Det regner. Hele tiden. Vannet renner ned fra oven i uante mengder og det virker som om det aldri skal ta slutt. I dag er det ekstra ille, tåken ligger tungt, ikke bare over tretoppene, men langt nedover i dalen, så utsikten min rekker såvidt til det nærmeste huset foran oss.

Kjipt vær. Kjipt humør. Sånn er det med den saken.

Jeg er ikke på jobb. Dagen i går var et sant lite helvete å komme gjennom. Ja, jeg kom vel ikke helt gjennom den heller, for jeg gikk hjem en time for tidlig. Spurte om å avspasere. Den timen og dagen i dag. Kjedelig å bruke de få timene jeg har til gode på sånt, men det er meg i et nøtteskall. Først prøve så lenge en kan, uten å gå hjem, så bruke opp både ferie og fridager fordi jeg ikke er helt god. Ikke pigg. Mangler energi. Deppa. Kall det hva du vil .. morro er det iallefall ikke.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg er redd. Dattera er redd. Ho sier ikke så mye, men jeg leser jo statusene på facebook. Der er ho ganske rett frem og ærlig, og godt er det. Det er godt å få det ut. Jeg av alle vet jo det. Jeg leser litt mellom linjene også, og vet vel igrunnen at ho har det heilt for jævelig. Og hvem hadde ikke hatt det i en slik situasjon?

I morra har jeg heldigvis fri i turnus. Det er rart så mye en normalt kan holde ut, om en bare øyner en liten fridag langt der borte. Men denne ganga var det ikke nok med den dagen. Jeg er litt på felgen. Klarer ikke tenke på annet enn den forestående operasjonen, er helt fjern og har problemer meg å konsentrere meg. I går grein jeg på jobb. Måtte flere ganger inn på do og bare lot det stå til. Lot tårene renne i strie strømmer. En stund. Så ut igjen til de andre. Takk og lov for skikkelig god, vannfast mascara!

Har ingen planer for dagen. Men en hel haug jeg burde ha gjort siden jeg “bare” er hjemme. Foreløpig sitter jeg her, hører på regnet som plasker ned på utsiden. Takrennene klarer ikke helt disse mengdene så det renner ut over kanten, og det høres virkelig ut som om syndefloden har innhenta oss.

Fyttegrisen for et forbanna drittvær. Jeg hater det! Hadde det enda vært sol og blå himmel, da hadde sikkert det meste vært litt lettere .. eller kanskje ikke ..

.. kan for eksempel se slik ut. Iallefall der jeg sitter hver tredje uke, når jeg jobber på helgemagasinet vårt. Aller helst ville jeg hatt en fast plass, som bare var min. Men det går jo ikke. Jeg er nok ikke den som er mest tilhenger av åpent landskap heller, men inne i denne kvinnedominerte avdelingen her så er det ganske stille og rolig. Til å begynne med trodde jeg nesten jeg hadde forvilla meg inn på lesesalen i et bibliotek. :o)

Dette innlegget ble til etter at Tove viste hvordan en lærers arbeidsplass kan se ut.
Henger du deg på, og viser oss din arbeidsplass?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

.. iallefall for de av oss som ikke sykla til jobb. Eller fortsatt kjører på sommerdekkene. For de fant visst fort ut at det var speilglatt på morrakvisten. Flere utforkjøringer og flere velt på sykler både her og der. Jeg merka ikke noe, jeg og vår vinterskodde bil. Piggdekk er tingen!

Flott soloppgang, og det var det vi så av sola i dag. Men litt er jo mye bedre enn ingenting. :o)

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I går var jeg på Kurt Nilsen-konsert.
Min eldste datter spanderte på mora og søstera.
Julegave litt på forskudd, fordi ho ikke vet noe om hva som skjer til jul.
Eller om halvannen uke for den saks skyld ..

Vi hadde det veldig koselig.
En helaften rett og slett. Selv om vi var hjemme i 22-tia
Men vi hadde middag på byen også,
så det gikk i ett fra jeg var ferdig på jobb omtrent.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Konsert og sånn er ikke helt noe for meg og øresusen.
Sliter veldig i dag, og sikkert mange dager fremover.
Men jeg kan jo ikke la være å gå på slikt bare av den grunn?
Gir iallefall ikke opp riktig enda.

Var ikke helt min type musikk dette.
Ballader og slikt er helt greit,
men synes han hadde forandret stil de siste årene.
Ble litt for mye country og hestemusikk nå.
En slik låt i ny og ne er til å leve med,
men det kan fort bli for mye.

Rent bortsettt fra det har jo mannen en fantastisk stemme.
Han har sjarm så det holder,
og virker veldig ærlig og lite selvopptatt
til kjendis å være.

