Drømmemannen min

Du gjør alt du kan for at jeg skal ha det bra
Sier du elsker meg hele tiden
Sier at jeg er fin, snill og alt du kunne ønske deg
Du handler og lager mat
Går tur med hunden

Alt det jeg burde ha gjort …
for det er jo tross alt jeg som bare går hjemme og slenger

Du kommer aldri med sårende kommentarer
selv ikke når jeg ikke har gjort en dritt hele dagen
Du er bare glad for å komme hjem til meg
sier du har savnet meg mens du var på jobb

Du er den beste mannen jeg kunne fått
og du har den beste armkroken i verden
Jeg synes du er flott å se på, høy, trygg, god,
spennende, sexy og helt perfekt for meg

Vet igrunnen ikke åssen jeg skulle klart
de siste månedene uten deg
og jeg skjønner ikke helt at du holder ut med meg nå
At du ikke klager litt iallefall

Jeg er tross alt kjempeheldig
og føler jeg har den beste støttespilleren i verden
Jeg kommer sterke tilbake snart
og da skal jeg gi igjen for alt du har gjort for meg nå

Jeg elsker deg

Vinglepetter

Har gleda meg til syforening i fjorten dager nå. Åsså går jeg hen og blir sånn halvsyk og ekkel. Typisk min flaks! Først sender jeg melding at jeg ikke kommer. Men så fant jeg ut at jeg faktisk ikke har tatt en eneste tablett for å prøve å bli kvitt disse influensalignende smertene som sannsynligvis kommer av vaksinen. Litt sånn typisk meg det der, det går sikkert over av seg selv, etterhvert … 

En halvtime etter fyker det ut en kontramelding. Så jeg håper at ibux og andre godsaker gjør susen nå, sånn at jeg kommer meg avgårde i kveld. Trenger litt sosialt liv, se andre folk enn mannen (og ungene som stikker innom innimellom), selv om jeg absolutt nyter det synet.

Har forresten strevd litt med nytt design her på bloggen i ettermiddag. Jeg skjønner ikke så mye av sånne html-koder og alt dette her, men etterhvert ble det jo en liten forandring likevel. Med litt hjelp fra sønnen min. Jeg synes det gamle var så trist igrunnen, nå opp mot juletider. Men akkurat da jeg laga det sto det helt i stil til humøret mitt. Heldigvis har det forandret seg en smule siden den gang. Iallefall innimellom.

 

Har fått meg barnevakt!

Legebesøk og influensavaksine ble unnagjort i går. Dermed har jeg vondt overalt, feber og har spydd i hele natt! Kjempegøy med andre ord. Men tror jeg kommer meg litt nå. Har iallefall klart å beholde den teen jeg drakk for en stund siden.

Håper jeg slipper å få influensa som i fjor i det minste. For da trodde jeg nesten jeg skulle stryke med. Svineinfluensa. Holdt på å bli en av de du leste om i avisen, i følge den legen jeg gikk til da, fikk lungebetennelse og hele pakka. Noe skikkelig svineri altså!

Hvert år får jeg influensa. Jeg går i ukevis og hoster og kjenner at det ikke er som det skal. Men tror du jeg gir meg for det? Neida. Jeg fortsetter og tvinge kroppen opp av senga, gå på jobb … med det resultat at jeg har influensa dobbelt så lenge som alle andre. Det setter seg skikkelig fast. Og selvfølgelig er det min egen dumhet som gjør det! I år derimot, skulle jeg helgradere meg, tenkte jeg. Holder jo på å bygge opp immunforsvaret nå, og kan ikke ødelegge hele greia bare fordi jeg er så sta!

