Tirsdagstema # Robust

Denne skulpturen befinner seg i en park i Riga og må vel sies å være robust.
For kjærringa i turkis kjole rager 170 cm over bakken,
og er ikke så pinglete ho heller … iallefall ikke sånn på utsiden ..

Flere bilder fra ukens tirsdagstema finner du HER.

God morgen <3

 

I går kveld fikk jeg blomster!
Av drømmemannen

Åsså fikk jeg en gave fra min eldste datter.
En fin keramikkmugge fra Litauen.
Skulle nesten tro jeg hadde bursdag eller noe ..

Tusen takk begge to!

<3

Kanskje dette er veien å gå, når jeg vil ha noe ..
Tror jeg døper bloggen om til
“Marits ønskeliste”

For igrunnen ønsker jeg meg ny kledning på huset også,
nytt tak – og kjøkkeninnredning ..
pluss litt andre sånne småting hist og pist.

Nei, det var en spøk altså!
Kjapt innom bare, for å ønske deg en fin tirsdag.
Klem fra meg

<3

 

At det skal være så vanskelig da!

Du som har strikket litt synes sikkert ikke dette var noe fint. Og det synes ikke jeg heller igrunnen. Men nå har jeg rekt opp og strikket på nytt og rekt opp igjen, tre ganger. Så finere enn dette får jeg det visst ikke. Nå er det iallefall ikke en eneste liten feil i mønsteret, men ikke vet jeg om det kommer til å bli passe størrelse, men det er jo en helt annen sak.

Jeg hadde noen nøster Mandarin Petit liggende. Rester etter dåpskjolen, det største prosjektet jeg noengang har hatt. Så jeg fant ut at jeg kunne lage et eller annet lite sommerplagg av disse. Lettere sagt enn gjort. Fant jo ikke noe mønster som passet helt perfekt til garnet, og det som passa hadde jeg ikke lyst til å strikke. Så nå har jeg målt og telt etter beste evne, og tro meg, matematikk var et av mine beste fag på skolen. Men det er lenge, lenge siden det .. tydeligvis ..

Så nå strikker jeg bare. Et eller annet. Muligens blir det mat for søpla. Ikke godt å vite. Men jeg må ha noe annet å tenke på istedenfor å bare irritere meg over kneet. For nå holder jeg på å klikke!! Og om dette plagget ikke blir brukende til noe som helst, ja så kaster jeg det med sykt god samvittighet. Jeg hater å rekke opp!

Dagen på jobb var ikke så god. Men jeg holdt da ut. Og nå sitter jeg her. Jeg som har lengta etter vår og oppholdsvær siden i høst sitter parkert i sofaen! Kan ikke gå noen plasser. Nesten ikke fra bilen og inn på jobb en gang. Hadde det ikke vært for at jeg har automatgir så kunne jeg vel ikke kjørt heller. Burde kanskje holdt meg unna den kjøringa også, men satser på at det går bra. Jeg skal jo ikke så langt ..

I morra tidlig starter dagen min på røntgensenteret. Og noen timer etterpå skal jeg til legen – igjen. De skal visst vurdere å tappe denne væska som er i kneet. Det hørtes jo godt ut! Akkurat det har jeg gjort før en gang, for nærmere 20 år siden. Omtrent sist jeg hadde ski på beina. Jeg hadde slitt med disse idiotiske plankene under føttene hele dagen, men akkurat da vi suste nedover den siste bakken til hytta tenkte jeg at dette begynte faktisk å bli litt gøy. Nå hadde jeg rett og slett knekt koden og fått litt dreisen på denne skigåinga – så smalt jeg rett i et tre som plutselig sto i veien! Har såvidt hatt ski på beina ei gang etterpå, men nå er de lagt på hylla. For godt.

Det er ikke like lett å legge beina på hylla lissom .. Jeg håper virkelig noen kan fikse dette her. Kjapt. Jeg har ikke tid og tålmodighet til sånt tull!

Reparasjonsalderen, lurer på om det er årene etter overgangsalderen?

Døden nær ..

Ja, ikke jeg altså.
Men rosebuketten som jeg fikk for to uker siden.
De var så flotte, og har stått så lenge,
og hele tiden har jeg hatt en plan om å ta bilder av dem.
Bare sånn for gøy.
Så gikk tiden fra meg, eller så var det feil lys akkurat der og da
.. men her er en liten smakebit ..
før de er helt klissdaue og havner i søpla!

