Eller helg og helg. Dette er av den avstumpa type helg for min del. Jobb i kveld fra 14 til 24, fri i morra, og på igjen søndag kl. 16. Ikke så mye igjen av helga da, men en fridag er bedre enn ingen fridag. Selv om denne lørdagen skal brukes til å hjelpe mellomste dattera og samboeren med å flytte. De der jeg kjøpte seng for, vettu.

Det flotte været vi hadde i går er gått over. Igjen er det grått og trist ute, og det regner. Selvfølgelig. Men det burde jo bare være greit for min del, for jeg bør virkelig få tatt et tak innforbi husets fire vegger nå.

Jeg har shoppa litt denne uka. Både nye gardiner til stua, puter til kjellerstua og noe annet unødvendig dill. Men tror du det er kommet opp? Nope. Det ligger trygt og godt i posene jeg bar det hjem i, mens vi fortsatt sitter her i den store stua uten noe for vinduene annet enn noen persienner hist og pist. Mangler et par gardinstenger, for de hadde ikke mer enn en av den jeg ville ha, skulle komme ny forsyning i går og de lovte å ringe når de var på plass. Enten her de glemt det, eller så kom de ikke .. så dermed kan de vel bli liggende en stund til i disse Kid-posene ..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hybelkaninjakt, og det som verre er. Fyttigrisen. Jeg kan igrunnen ikke fordra å gjøre reint har jeg funnet ut i det siste. Det er jo dritkjedelig! Men så er det jo så godt når det er tatt da. Reint og ryddig hus som både lukter godt og ser pent ut. Selv om det ikke varer så lenge når en har en langhåret schæferhund i hus.

Ikke det at ho roter så forferdelig. Akkurat det må vi vel ta på egen kappe, men ho snøss. Alltid! Mer eller mindre, og nå starter vel snart de ukene vi kan legge under “mer”. Det er av en eller annen merkelig grunn når vi nærmer oss juletider. Og midt på sommeren da, men det gjør jo ikke så mye, for da er vi på hytta og bikkja er stort sett ute hele tiden. Skulle igrunnen ønske det var sommer hele året ..

Vel, jeg få vel prøve å komme igang. Til tross for at jeg kjenner på denne hodeverken som jeg har slitt med godt og vel en uke nå. Sikkert ikke noe alvorlig. Bare for mange tanker oppi der, hele døgnet. En blir sliten av sånt.

I går trodde jeg at jeg måtte kaste inn håndkleet og gå hjem fra jobb. Det blussa opp noe helt forferdelig en liten periode, som kjentes som en hel evighet, men jeg klarte nå å holde meg der. Jeg skal jo snart være borte en uke, og egentlig tror jeg det er det som gjør at jeg fortsatt henger med. Jeg kan ikke pingle ut mer enn nødvendig. Trenger jo ikke akkurat vifte med den røde kluten foran ledelsen, liksom rope ut: – Hei, her er ei dere absolutt ikke trenger i den nye organisasjonen. Ho er jo syk rett som det er. Og selv om ho jobber som fanken når ho er til stede, så hjelper jo ikke det bedriften noe særlig når ho ikke er der.

Hmmm .. til søndag stenger muligheten for å søke frivillig sluttpakke. Det nærmer seg dødsstøtet for noen av oss andre som prøver å klore oss fast til the bitter end. Jepp, det kjennes faktisk sånn ut, selv om jeg forsøker å ta en ting av ganga. Og jobben er faktisk ikke det viktigste akkurat for øyeblikket. Selv om den er særdels viktig for fremtiden ..

Ønsker deg en fin start på helga. :o)

I dag tror jeg ikke bare det er min termostat det er noe i veien med. På Facebook legger venner ut bilder av gradestokker på verandaer rundtomkring på sørlandet, og de viser fra 14 til 17 grader all over. Det må vel nesten kalles en hetetur på en dag hvor kalenderen forteller oss at vi allerede er kommet 8 dager inn i november måned. For all del, jeg skal ikke klage på de heteturene, jeg har mer enn nok med å konsentrere meg om mine egne, så jatakk, la oss gjerne få flere dager som dette.