Blid og fornøyd ankom jeg fastlegen. Etter to netter med søvn går alt så mye bedre. Mente jeg. Tenkte til og med at jeg skulle tilbake til jobb sånn litt etter litt. Men det skulle jeg visst ikke. Ikke engang da jeg fortalte hvordan de var villige til å legge opp arbeidsdagene mine der ute. Jeg kunne jo få det omtrent som det passet meg. Begynne litt forsiktig og ta det steg for steg. Men det imponerte visst ikke legen min. Hørtes helt greit ut det sa ho, men ikke nå! Tror igrunnen ikke det ble før i feburar etter ferien vår, og til og med da kom det til å bli litt pent og pyntelig. Et skritt av gangen. For denne ganga skulle jeg ikke bare slippes tilbake for så å ramle rett ned i kjelleren igjen. Både fysisk og psykisk. Sikkert lurt. Selv om det ikke helt føltes det der og da. Ikke nå heller for å være helt ærlig. Jeg er ikke sånn som pleier å ta det steg for steg, jeg hopper i det, og håper det går greit …

Skal tilbake til legen om en uke. Siden jeg aldri er sånn som kommer tilbake og klager når noe ikke går som det burde, så skulle jeg bli holdt litt under oppsikt nå. Høres jo festlig ut! Har fått meg barnevakt på en måte. På frikort. Blir verre etter nyttår når jeg må betale alt dette her selv.

På en måte føler jeg meg litt umyndiggjort. I følge en venninne var det visst på tide at noen tok ansvar for meg. På denne måten vel og merke. Ellers funker jeg som jeg skal. Jeg er jo ikke helt dum. Men jeg har vært litt dårlig til å høre på kroppens signaler. Vet jo det. Men jeg tenkte jo at det bare skulle gå over. Snart. Normalt pleier det jo det! Har iallefall gjort det tidligere. For en periode i det minste, selv om de periodene ble mer og mer sjeldne.

Jeg har vært drittlei i det siste. Trøtt og utslitt. Har vært så trøtt at om jeg kunne valgt mellom ei våkenatt til eller å bare sovne inn, så tror jeg faktisk jeg hadde valgt det siste alternativet. Men fra det ønske og til å gjøre noe med det, avslutte livet på en måte … der er det et stort gap. Der har jeg ikke vært. Jeg vil jo ikke dø! Jeg vil jo bare sove normalt, orke å leve. Ikke bare sitte her og ikke kunne være brukelig til noe som helst. 

Det hadde nok vært lettere om jeg hadde vært innlagt en plass fikk jeg beskjed om. For da hadde det vært helt naturlig at jeg ikke var på jobb. Men jeg har ikke tenkt å legges inn verken her eller der. Jeg måtte slutte å gå rundt å ha så dårlig samvittighet for alt også, for det gjorde det iallefall ikke bedre. Lurer på om det fins en pille for det? For den hadde jeg tatt gladelig …

 

 

 

Old Hansa Restaurant, Tallinn

Har du vært i Tallinn?
Hvis ikke kan det varmt anbefales. Og kommer du dit du bare innom Old Hansa.
En middelalderrestaurant som er helt ubeskrivelig. Her er alt gjennomført til fingerspissene.
Både mat, personell og atmosfære er noe av det beste jeg har opplevd i mitt liv.

Her kommer en liten smakebit:

Maten ser litt rar ut her, men det er noe av det beste jeg har smakt i mitt liv.
Ufattelig mange forskjellige smaker i en rett,
perfekt sammensatt.
Husker ikke hva vi spiste, men det så sånn ut tydeligvis.

Lys i massevis – overalt!

På utsiden, kveldstid.
Vi var der i november, litt kaldt for å sitte ute.
Vil tilbake igjen til våren tenker jeg.

Menyen sto i stil til alt det andre

Akkurat som servitørene.
Aldri har jeg vært på en plass som har vært mer gjennomført.

Øl ble servert i keramikkseidler, som i riktig gamle dager.

Pleier liksom ikke ta bilde av alle toalettene jeg besøker,
men her måtte jeg bare …

Ikke så trangt om plassen midt i uka,
men i helgene anbefales det å bestille bord.

Vi rakk innom to ganger på disse 5 dagene vi var i Tallinn.
Dette er andre middagen, like snål å se på,
men en like stor kulinarisk opplevelse som første dagen.

Det er to etasjer i restauranten,
her er lyskrona i trappa.

Levende musikk fra middelalderen.
Musikerne satt høyt hevet over oss, på en hylle over døra til kjøkkenet.

