Der var alle gavene i hus. Snart pakka og klare. Eller, jeg mangler en, og den skal jeg finne i morra. Nå er det bare å få fordelt de i rette poser, slik at de kommer i rett hus, der mottakeren skal feire julaften. Ikke bare en ting vettu. Sånn sett var det lettere før, når alle var gift med den de har barn med, ikke en haug med x’er og nye svigerfamilier. Rart en klarer å holde styr på alt dette her igrunnen. Hvem som skal hvor i år. Får bare trøste meg med at jeg iallefall har samme far til alle ungene, for tenk om de også skulle fordeles til den ene faren etter den andre. Det kunne altså vært verre!

Vi er de heldige denne ganga, alle våre barn skal til oss. Pluss min søster og hennes to sønner. Men det betyr også at vi blir så mange at det ikke er plass til flere av drømmemannens slekt. Så jeg vet ikke helt hvordan de fordeler seg rundt. Blir litt rart. Fra å være temmelig ensom i jula har jeg fort vent meg til alle disse skjønne menneskene i svigerfamilien min. Jeg nyter rett og slett å være en del av en stor familie. En familie som feirer bursdager rett som det er og har tradisjoner i jula som inkluderer alle.

Synes litt synd på mine to stedøtre. For dem blir jo jula litt amputert uten tanter, onkler, kusiner, fettere og besteforeldre rundt seg. Bare være her med to lettere frynsete søster og deres avkom som selskap. Men det er fire år siden jeg har feiret med de få restene som er igjen av min familie, så det var kanskje på tide. Jeg har til og med nevnt for drømmemannen at han kunne ta med seg sine og feire med rett familie, men det ville han ikke. Jeg var rett familie. Og han forsto jo at jeg også hadde lyst til å være sammen med min søster. Det var jo så lenge siden. Må jo bare innrømme at jeg er kjempeglad for at han valgte å være her. Det hadde blitt litt stusselig uten.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Barn er de vel ikke akkurat lengre. Avleggerne våre. De er nesten voksne alle sammen. Da blir det jo enda verre med disse julefeiringene. Da jeg var ung og nygift var vi annen hver jul hos mine foreldre, ellers mannens foreldre. Eller de var hos oss. Iallefall annet hvert år sammen med hver familie. Men nå er jo alle skilt. Ungene har to sett med “foreldre” som de skal fordele seg hos, og om de også har fått seg samboer så har jo som regel han også et par foreldresett. Alt var kanskje ikke bedre før i tiden, men mye var lettere. Spesielt sånne familieforhold.

I dag morges, tidlig, tidlig på morra’n var jeg på hybelkaninjakt. Kjempemorro. Lurer på hvorfor den bikkja alltid må ha den verste snøssperioden rundt juletider. Akkurat som om det ikke er nok å gjøre da? Nå er det verre enn verst. Ikke bare hår, men store dotter som flakser rundt dyret når ho beveger seg. Hjelper ikke helt å børste ho heller, for det første er det ikke det ho liker best her i verden, for det andre virker det som om ho bare slipper mer hår da. Det vil ingen enda ta liksom. Som prikken over i’en skal ho ha løpetid også. Så hele dagen går ho rundt og småpiper. Nesten så jeg begynner å tro at ho er syk. Men da burde ho jo pipe hele natten også, og det gjør ho heldigvis ikke. Nei, det er ikke alltid bare kos å ha dyr. Jeg kunne godt vært ho foruten akkuat i noen uker nå. Til pipekonserten var over og pelsen igjen henger fast på dyret.

Det er 14 kuldegrader her. Og jeg er veldig imponert over varmepumpa. Den holder stua på 60 kvm varm og god. Selv om den bare står på 20 grader. Nå kan jeg vel takke selgeren som fikk meg til å kjøpe den sterkeste puimpa de hadde, selv om jeg var litt i tvil den ganga for fire år siden. Ikke er den pen å se på, og litt lyd lager den og, men varmt blir det. Hadde sikkert fått redusert strømregninga en del om vi hadde fyrt mer, og ved har vi jo nok av, men vi er vel litt sløve på det punktet. Selv med en strømregning på 3700 kroner sist måned. Det er litt i drøyeste laget. Halve året ligger vi mellom 1000 og 1500 i måneden, så det er tydeligvis oppvarminga som tar det meste her. For vi vasker jo både oss og tøyet selv om sommeren. Om huset en gang skal selges kommer den energimerkinga til å være elendig, det er iallefall helt sikkert!

 Kos dere så godt dere kan i innspurten!

Jeg synes dagene går litt fort nå. Det er så mye jeg egentlig burde ha gjort. Ting jeg hadde tenkt å bare droppe i år. For jula er liksom ikke helt som den pleier. Jeg er litt uttafor, sliten og rar, uten egentlig å ha gjort noe spesielt. Ganske kjedelig tidspunt å ha det på den måten. Men jeg har jo ikke valgt det selv heller …

Følte det gikk litt bedre. Men etter å ha dobla dosa på de deppepillene så tar jeg stadig noen skritt feil vei kjenner jeg. Litt tilbake for hver dag. Tilbake til zombiene. Og der likte jeg meg overhodet ikke!! Denne ganga vet jeg jo at det er et forbigående stadium, og det er jo en liten trøst.

