Mexico 2011 – Playa del Carmen

Playa del Carmen var en gang en gammel fiskerlandsby på Yucatán-halvøyas kyst. Den har vokst til å bli et sjarmerende turistmål med noe for enhver smak. Cancun by som er den nærmeste storbyen ligger ca. 65 km fra Playa del Carmen. Her var vi bare innom en dag det regnet, fikk med oss et marked og et digert kjøpesenter, men det ble lite shopping. Jeg er ikke helt i shoppingmodus når jeg er på ferie. Hjemme derimot .. Merkelige greier!

Vi reiste direkte fra Gardermoen. Flyturen tok 12 timer ned og litt over 9 timer hjem igjen. Noen forferdelige timer! Trangt og jævelig rett og slett, selv om vi hadde oppgradert til større benplass. Vi landet i Cancun. Buss fra flyplassen til Playa del Carmen tar ca. 1 time (65 km). Vi bestilte busstransport med Ving, men omtrent hver gang vi gjør det så angrer vi litt. Det hadde vært så mye kjappere å ta en taxi. Hadde sluppet å innom alle de andre hotellene på veien. Bussen tok oss ikke helt ned til hotellet heller, for her var det gågate, så vi måtte dra koffertene på plass selv. Men hvem har da vondt av å gå noen meter etter mer enn 14 timer på baken??

Playa del Carmen er et av Yucatán-halvøyas største feriesteder. Det føltes ikke slik egentlig, bortsett fra i 5th Avenue som er hovedgata Her var det butikker i alle fasonger. En del jallabutikker som finnes på ethvert feriemål, men også mer eksklusive shoppingmuligheter. Prisene var omtrent halvparten av hjemme. 


Bildene kan du klikke på for å forstørre!

Det fins et godt utvalg av restauranter med både meksikansk og internasjonalt kjøkken langs hovedgaten. Fisk og skalldyr anbefales! Men jeg har fått et litt anstrengt forhold til seafood etter en heller dårlig opplevelse i Thailand for noen år siden, så jeg blir nesten kvalm bare av tanken. Men ifølge drømmemannen var seafood’en her kjempegod. Går du et par kvartaler opp havner du midt i det meksikanske hverdagslivet med hjemmelaget fajitas, guacamole og en herlig blanding av feriegjester og lokalbefolkning. Utrolig hyggelig, godt og billig. Så tør du spise sammen med lokalbefolkningen så anbefaler jeg dette på det sterkeste! Det er ikke alltid du helt skjønner hva du spiser, men det smakte iallefall godt og ingen av oss ble syke. Prisene her ble omtrent halvert i forhold til prisnivået i 5th Avenue, altså ca. 1/4 av hva du må betale hjemme for et måltid ute, alt ettersom hvor du spiser selvsagt.

Det er vanlig å gi tips på restaurantene. Men det de glemte å si er at det ikke bare er vanlig, men de forlanger det! Vi var i den litt uheldige situasjonen et par ganger, og avrundet oppover til nærmeste hundrepesos, og da fikk vi høre det!! Kelneren kom rett og slett tilbake med regninga og pengene og fortalte oss surt at de forventet minst 10% i tips! Så her må pengene frem, enten du er fornøyd eller ikke. Noen restauranter hadde lagt til tips som en egen post på regninga, og det er like greit når det på en måte er en del av rden uansett. Dessuten får de jo likevel en del ekstra i tillegg. Kanskje alle burde gjort det heller? Virker iallefall mye lurere enn å komme tilbake for å klage på for lite tips .. for oss virker jo det litt frekt og da har vi iallefall ikke lyst til å gi mer enn det absolutt nødvendigste.

Yucatán-halvøya har kyst mot Mexicogulfen og Det karibiske hav. Landskapet på vestsiden av halvøya er tørt og karrig, mens østsiden har skoger, jungel og fantastiske strender. Stranden i Playa del Carmen er ca.15 km, langgrunn og barnevennlig sies det, selv om jeg synes det var veldig store bølger og mye understrømmer der. Stranden består av finkornet, hvit korallsand som aldri brenner under føttene. Akkurat det var en ny opplevelse! Du kan finne mer eller mindre urørte strender langs hele kysten og på øyene. Kilometer på kilometer med kritthvit korallsand og turkisblått karibisk hav så langt du ser. Mange av strandbarene holder åpent om kvelden, og en del av dem har liveband som underholder gjestene. Stemningsfullt og romantisk, med småbord i sanden og tente lykter. En kort båttur unna, spesielt rundt øya Cozumel, venter korallrev og noen av verdens beste dykkersteder.