Det var det!
Ikke så lett å få tatt bilder når belysningen stort sett består av stearinlys,
for med blitz ødelegger en jo hele stemningen.
Håper likevel det gav et lite inntrykk av plassen du ikke må gå glipp av om du er i Tallinn.

Snøstorm en mandags morra

Det snør det snør tiddelibom … Og det har det gjort siden i går kveld. Kanskje litt for tidlig enda å håpe på en hvit jul, spesielt når en bor her på Sørlandet. Men bortsett fra å sette en ekstra spiss på julestemningen så kan jeg ikke helt se vitsen med dette kalde, hvite som dekker alt utenfor nå. Til og med hagemøblene som jeg igrunnen skulle pakka sammen for lenge, lenge siden … jeg er er treig for tia, vet det! Men de tåler sikkert litt snø og frost også.

Bilen er snødd ned utenfor. Det er jo litt kjipt, for i dag er det meg som skal ha den. Skal til legen seinere. Garasje har vi, men der ligger det fullt av veggplater som etterhvert skal settes opp i ganga på hybelen. Når det blir vet jeg ikke, for det er litt vanskelig å jobbe der når de er hjemme.

De skulle ha reist til Litauen et par uker rundt juletider. Hybelboerne mine, som jo altså er min eldste datter, barnebarn og barnefaren. Men nå ser det ut som om bare han reiser. Knute på tråden der inne. Trist å se dattera mi så lei seg, egentlig helt forferdelig. Verre enn da jeg var med på fødselen hennes, for da visste jeg jo at det var kortvarige, forbigående smerter. Dette kan jeg ikke hjelpe henne med. Selv om jeg mener og tror at ho hadde hatt det bedre uten den mannen. Ja ikke bare ho, ungen også, for ho har ikke godt av alt det spetakkelet og den dårlige stemningen som regjerer der inne. Men det hjelper jo ikke hva jeg sier. Jeg har jo ikke peiling på hvordan ho har det, påsto ho i går. Nei, mammaer vet jo ikke en dritt om livets opp- og nedturer. Vi er noen ganger bare teite!

Legen ja, er jo en hel måned siden jeg var der sist! Men i dag skal jeg altså få influensavaksinen også. Jeg holder jo på å kravle opp av denne sykdomsbefengte tilstanden jeg har befunnet meg i så lenge, så her gjør en alt for å slippe for mange tilbakefall. Selv om to netters søvn nå har gjort underverker. Ved hjelp av innsovingstabletter, selvsagt. Jeg har til og med vært litt uskikkelig og tatt de to kvelder etterhverandre. Selv om jeg bare skulle ta de annenvher dag. Men den første natta var helt ubeskrivelig deilig, også dagen etterpå. Så jeg satsa på at jeg skulle bli et nytt og bedre menneske etter to netters søvn da vettu. Det hjalp godt, men det er nok en stund igjen før jeg blir ny, eller ï det minste mitt gamle jeg som jeg har savnet temmelig lenge nå. Men jeg er på vei!!

Jeg ser på livet med helt nye øyne i dag! Eeeeh … eller, de er jo forsåvidt de samme som jeg alltid har hatt. Øynene altså. De som funker litt dårlig når det er lite lys (og det er det jo stort sett hele tiden) og alle bokstavene på det meste er blitt så smått at det er umulig å lese.

Jeg kan ikke si at jeg liker alle disse små og store alderdomstegnene som dukker opp. Dårlig syn, rynker, masse ting som påvirkes sykt av tyngdekraften. Irriterende. Men lite å gjøre med. Om en ikke har alt for mange penger og elsker å la seg kutte i! Jeg hører ikke til noen av disse kategoriene. Trøster meg med at jeg ikke har fått noe grått hår enda! Ikke verst bare det.

Må vel snart ut og feie frem bilen. Folk her i sør kjører som idioter bare det blir litt hvitt på veien. Vi blir visst aldri helt vant til vinterføret. Og i dag er det ikke bare litt hvitt heller! Så det kommer nok til å ta sin tid og komme til legen. Men bilen vår er skodd med piggdekk. Tre år med piggfritt holdt! Aldri har jeg seilt så mye frem og tilbake, hatt så mange turer nesten utfor veien og heller aldri strevd sånn med å komme opp bakkene. Aldri mer! Her driter vi i miljøet og tenker sikkerthet heller.

