Jeg er så irritert!!! Hva skal man med bein om de ikke er til å stå på? Mine er tydeligvis ikke brukbare til sånt lengre. Er bare til pynt, eller de er der for at det ikke skal se så teit ut å slutte av under rompa. Beina, som igrunnen er det eneste jeg har vært fornøyd med på hele meg. Som har vært spreke og greie og ikke så verst å se på. Bortsett fra åreknuten jeg opererte vekk i fjor.
Og det var der jeg gjorde tabben! Siden har alt bare gått nedover med mine undersotter. Det verker og er sårt. Kjennes ut som om det er betennelse i det innimellom. Og når det ene blir så vondt så blir belastninga på det andre dobbelt så stor, dermed blir det tydeligvis overbelastet.
I går sto jeg jo en del på kjøkkenet. Juleavslutninga til syforeninga tok litt tid å stelle i stand. Men det var kjempekoselig. Da jeg skulle legge meg var det ene beinet dobbelt så tykt som det andre. Er en stund siden det har vært så ille, og det pleier å gå over etter ei natt eller så. Men ikke denne ganga. Det verker, helt opp i lysken. Åhhhh! Jeg blir så forbanna! Men det hjelper jo ikke noe det heller. For da burde jeg jo ha vært frisk som en fisk for mange måneder siden!!
Det er kanskje en kombinasjon av helga og litt for mye gjøremål dette her. Jeg har jo ikke sittet med beina høyt på lenge. Iallefall ikke over tid. Kan jo ikke slenge de opp i hvilken som helst sofa, eller på bordet, hjemme hos andre. Noe jeg får igjen for nå. Men jeg er ikke skapt for å sitte still meg beina høyt. Jeg vil ikke det! Jeg vil ha kropp og psyke som fungerer som det skal slik at jeg kan ha et normalt liv. Med jobb og faste gjøremål som jeg alltid har hatt.
Har vært hos legen, til og med hos han som opererte. Men de finner ikke ut av det! Må bare leve med det. Jeg synes det er litt skummelt. For noe må jo være galt når det kan hovne opp sånn rett som det er. Likevel er det ikke noe hjelp å få akkurat med dette. Ny operasjon ville han heller ikke ta siden det hadde vært så mye komplikajsoner med denne jeg hadde hatt. Men jeg er jo sikkert på at om de hadde hørt litt på meg etter operasjonen, så hadde ikke dette skjedd.
– Kontakt fastlegen, gå til legevakta, du er ikke vårt problem mer. – Du er skrevet ut fra sykehushotellet og ikke vårt ansvar lengre. Det var beskjedene jeg fikk da jeg prøvde å si at her var det noe galt. Men Herregud, hvem skal en klage til om ikke de som er skyld i elendigheten? Jeg klagde, i metervis, på mail. Etter at jeg hadde fått betennelse og det aldri ble bra igjen. Har til og med fått en unnskyldning, og beskjed om at rutinene er lagt om. Men det hjelper jo ikke meg noe … her jeg sitter med et bein som etter mitt syn er temmelig ødelagt, ubrukelig og uten følelse i halve leggen!
Dette her blir en av de dagene jeg helst vil hoppe over. Men jeg er sikkert skyld i det også selv. Tror jeg begynner å bli litt oppegående nå vettu, så jeg begynner å kjenne litt på hvordan det er å leve igjen. Gjøre noe. Være sammen med andre folk. Stelle istand til gjester. Mulig det var litt i tidligste laget. For i dag føler jeg meg elendig rett og slett. Beinet er vondt, kroppen verker. Den der evigvarende influensaverken jeg har hatt i månedvis kjennes ut som om den er tilbake. Har egentlig lyst å bare legge meg ned og grine …
Vi skal ha besøk i kveld også. Riktignok bare til en litt utvidet kveldsmat. Bikkja har ikke vært i andre etasje siden jeg støvsugde i går, så det er bare nede det må gjøres noe i det minste. Så skal det lages litt potetsalat og sånn, men jeg får prøve å sitte mens jeg gjør kjøkkentjenesten i dag da … selv om det føles veldig tungvint.
En positiv ting: Jeg sov i natt. Iallefall etter å ha ligget en stund og kjent på dette hersens beinet. Sovna og sov lenge og godt. Helt uten tabletter. For de glemte jeg jo å ta selvfølgelig. Da gjestene var gått og jeg hadde rydda, så var det alt blitt natta, og alt for seint å dope seg.
pia e furø: Ja du vet jo det du .. Har du aldri noen deppedager, noen dager som du ikke er sprudlende og blid Pia? Misunner deg det der pågangsmotet og humøret ditt. Lurer på om jeg finner mitt igjen noen gang?
Grete: Kan sikkert klage, men hva hjelper det for liksom? Beinet er jo der, og kommer vel ikke til å bli som før uansett …
huff da MARIT.
Å ikke finne kroppsdeler virksome lenger er kjipt,- følesen av at de bare er til pynt er mektig irriterende. greit nok at det ser litt penere ut med bein enn uten altså, men fytti grisen å i veien de kan være når de ikke virker. ikke kan en skru de av heller,- de henger ligsom der midt i synet sånn bare for å irritere og minne deg om at de er der,- skulle du være så heldig å i et øyeblikk glemme at de er der så setter de inn støtet vettu. åpner en agressiv og intens smerte modus. bare sånn at du skal vite at de er der hele tiden.
godt det snart er jul for da skal jeg ønske meg et par helt nye,- det er jo lov å ønske seg hva som helst til jul og jeg ønsker meg helst et par virksomme bein 🙂 god bedring med dine, jeg humper nå rundt på mine å teller ned til jul <3
Irriterende med et slikt bein, og særlig hvis du får beskjed om at ingenting kan gjøres med det. Mon tro de ødela en nerve da du opererte? Du kan vel klage til pasientombudsmannen?
Ang. det å legge beina på bordet hos folk, hvis vi er på besøk et sted er mannen min på flekken med en gang og forteller at jeg må få lov å ligge på gulvet, sofaen eller stå mens vi spiser pga ryggen, og da går det så greit så :))