Norsk avis. Midt i en bitteliten “by” i Gambia, hvor gatene var av sand og esler, høner, unger
og biler som ikke hadde fått lov å kjøre på våre veier, skvatt rundt i en salig blanding,
dukket denne biten av en norsk avis opp .. sammen med resten av søpla ..
Ønsker deg en fin dag.
Flere bilder som omhandler ukas tirsdagstema finner du HER.
Sier drømmemannen. Og omtrent samtidig som ordene er sluppet ut mellom leppene hans så snorker han! Er det mulig? Herregud, så enkelt livet hadde vært om det var sånn det funka. – Æ legger mæ litt … Booooooing, og der var søvnen i gang gitt! Akkurat som å slå av en bryter. Vet ikke om jeg skal bli irritert eller bare glad på hans vegne, for det meste funker jo mye bedre når en bare får nok søvn. Men. Shit au, jeg bare sier det som det er:: Jeg er SYKT misunnelig!!
Tenk å ha det så lett da. Bare legge hodet på puta og poff så er man i drømmeland. Det er ikke vanskelig å høre når han går over den grensa, for da starter hele repertoaret av sovelyder. De er gjallende og mange. Har aldri hørt noen som har så mange forskjellige lyder i seg jeg. Det piper og det burer, plystrer og hviner. Noen ganger høres det nesten ut som om han befinner seg under vann og holder på å drukne! Men mannen sover og sover, uskyldig som en nyfødt unge.
Kjærringa sover ikke. For det er jo klin umulig å få sove i et sånt bråk. Ikke det, jeg sliter jo nok som det er når jeg er aleine med meg selv og øresusen jeg da. For den tar også nattesøvnen fra meg. Om jeg begynner å tenke på den. I årenes løp er jeg jo blitt en ekspert til å fortrenge. Både øresus og andre greier en helst ikke vil ta stillig til. Men innimellom så går ikke det. Da er lydene inne i hodet mitt det eneste jeg hører. De er så høye til tider at det gjør vondt i ørene. Jeg som hater høye lyder. Tror ikke engang jeg spilte høy musikk da jeg var i den verst ungdomstia heller. Det er sykt irriterende og noen ganger føler jeg meg litt handicappa med alle disse lydene jeg alltid drasser rundt med. Nesten så jeg holder på å klikke …
Det er litt sånn med drømmemannens snorking også. Til tider sykt irriterende. Hvorfor fanken skal han sove så godt når jeg bare ligger der. Noen ganger har jeg rett og slett bare lyst til å sparke det snorkende vesenet ut av senga. Eller i det minste dra av han hele dobbeltdyna. Så kan han ligge der og fryse liksom. Snorke og fryse og ha det vondt. Men han hadde sikkert ikke merka det likevel, så det er ikke bryet verdt. Det hadde nok ikke vært så enkelt heller, å pakke ut den store mannen, der han ligger med dynekanten helt opp under nesa og rundt ørene. Dyna er liksom pakka godt rundt på alle kanter, omtrent sånn jeg gjorde på ungene når de var små og jeg sa god natt. Trygt og godt og omfavna av ei tykk, varm dyne. Drømmemannen min i drømmeland.
Fatter ikke at han ikke våkner av dette bråket selv jeg. Men neida.. Uansett når han finner ut at han vil sove litt, så er det bare å legge seg ned og vips så er lyset slokket. Om han sover to timer på ettermidagen er det overhodet ikke noe i veien for at han kan legge seg i 22-tiden igjen. Det går helt greit.
Livet er jaggu urettferdig!
Dagen derpå for oss – igjen!
Dermed var det både slitsomt og godt å komme seg ut i den friske novemberlufta.
Og for et vær! Strålende sol og såvidt halvannen kuldegrader.
Vi har enda ikke fått snø her hos oss, og godt er jo det.
Men det er frost og hvitt på bakken.
Noe som kunne resultert i noen flotte bilder,
om jeg hadde hatt med noe annet enn iPhonen.
Men man tager hva man haver,
og dette ble resultatet!
Det ble ikke verdens lengst lørdagstur.
Bare 4 km, men i dag tror jeg faktisk det var nok for begge to.
:o)
Hei, og god morgen en onsdag i november.
Begge bildene mine i dag er fra helgeturen til Danmark.
Må bare innrømme at jeg ble mektig imponert over disse hundene
som hadde en aldri så liten lydighetsprøve
rett på utsiden av døra til et kjøpesenter i Hjørring.
Her må en vel i høyeste grad si at hundeeierne hadde stålkontroll.
De i reisefølget vårt har også til en viss grad av kontroll.
Iallefall når det gjelder vinshoppinga!
Her ble den ene kofferten etter den andre fylt opp.