Ha en fin dag der ute – med eller uten snø. 🙂

1. søndag i advent

Joda, lysene er på plass. Men det er også det eneste! Nå venter vi bare på at ungdommene skal stå opp så vi kan få tent lys og spist frokost. Tar vel en stund til.

I går fikk vi til og med kjøpt to julegaver. Så tidlig har jeg aldri begynt før, tror jeg. En litt god følelse. Og utrolig at jeg fikk til noe som helst etter å ha vært helt våken nesten to døgn.

Men i natt har jeg sovet. I helt natt! Med nye medisiner selvsagt, men det er bedre enn ingen søvn. Mye bedre. En helt annen verden rett og slett.

Dagen min ser lysere ut enn på lenge. Ha en fin søndag alle sammen. 🙂

Midt på natta

Jippi! Våkenatt. Ikke helt frivillig, ikke sånn som ungene når det var så kult å være oppe hele døgnet i en periode. Neida, men et eller annet i meg vil bare ikke sove. Kan du tenke deg noe så teit igrunnen? For resten av meg vil. Men det hjelper visst ikke noe.

Har hatt en fin dag faktisk. Den startet med et kjempekoselig besøk hoe ei venninne som er flytta opp i nærheten. I blokkleilighet. Har hatt litt sånn anstrengt forhold til det der å bo i blokk jeg. Ikke ha hage, eller eget gress å trø ut på om morra’n en sommerdag. Men ble igrunnen positivt overrasket. Det var skikkelig koselig i den leiligheten. Forholdsvis stort og luftig. Stor glassveranda. Utsikt til grøntområdet der vi lufter hunden når det bare er en liten tur. Eller når det er så kaldt at vi ikke orker å gå så langt. Men jeg er ikke helt der enda, at jeg drømmer om å bytte ut huset.

25-års jubileum. Drømmemannen har vært 25 år i bedriften han jobber i, så vi skulle på jubileumsfest. Da jeg tok frem kjolen jeg skulle gå med passa den selvsagt ikke. Krympa i skapet. Kan du tenke deg noe så forferdelig irriterende? Spesielt når en ikke oppdager det før samme dag. Hadde ikke tenke å gå på shopping, men nå måtte jeg jo bare. Fornøyd med det jeg kom hjem med. Kjole og selvsagt nye sko også. Pluss et smykke. Ikke billig, men hjalp godt på selvfølelsen, så kvelden ble igrunnen veldig ok. Selv om det var 40 jubilanter som skulle ha hver sin belønning fra bedriften for henholdsvis 25, 30 og 40 års lang og tro tjeneste. Tenk å være 40 år i samme bedrift da! Vet ikke hva de fikk, det var noe som fikk plass i en konvolutt. Gavekort eller noe sikkert. Mye bedre enn de andre.

Mannen fikk et sølvfat. Nøttefat? Godteskål? Herregud noe så ubrukelig! De som hadde vært der 30 år fikk gullklokke. Ikke stort bedre det heller. Reisegavekort hadde vært midt i blinken … hvorfor kan de ikke heller gi noe som sprer litt glede istedenfor et eller annet som bare skal stå og støve ned eller oppta plass i skapet?

Kom hjem i 2-tia. Kjempetrøtt og veldig klar for senga. Helt til jeg fikk lagt meg vel og merke. Og det var det. Våken som aldri før. Jeg turde jo ikke ta noen innsovingpille siden jeg hadde hatt vin både i hvit, rød og dessertform. Pluss tre baileys. Skulle tro det hadde gjort susen. Men den gang ei. Så her sitter jeg da. Kjempeirritert for at jeg ikke heller ligger inntil drømmemannen under dyna og sover som andre folk!