Sovinga har jo ikke funka i det hele tatt. Bortsett fra når jeg tar innsovingstabletter. De siste tre nettene har jeg sovet som en stein. Men jeg har jo vært helt utslitt også da. Temmelig langt på bånn. Det er jo måte på hva en klarer når døgnet er delt opp i tre timer søvn (om en er riktig heldig vel og merke) og resten er en våken. Burde jo ha rukket en hel haug med alle de timene i våken tilstand, men det tusta seg litt til her, så jeg har ikke helt fått til noen ting. Blir jo nesten deprimert bare av den grunn.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På en måte kan jeg ikke helt skjønne hva jeg skal med de deppepillene. Går det virkelig an å være deprimert uten å vite det selv? Er det å være trøtt hele tiden det samme som å være deprimert? At det å ha vondt overalt, hele tiden, er jo heller ikke noe en forbinder med depresjon. Iallefall hadde jeg aldri hørt om det før jeg satt der hos legen min. Om dette virkelig er riktig tror jeg jaggu med det er mange deppa folk der ute. Som ikke helt skjønner hvorfor livet plutselig ble så annerledes.

Jeg håper jo den legen min vet hva ho medisinerer meg for. For her tar jeg jo bare imot og svelger alt jeg får beskjed om. Fordi jeg skal være snill jente denne ganga og gjøre som jeg får beskjed om. Noe jeg ikke helt har levd opp til tidligere. Iallefall ikke når det er legen som har fortalt hva jeg skal og ikke skal. Jeg er jo ikke helt på det stadiet som min bestemor var, der at legen omtrent var Gud. Iallefall direkte under. Ikke helt som oss vanlige dødelige. Ikke het det lege heller, men doktor. Doktoren. Med stor D vel og merke.

En ting har forandra seg de siste månedene. Jeg har ikke vært syk! Ikke en eneste bitteliten forkjølelse eller noe som helst. Selv om de rundt meg har hatt både det ene og det andre. Det er jo veldig positivt da!! Så når det gjelder immunforsvaret så har det jo skjedd en forandring til det bedre tydeligvis. Eller er det bare fordi jeg ikke er så mye ute blant folk lengre. At jeg ikke får så tilgang på virus som før? Hmm … akkurat det har jeg ikke tenkt på før nå. Når jeg skreiv ordene ned. Håper det ikke bare er det som er grunnen. For da er det jo rett tilbake som virusmottaker når jeg begynner å fungere normalt igjen. Det var jo ikke akkurat en oppløftende tanke.

I går hadde jeg så lyst på julekaker at jeg holdt på å rane et av nabohusene. For alle de andre har jo sikkert bakt et eller annet. Bortsett fra meg. Det endte med at vi ba oss selv til svigers på kaffi. Der er det jo alltid masse godt! Men ho er vel ikke akkurat av den typen som bare slenger ut noen tørre julekaker på bordet. Det burde jeg jo egentlig ha visst. Så her ble det smurte rundstykker og nybakte smultringer. Fælt å si, men det ble litt nedtur. For jeg visste jo at en eller annen plass i huset så var det masse overfylte bokser med julekaker. Minst sju sorter. Pluss marsipan. Så jeg var like hugen på det der da vi kom hjem igjen, og her i huset var det ikke noe som likna på julebakst engang. Heller ikke en eneste pakke med Nidar julemarsipan. (Bildet er fra google.no og er dessverre ikke spiselig)

Tror jeg må på butikken og hamstre i dag. Kjøpejulekaker og marsipan og alt en kan finne av usunne, feitende kaloribomber! Det er bare 49 dager til jeg skal svinse rundt i bikinien på en av Mexiocos strender, men jeg føler jeg ser så fæl ut uansett nå. Det kan egentlig ikke bli så mye verre. Dermed kan jeg likegodt stappe inn litt mer feitende ting og iallefall nyte de siste dagene i dette året for fullt.

Etter nyttår derimot …

En stille, rolig dag dette her.
Frokost med noen av våre barn og begge barnebarna. Kjempekoselig.
Er ikke så lenge til neste gang heller, for lille julaften blir det julegrøt med mandel her.
Den nybake moren hadde bestemt seg for å ha det hjemme hos seg,
men fant ut at ho hadde gapt litt for høyt
, litt for tidlig. Dermed blir det her heller.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

 Mitt 2-årige barnebarn var ikke helt fornøyd når vi holdt babyen.
Det var veldig greit når han fikk mat og ble stelt av mora si.
Da var ho kjempefornøyd og hjalp til så godt ho kunne.
Men han var lite interessant når han
var hos oss. Litt sjalu den lille snuppa muligens.

Ellers er det jo ikke lenge til julaften da.
Begynner dere å bli klare?