:o)

Det er omtrent den tanken som farer gennom hodet mitt hver eneste morra. Jeg sover sykt dårlig for tia, er fryktelig sliten, men ikke trøtt. Irriterende egentlig, vannvittig irriterende. Men når vekkerklokka ringer, da sover jeg som et murmeldyr. Er langt borte vekk fra denne verden og alle problemene og bekymringene. Dypt inni drømmeland, og der er det faktisk ganske godt å være.

Jeg har absolutt ikke lyst til å stå opp! Såpass at jeg har vekkerklokka (mobilen) stilt inn på både seks og halv sju. Selv om det egentlig holder å stå opp sju om jeg skal klare å komme meg ut av huset i en tålig presentabel stand. (Ilustrasjonen har jeg lånt HER).

Jeg liker å ha litt god tid på morrakvisten. Eller likte. Nå vet jeg ikke helt hva det vil si lenger. For her slår jeg av både den ene og den andre ringelyden, og ligger bare der i en halvdøs. Ligger vel og lenge .. helt til øynene automatisk søker seg til klokkeradioen og ser at den er ti over sju!! Skrekk og gru! Ikke i dag igjen vel ..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da blir det fart i kjærringa gitt! Fyttegrisen. Jeg hater selvpålagt stress, det er absolutt ikke en fin start på dagen. Jeg vil aller helst ha godt tid, sitte ned med en kopp te, gjerne et stearinlys eller to på bordet, lese noen blogger eller andre ting på nettet. Nyte stillheten. Så stille som det er mulig å få det med en øresus som minner om lydene fra en foss i vårflommen.

I dag fikk jeg en pangstart på dagen.  Jeg hoppe ut av senga ti over sju, tror jeg tok avstanden fra sengekanten til toalettet i tre skritt, og følte jeg hadde minimalt med tid. Resultatet var at jeg var på plass på jobb en halvtime seinere. Joda, ho kan fortsatt denne halvgamle kjærringa. Om ho må.

Dette tregheten på morrakvisten er en helt ny opplevelse for meg. Iallefall om en omtaler de siste par årene som en nyhet. Jeg har alltid vært en morrafugl, opp grytidlig, i seng veldig seint. Altså ikke et utpreget A-menneske, men noe midt i mellom. Med de beste egenskapene fra begge kategoriene. Nå derimot ..

Husker som jeg irriterte meg grønn over en jeg var sammen med. Vekkerklokka ringte, han slo den ikke av, men utsatte det. Ti minutter, nye ti minutter .. og gjerne det samme et par, tre ganger til. Han sov mellom pipene, jeg våkna av det første og sov ikke mer den morra’n. Jeg kunne ikke fatte og begripe, med min aller beste vilje, hvorfor ikke fyren kunne komme seg ut av dyna!! Veeel, jeg har skjønt det nå ..

Nesten hver dag våkner jeg ganske tidlig. Sånn mellom halv seks og ti på seks. Før klokka skal til å dure. Tenk om jeg bare hadde stått opp da! Men enten så fryser jeg sånn, at jeg ikke orker tanken på å tre ut av dundyna før det kommer en hetetur, eller så gidder jeg rett og slett ikke. Ikke enda. Skal bare vente litt til. Ikke en genistrek akkurat, for en havtime etterpå, når klokka setter igang, da er den følelsen av våkenhet borte vekk.

Satte i bilen og tenkte på at det heldigvis var helg nå. To dager uten vekkerklokka. Men så kom jeg på julebordet i Danmark, noe som resulterer i at vi må være på kaia klokka sju i morra tidlig. Dagen derpå må vi også opp tidlig, rekker vel såvidt hotellfrokosten tenker jeg. For båten går fra Hirtshals 12.15 og hotellet vårt er i Ålborg ..

Bye, bye til søvnen denne helga, bedre lykke neste uke. Kanskje.

Eller .. tja, hva skal man kalle det egentlig? Vekk med de som ikke gir meg noe, på jakt etter noe nytt. Eeeeh. Det hørtes litt rart ut det også. På jakt etter noe nytt. Hørtes ut som om jeg er på sjekker’n! Skrekk og gru, så galt er det da ikke fatt, igjen ..

Jeg har opprydding. I vennelista min, både her og på Facebook. Så noen har forsvunnet, mens andre er kommet til. Jeg har hatt en aldri så liten høstjakt på blogg.no og prøvd å spore opp bloggere som skriver om ting som interesserer meg. Allsidige bloggere, gjerne fotointeresserte, reiselystne, interiørelskende mennesker. Men de må helst gi litt av seg selv også. Helt overfladiske blogger, som kunne vært skrevet av hvem som helst er ikke så veldig interessante. Mener jeg.