Og nei, det er ikke kaldblodig smugling, for her fortolles det.
Med nesten gratis vin og toll på 40 kroner flaska så blir det likevel adskillig rimeligere enn hjemme.
Noen ganger fortoller de sikkert ikke alt,
andre ganger teller noen litt feil og fortoller likegodt 10 flasker mer enn de hadde ..
så dermed går det vel opp i opp sånn sett gjennom et helt år.
Jeg derimot, har ikke nerver til sånt.
Bare jeg skal gå forbi tollerne får jeg helt angst og føler meg som en kriminell.
Selv med tom koffert .. så sånn er det med den saken.
Vinimporten kontrolleres av redselen for å bli stoppa kan en vel si.
Fem flasker ble det på oss, ikke engang kvoten.
Men vi har normalt også et veldig kontroller alkoholinntak her i huset.
Normalt drikker vi bare til fest, og det er absolutt ikke hver dag som kan betegnes som det..
Det ser forresten ut som om værgudene har mista litt kontrollen her.
Det er hvitt på terrassen og hvitt på plenen.
Et teppe av nysnø/hagel … men hallo, hvem pokker har bestilt det nå??
Det er sannsynligvis en glipp i rutinene der oppe!
En eller annen har mista kontrollen, eller stedssansen ..
Håper de skjerper seg, før det er for seint.
Men vi kan godt få en pen, kontrollert mengde snø sånn tidlig på morra’n lille julaften.
Og så må det helst være vekk igjen
når vi kommer hjem fra ferien i midten av januar.
Ha en fin dag da.
Og du, nå er det snart helg – igjen!
Flere bilder fra ukas teme finner du HER.
Jeg ville nok foretrukket en litt lengre tur. Minst til Ålborg eller noe sånn. Eller til Gdansk, for vi har jo fått direkterute fra Kjevik til Polen dette året. Og det hadde sikkert vært mye rimeligere enn å dra til Danmark til og med. Bortsett fra at da måtte en hatt fri to dager ekstra, og det er jo ikke alltid det er så lett når en er 12-15 stykker som skal reise sammen.
Jeg kan jo ikke fordra båtturen. Ikke fordi jeg blir sjøsyk eller ikke liker sjøen, men det er bare så sykt Harry og drittkjedelig. Hjelper jo litt når en har buffet på turen ned og julebord på returen, da slipper en iallefall å sloss om en plass. Men det er køgåing for å få mat, kø for å få drikke, kø for å komme på do, kø for å shoppe .. enda mer kø for å komme ut og inn av båten. Puuuuuh! Jeg sier det bare, danskebåten og jeg er ikke helt på samme frekvens.
Men folkene i reisefølget er jo morsomme. Det er julebordet til Cognacklubben Sør. Iallefall en del av medlemmene. Nå har det seg slik at et par er gått fra hverandre siden sist, så dermed er klubben litt delt og avsstumpa. Noen har meldt seg ut, og noen har forsvunnet i dragsuget av dette samlivsbruddet. Min venninne, som fikk oss med i denne gjengen, er ute av klanen. Plassen hennes er overtatt av min søster, ja både plassen og mannen hennes .. jeg trenger vel ikke si så mye mer om det. Greit er det ikke!
Vi har forresten familie i Hirtshals. Det er nemlig flere jeg vet om som ikke kom lengre enn over vannet. Min farfar var dansk, og han fikk likegodt barn med ei dame i Hirtshals og ei i Kristiansand samtidig. Ungene var omtrent jevngamle. Det er fint vettu! Han var på det tidspunktet gift med min farmor, men etterhvert forlot han ho og en sønn til fordel for elskerinna og ungen i nabolandet.
Han var min farmors store kjærlighet. Ho sa aldri noe stygt om han, og vi var jo godt voksne før vi fikk høre hvordan det virkelig var dette her. Da hadde vi med jevne mellomrom hatt besøk av farfar og den nye kona. Når de kom på besøk til oss flytta min farmor ut av soverommet sitt og overlot det til de to fra Danmark. Det er en litt bråkete familie jeg kommer fra ser du. Var vel ikke for ingenting pappa synes Hotell Cæsar var så virkelighetsnært. Herregud!!!
Vi var ofte i Hirtshals og besøkte familien da vi var små. Men så stoppa det liksom bare. Ikke vet jeg hva som skjedde, eller om det var noe i det hele tatt. Men det tok bare slutt på et tidspunkt. I Danmark har jeg blant annet to kusiner (halvkusiner, eller hva det kan kalles) som er jevngamle med meg sånn omtrent. Vi hadde veldig godt kontakt da vi var små. Og disse skal jeg nå hilse på igjen i helga. Det gleder jeg meg til.
Vi er venner på Facebook. Men det er sikkert nærmere 30 år siden vi har sett hverandre in real.