Drømmemannen er frisk og jeg har sovet i hele natt. Kan det bli bedre? Derfor var dette en passe dag å få starta på innkjøpene. Jeg pleier aldri være så veldig tidlig ute med det der, så igrunnen så ligger jeg ikke etter skjema enda. Men det er bare det at tanken på å få gjort noe er veldig tyngende. Et ork rett og slett. Først må en ut blant folk, masse folk, dessuten så er det så merkelig slitsomt i forhold til hva det har vært før …

Men det ble en pangstart! Og kjempestress. Pakkeselet mitt, sorry drømmemannen, fikk vondt i ryggen alt etter tre butikker. Innimellom der hadde vi til og med en spisepause. Merkelig dette her med menn og butikker. Det er liksom ikke helt lykken i livet.

Alt vi har kjøpt ble funnet i Sørlandsparken. Under ett tak omtrent. Praktisk og greit. Egentlig gikk det unormalt kjapt også. Synes igrunnen han burde smile og være glad for det i det minste. Skryte litt av at jeg viste meg fra den effektive siden et lite øyeblikk. Det var mange folk der ute, alt for mange. Tror jeg bare har drømt at det skulle bli så romantisk og flott dette her. Men uansett, nå er det bare 4-5 gaver som mangler.

Deretter så er det bare pakkinga igjen. Og det blir sikkert koselig iallefall. Har kjøpt papir, bånd og merkelapper. Så dette skal bli fint! Et greit gjøremål en av dagene når alle de andre er på jobb/skolen. Koselig å stå og pusle med det helt aleine. Omtrent som jeg trodde det skulle bli med den julebaksten. Den der som ikke ble noe av i år.

Det har snødd og blåst i hele dag. Derfor vi ikke gikk til byen. Var litt for mye snø til at en handletur der hadde blitt koselig. Blaut snø. Hadde jo sett ut som en drukna katt etter å ha flydd inn og ut av et par, tre butikker.

Jeg har fått ny sveis. Eller iallefall hårfarge. Mørkt under og lyse striper oppå. Er kjempefornøyd! Var hos ei venninne i går og fikk litt ny look. Hjalp godt, skulle bare fortsatt med resten nå, jobba meg nedover. Eller fått andre til å gjøre jobben, mens jeg bare slappa av og nøyt resultatene etterpå. Av og til skulle jeg ønske jeg hadde masse penger til unødvendig luksus. Egenpleie. Selv om jeg ikke liker å gå på sånne fine, fjonge skjønnhetssalonger der det jobber små, velpleide og perfekte unge jenter. Får litt problemer med å nyte og slappe av da.

En aldri så liten ansiktspleie blir det likevel i begynnelsen av uka. Skal hjelpe dattera med å innrede hudpleierommet hjemme hos de. Og gjett om jeg kommer til å være fast kunde der?

Føler meg litt priviligert som kan bli pleid av min egen datter. Selv om ho er flink til å fortelle at jeg ikke tar godt nok vare på huden. Det preller av som vann på gåsa, selv om jeg vet at ho egentlig har rett. For jeg har aldri vært spesielt flink til å ta vare på meg selv, verken på utsiden eller innsiden. Men synes ikke jeg, normalt, lider så under det heller. Har ikke helt troen på at rynkene hadde vært færre om jeg hadde klint til med de dyreste kremene. Selv om jeg selvfølgelig absolutt hadde fortjent det. 😉

Sønnen er kommet hjem! Hurra! Han ligger her i sofaen med hodet i fanget til kjæresten. Ligger der som en stor kosebamse i en blå OnePiece i teddystoff. Fyttigrisen for et forferdelig plagg! Skulle ikke vært lov å gå med for barn over 5 år!  Jaja, får trøste meg med at han ikke går utforbi døra med den på. Store, halvvoksne mannen. Men skjønn er han og da, kom rett bort og gav mora si en klem når jeg kom inn døra her. Tror han der har evner til å bli en drømmemann en gang i fremtiden. Omtenksom og snill som han er. Skulle nesten tro han var sønnen til mannen min! Bortsett fra utseende da, for på det punktet er han som snytt ut av nesa på sin far! Skulle ikke tro det var mulig å bli så like. Nesten litt skummelt. Som en kloning.

Nå skal vi snart lage litt lørdagssnaddermat. Etterpå blir det beina høyt og forhåpentligvis går det et eller annet brukbart å se på tv.

I morra tidlig får vi besøk av vårt nye barnebarn. Det gleder vi oss kjempemye til! De kommer til en litt sein frokost. Om de kommer seg frem i snøføyka da. Noe jeg håper går greit.

Jeg er nok på vei inn i tåkeheimen igjen snart. Måtte doble dosen på disse deppepillene mine, og da er det stor sjanse for at jeg havner i zombie-verden igjen. Litt kjipt nå rett i jula, men nå vet jeg iallefall at det er noe som går over. Om en måneds tid er jeg plutselig tilbake! Uten bomull i hodet. Snart håper jeg alt føles litt lettere. Det går seint, men det skal nok gå. Etterhvert. Og når bare våkenettene forsvinner så hjelper det sikkert på det meste.

