Jeg har vært hos legen. Og fått konstantert en kraftig betennelse i kneet. Visste jo egentlig det, slik som det har oppført seg de siste dagene. Så nå har jeg gåforbud. Til og med småturer er uaktuelt før jeg er ferdig med disse betennelsesdempende pillene, og har tatt en ny ultralyd om to uker. Det kan være noe slitasje jeg har hatt. Som har blitt trigga av at kjærringa er blitt sånn litt halvsprek de siste ukene. Eller det kan være overbelastning. Altså: Beina mine tåler ikke vekta de må drasse rundt på!! Åh, tusen takk. Ja, fikk jo ikke servert den midt i trynet selvsagt, men tok det opp sånn likevel .. skal visst undersøkes litt mer når hevelsen og elendigheta normaliserer seg. Sånn at jeg kan unngå dette, eller iallefall forebygge litt. Til og med kiropraktor ble nevnt. Usj. Nå begynner det å bli ille, synes jeg.
Er litt deppa. Til tross for at sola har skint i hele dag, dagene på jobb har gått strålende og jeg har enda ikke blitt smitta av verken influensa eller spysyka. Som for øvrig herjer resten av familien min. Både store og små. Hipp, hurra og kryss i taket. Det er positivt i det minste. Ja, ikke at alle de andre er syke da, men at jeg iallefall ikke spyr!
Men så var det disse beina da. Det som har plaget meg i mange år, sykt hovne, vonde, vannfylte legger og ankler, er nesten forsvunnet. Lymfødem sa jo legen etter å ha kikka på dritten ved hjelp av ultralyd. Hadde muligens sammenheng med hormoner på tur, mente massøsen jeg gikk til en stund. Eller så hjalp denne trimmen på noe. Men det var jo ikke så positivt når jeg istedenfor har fått et ubrukelig kne. Jeg har aldri hatt vondt der i hele mitt liv!
I kveld har jeg sykt lyst til å trøstespise. Chips og marsipan og Stratos, bøttevis med Coca Cola .. men i disse skapene fins det ikke noe som minner om godis. For vi er jo blitt så innmari sunne. Å gøy er det lissom? Og hva pokker er vitsen?
