Det er været vi har blitt forespeilet – hele uka gjennom. Fint turvær rett og slett. Mildt for årstiden. Men sånn så det ut da jeg kom hjem litt før 16.00. Da jeg svingte inn i veien vår kunne jeg såvidt se huset som ligger midt i veikrysset. Ikke synes jeg det er spesielt mildt heller med fire grader! Det er surt og rått og guffent bare så det er sagt.

Turen med bikkja ble gjennomført innhyllet i tett tåke. Men akkurat det er jeg jo blitt vant til det siste året, selv om tåka tidligere kun har befunnet seg inni hodet mitt. Så dette her var nesten en ny opplevelse. Det vil si, vi har jo bodd litt sånn i tåkeheimen snart en uke nå. Det er litt kjedelig egentlig, men jeg merker til min forskrekkelse at jeg ikke er fullt så værsyk som jeg har vært før. En kan jo ikke gjøre noe med det uansett.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Det var sikkert veldig spennende for ungene som lekte borti dalen her. Men lommelykter og en eller annen lyskaster jeg fikk rett i fleisen da jeg gikk forbi. Dermed tok det minst 300 meter før jeg så noe som helst etterpå. Ikke den store krisa, for jeg er jo lommekjent borti der. Men en smule irriterende. Trodde unger lærte at en ikke skulle lyse noen midt i trynet! Det er ikke speiselt behagelig med de lyktene de fyker rundt med nå for tia.

Men ellers har jeg det bra rett og slett. Ukehandelen er unnagjort, så nå slipper vi å lure på hva vi skal ha til middag de kommende dagene. Jada, vi er blitt så flinke atte. Prøver å finne ut hvor mye vi bruker på mat og greier. Budsjett, drømmemannens drømmesyssel. Iallefall i teorien. Snart får vi vel en skikkelig grafisk oppstilling over matbudsjettet på kjøkkenveggen. Får bare håpe den passer inn i fargene til resten av det som er der inne!

;o)

Jepp, det er en perfekt beskrivelse av meg akkurat nå. Jeg tåler visst ikke sånn overganger fra kveldsjobbing, til dagjobbing. Jeg som bare elska dette her før. Ja, ikke det, jeg elsker å være på jobb på kveldstid (rent bortsett fra at jeg savner å være hjemme hos drømmemannen da).

Det er gøyere her på kveldene. Det er mye mer hektisk, siden vi jobber mot deadline og det er da en får den virkelige følelsen av at en jobber i avis. Likevel mer rolig. Når en tenker på omgivelsene. Det er ikke så mange folk som løper frem og tilbake, prater og maser. For det der er temmelig slitsomt når en har øresus. Nesten det verste som fins egentlig. Det trigger denne drittlyden i hodet, så volumet blir enda mer uutholdelig enn det normalt er.

Men altså, i dag var det den der overgangen fra kveld til jobb. Puuuh!! Tidligere sovna jeg jo med en gang jeg la hodet på armen til drømmemannen. Det var tider det, men uff så lenge siden det er. Nå er jeg lys våken og litt gira når jeg kommer hjem. Temmelig skravlesyk egentlig. Nytter ikke legge seg da, så jeg blir sittende oppe till nærmere to. Spiser litt, drikker noe te eller noe sånn, tar et par innsovingstabletter og venter til jeg kjenner jeg blir litt trøttere. Så kryper jeg til køys, krysser alt jeg har og satser på det beste. I natt gikk det ikke så galt egentlig. Men likevel er det en overdrivelse å si at jeg er opplagt.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg føler meg som om jeg er tygd og spytta ut igjen. Som ei vaskefille. Noe som har sett sine beste dager .. ja, du skjønner vel tegninga? Og jeg ser vel sånn ut også. Sliten og grå.

Har bestemt meg for å ta noen solariumtimer. Har til og med et sånt solkort med noen hundrelapper på. Prøvde meg før vi skulle til Mexico her tidligere i år, men gav opp. Det er jo så varmt og innestengt og litt klaustrofobisk inni de der boksene. Selv med allverdens tropiske lyder, dusj med og uten aromadufter og vifta på full guffe. Men jeg tror det hadde hjulpet litt likevel. I det minste hadde gråfargen forsvunnet. Ja, jeg har faktisk aldri hatt et sånt grågrønt tryne i hele mitt liv!

Helga har vært fin og hektisk. Familieselskap, ut å spise med noen vennepar, lang gåtur med bikkja i går. Ikke helt vant til det der lengre, så i går gikk jeg jo nesten i søvne, selv om det faktisk hjalp å komme ut litt i tåka! 

Vi har en del planer fremover i helgene og jeg gleder meg til det. Må komme litt inn i tralten igjen, med å leve normalt. Ha noe å se frem til. Gjøre noe, utenom jobben liksom.

