Det er akkurat det vi skal. Snart. Om bare en måned rett og slett. Vi bestilte helt på impuls forrige lørdag. Begge hadde vi to feriedager til gode og de måtte jo brukes til noe.
Det er bare to måneder til vi skal til Tallinn. Den turen er ikke for to, men for ti, og det er noe ganske annet. Det er en festetur, rett og slett. På et hotell som jeg aldri hadde bestilt om det var opp til meg. Det ser ikke koselig ut og er det sikkert ikke heller. Men som sagt, vi skal feste og ikke oppholde oss på rommet. For noen hundrelapper ekstra kunne vi fått noe helt annet. Men vi fulgte bare med de andre ..
Alle bildene er lånt fra diverse bookingsider via google.no
Hotellet heter Art Hotel og ligger i Worclaw i Polen. Jeg har aldri vært der før. Har du? Isåfall vil jeg gjerne ha tips og ideer på hva som er verdt å se. For selv om vi har slått på “stortromma” og leid den mest eksklusive leiligheten de hadde, så skal vi jo litt ut av det rommet også.
Ulempen med denne reiselysten er jo at oppussingen av stua nok en gang blir nedprioritert. Men en kan visst ikke få alt her i verden, dessverre. Hadde vi droppa disse to storbyturene så hadde nok nye vegger og kanskje også nye sofaer vært på plass om ikke så lenge. Men der forsvant det ønsket – igjen!
Bildene er fra sist søndagstur. Og ja, vi labba rett og slett rundt sentrum, bokstavlig talt. :o)
Nå stikker vi avgårde på kino. Resten av kvelden skal jeg rett og slett hvile øynene på Trond Espen Seim. Ikke det dummeste en kan finne på en fredagskveld spør du meg!
Da var freden senket seg, kursinga over og futten gått ut av kjærringa. Puuuh. Det har igrunnen vært slitsomt med all denne nye infoen som skulle inn, men veldig morro også. Bortsett fra at jeg selvsagt har pådratt meg en aldri så liten virusinfeksjon i halsen og toppetasjen og jeg fremstår som temmelig skral i dag. Kjipt.
Det ble en hard dag å komme gjennom dette her. Men det verste er vel at jeg aldri klarer å holde meg frisk lenge nok til å få tatt den der influensavaksinen, så dette lover igrunnne ikke så bra. Ikke kan jeg bli skikkelig syk heller nå, så jeg satser alt på at det glir over i løpet av helga og jeg er fit for fight til å produsere avisliknende sider mandag morra.
Normalt synes jeg ikke det er så gøy å lære noe nytt. For jeg er av den typen som aller helst vil kunne alt, med en gang, ellers føler jeg meg så dum .. Jeg kan ikke fordra følelsen av å ikke strekke til. Men denne ganga gikk det utrolig greit, selv om alvoret ikke starter før til mandag. Jeg håper virkelig at ikke all den nye lærdommen forsvinner ut igjen i løpet av helga! I det minste håper jeg at ikke alle sammen har glemt de samme tingene, for da kan vi jo ikke engang hjelpe hverandre når vi står fast. Og det kommer vi nok til å gjøre, opptil flere ganger, fremover.
Store planer for helga har vi ikke her i huset. Jeg har besøk fra vestlandet, ho kom i går, har vært på jobb i Arendal i dag og er enda ikke kommet tilbake.
Har booka oss inn hos min hudpleiedatter i morra for å fikse litt på vipper og bryn. Hadde igrunnen sett for meg en full makeover, men ho skulle på jobb og hadde ikke så god tid ..
Ellers blir det vel den obligatoriske byturen på formiddagen. Folk som ikke bor her til vanlig synes jo det er sååå koselig. Opp og ned Markens (gågata) en gang eller tre, kaffi på Lauras og litt shopping hører med. Selv om min venninne hater butikker og da spesielt kjedebutikker og de som ligger inne i et senter. Så sånne ufyseligheter holder vi oss langt unna denne helga ..
Snart er fire dagers opplæring over. Eller iallefall kurset, og godt er det. Ikke fordi det har vært kjipt eller kjedelig, men nå er jeg temmelig lei av å sitte der og mekke fake sider. Sette inn pingviner, blomster og andre idiotiske illustrasjonsbilder i hver eneste bildeboks. Ja, det er såpass ille at jeg nesten drømmer om disse pingvinene!
Jeg vil ikke påstå at jeg er utlært. Og det blir jeg sannsynligvis aldri. Men jeg synes det er så bortkasta å sitte der og lage ting som ikke skal brukes. Jeg er mer klar for å begynne på the real stuff. Lage ting fordi det skal trykkes, fordi det skal inn i magasinet eller boligavisen. Jeg kan ikke fordra å lekejobbe, i lengda blir det drittkjedelig, og nå er jeg kommet dit. Vi skal jo kastes ut i det over helga likevel, så vi kan jo like godt starte med en gang.
Kursinga har vært gøy faktisk. Og mye lettere enn jeg så for meg. Selv uten den selvstuderinga som vi ble anbefalt. Iallefall mangla det ikke på påminnelser om lynda.com og InDesing-opplæringa der de siste ukene. Og hver gang mailene kom gikk min samvittighet og selvfølelse enda noen hakk nedover. For jeg var helt sikkert den eneste som ikke hadde fått dette til .. så viser det seg likevel at jeg ikke var aleine om det. :o)
Nå er det altså bare en kursdag igjen og den harde hverdagen starter til mandag. Det er da vi skal se om vi har fått med oss noe av dette, om lærdommen har slått rot der oppe i huet eller om den rant ut igjen sammen med en av hetetoktene. Hos meg vel og merke. Jeg tror jeg er den eneste som sitter i kursrommet med sånne temperatursvingninger og bare det er faktisk ganske slitsomt! Som om ikke det er nok så har jeg nok en gang blitt forkjøla og er litt feberhet innimellom. Så lett skal det ikke være. Takk Gud for de rosa superpillene fra Litauen!