Til tross for en kjip start, med hodeverk og kranglete mobil, ble det greit etterhvert. Skallebanken var vel på et vis selvforskyldt. Og nei, jeg var ikke på galeien i går. Jeg har derimot droppa denne (tydeligvis) livsviktige tabletten for blodtrykket i noen dager. Jeg var tom, og har visst det en stund, men har likevel bare forsøkt å fortrenge det. Dumt. Jepp, av erfaring vet jeg det. Det ender opp i en elendig form og et skikkelig verkende hode. Men det blir sikkert ikke siste ganga dette heller ..

Det er en time til jeg skal
på jobb. Ute begynner det allerede å mørkne, men etter denne dagen er ikke det så tragisk som det pleier å være. Jeg har jo fått en god porsjon både med luft og sollys i dag, for ikke å snakke om litt trim.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Egentlig var planen å trimme inne med vaskebøtta og støvfilla .. noe jeg synes er dritkjipt. Så det skulle ikke lange betenkningstiden til før jeg droppa den planen! På en solrik, flott, stille dag som dette ble det for galt å være inne og tusle med kjedelige husmorting! 

Med bikkja i bånd og den fucka mobilen i veska tok jeg veien til it-avdelinge på jobb. Og vips, nå er mobilen helt ok igjen. Så ok som en iPhone kan bli vel og merke. Det var tydeligvis bare en liten fillefeil, så det at den da hadde vært avslått i et par timer, gjorde sitt til at den faktisk oppførte seg greit igjen da den ble våkna. Tror faktisk ikke den har vært avslått så lenge siden jeg fikk den, mulig den bare trengte litt hviletid?

Håper du også har hatt en fin dag. :o)

Dagen begynner heller dårlig her. Mobilen min har klikka. Siden det er en jobbmobil, med jobbmail og det hele, så må jeg ha kode på den. Normat kan du gå inn og slå den av, har jeg blitt fortalt, men ikke på min telefon nei! Det har gått greit helt til nå. Men nå tror jeg dritten har klikka! Jeg slår ikke feil kode, jeg har aldri slått feil kode før og er 199% sikker på at jeg ikke gjør det nå heller. Treffer de rette tallene gjør jeg også. Men hjelper det noe?

Nope. Når jeg trykker på det andre sifferet i koden, så dukker det to prikker opp på skjermen. Et for det andre tallet, et for det tredje. Er det da rart at det blir feil?

Etter litt googling her begynner jeg å tro at jeg bare kan avskrive denne tullete mobilen. Jeg har nemlig prøvd mer enn de som har tatt bilde av skjermbildet til høyre her. For på min står det nemlig .. prøv igjen om 15 minutter.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen gode råd? Eller kan jeg bare kaste møkka?

Jeg tror snart vi må bytte navn til familien Klump. Noen har de inni hodet, andre midt i trynet. Som meg. Trodde bare det var en sånn normal gammelmannsklump dette her, derfor har jeg bare irritert meg over den uten å tenke så mye mer over det. I hele 7-8 år. Men de siste ukene er det begynt å komme hår opp av denne greia, og da vettu, da klarer ikke jeg å holde fingrene vekk! Det klør og irriterer og jeg har forsøkt å dra ut dritten. Uten hell.

Dermed gikk jeg til fastlegen. Med en stor rød byll på det ene kinnet. Så ikke pent ut. Det er nesten sånn at når jeg ser meg i speilen så ser jeg bare denne her. Jada, vet det, det der er sikkert litt psykisk eller noe .. men usynlig er den iallefall ikke lengre. Legedama mi ville ikke fjerne den, for den satt litt for strategisk plassert visstnok. Ho har sikkert ikke så mye øvelse i brodering midt i trynet på flok. Dessuten fant ho ut, etter å ha belyst og klemt på dette her, at den satt litt dypt også. Ho anbefalte å gå inn til naboen. Et spesialistsenter.

