitt liv ble mine egne negler forsterket og pålagt det ene laget etter det andre. Av forskjellige ting. Også shellac som visstnok er en slager for tia.
Satt i nesten halvannen time. Var mildt sagt drittlei da jeg endelig var ferdig. Litt halvstressa løp jeg videre fra den ene butikken til den andre, med skinnende fine negler. Det var iallefall det jeg trodde helt til jeg kom på jobb på ettermiddagen.
Ved litt nøyere ettersyn var det ikke fint i det hele tatt. Skinnende ja, men forsterkninga slutter lenge før neglbåndet, og det samme gjør lakken. Fryktelig irriterende for meg som er så jækla pirkete. Hadde jeg lagt på neglelakk selv på dette viset hadde den blitt fjernet øyeblikkelig! Men dette kan ikke fjernes. Ikke uten å få en ny time på salongen. Og det er jo flaut, etter tre dager …
Jeg gjorde jo dette for å se fin ut gjennom jula. Og kanskje også på ferien. Men så lett skulle det ikke være. Vel, det irriterer meg noe så sykt at nå har jeg sendt melding til Klinikk Matis og sagt at gode forslag mottas med takk.
Jeg har klaget! Så pinlig. Jeg ser jo at dette ikke er bra. Men jeg kviet meg sykt for å klage likevel. Selv om det nesten ser ut som om jeg har forsøkt å lime på noen falske negler på egenhånd og vært utrolig uheldig .. for akkurat det der kan jeg nemlig, så det hadde sett mye finere ut, på nåværende tidspunkt, enn denne salongbehandlinga. Mye rimeligere også …
Vel, du kan jo se selv hvordan det ser ut etter snaue tre døgn. Hva hadde du gjort?
Fyttikatta, den nærmer seg i rekordfart, jula. Disse få dagene som folk stresser vettet av seg for å få alt klart til. Sjelden er vel hjemmene så reine og ryddige som i jula. Alt skal være på stell da liksom. Nedvask, pynting, baking, hamstring av mat som om en sto foran den krisa, innkjøp av mer eller mindre fornuftige gaver. Helst ufornuftige spør du meg, for de aller fleste av oss har jo alt vi trenger. Ungene har rommet, og gjerne også loftet, fylt til randen av leker. Klesskapene tyter over av plagg til alle anledninger. Nettbrett, spillkonsoller, mobiler, spill ligger slengt over halve huset. Men noe nytt, det vil jo alle ha. Iallefall akkurat på julaften. Etterpå blir det liggende og slenge sammen med all den andre overfloden ..
Jeg ønsker meg ikke noe. Vi har gått ned på gavebudsjettet i år. Vi gir bare for 500 til hvert barnebarn/barn her. Kjipt? Jepp, kanskje det. Men det er ille nok å finne en gave til hver enkelt, og penger under treet er jeg ikke noen tilhenger av. Selv om det hadde vært det mest fornuftige! Det er jo så vidt vi runder av andre juledag før salget er igang. Da kan julegavene kjøpes for en brøkdel av prisen og den 500-lappen varer mye lengre. Men nå ble det ikke kontanter i år heller da.
I går shoppa jeg nesten alle gavene. Smart’en (konebilen) var studd! Ikke at det forteller så mye, for det er jo en særdeles liten bil, nesten bare en halv en føler jeg når jeg skal finne den igjen på parkeringsplassen. Men du så mye det gikk inn i det bagasjerommet! Drømmemannen var helt sjokka da jeg kom bærende inn med det ene etter det andre i går etter kveldsvakta. Han lurte veldig på hvor jeg hadde hatt det. Og da var ikke engang passasjersetet tatt i bruk!
Ellers er det ikke så mye julestemning her. Ute er plenen grønn og det regner stor sett nesten hele tiden. Rundt 10 varmegrader har vi, og det er jo litt rart på denne tiden av året. Jeg ønsker meg så en liten halvmeter med julesnø! Da hadde sikkert julestemninga slått til for fullt! I går da jeg kjørte hjem fra jobb var det riktignok islagt på bakken og bilen var glassert all over, så håpet er ikke helt ute .. selv om yr melder regn, regn og regn til langt uti det nye året.
