Vi hadde lest mange lovord om Albania. Derfor gleda vi oss stort til å se dette uoppdagede ferieparadiset med egne øyne. Til tross for at vi snakka med et par, med fire barn i alle aldre, som bodde på samme hotell som oss. De hadde bare dritt og elendighe å fortelle om dette reisemålet. De skulle ha vært der i 16 dager, men dro videre etter tre. 12.000 kroner fattigere i og med at de ikke fikk tilbake pengene for hotellet de egentlig skulle bodd på. Albania liknet fo mye på et østblokkland, det var stygt, masse folk, studd på badestrendene og de som bodde der var sure og ginete og langt fra hyggelige. Vel, ingen er like, så vi regnet med at disse hadde vært en smule uheldige med hotellet eller noe ..
Ferja til Albania gikk fra Kavos. Også dette i følge sikre kilder på internett. Det var derfor vi bodde akkurat der første del av ferien. Praktisk og greit, liksom. Men det var helt feil. Du kan komme til Albania herfra også, fra Kavos går det båt over til fastlandet i Hellas, og derfra var det mulig å ta buss videre. Hallo!!! En overfylt buss i 42 varmegrader i et land der de innfødte ikke helt ha forstått at om en har aircondition i kjøredoningn ja da skal altså ikke vinduene være på vid gap i tillegg ..
Dama på dette øde ferjeleiet, som altså var helt feil plass, fikk ringt etter en ny taxi. Da den endelig kom og vi hadde fått studd inn alt og begynt å kjøre spurte sjåføren om det var greit at vi tok med en passasjer til i bilen. Fikk oss ikke til å si nei, og dermed bar det tilbake omtrent til der vi kom fra i utgangspunktet. En halvtimes kjøring feil vei!! Puuuuh! I tillegg var det jo selvsagt ikke noe sikkerhetsbelte i midten bak .. hadde vi sett det før ville vi ha nekta.
Ikke nok med det. Midt oppe i intet, langt inni innlandet kom det en annen taxi imot oss. Sjåføren blinka med lysene, stoppa og rygga mot den andre taxien som også hadde stoppa. Så, uten noen forklaring ble vi geleidet over i denne andre bilen fort som faen, og vår taxisjåfør forsvant motsatt vei. Det var litt skummelt. Ikke visste vi om alle koffertene var flytta over og ikke skjønte vi en dritt, for han nye sjåføren sa ikke et ord. Men vi kom frem. Ekstrapassasjeren ble satt av på flyplassen, dog uten å betale en dritt .. og vi betalte 70 euro. Det samme som vi hadde betalt da vi kom. Men uten denne omveien og alt tullet. Hvorfor ho ikke skulle betale noe fikk vi ikke noe skikkelig svar på. For det var jo tross alt ikke han her som hadde tatt imot turene. Jaja, vi kom frem og det gjorde alt vi hadde med oss også. :o)
Ferja tok halvannen time og gikk fra havna i Korfu by. For to voksne og et barn kosta turen ca. 52 euro. Det var en litt annen størrelse på denne terminalen og her måtte vi faktisk også gjennom en passkontroll. Det tok en hel liten evighet. Kanskje det er så nytt for disse folkene med turister at de enda synes det er gøy? Hvert eneste pass ble sjekka opp og i mente og alle fikk stempel.
Det var her vi viste vi passet for første gang siden vi starta hjemmenfra. Utrolig nok hadde vi kommet helt til Korfu uten å vise det en eneste gang!! Vi reiste med Norwegian og sjekka inn selv, både fra Kjevik og videre fra Gardermoen. Bagasjen satte vi inn på Bag Drop og det eneste vi viste var billetten da vi skulle sjekke inn. Var ikke det litt spesielt da?
Trekløveret på tur. Det var veldg rart å reise uten mann! Selv om vi hadde det kjempekoselig så savna jeg han litt innimellom. Spesielt når jeg la meg om kveldene. Der lå nemlig de to andre tett, tett inntil hverandre i dobbeltsenga, mens jeg lå i den tredje senga. Helt aleine. Veldig uvant. For jeg sovner nesten uten unntak i armkroken til drømmemannen.
Saranda, Albania. Ved første øyekast så det ikke mye øde og uoppdaga ut. Vi fikk fatt i en taxi og ble kjørt til hotellet. 10 euro takk. Det var den dyreste taksten på denne strekningen. Det billigste var 300 LEK (ca. 17 kroner).
#saranda #albania #billig #ferie #ferieminner #ukjentreisemål #billig