Tja … enda en bortkasta dag …

Jeg har igrunnen bare sittet her idag og gjort minimalt! Bretta litt tøy og sånn. Middagen var to pizzaer fra Pizzabakeren. Til stor glede for arvingen selvsagt. Og drømmemannen var ikke akkurat lei seg han heller. For meg er det likegyldig hva vi spiser, har igrunnen ikke lyst på stort. Men jeg blir ikke slankere av den grunn. Må være et eller annet i de pillene jeg kjører i meg. Motsatt effekt av slankepillen altså! Bli feiende feit og flott! Akkurat hva jeg trengte nå …

Føler at resten av kvelden fortsetter i samme sporet. Bortkasta. For jeg har ikke lyst til å gå på den der sammenkomsten med kollegaene mine … jeg er sliten og trøtt og litt lei. Veldig lei egentlig. Lei det meste igrunnen. En sånn dag altså! Åsså fryser jeg det ene øyeblikket og får en hetetur utav helvete det andre øyeblikket. Ååååh!! Hva galt har jeg gjort for å fortjene dette her igrunnen?

Jeg som trodde at jeg var ei av de “snille” jentene. De der som alle sier at alt ordner seg for. Ikke for det, jeg har jo aldri trodd at noenting ordner seg om en ikke gjør noe for det selv … så da er de vel bare viljen min det er noe galt med da kanskje? Og det er jo enda verre …

Hadde det enda vært sommer og sol og godt og varmt. Da kunne jeg jo ha sittet om kveldene og kikka på denne utsikten fra terrassen på hytta. Brukte dagen ute i sola og blitt flott og brun i det minste. Iallefall brun. Bedre å være brun og feit enn blåhvit og feit! Og jeg som snart skal til det store utland og gå rundt i bikini til og med … gleder meg ikke til det heller akkurat nå. Skrekk og gru!! Jeg må få dratt meg selv opp av denne gørra og begynne å leve igjen. Men hvor skal jeg begynne?

Jepp! Det var nok en klageblogg fra kjærringa i overgangen … godt du bare kan klikke meg vekk igjen. Skulle ønske det var så lett å bli kvitt dette her. Klikk i krysset – og poff! – der var livet helt greit og tilbake til normalen igjen. Tror jeg ønsker meg et sånt “tilbake til fortiden kryss” til jul. For akkurat her jeg befinner meg nå synes jeg ikke det er så kult å være lengre.

Smart for 2

Jepp! Dette er altså drømmebilen min! Eller det har vel vært det en stund nå. Vi har bare en bil her i huset, og noen ganger hadde det vært kjempegreit med en til. Bare for å komme seg fra A til B liksom. Når en ikke har lyst til å bruke beina. Buss er uaktuelt! Jeg kan ikke fordra å ta buss, det er bare noe som skjer hvert skuddår, når det overhodet ikke er noen annen utvei. Og da snakker vi til og med om å bruke beina fremfor å sette seg inn i de der gule greiene som kjører rundt her rett som det er. 

Skulle igrunnen ønske at noen gav meg denne her til jul jeg. Den trengte ikke være pakket inn engang. Tenk så enkelt og greit! Men det kommer jo ikke til å skje, vet jo det. Såpass oversikt har jeg på økonomien til drømmemannen, så dette kommer nok til en å bli en drøm en stund fremover. Til vi vinner i lotto eller noe sånn. Og det kan jo skje før en aner det! Strengt tatt burde det være vår tur nå. Før jul en gang. For nå synes jeg vi har venta kjempelenge på den gevinsten!

Tenk så gøy det hadde vært! Vunnet 12 millioner eller deromkring. Så kunne hver av våre fem barn fått halvannen million hver. Til boligformål, det måtte vi jo hatt som en klausul. Vi kunne ha betalt ut gjelda vår, bytte ut den bilen vi har så mannen også hadde fått drømmebilen sin. Vet ikke hva det er for en, men det er sikkert en med mange hestekrefter og fantastiske fartsegenskaper. Dermed måtte vi vel hatt resten av pengene til å betale alle bøtene han hadde kommet hjem med etterhver …