At nissene og treet er på plass trigga ikke julefølelsen det heller. Det ser heller litt malplassert ut. Grotesk på en måte. Utenfor har jeg ikke pynta noe, og det er kanskje like greit, for her har det blåst noe forferdelig i det siste. Jeg finner ikke alle lyskjedene og det som skal stå utenfor. Aner ikke hvor det har tatt veien, og forstår enda ikke hvorfor det ikke lå sammen med all den andre pynten i julehjørnet på loftet. Det, og alle de små konglenissene og dorullnissene som har ski av ispinner og hår av garn som ungene har laget da de var små, er helt borte vekk. Men det dukker vel opp igjen, forhåpentligvis. En gang, men ikke tidsnok til denne julefeiringa tydeligvis.
Lurer du på hvordan det går med bakinga? Sikkert bra. Bare ikke i dette huset. Mulig det er derfor jeg har vært så fraværende på bloggen. Prestasjonsangst. Eller noe sånn. Alle dere andre baker og lager det ene etter det andre. Både spiselige og uspiselige ting. Og joda, jeg kjenner et lite stikk av dårlig samvittighet. Ja, forsåvidt er det ikke så lite heller. Mer som en dolk som blir vridd rundt. Men samtidig fatter jeg ikke hvordan dere får tid til alt dette her. Selvsagt kunne jeg smokka til med noen bilder fra tidligere bakinger, og bare lata som, men det er ikke helt meg det heller. Det er ikke så mye som er på stell her i år. Jeg gidder rett og slett ikke.
Hadde det vært opp til meg så ville jeg reist vekk i jula. Droppa hele greia. Men siden x’en dro så kan jeg jo ikke ikke reise fra barna og barnebarna våre jeg også. Det hadde ikke vært noe koselig å vite at de var igjen her “aleine” med selveste julefeiringa. Ikke hadde vi noen flere feriedager til gode heller, så det var forsåvidt helt uaktuelt i år. Men lysten til å gjøre nettopp det har vært ganske fremtredende, må jeg bare innrømme.
Istedenfor så blir det julegrøt her lille julaften. Julemiddag her den 24. Overnattingsbesøk av et par barnebarn første juledag. Familiesammenkomst med drømmemannens nærmeste, det vil si henimot 40 stykker, andre juledag. Det er veldig koselig.
Og så er jula slutt! Da skal all pynten tilbake i kassene og stua innta sin normale tilstand, uten røde innslag, igjen. Kakeboksene kommer ikke til å lokke meg inn i boden i ukevis etterpå. For de er nemlig kliss tomme i år. Og det er sikkert like greit, for det er jo bare meg som elsker slike tørre greier. Men til gjengjeld kan jeg sikkert spise meg ihjel på slikt. Iallefall spise meg opp 5-6 kilo. Og det trenger jeg absolutt ikke på nåværende tidspunkt. Her er det nok å ta av.
Noen direkte julefri skal jeg ikke heller ha. Her jobbes det kveld frem til søndag, og mandag og tirsdag skal jeg jaggu på jobb da også. Det er litt kjipt, prøvde å få fri, uten hell. Men kan vel ikke klage, for når de to dagene er unnagjort så skal jeg ikke tilbake til jobb før 15. januar. Og det kjennes ganske godt ut. :o)
Kos deg med alle forberedelsene du. Jeg er en smule misunnelig, egentlig, men det går faktisk bra uten alt dette styret også. Selv om det ikke blir så veldig mye julestemning ut av det.
Jeg er medlem på ei strikkeside på Facebook. Her ser jeg den ene etter den andre produserer haugevis av sokker, luer, dukketøy og hva det måtte være – bare i løpet av ei helg! Så jeg tenkte i går kveld at jeg skulle smokke gjennom en liten sånn småstrikksak. Eller to da, for sokker pleier å opptre i par .. Dette her skulle bare skje sånn i full fart mens jeg har en liten pause mellom to andre prosjekter. Men det var lettere sagt enn gjort!