:o)

Ny uke, ny mandag og nytt mandagstema.
Fyttegrisen så fort tiden går, det er skikkelig skummelt.
Spesielt når jeg tenker på hvor teite jeg synes mine foreldre var da de sa tiden gikk fort.
For den gjorde jo ikke det. Ikke da. Men det er lenge, lenge siden det ..

Valget i dag falt på dette bildet.
Disse øyene befinner seg langt borte, både på den ene og den andre måten.
Bildet er fra den Den Dominikanske Republik.
Fra hotellet vårt så dette her ut som en passelig ettermiddagstur,
 men det var veeeeldig langt den dagen vi gikk ut dit.
Mulig det hadde noe å gjøre med de 40 varmegradene også da, men …

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Hva befant seg så på disse øyene?
 Absolutt ingenting.

For mange år siden hadde noen prøvd å realisere en drøm.
De skulle bygge en restaurant på hver av øyene,
de hadde en skikkelig plan om å lage dette til en flott turistattraksjon.
Men det forble med drømmen, for da broene sto ferdig var det slutt på pengene.

Grunnmurer, toaletter, flere benker og bord var støpt opp her ute.
Og det var det. Nå var det helt forfallent og gjengrodd.
Vi følte oss veldig langt borte fra virkeligheten,
nesten som om vi var med i en Idiana Jones-film.

Men nå tror jeg det er på tide jeg forsøker å sove litt.
Krysser fingrene for at det går bra, for om ni timer til så må jeg være på plass på jobb igjen.
Selv om jeg akkurat kom derfra.

Flere bilder fra ukas mandagstema finner du her:

Ha en fin dag, når den begynner igjen!
:o)

God søndag der ute. Her har det vært litt bloggtørke i det siste. Merkelig, for jeg har igrunnen en del jeg kunne skrevet om, men det får bare være til det løsner litt ..

Dagen i dag er grå og trist som hele uka har vært. Vi kan fortsatt se de nærmeste husene, men ikke så mye mer heller. Store planer for dagen har vi ikke. Vi må ned i båten og ta ut stolene, sånn at den er helt klar for å tas på land. Fikk melding på fredag, fra han som har den jobben. Han lurte på om de fortsatt skulle ha den i vinteropplag, eller om den bare skulle ligge der ved brygga. Vi drøyer og drøyer, men nå må vi vel bare innse at båtsesongen er over for i år.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Ellers skal jeg på jobb kl. 17. Siste kveldsvakt i denne omgang. For jeg er satt på dagtid fra mandag, pga. kursing i nytt produksjonssystem. Håper denne trøttheten forsvinner innnen det begynner, for hvis ikke så har jeg et stort problem ..

Jeg kommer plutselig tilbake! Imens får dere nyte siste rest av denne helga.

:o)

.. det tar bare litt lengre tid enn før i livet. Og det er der jeg liksom faller av lasset. For jeg er ikke helt utstyrt med verdens mest vedvarende tålmodighet. Innimellom muligens, men aller helst vil jeg at alt skal være ferdig med en gang. Sånn et par dager etter at det er påbegynt. Når det gjelder litt større arbeider vel og merke.

Mulig det er feil å kalle en barnekjole str. 4 år et “større arbeid” .. Men for meg som strikker veldig sporadisk så ble det faktisk det. Det er gøy å strikke og en gang i tiden kunne jeg det veldig bra. Akkurat som jeg kunne skrive på de gode, gammeldagse telefonene uten touchskjerm mens jeg gikk, kjørte bil, snakka med noen eller så på tv.

Den tiden er det slutt på! En touchtelefon krever min fulle oppmerksomhet hele tiden mens det skrives en melding. Selv om jeg vet hvor bokstavene er så er det umulig å skrive noe som helst uten å følge med på elendigheta. Det liker jeg dårlig. Sånn er det med strikkinga også ..

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Mulig det har med at jeg ser dårligere? Og akkurat det liker jeg heller ikke å bli minna på. Jeg kan ikke fordra å måtte bruke briller. Såpass fælt synes jeg det er at jeg heller dropper masse ting jeg kunne fortsatt å gjøre, om jeg hadde ramma inn øynene i disse ufyselige brillegreiene. Det være seg å strikke mens det er folk rundt meg (strikke i syforeninga), lese en bok .. sånne helt hverdagslige ting egentlig ..

Selvfølgelig kan jeg ikke jobbe og skrive på pc’n heller uten briller. Men det er liksom en helt annen sak. En kan ikke velge bort jobben, iallefall ikke om en skal opprettholde levestandarden. Så selv om jeg hater å kommme på jobb og det første jeg må ta etter er brillene, så gjør jeg det.