Som den lydige pasienten jeg er tusla jeg inn der. Dette her var i forgårs, og det var ikke noe problem å få en time til en konsultasjon.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har vært der i dag. Klumpen var selvsagt mye mindre i dag, men det er jo sånn det pleier å være. Denne konsultasjonen må være noe av det teiteste jeg har vært gjennom noen gang. 500 kroner for .. ikkeno’? Jeg måtte fylle ut to A4 ark med personalia, hva jeg hadde feilt/feiler, medisiner m.m. Og det var jo fort gjort, for ikke noe av det jeg sliter med fins det piller for! Da jeg kom inn til kirurgen/legen eller hva han var, spurte han meg om akkurat de samme spørsmålene jeg just hadde svart skriftlig på. Jeg trodde i det minste han skulle kikke litt på denne tumoren min, som han kalte den. Men nei da. Han slang såvidt et blikk bortover til min kant, og slo fast at da kunne vi bare finne en time som passa ..

Vet ikke hvor lenge jeg var der inne. Men det var ikke mange minuttene! Bare en brøkdel av den tiden jeg måtte sitte og vente, og vente, og vente enda litt til på venterommet, før det endelig var min tur. En halvtime etter tidspunktet jeg hadde fått.

Tumor, en svulst. Ikke noe farlig fikk jeg beskjed om. Men det er jo ikke lenge siden vi fikk den beskjeden om en annen svulst også, så jeg vet ikke helt om jeg ble så beroliget av det akkurat. Kunne få time dagen før datteras operasjon, men da er jeg jo i Oslo. Dessuten får vi vel konsentrere oss om en klump av ganga her, tenker jeg. Så timen er ikke før i midten av desember, og inntil den dagen kommer orker jeg ikke tenke mer på dette her.

Begeret mitt er fylt opp på en måte. Såpass at det snart renner over ..

Bedre seint enn aldri. Det virker nesten som om det er mitt motto nå. Alt blir utsatt i det lengste. Også løkplantinga. Hadde jo tenkt å gjøre det i helga, løkposene lå klar i ganga, men jeg tilbragte som sagt den etterlengta helga under pelspleddet, så da så ..

I dag derimot, måtte det bare gjøres. Det skjønte jeg allerde i går, etter kveldsvakta, da jeg kom ut til en fullstendig islagt bil. Uten skrape til og med, og uten et eneste cd-cover liggende. Her går det bare i musikk fra minnepinner og iPhonen. Og la det være sagt, sånne nymotens greier er særdeles lite egnet for å skrape is fra bilvinduet med!

165 løk er herved nedgravd i en temmelig kald jord. De øverste centimeterne var regelrett is, så det måtte løftes av og hakkes opp. For å få lagt det pent på toppen igjen. En drittjobb. Og det hjalp ikke stort at det regnet hele tiden heller.

Nå kan bare vinteren komme. Jeg gir faen. Har hodet fullt av elendighet og alt for mye å tenke på .. ting kan vel egentlig ikke bli stort verre enn det allerede er akkurat nå.

I fjor satset jeg på at 2012 kom til å bli et mye bedre år enn det som var. Vel, jeg tok feil. Det ble enda verre enn forgjengeren. Så nå må det vel snart snu? Kanskje 2013 er mitt år .. eller kanskje ikke ..

En blomstrende vår blir det iallefall.

Prøver å finne overnatting i Oslo i forbindelse med operasjonen til dattera. Men det er jo kjempedyrt!! Hotellet ved siden av Rikshospitalet hadde noen ledige rom. Bortsett fra ei natt, da det var fullt. Prisen er 955 pr. døgn for et enkeltrom!! Fem netter der så er det jo like dyrt som en sydentur. Og dette er jo ikke en ferie akkurat ..

Kanskje jeg bare må kjøre inn, og sove i bilen? Eller bare ikke booke noe rom, og satse på å sove i en eller annen korridor? På en stol ved siden av dattera, det var nemlig ikke faste besøkstider der, det var bare å komme. I følge et skriv ho hadde fått. Sikkert ikke så mange andre som kommer til Oslo bare for å besøke noen på sykehuset.

Har prøvd å ringe avdelingen der ho skal legges inn. For å høre om de har noen alternativer. Et bøttekott eller noe .. men der tar de ikke telefonen. Har lagt igjen beskjed, men de ringer ikke opp igjen heller.