Fant passende garn og pinner og satte igang. Har skjønt at jeg må være ganske treig i toppen egentlig. Leste og leste oppskriften og det tok sin tid før jeg helt forsto hva jeg egentlig skulle gjøre. Laaang tid. Men så løsna det jaggu litt. Og jeg strikka i vei, nesten helt til tåa på den første i paret. Ikke det at det var så langt, for størrelsen er 6 måneder, men det vokste iallefall. Da jeg stolt skulle til å felle for tåa fant jeg ut at jeg hadde glemt å felle 8 masker rett etter vrangborden! %%%¤#”!¤!”¤¤!”#”¤
Åååååhh!! Da var klokka var 01.30 og jeg burde ha funnet senga for lengst …
Fikk selvsagt ikke sove. Lå der i to timer og bare irriterte meg på denne sokken!! Men endelig slokna jeg for en stund. 6.00 sto jeg opp igjen. Og før jobben kalte var sokken rekket opp og strikka på nytt. Med fellinger og det hele. Så nå er det bare et par centimeter igjen før jeg kan begynne på nummer to ..
Nå har jeg lovet meg selv at jeg skal øve meg. På å strikke sokker. Selv om jeg egentlig best liker å gjøre slike ting jeg kan fra før av. Men etterhvert, iallefall før neste jul, skal jeg være en fantastisk sokkestrikker. Kanskje havner det et sokkepar eller flere under juletreet også. Ja, nå snakker vi jula 2014 altså!
Bare vent å se! ;o)
Ellers vil jeg takke alle dere på Strikkesida for inspirasjon og presentasjon av noen fantastiske kreasjoner. Jeg er i en helt annen klasse, men trives utrolig godt som medlem blant alleproffene. Mange tips, og god hjelp å hente her, for oss som trenger det! :o))
… har jeg kjøpt meg en bittebitteliten konebil. Eller med en lengde på 2.50 meter kan det vel nesten kalles en halv bil. Lurer på om jeg bare trenger å betale halv årsavgift også da?
… har jeg tilbragt en ettermiddag/kveld på Kilden. Før “Reisen til julestjernen” var det grøtservering i kafeen, så vi hadde en skikkelig “jentekveld” sammen, mitt eldste barnebarn, mine to døtre og meg. Kjempekoselig.
… så har vi endelig fått opp lister, – og lampa, i ganga! Der har det stått uferdig i halvannet år. Og lampa har ligget like lenge i kartongen. Kjøpte den fordi den gir så flotte skygger i taket og på veggene. Men akkurat nå lurer jeg på om jeg var utilregnelig i gjerningsøyeblikket. For jeg har vel aldri i mitt liv hatt lyst på en sånn krystallkrone/ball. Det er jo helt feil i forhold til alt annet her i huset. Lite som skinner her gitt! Med gamle mexicomøbler og ganske røff stil ellers ..
Gjort er gjort. Mannen har sverget på at han aldri skal gjøre mer med denne lampa, eller noen annen lampe i den trappeganga, på minst 20 år. Det innebefatter også skifting av lyspære, så det er bare å håpe at den vi satte inn er tilnærmet evigvarende!
Mulig dette ble julegaven min i år. For jeg sa jeg ikke ønska meg noe annet enn å få ferdig dette. Så dermed har jeg vel fått gaven i år da. ;o)
Oppi alt kaoset av lister og lamper har jeg fått frem litt av julepynten. Mesteparten står fortsatt i kassene i stua, så her er det ikke spesielt koselig akkurat nå. Men det kommer seg nok etterhvert.
I natt kom det littl snø her. Men som seg hør og bør på Sørlandet så er det i ferd med å regne vekk nå. Det er litt kjipt, for julestemninga blir hakket bedre når det er hvitt ute.