Ha en fin lørdagskveld! 🙂

Drømmemannen sover, noe han har gjort i hele dag. Ligger her på sofaen og snorker så det jaller i veggene. Han har tydeligvis ikke noe problemer med å finne veien til drømmeland. Han sover for oss begge to! Kan vel tenke deg for et interessant liv vi har for tia, han sover og jeg er i koma grunnet søvnmangel! Jippi! Kan det bli bedre?

Han mumla noe om å få kjøpt noen gaver snart. I et minimalt lyst øyeblikk for en liten stund siden. I ettermiddag eller i morra, mener jeg at jeg hørte, mellom snorkene. Men det er mulig han bare snakka i søvne. Det ser iallefall sånn ut nå. Jeg tror ikke han er istand til å gå noen plasser i dag! Muligens ikke i morra heller.

Har forsøkt å legge meg, men det er nyttesløst. Enda jeg aldri legger meg på dagen, er livredd jeg skal snu døgnet! Men i dag gjorde jeg et lite unntak, tenke vi kunne ligge her og snorke i kor i det minste. Men den gang ei. Fatter ikke at jeg ikke bare kan lukke øynene og sove en liten skvett liksom. Sånn for morro skyld. Og kanskje litt for å få en smule oveskudd. Hadde ikke vært så dumt det igrunnen. Men et eller annet i systemet mitt har visst bestemt seg for at det er bortkastet tid.
(Ill. fra google.no)

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Får trøste meg med at jeg iallefall ikke er aleine. Jeg har i det minste en mann. En mann med mye lyd i! Prøver å fortelle meg selv at dette er lykken i livet, vi er to, og lydene er som musikk i mine ører. Om enn fra et litt umusikalsk vesen. Men dog …

Han er jo litt skjønn og der han ligger. Stor og sterk, høy og kjekk. Selv om en ikke akkurat ser det her og nå. Nå er han bare stor og bråkete. Litt sånn som han kan bli når promillen overstiger en visst prosent. På torsdagskveldene om sommeren på Torvet for eksempel. Temmelig mye likt der ja. Og ja, du vet vel selv åssen personer som sover ser ut? Ikke spesielt sjarmerende. Grunnen til at jeg aldri sover på et fly er at jeg ikke vil se sånn ut som det jeg ser på nå. Litt slapp både her og der, litt sånn misfoster, en uformelig klump som siger for mye ned i den ene siden.

Igrunnen kan en sovende person se ut som om han har fått slag! Alt blir helt skeivt jo! Selv i vannrett stilling. Kan jo levende forestille meg hvordan jeg ville tatt meg ut i sittende sovestilling. Minst tre dobbelthaker under en halvåpen, skeiv munn, litt suggel som siger ut på den ene siden i munnvika … og om en så får lagt til den rette snorkeduren. Voila! Rett og slett perfekt!

Se for deg den julesemninga her i huset da. Mannen snorker og julesnøen daler ned utenfor vinduene. Kjempekoselig! Nissene er på plass for lenge siden, gavene er i butikkene. Bakinga har vi lagt på hylla og kjøper likegodt noe ferdigbakt. Kan jo legge det fint i en julekakeboks når vi kommer hjem med det. Ser litt mer ordentlig ut enn å ha de i de der plastboksene de kommer i. Sannsynligvis får vi ikke fingeren ut før de selges ut for halv pris heller! Og da sparer vi masse penger midt oppi julestria.

Herregud! Jeg tror jeg kjeder meg ihejl her!

Tre. Tallet er tre. For det er da jeg våkner sånn helt av meg selv. Merkelig. For noen uker siden kunne jeg ligge våken til klokka tre uten å sove noe. Ja resten av natta også for den saks skyld. De siste dagene har jeg sovnet nokså greit, men når klokka er halv tre, tre så er jeg plutselig våken igjen! Lå riktignok i senga til klokka nærma seg 4, men da gav jeg opp.

Mannen lå ved siden av og pusta millioner av basiller rett i ansiktet mitt. Eeeeh, sorry, drømmemannen. De hadde fritt leide direkte til lungene! Så om jeg ikke blir syk nå er det skjedd et under med immunforsvaret! Luska meg ut av soverommet for å ikke våkne han, men nå sitter han her i den andre sofaen og stønner!! Han sov i hele går, så det er kanskje ikke så rart at han ikke fikk sove mer. Eller så er han så selskapssyk at han ikke orka å ligge aleine der nede, selv om det ikke helt virker sånn heller …

Må bare innrømme det. Jeg holder på å klikke etter to dager med syk mann i huset. Stakkars han da, som har gått her med meg som nesten ikke har vært frisk to dager i strekk de siste årene. Lurer på om han føler det samme som jeg gjør nå?

