Jeg synes dagene går litt fort nå. Det er så mye jeg egentlig burde ha gjort. Ting jeg hadde tenkt å bare droppe i år. For jula er liksom ikke helt som den pleier. Jeg er litt uttafor, sliten og rar, uten egentlig å ha gjort noe spesielt. Ganske kjedelig tidspunt å ha det på den måten. Men jeg har jo ikke valgt det selv heller …

Følte det gikk litt bedre. Men etter å ha dobla dosa på de deppepillene så tar jeg stadig noen skritt feil vei kjenner jeg. Litt tilbake for hver dag. Tilbake til zombiene. Og der likte jeg meg overhodet ikke!! Denne ganga vet jeg jo at det er et forbigående stadium, og det er jo en liten trøst.

Sovinga har jo ikke funka i det hele tatt. Bortsett fra når jeg tar innsovingstabletter. De siste tre nettene har jeg sovet som en stein. Men jeg har jo vært helt utslitt også da. Temmelig langt på bånn. Det er jo måte på hva en klarer når døgnet er delt opp i tre timer søvn (om en er riktig heldig vel og merke) og resten er en våken. Burde jo ha rukket en hel haug med alle de timene i våken tilstand, men det tusta seg litt til her, så jeg har ikke helt fått til noen ting. Blir jo nesten deprimert bare av den grunn.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

På en måte kan jeg ikke helt skjønne hva jeg skal med de deppepillene. Går det virkelig an å være deprimert uten å vite det selv? Er det å være trøtt hele tiden det samme som å være deprimert? At det å ha vondt overalt, hele tiden, er jo heller ikke noe en forbinder med depresjon. Iallefall hadde jeg aldri hørt om det før jeg satt der hos legen min. Om dette virkelig er riktig tror jeg jaggu med det er mange deppa folk der ute. Som ikke helt skjønner hvorfor livet plutselig ble så annerledes.

Jeg håper jo den legen min vet hva ho medisinerer meg for. For her tar jeg jo bare imot og svelger alt jeg får beskjed om. Fordi jeg skal være snill jente denne ganga og gjøre som jeg får beskjed om. Noe jeg ikke helt har levd opp til tidligere. Iallefall ikke når det er legen som har fortalt hva jeg skal og ikke skal. Jeg er jo ikke helt på det stadiet som min bestemor var, der at legen omtrent var Gud. Iallefall direkte under. Ikke helt som oss vanlige dødelige. Ikke het det lege heller, men doktor. Doktoren. Med stor D vel og merke.

En ting har forandra seg de siste månedene. Jeg har ikke vært syk! Ikke en eneste bitteliten forkjølelse eller noe som helst. Selv om de rundt meg har hatt både det ene og det andre. Det er jo veldig positivt da!! Så når det gjelder immunforsvaret så har det jo skjedd en forandring til det bedre tydeligvis. Eller er det bare fordi jeg ikke er så mye ute blant folk lengre. At jeg ikke får så tilgang på virus som før? Hmm … akkurat det har jeg ikke tenkt på før nå. Når jeg skreiv ordene ned. Håper det ikke bare er det som er grunnen. For da er det jo rett tilbake som virusmottaker når jeg begynner å fungere normalt igjen. Det var jo ikke akkurat en oppløftende tanke.

I går hadde jeg så lyst på julekaker at jeg holdt på å rane et av nabohusene. For alle de andre har jo sikkert bakt et eller annet. Bortsett fra meg. Det endte med at vi ba oss selv til svigers på kaffi. Der er det jo alltid masse godt! Men ho er vel ikke akkurat av den typen som bare slenger ut noen tørre julekaker på bordet. Det burde jeg jo egentlig ha visst. Så her ble det smurte rundstykker og nybakte smultringer. Fælt å si, men det ble litt nedtur. For jeg visste jo at en eller annen plass i huset så var det masse overfylte bokser med julekaker. Minst sju sorter. Pluss marsipan. Så jeg var like hugen på det der da vi kom hjem igjen, og her i huset var det ikke noe som likna på julebakst engang. Heller ikke en eneste pakke med Nidar julemarsipan. (Bildet er fra google.no og er dessverre ikke spiselig)

Tror jeg må på butikken og hamstre i dag. Kjøpejulekaker og marsipan og alt en kan finne av usunne, feitende kaloribomber! Det er bare 49 dager til jeg skal svinse rundt i bikinien på en av Mexiocos strender, men jeg føler jeg ser så fæl ut uansett nå. Det kan egentlig ikke bli så mye verre. Dermed kan jeg likegodt stappe inn litt mer feitende ting og iallefall nyte de siste dagene i dette året for fullt.

Etter nyttår derimot …