Da gjenstår det bare å ønske dere alle en riktig flott søndag. Her hos oss blir det en skikkelig sløv dag. :o)
Hei på deg der ute. Her er det varslet full storm, og jaggu høres det ikke ut som om den allerde er ankommet. Jeg har vært ute på terrassene og samla sammen noen lykter og diverse andre løse gjenstander. Er litt bekymret for hytta, der den ligger høyt og fint med utsikt både den ene og den andre veien. Nordvestlig full storm er den verste vinden der ute. Håper bare alt holder seg der det skal være. Badestampen, grillbua og de to kajakkene som ligger på terrassen, pluss den lille båten som ligger på brygga .. Nei, dette høres ikke bra ut!! Godt vi har fått opp båtene i det minste.
Det blåser noe helt forfedelig her oppe på toppen! Nesten så jeg er litt bekymret for å kjøre til jobb i den lille loppa av en konebil jeg har kjøpt meg. Tenk om jeg bare blåser av veien? Ikke det, når jeg bare får satt meg inn i den greia så øker sikkert vekta til det dobbelte, så ballasten er det ikke noe i veien med! Dessuten kan det jo være at det bare er her oppe det blåser så ille ..
Og ille er det. Alle dørene inne står og slamrer, selv om de er lukket. Ute pisker regnet på vinduene, så når dette er ferdig så er de sikkert så flotte og nyvaska at jeg ikke trenger å tenke mer på det før til våren. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Men det verste av alt er at det kjennes ut som om det blåser inne også! Tror vinden siver inn gjennom vegger og vinduer. Må vel bare være glad så lenge vannet holder seg på utsiden! Og akkurat nå er jeg glad jeg ikke engang har fått pynta på utsiden, for eventuelle løse gjenstander hadde nok ikke stått der ute foran døra lengre …
Ellers går dagene sin vante gang her. Det skjer ikke så mye. Når jeg kommer hjem fra jobb er jeg så trøtt og sliten at jeg ikke orker de store utskeielsene. Det er litt kjipt. Men har gått og hangla sånn i noen uker nå. Ikke egentlig syk, men ikke egentlig frisk heller. Hadde nesten vært bedre om det kunne bryte ut i et eller annet sånn at jeg kunne bli ferdig med det!
I går var det syforening. Egentlig hadde jeg jo bestemt meg for å slutte. Det er mer et ork enn det er koselig. For jeg har ikke lyst å gå ut når jobben endelig er over for dagen, og jeg går glipp av så mye når jeg jobber kveld hver tredje uke. Så jeg har følt meg litt utenfor. Men nå har de andre bestemt at de kunne innrette seg litt etter mine skift, så får vi se hvordan det går. Har jo ikke lyst til å miste kontakten med venninner jeg har gått så lenge sammen med, og utenom disse kveldene er det ikke så mye vi er sammen. I går var det dessuten kjempekoselig, og da har jeg jo enda mindre lyst til å gi slipp på dette.
I kveld skal jeg også på noe. Mine døtre, mitt eldste barnebarn og jeg skal på Kilden og se Reisen til julestjernen. Jentekveld altså. Det blir koselig. :o))
Slik så det ut utenfor jobb i dag morges. Sto rett utenfor inngangspartiet og tok bilde både til høyre og venstre. Flott ikke sant? Men det er stort sett det jeg har sett av himmelen og den friske lufta jeg har fått i dag. Nå er det middag på øyeblikket, og så skal vi til byen for å signere en kontrakt .. kan du gjette hva jeg har kjøpt nå? :o)
Hei, hei ..denne aller første dagen i desember. Her i huset er det ikke noe som minner om jul, advent eller det som bør være på plass når vi nå er ramlet inn i årets siste måned. Her er alt som det pleier, litt rotete her og der, noen pelsdotter og hybelkaniner i krokene, et halvvissent oliventre på benken.
Utenfor tyter det liksom heller ikke over av julestemning. Det er mer som våren, sol fra klarblå himmel og ti varmegrader. Men akkurat det er helt greit for meg.
Adventsstaken og førjulstiden bryr jeg meg ikke så mye om. Jeg er absolutt ikke ei som er bundet opp av tradisjoner, og noen ganger synes jeg det er litt synd. Jeg har mista gleden over jula, førjulhyggen og kosen med det hele, en eller annen plass på veien. Egentlig er det jo mest stress! Dessuten skal jeg tilbringe resten av dagen/kvelden på jobb så for meg er denne søndagen en helt vanlig arbeidsdag.