Tror jaggu vi må be middagsgjester igjen snart.
For uten gjester blir det ingen blomster på denne kjærringa.
Om ho ikke kjøper de selv da.
Der svikter han litt, denne drømmemannen min.
Men en kan jo ikke få alt heller da, så jeg har bare innfunnet meg med det.
Og blomster kan jeg jo fort fikse selv!

Tidligere skyldte han på at han ikke hadde bil.
For han gikk jo frem og tilbake til jobb.
Men nå har han jo ikke engang den unnskyldningen.
Mens han kjører standsmessig i spell ny mannebil som nesten er lydløs,
hopper jeg avgårde i Smart’en uten komfort i det hele tatt.
Helt frivillig til og med.
Jo mer jeg tenker på det, jo mer fortjener jeg en bukett.
Sånn rett som det er. Egentlig.
Bare fordi jeg er meg.

;o)

Det er mandag og nye uke.
Jeg er på jobb.
Har drittvondt i kneet, men orka ikke være sofasliter i dag også.
Får se hvor lenge jeg holder ut ..
Er jo en kort jobbuke dette, bare frem til torsdag kl. 13.
Men det var litt vanskelig å få plassert beinet på en god måte her.
Så jeg sliter litt allerede .. 

Ønsker deg en fin dag. 
:o))

Ut på tur – i bilen

God morgen! :o) Her skinner sola og vinden har løyet. Så det eneste som er galt nå er at jeg ikke kan ut å gå. Orker ikke en dag til her hjemme, holder på å gå på veggene av kjedsomhet, så vi skal ut på tur. Biltur. Akkurat sånn som gamle folk gjorde før i tia, på søndagene.

Drømmemannen planlegger litt. Kikker på kart og finner en fin tur til kjærringa. Forhåpentligvis er det noe å ta bilde av også i løpet av dagen. Uten at jeg må bevege meg så langt vekk fra bilen. Og så skal vi spise lunsj en eller annen plass oppi indre bygder. Kan jo bli koselig dette!

Må være hjemme til klokka fem. Da kommer nemlig mannens yngste barnebarn og skal overnatte. For første gang skal ho sove hjemmenfra, så det kan jo bli spennende. Ho er ellers ganske bedagelig og fornøyd fra naturens side, så jeg sater på at det går greit. Veldig gøy med barnebarn, men føler alt er litt vanskeligere når jeg er så lite mobil. Skrekkelig irriterende dette her.

Skal du noe gøy i dag? :o))

Så kom helgeværet!

Altså regn og vind. Det blåser noe jækelig her på toppen hos oss. Men samme kan det vel være, for jeg skal ingen plasser uansett. Likevel er det litt irriterende. Her sitter en og kikker gjennom langtidsvarslene og wooooops! der skulle det jaggu bli en diger sol denne lørdagen.

Hipp, hurra. Litt i det fjerne planlegger en del av hjernen en lengre skogstur, en plass vi ikke har gått tidligere. Iallefall ikke drømmemannen og meg sammen. Med den stedssansen jeg har så har jeg jo stadig nye opplevelser på gamle trakter. Det er jo ganske spennende. Helt til jeg ikke finner stien hjem igjen. Heldigvis skjer ikke det så ofte. Men det har skjedd, opptil flere ganger. Har slått meg til ro med at jeg alltid kommer ut en eller annen plass, om ikke akkurat der jeg hadde tenkt ..

 

Hender det du vaser rundt litt sånn på måfå? Litt utenfor allfarvei og flotte skogsstier? Det er ganske ok, og ofte kan en jo se at det er folk som har gått der før, ikke så ofte og kanskje ikke akkurat denne måneden. Men en liten forandring i terrenget viser jo at noen har tråkka her før deg. Om det da ikke bare er meg som går i ring. Hehe. Det kan jo hende det også.

Jeg er ikke så glad i disse autostradaene inne i skogen. Som den på bildet.Den befinner seg ti minutters gange herfra, nesten rett utenfor stuedøra mi. Faktisk er det jo blitt så fine veier i skogstraktene rundt byen at jeg glatt kunne ha kjørt på tur med Smarten! Da er litt av gleden ved å gå her borte for meg. Men jeg forstår jo at andre har en stor fordel. De med barnevogn, eller rullestol, for eksempel. Eller de som er litt dårlige til beins.

