Grått og trist

Så var den fine, hvite, vinteren over.
Iallefall i denne omgang.
Den normale Sørlandsveinteren er tilbake her hos oss.
Kjipt, egentlig. 

Lørdag ettermiddag gikk snøværet over til regn.
Og siden har det vært sånn.
Toppet med tung tåke. 
Så for de som forbannet dette er det sikkert helt perfekt. 

I hagen har snøen minket med nærmere en meter.
Kilovis med snø har rast fra taket,
og ned på verandaen.
Den kommer sikkert til å være ubrukelig til uti april en gang. 

Det er et helsike å gå tur med bikkja.
Råtten snø, sand, vann, dritt og lort.
En langhåret schæfer er ikke skapt for sånn føre.
På lik linje med matmor. 

Det er lite å gjøre med det.
Får bare være takknemlig for at vi ikke har tepper i kjellerstua.
For maken til bedritne golv dette fører med seg
skal du lete lenge etter .. 

MR på morrakvisten

Så er tiden kommet. Igjen. Eller rettere sagt, den burde ha vært her allerede i november. Ny MR. Kontroll for dattera. De påpekte så veldig da ho dro fra Rikshospitalet i mai at den oppfølginga var uhyre viktig. Hver sjette måned. Og Sørlandet sykehus har vært inneforstått med det.

De har bare ikke hatt tid. Femten ukers ventetid for uprioriterte tilfeller. Og der, sammen med de uprioriterte, var visst dattera mi. Men hallo, det er veldig mange flere uker enn 15 fra begynnelse av mai til slutten av januar!! Hva med å planlegge litt, se litt fremover, sette opp timene litt lengre frem i tid enn en måned av ganga?

Jeg lurer litt på hvordan en havner i den prioriterte køen egentlig. Om ikke kontroll etter ondartet hjernesvulst er nok, hva holder da lissom? Ho har mast, jeg har mast, fastlegen visste at det var kø og kunne lite gjøre med det. Sa han. Hva med henvisninga fra Rikshospitalet, og lovnadene fra legen på sykehuset her i byen. Joda, det kom sikkert en innkalling i januar. Og hvis ikke den dukka opp innen den femtende så måtte ho ringe og purre.

Den kom ikke. Og ikke kunne ho vente time med det første heller, var svaret da ho ringte.

Som mamma godtar jeg ikke et slikt svar. Om dattera ikke orker å mase mer, og de tror vi gir opp av den grunn, vel, da tok de feil! For her ble det ringt og mailet, til både til den ene og den andre. Og to dager etter ble ho lovet en time enten uke fem, eller tidlig i uka etter.

Men hva med de som ikke har kapasitet til å mase sånn? De som kanskje ikke har noen andre som hjelper til? Vel, de står vel i den køen enda de. Sammen med alle de andre som ikke fikk time da de skulle. Som vi fikk beskjed om sånn i den spede begynnelsen, mens vi bare pent etterlyste den tidligere avtalte timen. 

Den som maser mest skal få – hipp, hurra for helsevesenet i Norge!

Lurt, bedratt .. og en smule forbanna!

Nextgentel, jeg hater dere!! Har vært trofast kunde i 10-15 år, men nå henger forholdet vårt i en svært tynn tråd. Som den fineste sytråden omtrent .. Åh! Jeg er så forbanna irritert. Ja, det er visst bare fornavnet. Men hva hjelper vel det?

Kundebehandlerne kan jo ikke noe for det. De er, på lik linje med hvilken som helst telefonselger, bare en stakkar som er i besittelse av verdens verste jobb. De har jo ikke peiling der de sitter og leser opp fra manualen de ble tildelt da de begynte i jobben. Eller, den er sannsynligvis blitt oppdatert innimellom, noe kundeforholdet vårt ikke er blitt.

Jeg snakker om internettforbindelsen vår. Den jævla, irriterende, livsnødvendige greia som en har klart å bli så avhengig av. Som vi på vår side har klaget på med jevne mellomrom. Som er for treig. Som kutter ut. Som fryser. Noe som gjør at vi ikke er i stand til å se en video fra f.eks. youtoube engang, uten at den stopper opp.

Elendigheta har vi betalt 496 kroner i måneden for. Rådyrt fant vi ut i dag. Overpriset. Helt på trynet.

Men så klart de som mottar betalinga er overlykkelige. Jeg skjønner jo det. For de har jo ingen befatning med kundene sine. De gir jo regelrett faen. 

Det skjer mye på denne fronten. Da jeg forandret dette abonementet for noen år siden fikk vi det beste de hadde. Til den nette sum av nesten fem hundre i måneden. Vi er mange på nett til tider og vi er ikke så tålmodige noen av oss. Det skal gå fort, og det skal skje når vi vil, uten ventetid. Vi er jo tross alt i 2014! Jeg ble lovet en nedlastingsfart på mellom 20 og 30 Mbps (hva nå det er) – i realiteten ligger det på mellom 10 og 12. Min bedre halvdel har målt med jevne mellomrom i flere uker, så derfor vet vi det.