Her får du en liten presentasjon av de som venter på å komme ned fra loftet. Innlegget er et år gammelt, så noen av dere har nok sett det før, men det var det nærmeste jeg kom julestemning i dag.
FLERTALLET AV NISSENE HER I HUSET ER SKAPNISSER. De kommer bare ut av skapet når jula er over, og da ender de opp på loftet i noen plastkasser, så jeg vet ikke hva som er verst; være en skapnissse, som iallefall blir belyst og beglodd og sett på med flunkende barnebarnøyne, eller en som ligger nedpakket, tett i tett med alle naboene fra alle etasjene i skapet .. Jeg hadde nok foretrukket skapet!
BLIR DU MED PÅ EN LITEN PRESENTASJONSRUNDE?
FØRSTE ETASJE: Her bor selveste nissefar aleine i leiligheten til venstre. Til høyre finner du single frøken Mus og hennes to utenomekteskaplige barn. Sistnevnte har i en anseelig årrekke tilhørt min husstand, ca. 20 år tenker jeg, mens nissefar bare ramla inn et år. Husker ikke helt når.
I ANDRE ETASJE: Dette lettere henslengte tålig nyforelskede nisseparet bor til venstre, rett over nissefar og har kun vært med på lasset i to år. De fant hverandre i godt voksen alder og oppfører seg til tider som noen fjortiser. De ble smugla inn i heimen sammen med en del røde, deilige julehåndklær til badet som jeg fikk av min søster i julegave.
Ved siden av ungdommen befinner det seg to engler. De sitter godt plassert mellom min eldgamle bibel og noen gamle, grønne fruktskåler i krystall. for anledningen pynta med gullfarga julekuler.
TREDJE ETASJE: Her begynner det å bli ganske folksomt.
En liten stearinlysnissefamilie bor i midten i tredje. Disse ble innkjøpt for 5 år siden, for å stå i vinduskarmen på kjøkkenet. De var billige og derfor ble akkurat disse med hjem. Håpet var at de overlevde den jula, men de ville ikke helt gi seg og hoppa med opp på loftet da jula var over. Siden har de hengt med.
Det søte nisseparet med stripete sokker, til høyre, er bare to år gamle. Et impulskjøp i forbifarten da jeg stakk innom Plantasjen en gang. I år bor de helt bakerst i tredje etasje.
Helt til høyre bor disse spreke nisseungdommene. De flytta inn for ti års tid siden, og holder seg ekstremt godt. Må være all denne skigåinga hele vinteren. Fatter ikke at de orker!
Den gamle strikkenissen i bakgrunnen ble innkjøpt fordi han var så billig. Rett og slett fordi jeg trengte litt julepynt etter å ha gitt fra meg alt da jeg aldri skulle feire jul mer i hele mitt liv. Men sånn gikk det jo ikke. Litt julepynt må en rett og slett ha når en har forholdsvis små barn. Og uten penger måtte den pynten bli billig!
Nisseparet på benken begynner også å dra på årene. De kom i hus en julaften for en del år siden, rett og slett på selveste dagen. Fikk de i julegave fra ei av døtrene mine. De bor i år helt til venstre i tredje etasje og stortrives der.
FJERDE ETASJE:
Av ren og skjær høflighet starter jeg med de eldste først. Dette museparet har vært med meg i over 30 år! Jeg kjøpte dem mens jeg enda bodde hjemme hos mamma og pappa, og de har vært pakka opp hver eneste jul siden. Det var nok min aller første julepynt og jeg skal passe på dem som bare det, slik at de kan følge meg resten av livet.
Resten av toppetasjen er litt studd egentlig. Her har storfamilien flytta inn, med mine, dine, våre .. akkurat som in real life.