Besøkte dattera i går. Ikke ofte jeg har vært der. Stort sett er det omvendt. Ho kommer hit. Men måtte bare vekk litt fra dette sykehuset, og tok med den eldste og barnebarnet på besøk. Pluss bikkja da. Så gikk vi en liten tur oppi skogen der ute i ødemarka, og Zenta oppførte seg eksemplarisk etterpå. Lå bare stille på dørmatta. På innsiden vel og merke. For om ho hadde vimsa og stressa så hadde ho havna i bilen! Hunden til x’en var også der, så det var derfor vi var litt redd for at det bare ville bli kaos.

Da jeg anskaffa meg den hunden skulle ho bli sånn som jeg tok med overalt. Det ble med tanken. Greit nok når ho var liten og søt, og ikke så ut som en schæfer. Men nå tar ho litt mye plass liksom. Snøss gjør ho og innimellom. Så det er ikke så mange plasser jeg føler ho er velkommen akkurat. Dermed blir ho mest hjemme når vi er hos andre. Litt trist. Burde nok hatt en liten veskehund heller. Som alle synes er såååå søt og nusselig. Bortsett fra meg. For da kunne jeg jo likegodt hatt en katt! Dermed hadde problemet vært løst, for de tar du jo ikke med på besøk uansett og du slipper å sitte der med dårlig samvittighet for den som er igjen hjemme.

Ser på Facebook at sønnen på havet muligens kommer hjem til lørdag. Det skal bli godt å få han hjem igjen. Minstemann, som plutselig ikke er så liten lengre. Har snakka med han to ganger, ellers har det bare vært på face. Dårlig med telefonforbindelse der ute, men de har vært i land innimellom. Han trives veldig godt, så han er bare blitt enda mer sikker på at det er dette han skal. Og godt er jo det, når de har en fremtidsplan. Selv om det ikke akkurat var dennne mamma hadde sett for seg.

Det er litt skummelt. Klart jeg blir litt redd når jeg leser at bølgene er så store at han får dotter i ørene der ute. At han de første dagene var sjøsyk, han spøy ikke så mye, men når de gikk fra bølgetoppen og ned igjen så ble liksom magesekken bare hengende igjen der oppe! Ja, det var altså ungens beskrivelse av sjøsyken da, ikke min.

Dagens plan. Om et par timer nå skal jeg kjøre barnebarnet i barnehagen og dattera på jobb. Og det var det!! Veldig innholdsrik dag dette her. Nesten så jeg lurer på hvordan jeg skal rekke alt …

Åja, så var det de julegavene da. Det der som var så koselig å gjøre sammen med drømmemannen. Men det blir jo ikke noe i dag heller. For drømmemannen er jo akkurat for øyeblikket en litt mer alminnelig, sykelig, mann og dermed skal jo ikke han noen plasser.

Lurer på om vi bare må avlyse hele jula i år …

Jeg kjeder meg! Ja rett og slett kjeder meg dønn ihjel her jeg sitter. Været er fint, hunden burde ha vært ute en tur, drømmemannen ligger syk og snorker på sofaen.

Ja, han må være skikkelig dårlig siden han ligger der. Han er sjelden borte fra jobb. Han er som jeg var før; aldri syk. Er visst bare litt feber og forkjølelse, så han er sikkert ute av hus i morra igjen på denne tia. Eller om han går på jobb i morra, så er han vel omtrent kommet hjem igjen på denne tia. Han har en merkelig arbeidstid, 5.45 til 13.45. Greit å slutte tidlig, men det er jo nesten natta når han begynner.

Merkelig at jeg ikke heller nyter å ha fyren hjemme. Men nei, dette blir jaffal feil! Først er jeg hjemme, og så blir han liggende … nei dette ble verre enn verst! Og syke mannfolk er jo heller ikke noe hyggelig selskap. Somregel ikke. Men han her er ikke fullt så sykelig som de andre jeg har vært borti. Han er ikke helt ubehjelpelig og sånn skikkelig mannedødssyk. Han er bare litt dårlig, og det går sikkert snart over …

Det er så glatt ute at jeg ikke tør gå ut med bikkja! For beinet mitt verker og funker visst ikke helt som det burde enda. Lurer veldig på hva som er galt med det, men jeg får vel bare fortrenge det, for ingen har jo noen forklaring likevel.

Ellers føler jeg veldig for en forandring. Nå var det ikke tapeten i stua jeg tenke på denne ganga, men heller meg selv. Håret, en aldri så liten ansiktsbehandling, et eller annet, hva som helst egentlig. For jeg er så lei! Burde vel igrunnen hatt en aldri så liten fettsuging sånn rett før jul også. Oppstå fra de halvdøde etter nyttår i ny drakt. Det hadde vært noe det!! Fin og fjong og tynn og sprek! Åh, ønsker meg det til jul jeg … helrenovering, av alt …

I går og dagen før var det mye stress. Så da så jeg frem til denne dagen. Skulle ta det helt med ro, slappe av og lade opp til julegaveshopping med mannen. Nå ble det ikke sånn likevel. Han skal tydeligvis ikke noen plass i dag, og jeg gidder ikke gå aleine. Men den avslapningsdagen jeg så så frem til ble bare helt forferdelig kjedelig! Jeg kan visst bare slappe av når jeg er så gåen at jeg ikke orker tenke engang. Og sånn vil jeg jo helst ikke være. Jeg har masse blader jeg kjøpte for en uke siden, som jeg ikke leste på toget, men de ligger fortsatt urørt og uåpnet. Finner liksom ikke helt roen til å lese.