I dag koster ADSL 10 299,- kroner måneden. Vi har altså betalt nesten 200 kroner mer enn nødvendig – i lang, lang tid. Det raskeste jeg kan få der jeg bor er 30 Mbps, til en pris på kroner 399,- pr. måned. Tre ganger sterkere enn det vi har, til en hundrelapp mindre i måneden, 1200 mindre i løpet av et år!!

HALLO!!!? Er det rart jeg føler meg lurt?

Så nå har vi oppgradert – igjen! Ny pris ble 419 kroner måneden. Ingenting stemmer med det som står på nettsidene deres. Men det er jo helt normalt. Og som plaster på såret, for den overprisede greia vi har betalt på i årevis så skulle vi få en måned gratis. Hipp, hurra og kyss meg en viss plass!!

Få hanka inn noen nye kunder. Gi dem en fantastisk startpris, deretter kan du bare glemme stakkaren! Ja, kunden altså. Disse hersens irriterende vesnene. Lurer på hvor mange som betaler for mye på slike ting, uten å vite det. Jeg er flink til å sjekke prisen på forsikringa og renta i banken. Har nok tjent en del på det i årenes løp. Men internetten har jeg ikke tenkt på … kanskje bør du sjekke leverandøren din, og sammenlikne det du betaler (og får) mot det de har i dag?

Hadde jeg vært deg ville jeg garantert gjort det. 

Snø, snø og mere snø ..

Sånn ser det ut hos oss i dag. Ser ut som jeg legger ut sort/hvitt bilder, men det er det altså ikke. Greit med hjørnetomt, men kanskje ikke akkurat på vinteren. Da havner nemlig veldig mye av snøen fra gata i en haug oppå blomsterbedet vårt. Og den haugen holder akkurat nå på å innta en ubeskrivelig størrelse. Noe som igjen betyr at vi får flere og flere meter å skuffe på, før vi kommer ut til veien. Veien som nesten må beskrives som enveiskjørt.

Joda. Huset ligger bak her en plass .. om du ser godt etter!

Mye jobb. Vi gjør så godt vi kan (les: mannen), og har fortsatt hele innkjørselen, både foran og ved siden av garasjen, snøfritt.

… innforbi gjerdet er det verre …

… for ikke å snakke om hundegården!

Det var en gang… Trappa opp til øvre plan er begravd.

Stengt. Døra ut fra kjellerstua er snart snødd igjen.

Nedsnødd. En stund siden jeg har vært i grillbua skjønner jeg ..

Døra, oppe til høyre i bildet, dukker nok opp igjen. Til våren sikkert ..

Vinteridyll. Jeg liker det. :o)

Sånn har vi altså hatt det siden vi kom hjem. Den hvite haugen utenfor vokser og vokser, og det vil ingen ende ta. Det skal snø i et par dager til, men til lørdag kommer visst regnet – og da skal det bli festlig her!! Uff. Jeg håper heller det fortsetter å snø jeg. Det er koselig og fint. Selv om vi snart ikke vet hvor vi skal gjøre av alt det som kommer ned …

Zenta. Oppfører seg som en liten valp, og har absolutt ikke noe imot alt dette kalde, hvite. Men alle de dumme isklumpene som fester seg mellom potene kunne ho godt ha vært foruten .. ;o)

Midtlivskrise på facebook finner du HER.

Varseltrekant

.. på afrikansk vis ..

 

Hei og hå der ute! Her er det ikke mye blogglyst for tia, og jeg må innrømme at jeg blir like overrasket hver gang jeg slenger innom og ser at såpass mange har vært her, til tross for at det ikke skjer en dritt på sia mi. Koselig. :o)

Vi kom kjapt tilbake til hverdagen etter ferien. Hverdagen og vinteren. For siden vi landa for to uker siden har det snødd og snødd og snødd. Normalt ville jeg vel sagt hadet på dette tidspunktet – jeg kommer tilbake til våren! Men et eller annet har skjedd. En kortslutning? For jeg synes det er koselig med alt dette hvite rundt oss. Må vel innrømme, i samme slengen, at jeg har en som skuffer både en og to ganger om dagen. Så det slipper jeg. En av fordelene ved å ha en mann altså, og det fins haugevis av dem. Fordelene. Uten at jeg skal gå nærmere inn på dem her. ;o)

Jeg kommer sikkert sterkere tilbake etterhvert. Men jeg lever altså i beste velgående. Selv om jeg er ganske stille her inne .. Ønsker deg som kikker innom ei flott uke.

2014 Kapp Verde – Medaljens bakside

.. ikke lukta det spesielt godt heller!

Men hotellet ser jo ut som et sandslott da! Bare ta en titt HER. Det ligger en times gange, på stranda, fra det hotellet vi bor på, det finner du HER.