Seks av disse kjøpte jeg på nettet for 7-8 år siden og de var rådyre. Nisser med personlighet sto det, og jeg falt pladask! Har litt sansen for sånne raringer egentlig, men mulig jeg ikke var helt god allerde den gang, for når jeg har studert dem i ettertid ser de jo totalt sprø ut alle sammen. og like barn leker best heter det jo. ;o)
Bare se litt nøyere på dem her:
Bortsett fra denne familien har det lurt seg inn fire små attpåklatter de siste årene. De trenger ikke nærmere presentasjon, men du finner dem på oversiktsbildet for fjerde etasje. Hvem som er foreldre til disse er litt uklart på nåværende tidspunkt, men det spiller vel ikke så stor rolle egentlig. Det viktigste er vel at de er blitt godt tatt imot og har en trygg og god plass i denne nymoderne storfamilien.
Siste par ut er disse to nissesøsknene. De har ikke egentlig noen tilknytning til de andre i denne etasjen, men er bare på besøk. Jeg har på følelsen at de har vært her et par år, men har mista litt oversikten egentlig. Så lenge de oppfører seg ordentlig får de lov å bli boende.
Min aller første spell nye bil kjøpte jeg for litt over ti år siden. Min far hadde tatt sitt siste åndedrag og min søster og jeg ble ganske holdne og velstående for en liten stund .. Jeg hadde hatt en gammel Fiesta i noen år, konebilen, ekstrabilen, som plutselig ble hovedbilen da jeg ble skilt og xen tok med seg vår nyinnkjøpte Renault Megane i skilsmisseoppgjøret. Med min velsignelse vel og merke, for jeg hadde ikke råd til å sitte med både huset og en spell ny bil.
Etter å ha solgt barndomshjemmet tøyt nesten kontoen over av godsaker. Gud så gøy det var! Ja, misforstå meg rett, det var ikke morro å plutselig være foreldreløs og attpåtil den eldste på dette slektstreet. Men det å ha penger, en nesten uutømmelig konto for en gangs skyld, det var en ubeskrivelig opplevelse. Har tenkt på den tia som ganske probemløs i ettertid. Vel er ikke penger alt, men veldig mye blir vanvittig mye lettere når en har en konto hvor lønna ikke bare er innom for å ta en u-sving!
Det ble ingen nedbetaling av gjelda. Jeg hadde vendt på hver eneste krone i noen år og derfor fant jeg ut at jeg ikke skulle putte denne arven inn i det store sorte hullet som uansett var umulig å fylle. Det ble litt for kjipt liksom. Hadde sikkert vært kjempegreit sånn i ettertid, men det er jo for seint å tenke på det nå ..
Jeg kjøpte blant annet ny bil – og betalte kontant. Det var riktignok en forholdsvis rimelig ny bil. Rett over 200.000 kosta den. For der satte jeg grensa. Det var jo bare et fremkomstmiddel. Men jeg kan jo ikke en dritt om bil og sånn, det var jo såvidt jeg hadde fylt bensin før jeg ble skilt, så jeg kunne ikke ha noe som fuska og trengte masse pleie og sært stell. Derfor altså. Den beste unnskyldninga jeg kom på.
Sju år holdt den bilen. Aldri noe galt. På hver eneste service var alt helt toppers. Men så tippa den visst over et eller annet stadie, eller milepæl. Kommer biler i overgangsalderen tro? Iallefall ble ALT galt på en gang. Airconditionen slutta å funke (et tydelig tegn på overgangen spør du meg). Bremsedingser måtte skiftes, det var rust både her og der, og registerreima sang visst på siste vers den og. Dyrt med andre ord. Sinnsykt dyrt. Og det meste av dette måtte fikses for å få den gjennom EU-kontrollen.
Vi orka ikke det der. Jeg var jo ikke lengre aleine, så vi bestemte oss for å skifte ut denne bilen, som mannen forøvrig synes var en lekebil. Men det var den bilen vi hadde, i og med at han krasja og kondemnerte kjøredoningen sin i et uoppmerksomt øyeblikk. Forsikringspengene for den brukte vil på en ferietur ..
Innbytteprisen på mitt fremkomstmiddel ble 35.000. Den dårligste handelen jeg noen gang har gjort. Nå er vi der igjen, egentlig. Ikke med en bil som er i overgangen, men vi skifter den ut likevel – og taper masse penger.