Til nå har alle svart ja. Lurer på om det bare er av ren refleks. Trykk og godta alt. Omtrent som “liker” på Facebook. Jeg slipper ikke inn hvem som helst på mine vennelister, bare så det er sagt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg får masse venneforespørsler fra veldig unge mennesker her inne. Både gutter og jenter. Fra 12 år og oppover! Lurer litt på hva de vil med meg og min blogg. Bare bloggnavnet burde jo skremme dem vekk øyeblikkelig. Eller alderen min. Jeg kunne jo nesten vært bestemora deres ..

Har du opprydding i nettvennene dine innimellom?
Eller godtar du alle forespørsler og lar vennelista vokse og vokse?

I dag kom de stupende ut av skapet. Alle de som har søkt om sluttpakker. Hele 27 av mine kollegaer er villige til å gå fra arbeidsplassen helt frivillig, og det bare med tre måneders lønn mer enn om de hadde fått sparken. Rart. Hadde de enda lokka med et år eller to. Da kunne kanskje jeg også klart å få meg en jobb før pengene tok slutt! Men på tre måneder ..

Det er en rar dag. Burde vel egentllg ha vært glad for at såpass mange tror det er et liv utenfor denne bedriften, for da kan det jo være det stemmer. At ikke alt er så ille som jeg innbiller meg, om det verste skjer og jeg står uten jobb om noen uker. Men å gå frivillig, nei der går grensa!

Jeg tør rett og slett ikke. Jeg har ikke lyst. Jeg vil egentlig bare jobbe her til jeg skal gå av med pensjon. Det er trygt og godt, jeg gleder meg stort sett til å gå på jobb hver eneste dag, selv om jeg ikke er helt fornøyd med utviklingspotensialet jeg har vært vitne til så langt. Kanskje blir det bedre for de av oss som blir igjen her etter at slaktinga er over?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det høres for godt ut til å være sant. Selv om det ble sagt på et møte i dag at de trodde de skulle klare seg uten oppsigelser. Jeg tror det ikke før jeg får se det! Nå har vi blitt langpint i en hel liten evighet, og så viser det seg kanskje til slutt at alle bekymringene og de vonde, skumle tankene har vært forgjeves?

Jeg synes ærlig talt disse avhopperne som går nå er dritkule! De bare kutter navlestrengen på et vis. Sviiiiiiiitsj. For det er vel omtrent slik det kjennes ut når en sier takk for seg i en bedrift som har vært ens andre hjem i nærmere 20 år. Faktisk var jobben det eneste trygge, gode jeg hadde i flere år etter at jeg ble skilt, og hele livet mitt ble snudd på hodet. Om jeg ikke hadde hatt den kunne jeg nok ha pakka sammen for lengst. Jeg hadde garantert ikke bodd i dette huset jaffal.

Jeg synes ikke dagens arbeidsmarkedet ser så lyst ut. Spesielt ikke for en avdanka typograf. Journalister har liksom litt flere bein å stå på. De færreste vet jo ikke engang hva en typograf er for noe. Grafiker er et mer nymoderne ord. Kort fortalt er det vel rett og slett et annet ord for nerd. En nerd med sans for design, som ikke har noe imot å sitte og glo på en pc-skjerm halve døgnet. Om bare lønna er bra nok da, for den er vel de aller fleste ganske avhengig av.

Til og med folkene fra nav trodde at en bedrift som dette bare besto av journalister. De snakka som om vi var 200 av samme art som satte der og lytta. Jeg orka ikke si noe. De hadde sikkert ikke skjønt det uansett. Når tre representanter fra samme kontor, som har vært ansatt i hhv. ti til tjuefem år, ikke finner ut av sin egen nettside .. vel, da er det vel egentlig dødfødt i utgangspunktet.

Jeg ønsker alle de som nå står på nippet til å finne ei ny hylle i livet lykke til. Jeg håper det går bra. Sannsynligvis gjør det det. Men jeg som har mista litt troa på at jeg virkelig duger til noe annet enn det jeg har gjort de siste 17 årene, jeg klorer meg fast ennå en stund, prøver å tenke positive tanker og håper at jeg fortsatt har en jobb her når jula er over. Hvis ikke … vel, da får jeg vel manne meg opp til en samtale med en eller annen fra nav-kontoret likevel. Og bare det er jo nesten en jobb i seg selv!

Det er den dagen i dag. Snørr-og-tårer-dagen. Som en annen fjortis liksom. Bare det at jeg er førtis, eller enda verre, femtis. Og det er også noe av grunnen til at alt er galt. ALT rett og slett. Tror jeg er kommet i den berømte førtiårskrisa, selv om jeg helst trodde det var menn som var der. Men jeg er verken mann eller førti. Jeg er ei gammal kjærring på snart femti. Og det er iallefall ikke noe bedre.

Men nå skal jeg ta meg sammen. Har sminka meg så godt det lot seg gjøre. Har kake i ovnen, som jeg skal ta med til alle de som må feire farsdagen på jobb .. og så når jeg får kaka ut av ovnen og meg selv ut av døra, så prøver jeg å plassere smilet midt i trynet og gjør som om alt er ok. Enkelt og greit. Sikkert.

