Vi er de heldige denne ganga, alle våre barn skal til oss. Pluss min søster og hennes to sønner. Men det betyr også at vi blir så mange at det ikke er plass til flere av drømmemannens slekt. Så jeg vet ikke helt hvordan de fordeler seg rundt. Blir litt rart. Fra å være temmelig ensom i jula har jeg fort vent meg til alle disse skjønne menneskene i svigerfamilien min. Jeg nyter rett og slett å være en del av en stor familie. En familie som feirer bursdager rett som det er og har tradisjoner i jula som inkluderer alle.
Synes litt synd på mine to stedøtre. For dem blir jo jula litt amputert uten tanter, onkler, kusiner, fettere og besteforeldre rundt seg. Bare være her med to lettere frynsete søster og deres avkom som selskap. Men det er fire år siden jeg har feiret med de få restene som er igjen av min familie, så det var kanskje på tide. Jeg har til og med nevnt for drømmemannen at han kunne ta med seg sine og feire med rett familie, men det ville han ikke. Jeg var rett familie. Og han forsto jo at jeg også hadde lyst til å være sammen med min søster. Det var jo så lenge siden. Må jo bare innrømme at jeg er kjempeglad for at han valgte å være her. Det hadde blitt litt stusselig uten.
Barn er de vel ikke akkurat lengre. Avleggerne våre. De er nesten voksne alle sammen. Da blir det jo enda verre med disse julefeiringene. Da jeg var ung og nygift var vi annen hver jul hos mine foreldre, ellers mannens foreldre. Eller de var hos oss. Iallefall annet hvert år sammen med hver familie. Men nå er jo alle skilt. Ungene har to sett med “foreldre” som de skal fordele seg hos, og om de også har fått seg samboer så har jo som regel han også et par foreldresett. Alt var kanskje ikke bedre før i tiden, men mye var lettere. Spesielt sånne familieforhold.
I dag morges, tidlig, tidlig på morra’n var jeg på hybelkaninjakt. Kjempemorro. Lurer på hvorfor den bikkja alltid må ha den verste snøssperioden rundt juletider. Akkurat som om det ikke er nok å gjøre da? Nå er det verre enn verst. Ikke bare hår, men store dotter som flakser rundt dyret når ho beveger seg. Hjelper ikke helt å børste ho heller, for det første er det ikke det ho liker best her i verden, for det andre virker det som om ho bare slipper mer hår da. Det vil ingen enda ta liksom. Som prikken over i’en skal ho ha løpetid også. Så hele dagen går ho rundt og småpiper. Nesten så jeg begynner å tro at ho er syk. Men da burde ho jo pipe hele natten også, og det gjør ho heldigvis ikke. Nei, det er ikke alltid bare kos å ha dyr. Jeg kunne godt vært ho foruten akkuat i noen uker nå. Til pipekonserten var over og pelsen igjen henger fast på dyret.
Kos dere så godt dere kan i innspurten!
Så deilig å være ferdig med gavene:-)