Kanskje jeg skulle investere i en elektrisk rullestol. Sånn i tilfelle jeg ikke får i gang dette beinet mitt igjen. Så kan jeg få sønnen til å trimme den, slik at jeg kan frese rundt med bikkja i skogen likevel? For min firbente venn holder på å bli sprø nede i underetasjen. Ho vil ut på tur. Og jeg får skrekkelig dårlig samvittighet her jeg sitter og hører på pipinga hennes ..

God helg til deg og dine. :o)

Gåforbud!

Der ble det en brå stopp for gåinga mi. Iallefall for en stund. Først skal jeg ta røntgen og ultralyd av denne kleine undersåtten min. Eller, kneet da. Jeg hadde tenkt at jeg bare skulle bli skudd ut igjen av døra med et “gå hjem og sitt med beinet høyt til det går over!”, istedet ble det både undersøkelser og medisiner. Får trøste meg med at det iallefall ikke bare var noe jeg innbilte meg! Og det er jo på et vis godt ..

Jeg har vært hos legen. Og fått konstantert en kraftig betennelse i kneet. Visste jo egentlig det, slik som det har oppført seg de siste dagene. Så nå har jeg gåforbud. Til og med småturer er uaktuelt før jeg er ferdig med disse betennelsesdempende pillene, og har tatt en ny ultralyd om to uker. Det kan være noe slitasje jeg har hatt. Som har blitt trigga av at kjærringa er blitt sånn litt halvsprek de siste ukene. Eller det kan være overbelastning. Altså: Beina mine tåler ikke vekta de må drasse rundt på!! Åh, tusen takk. Ja, fikk jo ikke servert den midt i trynet selvsagt, men tok det opp sånn likevel .. skal visst undersøkes litt mer når hevelsen og elendigheta normaliserer seg. Sånn at jeg kan unngå dette, eller iallefall forebygge litt. Til og med kiropraktor ble nevnt. Usj. Nå begynner det å bli ille, synes jeg.

Er litt deppa. Til tross for at sola har skint i hele dag, dagene på jobb har gått strålende og jeg har enda ikke blitt smitta av verken influensa eller spysyka. Som for øvrig herjer resten av familien min. Både store og små. Hipp, hurra og kryss i taket. Det er positivt i det minste. Ja, ikke at alle de andre er syke da, men at jeg iallefall ikke spyr!

Men så var det disse beina da. Det som har plaget meg i mange år, sykt hovne, vonde, vannfylte legger og ankler, er nesten forsvunnet. Lymfødem sa jo legen etter å ha kikka på dritten ved hjelp av ultralyd. Hadde muligens sammenheng med hormoner på tur, mente massøsen jeg gikk til en stund. Eller så hjalp denne trimmen på noe. Men det var jo ikke så positivt når jeg istedenfor har fått et ubrukelig kne. Jeg har aldri hatt vondt der i hele mitt liv!

I kveld har jeg sykt lyst til å trøstespise. Chips og marsipan og Stratos, bøttevis med Coca Cola .. men i disse skapene fins det ikke noe som minner om godis. For vi er jo blitt så innmari sunne. Å gøy er det lissom? Og hva pokker er vitsen?

—> midtlivskrise på facebook finner du her <—

Selfie med ti års mellomrom .. trynets forfall

For ti år siden hadde jeg i en periode ganske rødt hår, og så sånn ut ..

I dag er synet heller litt trist.
Grå og kjedelig .. fyttegrisen så ille det er å bli gammel!

Men det var før jeg fant veien til den evige ungdom!!
Så nå ser jeg sånn ut.
Minus tjue år på null kommma null.

Synd det bare er på bildene, og ved hjelp av Perfect365.
Men om du kan fortelle meg hvordan
jeg kan bli slik in real skal jeg være deg evig takknemlig.
Enn så lenge kan du jo leke litt med denne appen du også, og drømme deg bort.
TIl et liv uten rynker og poser under øynene.
TIl en hverdag der sminka bare skvetter på av seg selv!
Det eneste du trenger er å trykke på rett knapp.

;o))

Det skal fanken ikke være lett ..

Her kommer et syteinnlegg. Er du allergisk for slike, så bare forsvinn fra siden min!