Får håpe den kaka er ferdig stekt når den skal. For hvis ikke så sliter jeg der og. Det er såvidt det går dette her nemlig, uten at jeg kommer for seint. Men det kan jo være de tilgir at jeg er litt somlete i dag, når de ser hva jeg kommer med. Ja, nå sikta jeg ikke til det lykkelige smilet, men sjokoladekaka som normalt pleier å være god.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

.. og så blir det sikkert en mye bedre dag i morra!

Det er mørkt som en sekk her!
Kanskje ikke så rart når gatelysene ikke blir tent før klokka er nærmere sju,
mens mørket kommer sigende rundt fem.
Tror de har glemt å stille lysene inn på vintertid eller noe ..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men dyret må jo ut, og ho bryr seg ikke om verken gatelys eller regn.
Plaskregn. Det har silt ned i hele dag, i natt og i går.
Jippi! Det er vinter på sørlandet.

Bildene er tatt med iPhonen.
Synes den er skikkelig dårlig når det ikke er god belysning.
Men nå fikk jeg iallefall prøvd den litt.
Synes det var så kjipt å bare tusle rundt der,
når bikkja snuste og skulle lukte og smake på alt ho fant,
så noe måtte jo jeg også finne på ..

Ellers har vi lekt flyttebyrå i dag.
Og bare det i seg selv ble jo trim for en hel uke fremover.
Alt skulle ned fra tredje etasje, uten heis.
Skal ikke skryte på meg at jeg bar det tyngste,
men jeg var nå iallefall opp og ned de trappene ufattelig mange ganger.

Skryt til svigersønnen som hadde pakka alt så greit og fint.
Bare å forsyne seg av esker, sekker eller ting og tang som var teipa sammen.
Her var det ingen løse deler. Skikkelig imponerende!

Nå skal det ikke gjøres mer her i dag.
Vi skal bestille sushi og bare slappe av resten av lørdagen.
Det høres ikke så vondt ut vel?

Fortsatt god lørdag til deg som er innom.
:o)

I dag ringte mobilen da jeg var på vei til jobb. Ikke det at det er en sjeldenhet at den ringer, selv om jeg
ikke akkurat er den som sliter ut telefonen ved å prate. Men den som ringte har aldri ringt til meg tidligere. Iallefall ikke uten hjelp.

– Hei. Jeg skal ha fri i dag. Vi hadde en fem minutters samtale, til jeg sa at jeg måtte inn på jobb. – Hvorfor det?
Jo, jeg måtte jo bare det. Sånn er det
å være voksen. Vi bare må liksom ..
Jeg fikk med meg alt de hadde lekt i dag, at ho hadde spist mange egg
og at ho hadde det veldig bra. Prøvde igjen å si at jeg måtte slutte å prate og begynne å jobbe nå.

Ho skjønte ikke helt det der. For i det siste har ho kunnet velge selv om ho vil være hjemme eller ikke. Noen som har det! To minutter etter at vi hadde sagt hade, ringte det igjen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

– Hva er den lyden? Jeg prøvde å forklare at det ikke var noen rar lyd i min telefon. – Det sier piiiip, piiiip. Da forsto jeg at ho sikkert ikke hadde trykket av samtalen da jeg la på.

Jeg forsøkte å spørre om mamma var der. – Nei, ho dusjer. Ok. Igjen forklarte jeg at jeg sto utenfor jobben og måtte si hade, og igjen la vi på. Det varte i et halvt minutt. Så ringte ho igjen.

Fortsatt kunne jeg ikke snakke med mamma’n. For mamma var enda på badet. Ho var ferdig med å dusje, men ikke kommet ut i stua. Og telefonen hang fast i en ledning ..

Etter en liten overtalelse forsto ho endelig at jeg virkelig måtte avslutte. -Javel da. Hade mormor. Glad i deg. :o)

Kan du tenke for en flott start på arbeidsøkta? Mitt lille barnebarn på bare fire år hadde klart å ringe til mormor helt aleine. Vet ikke hvem som var den stolteste av oss jeg. Ho er veldig flink i både tall og bokstaver. Teller til 20 på tre språk; norsk, litausk og engelsk. Kan alfabetet og kjenner igjen bokstavene i navnene til de ho omgås.

I neste uke skal ho på fireårs kontroll. På papirene de hadde fått måtte de oppgi om ho kunne telle til tre .. så jeg er helt sikker på at denne snuppa kommer til å imponere helsesøstera, og ikke bare mormora, som egentlg er litt inhabil her.

Da mora endelig kom ut av dusjen ringte ho også. Så populær har jeg nok aldri vært på så kort tid før. Vi fikk oss en god latter begge to ..