Strikke burde jeg også ha gjort! Den lille blå dressen jeg begynte så flittig på for temmelig lenge siden er bare halvferdig. Og ungen som skal ha den er jo kommet ut nå da. Stor var han også. Så om dressen en gang blir ferdig så er han vel alt vokst ut av den. Åååh. Det er jo typisk. Men nå orker jeg ikke tanken på strikkepinnene heller. Synd. Men det kommer vel flere unger etter denne, om jeg ikke får fingeren ut før det er for seint!

Har sendt ei melding til ei venninne og spurt om ho vil leke frisør. Ny farge i bunnen og striper, eller noe sånn. Har gjort det før, og ble kjempefin. Men det er jo ikke sikkert det hjelper så mye denne ganga. Sist så jo trynet litt mer opplagt og fjongt ut enn det jeg møter i speilet nå. Det er ikke noe oppløftende syn akkurat. Ikke rart jeg føler meg dårlig og sliten, trøtt og lei. Hvem hadde ikke gjort det om de måtte hilse på den gamle kjerringa hver dag i speilbildet? For ikke å snakke om hvordan ho ser ut når jeg tar på brillene … Snakk om nedtur!

Har også spurt dattera mi om ho kan ta en ansiktsbehandlig på meg. Ho har fått kjøpt litt utstyr til sånt nå, etter at salongen ho jobba på gikk konkurs. Så jeg skal etterhvert ut der en tur. Det blir deilig! Gleder meg!

Om frisøren også sier ja, mangler jeg bare litt brunfarge på kroppen. Men den blir det verre med. Jeg tror ikke jeg orker å legge meg i et solarium. Har forsøkt en gang før etter at jeg fikk disse forferdelige hetetoktene, og da trodde jeg min siste time var kommet. Ble sittende og hyperventillere i en hel liten evighet på krakken ved siden av solboksen, mens minuttene tikket av sted. Vurderte å ringe drømmemannen å si at han måtte ta bussen ned og hente bilen og meg, men kom meg hjem for egen maskin, etterhvert. Sannsynligvis fordi jeg ikke orka å reise meg og få fatt i mobilen, som lå i jakka to skritt unna, før etter 15 minutter! Og da var jeg såpass pigg at jeg klarte hele veien hjem igjen uten å svime av!

Tror jeg må sove litt igjen jeg, for øynene holder på å ramle igjen hele tiden her. Hmm. Pleier ikke akkurat sitte sånn i halvørska på denne tia. Greit nok at jeg er en trøtting for tia, men dette var vel litt i overkant spør du meg!

Lurer på når hodet mitt skal forstå at kl. 3 er midt på natta? Det er ikke da normale folk står opp liksom. Greit nok at en innimellom ikke har rukket å finne senga på den tia, men å stå opp da det er jo helt talentløst!! Åsså i dag som jeg bare skulle lade opp til den store julegavejakten … Ååååh. Typisk!

Hadde en kjempekoselig kveld i går. Besøk av min mellomste datter, sigermora hennes med mann og min skjønne svigersønn. Ho har fått ei fantastisk svigermor den ungen min. Ho forguder min datter, nesten som om ho har fått en datter selv. Og ho er kjempeklar for å bli bestemor. Har aldri sett noen som er så klar for det tror jeg, men vi må nok vente en stund til på noe barn derfra ser det ut som.

Ho er litt nissegal den svigermora til dattera. Så ho var jo overlykkelig for at det var så julestemning her i huset. I rett farge og det hele! Jula skal være rød og grønn. Ikke hvit og sort og blå … tydeligvis. Ho hadde til og med en runde og telte nissene i stua. Det ble hele 69! Så nå vet jeg det. Har aldri hatt opptelling før. Men nå fikk jeg jo en ny, flott, stor nisse i gave også da. Istedenfor en blomst. Så da er vi oppe i 70! Pluss et par i ganga og en i stua nede … På badet er det bare engler. Her skal det ikke stå på rekvisittene!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Julestemninga. Den som ikke helt har tatt bo i meg enda. Burde nok vært her nå, for snart er jo hele greia over igjen. Og vi har ikke fått kjøpt noen gaver enda … Juhu, nå begynner det snart å haste! Skulle vært ute og shoppa i dag egentlig, men nå er mannen blitt syk. Veldig forkjølet og litt feber. Eller var det omvendt?? Så da så. Jeg skulle jo shoppe på hans julelønning så det er sikkert greiest å ha med innehaveren av kortet også da .. selv om han for øyeblikket er varm nok uten at jeg skal svi kortet hans i ren juleglede.

