Jeg kjeder meg! Ja rett og slett kjeder meg dønn ihjel her jeg sitter. Været er fint, hunden burde ha vært ute en tur, drømmemannen ligger syk og snorker på sofaen.

Ja, han må være skikkelig dårlig siden han ligger der. Han er sjelden borte fra jobb. Han er som jeg var før; aldri syk. Er visst bare litt feber og forkjølelse, så han er sikkert ute av hus i morra igjen på denne tia. Eller om han går på jobb i morra, så er han vel omtrent kommet hjem igjen på denne tia. Han har en merkelig arbeidstid, 5.45 til 13.45. Greit å slutte tidlig, men det er jo nesten natta når han begynner.

Merkelig at jeg ikke heller nyter å ha fyren hjemme. Men nei, dette blir jaffal feil! Først er jeg hjemme, og så blir han liggende … nei dette ble verre enn verst! Og syke mannfolk er jo heller ikke noe hyggelig selskap. Somregel ikke. Men han her er ikke fullt så sykelig som de andre jeg har vært borti. Han er ikke helt ubehjelpelig og sånn skikkelig mannedødssyk. Han er bare litt dårlig, og det går sikkert snart over …

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det er så glatt ute at jeg ikke tør gå ut med bikkja! For beinet mitt verker og funker visst ikke helt som det burde enda. Lurer veldig på hva som er galt med det, men jeg får vel bare fortrenge det, for ingen har jo noen forklaring likevel.

Ellers føler jeg veldig for en forandring. Nå var det ikke tapeten i stua jeg tenke på denne ganga, men heller meg selv. Håret, en aldri så liten ansiktsbehandling, et eller annet, hva som helst egentlig. For jeg er så lei! Burde vel igrunnen hatt en aldri så liten fettsuging sånn rett før jul også. Oppstå fra de halvdøde etter nyttår i ny drakt. Det hadde vært noe det!! Fin og fjong og tynn og sprek! Åh, ønsker meg det til jul jeg … helrenovering, av alt …

I går og dagen før var det mye stress. Så da så jeg frem til denne dagen. Skulle ta det helt med ro, slappe av og lade opp til julegaveshopping med mannen. Nå ble det ikke sånn likevel. Han skal tydeligvis ikke noen plass i dag, og jeg gidder ikke gå aleine. Men den avslapningsdagen jeg så så frem til ble bare helt forferdelig kjedelig! Jeg kan visst bare slappe av når jeg er så gåen at jeg ikke orker tenke engang. Og sånn vil jeg jo helst ikke være. Jeg har masse blader jeg kjøpte for en uke siden, som jeg ikke leste på toget, men de ligger fortsatt urørt og uåpnet. Finner liksom ikke helt roen til å lese.

Strikke burde jeg også ha gjort! Den lille blå dressen jeg begynte så flittig på for temmelig lenge siden er bare halvferdig. Og ungen som skal ha den er jo kommet ut nå da. Stor var han også. Så om dressen en gang blir ferdig så er han vel alt vokst ut av den. Åååh. Det er jo typisk. Men nå orker jeg ikke tanken på strikkepinnene heller. Synd. Men det kommer vel flere unger etter denne, om jeg ikke får fingeren ut før det er for seint!

Har sendt ei melding til ei venninne og spurt om ho vil leke frisør. Ny farge i bunnen og striper, eller noe sånn. Har gjort det før, og ble kjempefin. Men det er jo ikke sikkert det hjelper så mye denne ganga. Sist så jo trynet litt mer opplagt og fjongt ut enn det jeg møter i speilet nå. Det er ikke noe oppløftende syn akkurat. Ikke rart jeg føler meg dårlig og sliten, trøtt og lei. Hvem hadde ikke gjort det om de måtte hilse på den gamle kjerringa hver dag i speilbildet? For ikke å snakke om hvordan ho ser ut når jeg tar på brillene … Snakk om nedtur!

Har også spurt dattera mi om ho kan ta en ansiktsbehandlig på meg. Ho har fått kjøpt litt utstyr til sånt nå, etter at salongen ho jobba på gikk konkurs. Så jeg skal etterhvert ut der en tur. Det blir deilig! Gleder meg!

Om frisøren også sier ja, mangler jeg bare litt brunfarge på kroppen. Men den blir det verre med. Jeg tror ikke jeg orker å legge meg i et solarium. Har forsøkt en gang før etter at jeg fikk disse forferdelige hetetoktene, og da trodde jeg min siste time var kommet. Ble sittende og hyperventillere i en hel liten evighet på krakken ved siden av solboksen, mens minuttene tikket av sted. Vurderte å ringe drømmemannen å si at han måtte ta bussen ned og hente bilen og meg, men kom meg hjem for egen maskin, etterhvert. Sannsynligvis fordi jeg ikke orka å reise meg og få fatt i mobilen, som lå i jakka to skritt unna, før etter 15 minutter! Og da var jeg såpass pigg at jeg klarte hele veien hjem igjen uten å svime av!

Tror jeg må sove litt igjen jeg, for øynene holder på å ramle igjen hele tiden her. Hmm. Pleier ikke akkurat sitte sånn i halvørska på denne tia. Greit nok at jeg er en trøtting for tia, men dette var vel litt i overkant spør du meg!