Det er mannen som har bilen på dagtid nå. Jeg sitter jo bare her uansett. Så det skal nok falle opp for han når jeg er tilbake i jobb igjen, for da må han begynne å gå! Midt på kaldeste vinteren. Det er kjipt det! Vi bor begge to ganske nærme jobbene våre, han kan ta en snarvei gjennom skogen og er sikkert fremme på 15 minutter, mens det tar hele dobbelt så lang tid for meg. Dermed har jeg førsteretten på bilen selvsagt. Selv om han begynner på jobb 5.45. Men akkurat det er jo ikke min feil. Det er litt råflott å ha to biler når vi bor så sentralt. Til å begynne med hadde vi det. Han hadde med seg en inn i ekteskapet. Den varte helt til han krasjet den på vei hjem fra jobb en dag. Kondemnert. Finito. Der var det ingen mer bil til mannen. Fant ut vi skulle klare oss med en. Men innimellom er det litt kjipt. Må innrømme det …

Kanskje drømmemannen finner ut at det blir helt uutholdelig. Etter tre dagers gange til og fra jobb så skal du se den der lille søte Smart’en plutselig dukker opp utenfor her. Det hadde vært gøy! Han skulle nok fått en prøvetur også den godeste mannen min, om så skjedde. Selv om jeg nok måtte ha slitt litt for å brette han sammen sånn at han fikk plass. Men det heter jo Smart for two, det står ingenting om at begge må være 170 for å få plass. Eller står det der et eller annet sted, med liten uleselig skrift? Smart for two dwarves?

Tidlig en torsdags morgen

Noen ganger blir den natta veldig kort. Lurer på når det skal gå over og bli litt mer normalt igjen. Kjipt dette her. For det er så mye annet som går litt på halv åtte når ikke nattesøvnen funker helt hundre. Halv 6 sto jeg opp, etter å ha ligget der og prøvd å sove i minst et par timer. Sånn i siste omgang. Lurer på hvorfor disse innsovingspillene mine ikke funker på meg. Bare av og til … veldig merkelig!

Jeg har fått lønn i dag. Snart skal jeg kose meg og betale regninger. Det er jo alltid like gøy! Det blir vel som det har vært i det siste; lønna er bare innom kontoen og snur på en måte. Vips! Så var det tomt igjen! Her er også en grunn til at en skulle holdt sammen med den en etablerte seg med i utgangspunktet. Da hadde vi jo vært gjeldfrie nå! Selvfølgelig hadde det hjulpet om vi ikke hadde kjøpt båten i fjor og bilen i år … men bil må en jo ha iallefall. Og en sommer uten båt er jo litt kjipt det og … Kan kanskje ikke klage, vi er jo skyld i det selv! Men så lever en jo bare en gang også, og en må jo merke at en lever. Ha det litt gøy! En får jo aldri den sjansen en gang til … selv om gøy ikke er det jeg forbinder med livet akkurat nå da.

Ingen røyk uten ild heter det. Men sånn så det ut for et øyeblikk siden ved peisen min. Og veden, den brant ikke i det hele tatt! Ikke engang etter 5 tennbriketter! Er det mulig? Slang på litt white spirit og det gjorde susen! Røyken er vekk, forhåpentligvis har den funnet veien ut gjennom pipa, og det brenner så fint som bare det der inne bak glassdøra.

Strengt tatt burde jeg vært på et fellesmøte på jobb i dag. Men jeg dropper det. Det kommer jo full info på mail i etterkant. Og jeg kan vel gjøre svært lite fra eller til for å påvirke noe. Pleier ikke si så mye på sånne møter. Får litt jernteppe på en måte. Selv om jeg sikkert, opptil flere ganger, har hatt noen ideer som kanskje kunne vært delt med andre. Det blir akkurat som på skolen liksom, jeg vet jeg har rett svar men det kommer ikke ut av munnen min. Sitter fast, langt nedi halsen en plass. Og der blir det!

Ellers så er det faglig treff med nogo attåt for desken i dag. Det er nede på bryggerikjelleren. Har tenkt meg dit. Sånn jeg ser på det nå iallefall. Kan få med meg det faglige i det minste, og bare stikke igjen etterpå om det blir for ille. Det er jo bare rett nedi bakken her omtrent, så veien hjem er kort og grei.

Ha en fin dag! 🙂 Min start på dagen er iallefall bedre enn gårsdagen, og da bør en jo være fornøyd!