Noen ganger lurer jeg på om vi er litt dumme begge to. Ok. Bilen er tøff, og helt ny. Vår er tre år og ikke fullt så tøff. Ikke ser den ny ut heller, for ingen av oss har tatt oss så veldig av denne greia i disse årene vi har hatt den. Bortsett fra alle servicer og sånn, det har vi fulgt opp. Jeg regnet med at det var en manneting, og siden jeg hadde kapra meg en ny mann kunne han stå for den biten. I og med at dette var hans aller først nye bil trodde jeg han ville nyte å ta seg av dette gliset. Vaske og polere og holde alt i tipp, topp stand. Der tok jeg feil gitt.
Tør ikke tenke på hvor mye penger den bilen har kosta oss disse årene. For denne lånte vi jo til. Eget billån. Nesten 4000 i måneden. Hipp hurra, her slenger vi rundt oss med tusenlappene. Noen ganger tenker jeg at vi kunne hatt det mye bedre om vi heller sparte litt. Hadde en liten reservekapital på lur til trangere tider. Men det klarer vi aldri. Eneste måten vi får til å spare på er å trekke en tusenlapp hver i ekstra skatt pr. måned. Tvangssparing med andre ord. Så dermed får vi en del ekstra feriepenger på våren. Men de forsvinner jo fort igjen. For vi har jo lyst til så mye!
Nok om det. Bil vettu, det kan være så mangt. Vi har ikke samme smak når det gjelder slikt har jeg forstått. Han vil ha en laaaaang, diger stasjonsvogn helst. På størrelse med et halvt tog. Den var det til og med leasingkampanje på, så renta var nesten gratis. Men jeg vil overhodet ikke ha den bilen. Det er en gubbebil. Familiebil, med plass to to unger, hund, katt, tre kofferter og bestemor og det hele. Jeg er over det statiet der dypvogna helst skal passe inn i bilen uten at den må slås sammen for mye. Bikkja tar ikke så mye plass …
Jeg vil ikke ha en lang stasjonsvogn! Jeg liker de høye mørke, litt kraftige og kule. ;o) – Flerbruksbil, sier drømmmemannen, det er iallefall en familiebil! Ok. Firehjulstrekkere er jo stilig, men jeg har ikke behov for all den kraften, har jo alltid klart meg med to hjul som drar, eller skur eller hva pokker de gjør, så lenge jeg har bodd oppe på denne heia .. så jeg kunne godt hatt noe høyt og kraftig uten trekk på alle fire hjulene. – Nei, sier mannen, det er teit. Det skal vi ikke ha. For det å kjøre rundt i en bil som ser ut som en 4×4 uten at den er det, det er visst skikkelig nedtur. Flaut og idiotisk.
Så lurte vi på en liten bil. I et snev av litt økonomisk klarsyn. Vi er jo bare to. Stort sett. Og en hund innimellom. Og et barnebarn eller tre, men de tar jo ikke så store plassen foreløpig. Vimsa oss ut på en bilforretning og var nesten fast bestemt på å kjøpe en billig liten greie. Omtrent som den vi har nå. Og leasingkampaje med nesten gratis rente hørtes jo ut som et eventyr. Og dette var en av to biler hos denne forhandleren som en kunne få det på. Kanskje vi kunne få ned månedsutgiftene med en lapp eller to? Den tanken varte til vi prøvesatt en liten sak der. Sviiiits, så var begge enige om en ting; så liten bil skulle vi iallefall ikke ha!
Et skritt nærmere et felles mål? Nja .. det er noe med mannfolk og duppedingser. Det har du vel erfart du som har vært i befatning med en mann eller flere oppigjennom. De bare elsker knapper og brytere, lamper, lys og ekstrautstyr – og aller helst et dashbord som ser ut som cockpiten i digert fly! Jo mere, jo bedre. Djises! Jeg hadde klart meg med girspaken og nøkkelen egentlig.
