Det er været vi har blitt forespeilet – hele uka gjennom. Fint turvær rett og slett. Mildt for årstiden. Men sånn så det ut da jeg kom hjem litt før 16.00. Da jeg svingte inn i veien vår kunne jeg såvidt se huset som ligger midt i veikrysset. Ikke synes jeg det er spesielt mildt heller med fire grader! Det er surt og rått og guffent bare så det er sagt.

Turen med bikkja ble gjennomført innhyllet i tett tåke. Men akkurat det er jeg jo blitt vant til det siste året, selv om tåka tidligere kun har befunnet seg inni hodet mitt. Så dette her var nesten en ny opplevelse. Det vil si, vi har jo bodd litt sånn i tåkeheimen snart en uke nå. Det er litt kjedelig egentlig, men jeg merker til min forskrekkelse at jeg ikke er fullt så værsyk som jeg har vært før. En kan jo ikke gjøre noe med det uansett.

Det var sikkert veldig spennende for ungene som lekte borti dalen her. Men lommelykter og en eller annen lyskaster jeg fikk rett i fleisen da jeg gikk forbi. Dermed tok det minst 300 meter før jeg så noe som helst etterpå. Ikke den store krisa, for jeg er jo lommekjent borti der. Men en smule irriterende. Trodde unger lærte at en ikke skulle lyse noen midt i trynet! Det er ikke speiselt behagelig med de lyktene de fyker rundt med nå for tia.

Men ellers har jeg det bra rett og slett. Ukehandelen er unnagjort, så nå slipper vi å lure på hva vi skal ha til middag de kommende dagene. Jada, vi er blitt så flinke atte. Prøver å finne ut hvor mye vi bruker på mat og greier. Budsjett, drømmemannens drømmesyssel. Iallefall i teorien. Snart får vi vel en skikkelig grafisk oppstilling over matbudsjettet på kjøkkenveggen. Får bare håpe den passer inn i fargene til resten av det som er der inne!

;o)