Toppen av elendighet var i dag! Som du kanskje har fått med deg, så begynte jeg så smått å komme i form. Jeg har gått og gått .. og gått enda litt mer. Planen var jo henimot ei mil annenhver dag. Pågangsmotet har det ikke vært noe i veien med, og dørstokkmila er det lenge siden jeg har strevd med nå. Så alt lå jo så greit til rette. Jeg har til og med klart å gå ned to kilo den siste uka, og det uten at jeg kan si jeg har gått inn for å slanke meg. Altså, ikke noen speseill diett. Bare det som alle innerst inne vet funker: Mer bevegelse og mindre mat.

Jeg har følt meg glad, og innimellom en smule positiv også. Sola skinnerr og jeg smiler. Smilte iallefall. Nå er det gått over. Jeg vet ikke om jeg er mest lei eller forbanna. Men galt er det okke som. For en ukes tid siden fikk jeg litt vondt i kneet etter en lang tur på 1,3 mil. Det var dritvondt, men to dager etter gikk jeg nok en lang tur. Og verre ble det. De siste turene har vært på 3 til 5 km. Haltende første halvdel, men så kom det seg jo litt da. Dagen etter turene har vært ille, men dagen derpå har det vært mulig å gå igjen. Og jeg har ikke klart å holde meg, siden jeg var kommet inn i en god stim. Normale folk hadde sikkert satt seg ned med beinet høyt for lenge siden.

I dag var jeg hos frisøren. Det ble noe “feil” sist, så jeg har klaget .. så dette er bare en liten korreksjon på sveisen jeg fikk for en uke siden. Jeg hadde sittet pal hele dagen på jobb, ikke engang lunsj hadde jeg tid til, så jeg merka egentlig ikke at det var så jævla vondt. Før jeg skulle gå. Aldri har gågata vært så forbanna lang!! Jeg trodde nesten ikke jeg skulle komme frem til trappa ned til frisøren. Og enda verre, da jeg sto der, kom jeg meg omtrent ikke ned heller!! Gud så irriterende. Haltepinken! Men er det noen som kan bite tennene sammen, iallefall når det gjelder sånne “vondter”, så er det meg. Sta som jeg er.

Da jeg kom hjem forsvant superwoman!! Det var så vont at jeg nesten ville spy. Støvlettene måtte drømmemannen hjelpe å dra av, mens jeg bare satt der på krakken og lot tårene renne. Vet ikke om det var smertene eller irritasjonen som var det verste.

Det er nok ikke meninga jeg skal bli sprekere. Eller fastere i fisken. Neida, jeg skal bare være sånn. Slapp, både på den ene og andre måten!

Og jeg har så jækla vondt i kneet!!! Det som begynte som litt sårhet under/bak kneskåla har spredd seg til hele beinet! Det stråler oppover og nedover, er varmt og vondt – OG IRRITERENDE!!!! Tok tre ibux. Det hjalp ikke en dritt! Fikk en Paralgin Forte, som sønnen hadde igjen fra han trakk noen visdomsjeksler, og den gjorde susen gitt. Så nå har jeg sittet her med beinet høyt, i en litt sånn salig rus en stund. Egentlig ganske godt. Selv om saligheta kom lenge før smertene gav seg ..

Må få en time hos legen, tenker jeg. I morra. Kanskje. For sånn som dette kan ikke jeg ha det. Det aller verste er jo at det har vært et helt fantastisk vær her, helt siden jeg sto opp! Strålende sol og blå himmel. Og her har jeg sitte inne siden jeg kom hjem. Jaja, min dag kommer vel, forhåpentligvis samtidig med sola. En annen gang.

Nå skal jeg kreke meg avgårde til syforeninga. Så får vi se hvor lenga jeg kan beholde denne saligheta utover kvelden. Godt vertinna denne uka bare bor noen meter unna …

Tirsdagstema # Stel

 

Hallo der. :o) Stel, hva betyr nå det da .. stram, rett? Satser på at google oversetter ikke tok helt feil, for da har jeg dritt meg ut, og det er i tilfelle ikke første gang.

Bidraget mitt kommer fra Riga. Frihetsmonumentet et et minnesmerke over soldater som ble drept under den latviske uavhengighetskrigen (1918-20). Det anses for å være et viktig symbol på Latvias uanvengighet, frihet og selvstendighet. Det er et samlingspunkt for offentlige seremonier og tilstelninger, raker 42 meter over bakken og ble avduket i 1935.

Flere bilder fra den turen kan du finne HER. Andres bilder til ukas tirsdagstema befinner seg HER. Ta en tur innom da vel! :o) Og i samme slengen kan du jo klikke deg inn på Midtlivskrises facbookside og trykke liker der også. ;o)