Vi har hatt to dager uten sol. Litt kjipt, egentlig, for det er ikke spesielt varmt heller da. I går leide vi en taxijeep og tok en rundtur på øya, sammen med et annet par fra Norge. Var oppe i et nedlagt fyr og inntok lunsjen veldig lokalt, på en plass sjåføren ordna. Veldig koselig dag. En utflukt etter vårt hjerte. Uten å gå i kø, uten stress for å rekke hjem igjen til fastsatt tidspunkt.

I dag har vi gått inn til byen igjen. Men langs veien, bare for å få litt variasjon. Trenger ikke gjøre det en gang til. Det var langt og støvete og tok to timer .. Men trim fikk vi iallefall.

På værmeldingene ser det ikke ut som om vi får noen flere soldager .. men enn så lenge er det lov å håpe. ;o)

2014 Kapp Verde – Mange små hint, eller ..?

Hei der. :o) Etter å ha blitt stoppa i sikkerthetskontrollen på Kjevik (flyplassen i Kristiansand) av en dritings, spritstinkende vekter må jeg innrømme at jeg ble slitt skeptisk. Vi kan jo ikke vite om de som fører flyet tar så tungt på det der med å drikke i arbeidstiden. Mye rart rundtforbi, egentlig godt vi ikke vet noe …

Dagene før vi reiste har jeg hatt en litt ekkel følelse. At vi ikke burde reise akkurat nå .. men nå er vi iallefall kommet frem og har tilbragt første natta her nede. Formen, som var heller dårlig dagene før vi reiste, er tilbake til normalen. 

På Gardermoen var det ei som stakk av med kofferten min. Hennes var riktignok litt lik min, men ei halv gang så stor, minst! Jeg så ho tok den, og at de forsvant i rekordfart .. og til slutt var det bare en rød koffert igjen på rullebåndet. En Samsonite det og, men dog .. Heldigvis hadde ho telefonnumeret sitt på den, så jeg fikk fatt i dama. Som allerede var kommet ned til Flytoget, men heldigvis ikke rukket å komme på det. Så dermed rakk ikke de sin transport videre, men begge to kom iallefall avgårde med rett koffert.

På Radisson Blu tilbragte vi fire rådyre timer, på rom nummer 13! Flyet gikk til Kapp Verde klokka 6.05, dermed ble det lite søvn den natta. Men veldig praktisk å bare kunne spasere over til flyplassen.

Vel installert på flyet, på rad nummer 13, må jeg bare innrømme at jeg ble litt skeptisk. Burde jeg tatt alle disse “hintene” om en advarsel eller? Ikke pleier jeg å tro på sånne ting, men tanken var innom .. og er det fortsatt innimellom.

Så langt er alt bra. :o) I går hadde vi en to timers spasertur langs stranda og bort til nærmeste by. Eller by og by, foreløpig virker dette som en merkelig plass. Milevis med strender, nesten ikke folk, litt lite sol og skrekkelig mye vind. Men vi har iallefall ferie, og bare det er jo deilig!

Fin kveldstur

Endelig en dag uten regn! :o)

De aller siste gavene ..

… ble dampet i dag morges før jeg gikk på jobb.
Så når arbeidsdagen snart er over skal jeg nok få pakka de inn også.
Tunikaen til det eldste barnebarnet
ble liggende en god stund da det bare var halskanten igjen.
Jeg er litt usikker på om det er felt av for stramt, men håper i det lengste
at ho får den over hodet.

Mitt aller, aller første Marius-prosjekt.
Omtrent som en prøveklut å regne, og det er løgn å si at denne gikk kjapt og greit,
for dette var ikke lett. Har ikke tall på hvor mange ganger
jeg har rekka opp igjen, eller hvor mange nattetimer som har gått med.
Har funnet ei feil maske og den irriterer nesten vettet av meg.

Sokkene er de første jeg har laget, på mange, mange år.
Sokkestrikking har aldri vært min sterke side.
Sleit litt med felling og det meste, men skal øve meg litt fremover.
Dermed blir neste paret sikkert helt perfekt, eller kanskje det neste etter der igjen ..
Ser merkelig ulike ut på størrelsen, men det er bare synsbedrag.
For akkurat det kunne ikke blitt bedre.

Akkurat nå har jeg ikke noe på pinnene.
Ikke har jeg noen konkrete planer om hva det neste blir heller.
Men det må vel bli noe med mønsterstrikk,
for øvelse gjør mester har jeg hørt!

God jul fra meg til deg.
:o)

Barnebarn

Et barnebarn er livets lys
som fyller ditt hjerte med lykke.
Et barnebarn er en del av oss selv
og er et uerstattelig smykke.
 
En nydelig gutt, en bedårende pike
– de er så skjønne så!
Og stoltheten vokser i oss
når barnet har lært å gå!
 
For all den glede de bringer
for håpet de bærer frem
– vi bøyer oss ydmykt og takker
for fremtiden det er dem!

<3