Jeg synes det er litt skummelt med nye ting jeg. Liker ikke følelsen av å være så “grønn”, en nybegynner som ikke skjønner noen ting. Men det er helst fordi jeg til nå har kunnet jobben i søvne, hurtigkommandoene og alt har bare ligget der i underbevisstheten og venta på å sprette ut til tastaturet. Woooops, så var siden ferdig uten at hjernecellene ble overarbeidet. Men nå, nå begynner en helt annen hverdag for meg. Og de andre selvfølgelig. Nå kan vi ikke en dritt egentlig. Iallefall ikke om en tenker på hvor stort og omfattende dette her er. Er vi så uheldig at vi slenger på en hurtigkommando fra tidligere lærdom skjer det i beste fall ikke noe .. eller noe du overhodet ikke hadde tenkt skulle skje!
To skjermer hver skal vi også ha. Digre beist av noen skjermer. Det går sikkert fire av min laptopskjerm inn en av disse. Det er jo i seg selv nok til at en må ut på musejakt både titt og ofte. Og nå er det jo helt umulig å vite hvilken skjerm denne musa befinner seg på også, om en ikke har full kontroll til enhver tid, noe jeg tydeligvis ikke har.
Både i går og i dag klarte jeg å snu skjermbildet på hodet. Uten egentlig å vite hva jeg gjorde. Men jeg fikk det tilbake igjen til normalen også, etter en del knotting på det ene tasten etter den andre, i forskjellige kombinasjoner, uten å egentlig vite hva jeg gjorde da heller. Men det endte iallefall bra.
Det gjenstår å se om dette gjør hverdagen vår lettere. Det blir garantert annerledes iallefall. Noe blir sikkert også bedre, mens andre ting igjen virker mer tungvint, så det går vel opp i opp til slutt får vi håpe.
Jeg tror ikke bedriften gjør dette av sin godhet. For at dagen vår skal bli bedre liksom. Nei her er det nok snakk om rasjonalisering på sikt. Sannsynligvis er det lurt å ikke klage for mye, det viktigste av alt er vel å fortsatt ha en jobb etter at omlegginga er på plass og alt begynner å gå på skinner .. så får heller hverdagene bli litt kjedelige og ensformige og muligens litt mindre givende enn det har vært til nå.
Utviklinga kan vi uansett ikke stoppe. Men det går jo an å forsøke å henge med i svingene enda en stund til. Til litt nærmere pensjonsalderen. Eller til en blir tilbudt den sluttpakka. Selv om det der ikke frister noe særlig. Ikke enda. Allerede da jeg begynte på denne utdannelsen min spådde noen at vi kom til å bli overflødige innen få år. Det er sånn cirka 30 år siden, så selv om hverdagen min har forandra seg utrolig på disse årene så jobber jeg fortsatt i samme yrke. Om enn på en litt annen måte enn da jeg starta.
En ting er iallefall helt sikkert: Jeg valgte rett utdannelse, jeg har aldri angra et sekund og heller aldri grudd meg for å gå på jobb! Nå er jeg rett og slett for gammel til å prøve meg på noe annet. Det eneste som kunne ha frista litt måtte ha vært fotograf .. men så skal en jo helst leve av det også da. Og der hadde jeg nok slitt litt.
Jeg liker høstsola, den klare lufta og fargene på denne årstiden. Når vi ikke er innhyllet i tåke da, og det har vi dessverre vært en del i det siste. Men da er det om å gjøre å få med seg de fine øyeblikkene, som et lite solglimt sist søndag for eksempel.
Jeg liker også byen jeg bor i. Kunne faktisk ikke tenke meg å bodd en annen plass jeg, om jeg ikke skulle ha emigrert til et varmere land. Men det kan en vel igrunnen ikke, når resten av slekta bor igjen her oppe i kalde Norge.
Bilder forandres veldig om du tar vekk fargene. Derfor synes jeg den nye utfordringen hos Fotoringen var kjempeartig! Dessuten er det litt gøy å være med helt fra starten av, og her er mitt bidrag for denne måneden.
Og Helene, om du ser dette, så vil jeg veldig gjerne være med i Fotoringen. Jeg klarer bare ikke å få lagt inn kommentarer innleggene der. Eller hos noen andre på blogspot. Uansett hva jeg bruker som id så blir det ikke godtatt! Om noen har en god forklaring på det, tar jeg imot med takk!
Synes denne her oppgaven var litt vrien jeg .. Jula har jeg ikke begynt å tenke på enda, julekort er det mange år siden jeg sendte. Godværsbilder har jeg derimot mange av og her kommer et fra fjorårets siste båttur i oktober.
Og ja, jeg foretrekker absolutt sol og sommer om det var noen som lurte på det. ;o)
Dagens bilde er knipset på Den Dominikanske Republikk. Vi satte på stranda og fikk med oss en av de flotteste solnedgangene jeg har sett i mitt liv, mens han her muligens fiska etter dagens middag?
Her hos oss er været enda grått og kjedelig. Som det har vært i godt og vel en uke nå. Men for meg spiller det ingen rolle de kommende dagene, jeg skal på kurs i Adobe InDesign, men hadde ikke fått med meg at tidspunktet var forskjøvet i forhold til arbeidstiden min .. så når jeg kommer hjem er det jo allerede mørkt! Så her sitter jeg da, og tar en halvtimes økt på internett før stresset begynner.