Å få sykmelding pga. barns sykdom var jo også uaktuelt. Det måtte henges på noe annet. At mor var i ubalanse, hadde psykiske problemer. Om det var ok for meg, kunne jeg få en sykmelding på det grunnlaget. Så jeg hadde jo egentlig ikke noe valg .. dermed kommer det til å stå i journalen min, for evig og alltid, at jeg er et nervevrak. Det er vel ikke så mange som har råd til å ta fri ei uke uten lønn i våre tider. Iallefall ikke av de jeg omgås.

Må bare innrømme at jeg er litt fortvila akkurat nå. 🙁

Endelig har dattera fått en dato for operasjon. Det blir feil å si at jeg gleder meg over det, for det gjør jeg ikke. Jeg er rett og slett livredd og synes det er fryktelig skummelt.

Selve inngrepet skal skje tirsdag 27. november. Men ho skal ta noen prøver og sånn tidlig på mandagsmorra, så ho må inn til Rikshospitalet på søndagen. Eller vi da. Jeg kan bare glemme å sitte her hjemme når ho skal ligge der .. kommer ikke til å få utretta noe fornuftig så lenge dette står på.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er rart med det. Unger er unger uansett hvor gamle de blir. Og mammajobben, som jeg påtok meg for denne her, har vart i over 27 år nå. Sånn sett har dette siste året vært det verste. Redselen, uvitenheten, ventinga = seigpining på sitt verste, spør du meg. Selvsagt er det mye verre for ho det gjelder, akkurat det kan vel ingen sette seg inn i, selv om en som mor kjenner på en del av de følelsene også. Bare det å se sin egen datter så fortvila og redd, som ho har vist seg innimellom, gjør noe med et mammahjerte. Og sikkert et pappahjerte også, men det vet jeg jo ikke så mye om siden vi nesten aldri snakker sammen lengre.

Tre uker igjen og jeg kjenner allerede nå at hodet mitt fylles med “bomull”. Vet ikke om andre har det sånn innimellom, men jeg blir litt fraværende når det stormer som verst. Øresusen er skrudd opp på full guffe, og derfor klarer jeg ikke helt å høre skikkelig. Ikke får jeg sove på grunn av bråket heller. Bråket og de hersens heteturene som også har kommet tilbake. Det skal ikke bare være en ting, vettu. Hukommelsen har tatt ferie. Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre det samme. Bare koble ut og komme tilbake når det var over ..

Vel, isåfall fant jeg en godstol til deg her.
Om du er i Kristiansanad vel og merke, og har behov for å hvile beina litt
mellom shoppingrundene og turene opp og ned
til bilen for å sette fra deg posene ..

Kanskje ikke den mest romantiske plassen å strekke på beina.
Men en stol er en stol ..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

;o)

Har shoppa litt i dag.
Vært hos legen, blitt påspandert lunsj av dattera
og har egentlig hatt det veldig koselig.
Om halvannen time skal jeg på jobb og der blir jeg til rett rundt midnatt.
I kveld, som resten av kveldene denne uka ..
bortsett fra lørdag da, for da er det heldigvis fri.

Her har vi hatt sol og tålig fint vær.
Frisk temperatur, men det er vel ikke annet å forvente på denne tiden av året.
Håper det er omtrent slik i morra også,
for jeg har et par bæreposer med løk jeg skulle hatt i jorda.
Før det blir frost i bakken.
Og da haster det vel egentlig litt nå?

God mandag til dere.

Etter en hektisk jakt på finn.no, etter en ny seng til dattera, er den nå endelig i hus. Ikke i riktig hus, men her hos oss, og der blir den nok stående en ukes tid til de overtar leiligheten.

Så fin ut denne. Rent bortsett fra at den mangler ben eller ramme, noe jeg trodde alle kontinentalsenger hadde. Så dermed fikk jeg pruta den ned 500 kroner og da må jeg rett og slett innrømme at dette ble et kupp!!! 1500 kroner for ei Wonderland Continental på 160 x 200 er det ikke noe å si på. Den ser jo omtrent ny ut. Hadde bare stått på et gjesterom .. Meninga var å kjøpe brukt seng, og ny overmadrass. Men nå tror jeg faktisk ikke de trenger det. Kan umulig ha ligge så mange i denne så rein som den var. Overmadrasser pleier jo ikke akkurat å holde seg pene og frie for flekker så alt for lenge …