Men her er altså mitt siste prosjekt. Burde vært ferdig for lenge, lenge siden, for starten gikk kjempegreit. Når jeg bare kom gjennom den der foldekanten nede. For den tok tid! Så strikka jeg selvsagt feil i fellinga til ryggen, for halvannen måned siden omtrent, og siden har det blitt liggende. Helt naturlig når det gjelder meg og strikketøy. Jeg hater å rekke opp igjen. Og det er såpass ille at noen ganger har jeg bare kasta hele dritten og heller begynt på noe annet. Praktisk og greit, men verken økonomisk eller tidsbesparende.

Det er så utrolig mye fint
en kan strikke!
Og det er ikke lysta det står på her gitt. Jeg kan sitte i evigheter og drømme meg bort på siden til Drops Design. Egentlig er det ikke evnen heller, men snarere mangelen på tålmodighet.

Jeg er med jevne mellomrom innom Epla-butikkene. Kjøper litt, kikker mest. Og misunner alle de som er så kreative og har tålmodighet til å lage alt dette her. Tenk å være sånn da!!

Tanken har slått meg noen ganger. Om jeg droppa bloggen og andre mindre livsviktige ting på nettet, som å surfe etter neste drømmereise f.eks. så hadde jeg jo hatt mer tid jeg også.

Men vet ikke helt om det er det jeg har lyst til. Det er litt usosialt å sitte hjemme og strikke aleine. En føler seg mer sosial med blogginga rett og slett. Iallefall gjør jeg det. Og ikke er det så bestemoraktig heller ..

Fredag og himmelsk – igjen!
Skal si dagene, og ukene, flyr avgårde. Alt for fort etter min smak.

Bildet i dag er fra Phi-Phi Island, paradis på jord.
Bare se på det vannet da! Jeg har ikke redigert farger eller brukt filter da jeg fotograferte.
Det var bare rett og slett .. himmelsk!

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Flere bilder til å drømme seg bort i finner du hos Petunia:

Ønsker alle ei flott helg!
:o)

Det regner og er grått og trist her. Øresusen er skrudd på toppnivå og varmen, inni meg vel og merke, likeså. Altså burde det vært en elendig start på dagen. Men det er det ikke! Rart, men det går faktisk mye bedre. Siden lørdag har jeg hatt en skikkelig opptur humørmessig, selv om ingenting egentlig er blitt bedre. Så jeg krysser alt jeg har for at dette kommer til å vare.

Men det er like frustrerende enda! For det er jo absolutt ikke noe jeg kan gjøre med dette her. Forskjellen ligger kanskje der at jeg ikke bare irriterer meg, jeg er rett og slett blitt litt småforbanna. Forbanna for at dette skulle skje meg akkurat nå. Forbanna for at jeg ikke kunne fått litt flere fine år med drømmemannen før det satte igang. Og det å bli forbanna, det hjelper mye mer enn å være irritert og lei seg.

For grusomt irriterende er det nemlig også! Sitte her og lage svettemerker på tastaturet fordi jeg er så klam! Om dette maskineriet slutter å funke så kommer de vel bare til å skylde på en vannskade på verkstedet .. Resten av kroppen kjennes ut som om jeg sitter midt i sola på en eller annen sydhavsøy og egentlig burde ha henta en parasoll. Eller i det minste tatt en dukkert. Men her er det ikke varmt og heller ikke noen sjø i nærmeste omkrets!

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Terrassedøra står åpen hver dag jeg er aleine hjemme. Jeg slår av varmepumpa selv om den normalt bare står på 19 grader. Tenk så praktisk det hadde vært om hele familien hadde hatt heteturer på en gang. Da slapp vi i det minste å bekymre oss for dritdyre strømregninger hele vinteren gjennom.

I forgårs begynte jeg nok en gang på noen nye tabletter. Tang Kuei Plus. Anbefalt av en kollega av søstera mi. Ho hadde fått et helt nytt liv, kroppsverken var vekk, humøret var på topp, heteturene borte, nattesøvnen tilbake .. ho hadde fått et nytt liv! Dette var ei dame som til og med hadde brukt hormontabletter og de var ho også slutta med. Hurra for Tang Kuei Plus fra Herbalife! Ja foreløpig har jeg ikke merka en dritt, bortsett fra at jeg hadde veldig vondt i magen i går, men om det var disse eller noe annet det vet jeg jo ikke.

Men som sagt, her skal ikke noe være uprøvd!
:o)

Onsdagen ble tilbragt sammen med barnebarnet.
Bytur, kafébesøk og litt unødvendig shopping (som tegnesakene her).

Jeg jobber skift, og på den måten har jeg fri på dagtid hver tredje uke.
Det er fantastisk å ha muligheten til å gjøre hva en vil på dagen
selv om en jobber 100% – og det er enda mer fantastisk å ha et barnebarn
en kan bruke noe av den fritiden på.
I like!

