.. det tar bare litt lengre tid enn før i livet. Og det er der jeg liksom faller av lasset. For jeg er ikke helt utstyrt med verdens mest vedvarende tålmodighet. Innimellom muligens, men aller helst vil jeg at alt skal være ferdig med en gang. Sånn et par dager etter at det er påbegynt. Når det gjelder litt større arbeider vel og merke.

Mulig det er feil å kalle en barnekjole str. 4 år et “større arbeid” .. Men for meg som strikker veldig sporadisk så ble det faktisk det. Det er gøy å strikke og en gang i tiden kunne jeg det veldig bra. Akkurat som jeg kunne skrive på de gode, gammeldagse telefonene uten touchskjerm mens jeg gikk, kjørte bil, snakka med noen eller så på tv.

Den tiden er det slutt på! En touchtelefon krever min fulle oppmerksomhet hele tiden mens det skrives en melding. Selv om jeg vet hvor bokstavene er så er det umulig å skrive noe som helst uten å følge med på elendigheta. Det liker jeg dårlig. Sånn er det med strikkinga også ..

Mulig det har med at jeg ser dårligere? Og akkurat det liker jeg heller ikke å bli minna på. Jeg kan ikke fordra å måtte bruke briller. Såpass fælt synes jeg det er at jeg heller dropper masse ting jeg kunne fortsatt å gjøre, om jeg hadde ramma inn øynene i disse ufyselige brillegreiene. Det være seg å strikke mens det er folk rundt meg (strikke i syforeninga), lese en bok .. sånne helt hverdagslige ting egentlig ..

Selvfølgelig kan jeg ikke jobbe og skrive på pc’n heller uten briller. Men det er liksom en helt annen sak. En kan ikke velge bort jobben, iallefall ikke om en skal opprettholde levestandarden. Så selv om jeg hater å kommme på jobb og det første jeg må ta etter er brillene, så gjør jeg det.

Men her er altså mitt siste prosjekt. Burde vært ferdig for lenge, lenge siden, for starten gikk kjempegreit. Når jeg bare kom gjennom den der foldekanten nede. For den tok tid! Så strikka jeg selvsagt feil i fellinga til ryggen, for halvannen måned siden omtrent, og siden har det blitt liggende. Helt naturlig når det gjelder meg og strikketøy. Jeg hater å rekke opp igjen. Og det er såpass ille at noen ganger har jeg bare kasta hele dritten og heller begynt på noe annet. Praktisk og greit, men verken økonomisk eller tidsbesparende.

Det er så utrolig mye fint
en kan strikke!
Og det er ikke lysta det står på her gitt. Jeg kan sitte i evigheter og drømme meg bort på siden til Drops Design. Egentlig er det ikke evnen heller, men snarere mangelen på tålmodighet.

Jeg er med jevne mellomrom innom Epla-butikkene. Kjøper litt, kikker mest. Og misunner alle de som er så kreative og har tålmodighet til å lage alt dette her. Tenk å være sånn da!!

Tanken har slått meg noen ganger. Om jeg droppa bloggen og andre mindre livsviktige ting på nettet, som å surfe etter neste drømmereise f.eks. så hadde jeg jo hatt mer tid jeg også.

Men vet ikke helt om det er det jeg har lyst til. Det er litt usosialt å sitte hjemme og strikke aleine. En føler seg mer sosial med blogginga rett og slett. Iallefall gjør jeg det. Og ikke er det så bestemoraktig heller ..