Regulerbare seter, både i lengde og høyderetning. Regulerbart ratt opp og ut. Det kommer jo til å ta en halv dag og stille inn førersetet fra den ene sjåføren til den andre!! Antiskrens og skli og spinn og hele greia .. det er visstnok toppen av lykke. Og automatgir da. Det hersens autommatgiret! Det har den stakkars mannne min ønska seg i alle år. For det har han visst hatt en gang i tia. I sitt forrige liv.
Men jeg da? Jeg har aldri i mitt liv kjørt med noe som girer på egenhånd! Jeg liker å ha kontroll. Om bilen skal leve sitt eget liv kan jeg jo likegodt ta buss! Eeeeh .. nesten iallefall. Forrige uke lånte vi et fremkomstmiddel noen dager. Høy og mørk, ikke firehjulstrekk, men altså med automatgir. Litt sånn jeg ville ha det og litt sånn han jeg deler seng med ville ha det.
Helt ærlig talt så synes jeg det er dritskummelt å ikke ha clutch og gir. Jeg har plutselig fått et bein til overs, som bare henger der på venstresiden mot førerdøra. Strengt tatt bude det vært noen seler eller et eller annet å feste dette unødvendige beinet i. For mitt bein vil ikke bare henge der, det vil bremse av alle ting. Bremse!! Og hopp og sprett og tjo og hei .. ja, du kan vel tenkte deg hvordan det funka. Kaninhopp. Jeg kjører som ei kjærring!!
Håndbrekket lever også sitt eget liv. Det slår seg på når vi parkerer, når vi stopper i en bakke og må ha en bakkestart, og ellers når det synes nødvendig. Jeg skal bare passe på å få trøkka på speeden for å komme frem .. men med alt dette andre som går av seg selv blir jeg så stressa at jeg nesten glemmer de få oppgavene som er igjen til sjåføren.
Men enden på visa er at vi møtes på halvveien. Jeg får en bil jeg liker utseende på (og betyr faktisk en del), men må gi meg på det giret. Og ganske mange av alle disse unødvendige duppedingsene følger jo med. Vi gir og tar litt begge to .. og til helga blir vi eiere av en bil som nesten ikke kommer inn i garasjen vår.Og uten piggdekk! For der gav jeg meg og. Det har skjedd en formidabel utvikling på den piggfrie arenaen siden jeg seilte rundt på de piggfrie for nærmere ti år siden. Påstår bilselgeren, og han jeg deler utgiftene med, og jeg er jo bare ei kjærring så jeg gir meg jo vettu. På noe. ;o)
Det som er litt skummelt er at bilselgeren er så ekstremt blid. Det tar jeg som et tegn på at vi har gjort et dårlig kjøp. Det ble nemlig ikke noe leasing på oss. Ikke billig rente og heller ikke lavere månedskostnader enn det vi har i dag. Snarere tvert i mot. Vi kvitter oss med et billån og får et nytt .. og dermed en tusenlapp mindre å rutte med i måneden ..
Så sitter jeg her da, og må innrømme at jeg er litt skuffa. Egentlig. Om jeg tenker meg grundig om. For innerst inne har jeg lyst på en bitteliten Smart nemlig. En bil jeg har lagt min elsk på for mange år siden. Lettparkert og grei, får nesten plass inni ganga. Men det er jo iallefall en kjærringbil. Jepp! Det er det det er, en konebil .. og det var jo ikke det vi skulle ha ..
Ble postet to dager for seint dette, bildene er tatt mandag. Tok meg en bryggesleng på morrakvisten, før jeg skulle til frisøren. Og siden har jeg ikke gjort noe som helst fornuftig!
Har vært hjemme to dager fra jobb. Fikk en skikkelig migrenetur på vei hjem fra byen på mandag, mens jeg venta på bussen. Er helt sikker på at det var det som ble galt: BUSSEN. Kan ikke fordra å ta buss, hater å stå i kø, det er kjedelig og dritdyrt. 7 minutter tar det, og prisen er 38 kroner!! Normalt velger jeg å gå, det tar en halvtimes tid, men mandag var det uaktuelt.
Vel, nå går alt mye bedre, og jeg skal på jobb i ettermiddag. Håper du får en fin dag!! :o)