Det regner her. Jada, det regner!!! Åsså nå sånn rett før jul. Kunne vi ikke ha beholdt den snøen til utpå nyåret en gang heller. Julesteminga blir liksom litt amputert når alt utenfor bare er islagt! Ikke helt det samme liksom, som hvit, fin snø på bakken og i trærne.

Sitter her med tekoppen og beina på bordet. Må visst lage en ny kopp te også, hadde det vært like kjapt og greit å skifte beinet så hadde jeg gjort det i samme slengen. Er bedre enn i går, ikke fullt så hovent, men ikke bra heller. Støttebandasjen er på plass og jeg må vel belage meg på å sitte med det opp en dag eller to. Kanskje like greit at det ikke ble noen shopping i dag heller …

Får lade opp litt da. Så vi får ta hele greia på en gang. Ta meg god tid til å skrive liste og så bare løpe inn og ut av butikkene og røske med seg den tingen en har på lista! Det hørtes jo morro ut. Julegavemaraton. Må være den eneste sportsgrenen jeg kan hevde meg i. Kanskje jeg til og med kommer seirende ut av hele greia. Må jo ta i betraktning at jeg er litt handicappet også for øyeblikket … og da har man vel visse fordeler fremfor andre?

Jeg er så irritert!!! Hva skal man med bein om de ikke er til å stå på? Mine er tydeligvis ikke brukbare til sånt lengre. Er bare til pynt, eller de er der for at det ikke skal se så teit ut å slutte av under rompa. Beina, som igrunnen er det eneste jeg har vært fornøyd med på hele meg. Som har vært spreke og greie og ikke så verst å se på. Bortsett fra åreknuten jeg opererte vekk i fjor.

Og det var der jeg gjorde tabben! Siden har alt bare gått nedover med mine undersotter. Det verker og er sårt. Kjennes ut som om det er betennelse i det innimellom. Og når det ene blir så vondt så blir belastninga på det andre dobbelt så stor, dermed blir det tydeligvis overbelastet.

I går sto jeg jo en del på kjøkkenet. Juleavslutninga til syforeninga tok litt tid å stelle i stand. Men det var kjempekoselig. Da jeg skulle legge meg var det ene beinet dobbelt så tykt som det andre. Er en stund siden det har vært så ille, og det pleier å gå over etter ei natt eller så. Men ikke denne ganga. Det verker, helt opp i lysken. Åhhhh! Jeg blir så forbanna! Men det hjelper jo ikke noe det heller. For da burde jeg jo ha vært frisk som en fisk for mange måneder siden!!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er kanskje en kombinasjon av helga og litt for mye gjøremål dette her. Jeg har jo ikke sittet med beina høyt på lenge. Iallefall ikke over tid. Kan jo ikke slenge de opp i hvilken som helst sofa, eller på bordet, hjemme hos andre. Noe jeg får igjen for nå. Men jeg er ikke skapt for å sitte still meg beina høyt. Jeg vil ikke det! Jeg vil ha kropp og psyke som fungerer som det skal slik at jeg kan ha et normalt liv. Med jobb og faste gjøremål som jeg alltid har hatt.

Har vært hos legen, til og med hos han som opererte. Men de finner ikke ut av det! Må bare leve med det. Jeg synes det er litt skummelt. For noe må jo være galt når det kan hovne opp sånn rett som det er. Likevel er det ikke noe hjelp å få akkurat med dette. Ny operasjon ville han heller ikke ta siden det hadde vært så mye komplikajsoner med denne jeg hadde hatt. Men jeg er jo sikkert på at om de hadde hørt litt på meg etter operasjonen, så hadde ikke dette skjedd.

– Kontakt fastlegen, gå til legevakta, du er ikke vårt problem mer. – Du er skrevet ut fra sykehushotellet og ikke vårt ansvar lengre. Det var beskjedene jeg fikk da jeg prøvde å si at her var det noe galt. Men Herregud, hvem skal en klage til om ikke de som er skyld i elendigheten? Jeg klagde, i metervis, på mail. Etter at jeg hadde fått betennelse og det aldri ble bra igjen. Har til og med fått en unnskyldning, og beskjed om at rutinene er lagt om. Men det hjelper jo ikke meg noe … her jeg sitter med et bein som etter mitt syn er temmelig ødelagt, ubrukelig og uten følelse i halve leggen!

Dette her blir en av de dagene jeg helst vil hoppe over. Men jeg er sikkert  skyld i det også selv. Tror jeg begynner å bli litt oppegående nå vettu, så jeg begynner å kjenne litt på hvordan det er å leve igjen. Gjøre noe. Være sammen med andre folk. Stelle istand til gjester. Mulig det var litt i tidligste laget. For i dag føler jeg meg elendig rett og slett. Beinet er vondt, kroppen verker. Den der evigvarende influensaverken jeg har hatt i månedvis kjennes ut som om den er tilbake.  Har egentlig lyst å bare legge meg ned og grine …

Vi skal ha besøk i kveld også. Riktignok bare til en litt utvidet kveldsmat. Bikkja har ikke vært i andre etasje siden jeg støvsugde i går, så det er bare nede det må gjøres noe i det minste. Så skal det lages litt potetsalat og sånn, men jeg får prøve å sitte mens jeg gjør kjøkkentjenesten i dag da … selv om det føles veldig tungvint.