Sikkert like greit at den selgeren i går viste seg å være så useriøs! Tenker jeg nå iallefall. Men i går klarte han å ødelegge hele dagen både for meg og dattera. Drittsekken!!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag har vi altså henta seng og sofa til de som skal bytte bolig. For å få tak i senga måtte vi opp i 8. etasje i ei blokk. Der heisen kun gikk til 7, og den var så liten at senga måtte ned i to omganger. Han var skikkelig grei til å hjelpe å bære han som solgte den, så dette gikk veldig smertefritt. Bortsett fra at jeg tok trappene ned igjen, for det var ikke plass til meg også inni der. Men det kan jo sees på som trim.

Både det ene soverommet og garasjen vår er igjen studd til taket. Omtrent. Men om en ukes tid blir det sikkert greit igjen. Kanskje kan ho til og med ta med seg hudpleiebenken til den nye leiligheten, slik at vi får igjen gjesterommet vårt. Det hadde jo ikke vært så dumt.

Egentlig burde vi vel heller hatt denne senga selv. På gjesterommet, for der er det bare to enkeltsenger. Men kanskje jeg kan gå på sengejakt en annen gang også.  Det var mye til salgs, men for det meste befinner go’bitene seg litt for langt vekk. Det er jo måte på hvor langt en gidder kjøre for å gjøre et bruktkupp!

Finn.no er jaggu en grei plass! Både for kjøp og salg. Alt en skal ha trenger jo ikke være nytt.

Eller så lett er det jo ikke lengre. Når en nærmer seg 50 må det vel litt mer tid til enn en trengte tidligere. For det ansiktet som glor på meg i speilen når jeg står opp, fyttigrisen, det der er ikke spesielt fresht må jeg bare innrømme. Iallefall ikke nå, når jeg er gråhvit og bleik. Nei, da er det faktisk hakket bedre om sommeren, eller etter en ferie i sola.

Sminke og svette/hetetokter er en særdeles dårlig kombinasjon. For da kjennes det jo ut som om hele krigsmalinga renner av igjen. Noe den garantert gjør om jeg finner på å tørke det som jeg kjenner renner nedover ansiktet og halsen sånn i tide og utide. Helst det siste der. En grei tid for sånt er spesielt når en kommer ut av dusjen, rett etter sminka er på, når en sitter på jobb eller står i kassakøen på butikken. Da føler jeg meg skikkelig flott gitt! Somregel kjennes det verre ut enn det er, for sminka er mer eller mindre på plass når “turen” er ferdig også.

Jeg har aldri pleid å sminke meg så mye jeg. Eyeliner og mascara har vært nok. Men nå føler jeg det trengs både farga dagkrem, litt ekstra farge i kinnene og gjerne litt øyenskygge også. Det er da huden protesterer med å åpne alle porene og slippe ut uante mengder vann! For det blir mye verre når jeg smører meg inn med noe, derfor har jeg slutta med bodylotion for lenge siden. Da går jo kroppen helt amokk! Får heller leve med litt tørre legger, iallefall frem til sommeren når en ikke trenger både å smøre og pakke bodyen inn i alt dette tøyet etterpå.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Legger, by the way. Mine er blitt utrolig mye slankere etter at begynte på mitt nye liv. Nå virker det som om alt det vannet jeg har drassa rundt på er forsvunnet, og godt er det! Dessverre er de nesten like vonde enda, men det får jeg bare leve med. Utad er det er nesten som om jeg har fått mine gamle bein tilbake. De der jeg var litt stolt av her tidligere i livet, før overgangen, og det er en god følelse.

Jeg veide meg forresten i dag. Selv om jeg ikke har vært så veldig flink den siste uka, nærmere bestemt fra forrige fredag, så har vekta minka med 0,5 kilo. Alt er bedre enn om det går motsatt vei. Som en liten trøst var centimeterne minka med 5,5 de siste 14 dagene. Dermed går det fortsatt rette veien, om enn litt seinere enn jeg skulle ønske.

God søndag til deg. Fra ei overgangsbefengt sørlandskjærring som er litt mer i form i dag enn i går. Såpass at jeg til og med tror jeg kan klare meg uten pelspleddet. :o)