God helg fra meg til deg. Håper den blir fin, uansett om du skal på julebord, reise vekk eller bare være hjemme og kose deg. :o)
Det er vel morgen før du ser dette tenker jeg,
så jeg får vel starte med å si god morgen da. :o)
Og hvilken morgen! For meg iallefall. Jeg skal nemlig våkne opp og kjenne på den deilige følelsen av at jeg har tatt helg! Jepp, du leste riktig, og ja, jeg vet at det bare er onsdag. Gleder meg egentlig sykt til å våkne i morra tidlig med den vissheten at jeg ikke skal på jobb. Ikke klokka 8.30 og heller ikke klokka 15! Deilig!!! Ble du litt misunnelig nå kanskje?
Tilbake til temaet denne onsdagen: Plattform. Her ser du mitt bidrag. Bildet er fra Lindesnes fyr, og de to på plattformen er de jeg deler hus med. Drømmemannen og bikkja. Det var det første bildet som falt meg inn da jeg så oppgaven, dermed ble det bare sånn.
Flere plattformer finner du HER. Ta en titt da vel!
Håper du får en fin onsdag. Og forresten, huska jeg å si at jeg har fri hele resten av uka ..? ;o)
Når jeg reiser på ferie bryr jeg meg ikke så mye om standarden på hotellet.
Jeg foretrekker sjarme fremfor luksus,
og dermed har vi bodd på mange rare plasser de siste årene.
Det må selvsagt være rent, og vi må ha egen do og dusj,
men utover det er jeg en ganske enkel og fornøyd feriegjest.
Dette er fra en bungalow på Den Dominikanske Republik.
Om du synes det så litt gøyalt ut kan du ta turen innom HER for å se flere bilder.
Andre bidrag til ukas tirsdagstema finner du HER.
God tirsdag til deg fra meg.
Dette kan være det hele,
derfor er du passe dum
om du tror vår stund på jorden
kun er et slags pauserom.
– Dag Evjenth –
I natt mistet mine barn bestefaren.
Han var gammel og syk, og dette var ventet.
Han hadde levd et langt, rikt liv og slik forholdene nå var
så var det sikkert det beste som kunne skje.
Både for ham og de som er igjen her.
Jeg har mistet begge mine foreldre for lenge siden,
De døde alt for tidlig og alt for fort.
Men uansett når og hvordan døden kommer,
så etterlater den seg et tomrom og et savn som aldri forsvinner.
Heldigvis blekner det med årene,
men dukker opp igjen med jevne mellomrom,
hele resten av livet,
for eksempel når noen andre dør …
Dette ble en rar start på uka.
Mandagstema nummer 100 – tenk det da!
Skal ikke skryte på meg at jeg har vært med på alle sammen,
men uansett synes jeg dette har vært en veldig morro
fotoutfordring sånn i begynnelsen av uka.
Jeg synes det blir trist om Helene kutter ut etter dette,
men forstår jo at det blir litt kjipt når flere og flere faller av …
November her hos oss har starta fint.
Foreløpig har vi det mildt og flott og har til nå ikke fått noe særlig
følelse av vinter. I år var vi tydeligvis de heldige,
som værgudene var snille med.
Helt siden i sommer har vi hatt et helt fantastisk vær.
Selvsagt har det regnet litt innimellom,
men hvem tåler ikke noen drypp bare solskinnsdagene er i flertall?
Allerede ny uke, ufattelig så fort det går dette her.
Flere bilder med temaet november finner du her hos Helene:
Ta en titt da vel – eller bli med på morroa!
;o)
Du vet vinteren er rett rundt hjørnet
når de fra båtopplaget har ringt to ganger i løpet av halvannen uke
for å spørre om de kan ta opp båten …
Dermed var det ingen vei utenom.
Nå er til og med kajakkene er bært opp bak hytta slik at de er litt ute av syne,
den mellomste båten har vi tatt med hjem, og daycruiseren er klar for å bli tatt på land.
Heldigvis skal ikke vi tenke noe mer på den før vi må ringe rundt påsketider
for å si at vi vil ha den ut igjen.
Veldig grei ordning, men skrekkelig kostbart.
Tror vi var aleine på sjøen i dag.
Men til gjengjeld stilte vi mannsterke opp i to båter.
Ja, jeg stilte rett og slett bare opp og var med som pynt eller noe,
mens sønnen og drømmemannen gjorde jobben.
.. og hermed erklærer jeg båtsesongen 2013 for avsluttet!
Bildene er tatt med iPhonen, og i sånt vært duger det mobilkameraet ikke!
Skikkelig elendige, men det regnet sånn da vi gikk så jeg
tok ikke sjansen på å ta med speilrefleksen ut.