En positiv ting: Jeg sov i natt. Iallefall etter å ha ligget en stund og kjent på dette hersens beinet. Sovna og sov lenge og godt. Helt uten tabletter. For de glemte jeg jo å ta selvfølgelig. Da gjestene var gått og jeg hadde rydda, så var det alt blitt natta, og alt for seint å dope seg.

Plutselig gikk dagene alt for fort! Jula er jo snart her .. burde ha skjønt det da, siden nissene er på plass i stua. Men den gode lukta av julebaksten den har vært helt fraværende i dette huset. Jeg som hadde så store planer …

Jaja, det blir vel jul med kjøpekaker også. Dessuten er det jo bare meg som spiser de omtrent, så det er jo ikke noen krise om de uteblir. Skal ha folk her julaften, men ellers blir det vel ikke noen selskapeligheter i dette huset.

En annen ting er jo at vi iallefall burde få noen gaver innforbi døra snart! De er liksom ikke så lette å bare hoppe over. Men jeg har ikke helt lyst å gå i butikker, Blir så sliten og klarer ikke helt å tenke. Merkelig at jeg fikk kjøpt så mye tøy i helga igrunnen! Fornøyd er jeg og, selv etter at jeg kom hjem.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Julelønna til mannen kommer til onsdag. Perfekt! Så da tenker jeg at torsdagen er en grei dag å ta den pakkehandliga på! Høres greit ut. Får sette meg ned og lage en liste med hvem som skal ha hva. Forsøke iallefall. for da er i det minste tenkinga tatt før en står der i butikken …

I kveld skal jeg ha syforening. Det er vel ti år siden sist omtrent. Og selvsagt ble jeg den heldige som fikk juleavslutninga! Blir litt matt bare jeg tenker på det, men skal nok få det til. Har begynt så smått på maten, sånn at jeg ikke er helt utslitt når kvelden kommer. Det er alltid gøyest å gå i syforening til noen andre. Spesielt nå. Men jeg må jo ta min tørn jeg også. Kan ikke bare snylte på resten av gjengen!

Blir litt julesteming her håper jeg. Julemat. Kalkun med poteter, rosenkål, waldorfsalat. Og riskrem til dessert. Høres godt ut. Men alt smaker jo mye bedre når en ikke har laget det selv! Merkelig greier det der. Alle synes tydeligvis det!

Har støvsugd, men burde nok bare latt bikkja stå i hundegården til gjestene var gått. Ho snøss så forferdelig! Dottene ramler av rundt ho. Irriterende. Og det hjelper ikke å børste heller. Selvfølgelig kommer det masse løshår av, men det virker som om det blir en hel haug nytt, løst når en begynner å greie. Selv med den spesialbørsten som skulle ta underhåret, den der dyre som kosta en hel formue og ser helt teit ut!! Den er mye bedre enn alt det andre vi har hatt, men likevel ikke god nok. Burde visst hatt en overhaling med støvsugeren den bikkja. Eller en tur i tørketrommelen. For da hadde sikkert alt håret blitt igjen i filteret!

I morra kveld skal vi også ha folk! Svigerforeldrene til den mellomste dattera mi. Dattera og samboeren også selvsagt. Og de to inne på hybelen. Blir kjempekoselig. Er ikke så lenge siden vi fikk til et treff, sånn for første gang. Tok sin tid å komme igang, men nå håper jeg vi klarer å holde kontakten innimellom. Blir bare litt kveldsmat da. Litt laks og eggerøre, spekemat og den slags … Pluss litt rester fra i dag hadde jeg tenkt. Får se. Er jo lenge til enda!

Jeg er av den sorten som føler jeg alltid har så god tid. Alt er jo så lenge til! Jobber aller best under press, når det egentlig begynner å bli litt for seint. Er ikke helt til å unngå at det blir litt stress også da, men drømmemannen pleier å stresse enda mer enn meg! Selv om det ikke er hans problem i det hele tatt.. Men aller verst er det nå for tia. Når ikke alt er helt som det burde ha vært. Oppi hodet. I hormonbalansen. Eller hvor pokker det er det sitter det der som har forsuret livet mitt de siste månedene.

Likevel føler jeg det går fremover. Jeg har vært på julebord, vært på helgebesøk, skal ha folk … joda, jeg tror jeg begynner å få litt taket på det igjen nå. Selv om jeg alltid gruer meg på forhånd. Det blir jo somregel koselig, når en sitter etterpå og tenker tilbake i det minste. Og om jeg da er litt utslitt så er det i det minste en grunn til det!

Ønsker dere alle en fin tirsdagskveld! 🙂