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Hva andre liker kan du finne ut her:

Ha en fin dag!
:o)

Jeg går ikke en plass uten kamera i en eller annen form.
Det være seg mobilkamera, kompaktkamera eller speilrefleks.
Foretrekker selvsagt det sistenevnte,
men har kjøpt mobil mest for kameraets skyld de siste årene,
og akkurat nå har jeg en Sony Ericsson Xperia Arc.

Et bilde er et bilde og tusen ganger bedre enn ingen bilde!
Se, knips – og vips har du et minne for livet.
Jeg fotograferer det meste jeg kommer over,
men har en forkjærlighet for sol, sjø og naturbilder.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Hva som inspirerer med?
Alt!

Bildene fra innlegget her er tatt en grytidlig morgen da vi skulle på jobb.
Vi bodde på hytta og måtte dra derfra kl. 5 for å rekke det.
Selvsagt hadde jeg bare mobilkamera med meg.
Likevel ville jeg ikke vært disse bildene foruten, for dette var en særdeles spesiell morgen.

Bare for å demonstrere forskjellen på “normalen” og denne morgenen,
kan dere jo sammenlikne disse to bildene fra terrassen.

Sjekk linken for flere bilder:

Sitter her skuer ut over den irriterende karrigule stua mi. Fire tålig store potteplanter er døde. Iallefall klare for å kastes i søpla, og det aller verste er at jeg overvåket hele dødsmarsjen fra først til sist. Joda, de har trengt vann .. lenge! Likevel har jeg bare sett på. Ikke gidda å hente den der livsviktige hjelpen i krana på kjøkkenet. Rett inn første dør. Vel har vi stor stue, men så stor er den ikke at det hadde vært umulig å redde disse vekstene mine. Men jeg gadd ikke.

Livsgnist hadde de nok av stakkars. De store, fine, grønne plantene som var sånn bortimot 120 cm høye. Når de sto der i flott giv akt, i sin glanstid, vel og merke. Nå henger de, grønne er de ikke heller. Mer sånn gulbrune. Går litt i ett med tapeten egentlig. Så derfor kan de bare stå der, selv om jeg skal ha syforeningi kveld. De kan stå der og hyle ut om min tafatthet og mangel på overskudd. Bevitne at jeg er sinnsykt sløv og giddalaus.

Trøtt er jeg også. Selv om jeg har sovet mer i det siste. Men de siste dagene har vært litt hektiske egentlig. I går var jeg og besøkte ei tidligere nabo, kjempekoselig var det og jeg var ikke hjemme før 23.30. Så der glimta den gode, gamle, velkjente natterangleren til et lite øyeblikk. Ho der som ikke trengte så mye søvn, som la seg godt over midnatt og likevel sto opp i 6 tia uten at det gjorde noe. Men det var før i tia, livet før overgangen. Da problemene igrunnen var ganske små og overkommelige. Iallefall befant de seg ikke inni kroppen min .. og det var en stor fordel.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Om en times tid kommer damene i syforeninga uten en tråd. Det skal vel bli litt kjeft å få, fordi jeg trakk meg fra den Ålborg-turen, tenker jeg. Men det får så være. Om jeg hadde hatt kontoen stinn av penger så hadde nok ikke den turen vært noe for meg på daværende tidspunkt. Jeg har felt så mange tårer de siste ukene at det er rart jeg ikke har slanka meg noe veldig. Mener jo å ha hørt at mesteparten av det en går ned til å begynne med nettopp er vann ..

Men nå må jeg inn på kjøkkenet og dandere det jeg skal servere. Ja, jeg gadd jo ikke engang lage noe mat til kvelden. Så ille er det. Selv om ost og kjeks er sykt godt, så er det jo ikke helt opp mot det de andre setter frem innimellom. Middag og dessert eller kake. Iallefall noen kilo smågodt sånn til kaffien. Her er det ost og kjeks og that’s it. Om noen absolutt må ha kaffi så kan de jo gå inn på kjøkkenet og trøkke på den kaffimaskinen selv.

Jeg vil helst ikke ha en reprise på disse ukene som har vært. Men nå tror jeg det har snudd seg litt. Heldigvis. Jeg sipper og griner iallefall ikke lengre. Dessuten har jeg vært blid og hyggelig hjemme også i et par dager, og det var nok på tide. Når dette her endelig er over, så tror jeg den drømmemannen min må få en medalje eller noe. Om han fortsatt befinner seg her i dette huset og det er jo slett ikke en selvfølge. Jeg hadde sikkert ikke holdt ut dette her! Om det hadde hjulpet så hadde jeg sannsynligvis stukket av for lenge siden ..

Mulig jeg må en tur til Plantasjen i morra? For når sant skal sies så ser det litt stusselig ut her ..