Som sagt er ikke jeg helt i shoppingmodus på ferie. Selv om det var mye jeg godt kunne ha tenkt meg å hatt med hjem. Problemet var jo bare det at det var større ting, eller veldig knusbare ting. Hengekøyer finnes i ulike størrelser, fra en-manns til “king size” for hele familien. Langs hovedgaten, kan man finne alt fra vanlig turistshopping, håndarbeid i keramikk, tre og sølv, klær i ulike stiler, spennende innredningsdetaljer og originale ting laget av skatter funnet på stranden, for eksempel kalebass-lamper. Her finner man også flere minimarkeder. Tverrgatene har også endel shopping og det er der, eller på Avenue 10 til 30 man finner lavere priser, men utvalget er også noe begrenset. Selgerne her er ikke like pågående, faktisk ganske hyggelige. Men det er ikke alle som forstår engelsk. Her må du ta ibruk fingerspråket, penn og papir og de få strofene du kan av spansk. De fleste butikkene har priset varene med faste priser, men gir iblant rabatt hvis du kjøper mye. I mindre lokaler kan du ofte prute ned mot 30 til 50% hvis du kan kunsten å prute da. Der er jeg heller litt elendig, så jeg overlater det til drømmemannen, selv om han ikke er stort bedre! Det ender gjerne med at jeg er litt småirritert fordi han gir seg så lett, men tør ikke klage så mye, for jeg kunne jo bare ha gjort det selv da!

Valuta og kredittkort. Pesos (MXN). Da vi var der regnet vi at 100 pesos var lik 50 norske kroner. US dollars er også veldig gangbar valuta. Vi hadde ikke med noen kontanter ned og ikke fant vi valutaen i minibankene på Gardermoen heller, så vi tok ut alt vi brukte i minibankene der nede. Det finne minibanker mange steder, men du kan bare ta ut 3000 pesos pr. gang. Vil du ta ut mer kontanter må du gå til de store bankene som finnes i hele Playa del Carmen, eller en tur oppover i gatene til du finner Mega. Der var maksbeløpet 6000. Alle kjente kort aksepteres.

Elektrisitet. 110 volt. Du trenger adapter hvis apparatet ditt kan omstilles. Hvis ikke må du ha en transformator. Jeg er litt avhengig av en hårføner for å ikke få så mange krøller. Denne ganga glemte jeg å ta med meg en hjemmenfra. Har opptil flere reisehårfønere, for jeg glemmer dem hjemme stadig vekk. Så jeg kjøpte en som var beregnet for 110 volt. Et lurt kjøp! Den blåste skikkelig, noe de andre ikke har gjort, selv om de har vært av den typen som kan omstilles fra 220 til 110 volt.

Vi merket ikke noe til kriminalitet og uro da vi var der. Men hele byen, stranda og alle gatene oppover i byen var “fulle” av politi. På motorsykler og i biler. De var bevæpnet så det holdt! Om kveldene satte det bevæpnede vakter utenfor hotellene og litt rundtforbi i gatene. Det plaget ikke oss, men det var jo litt uvant å se. Til tross for vakthold klarte ei i reisefølget vårt å bli frastjålet alle pengene i lommeboka mens vi var ute og spiste. Både veska og lommeboka var igjen, men alt av kontanter var vekk! Nesten 3000 norske kroner. Så den tyven var nok veldig fornøyd med kveldens fangst! Flink må han også ha vært, for selv om noen av oss var ute og danset, så satte det alltid minst to igjen ved bordet til enhver tid. Problemet var kanskje at den som satt nærmest veska under bordet sov litt innimellom ..

Hele Yucatán-halvøya gjennomsyres av maya-indianernes urgamle kultur. Bare noen timers kjøring fra Playa del Carmen venter imponerende ruinbyer fra mayafolkets storhetstid, blant annet Uxmal, Coba og berømte Chichén Itzá – som er den aller best bevarte. Og enda nærmere, ca. 30 minutter sydover med buss, ligger ruinene ved Tulum. Det er mye vi enda ikke har sett der, så på en måte kunne jeg tenkt meg tilbake igjen. Men vi har liksom ikke for vane og vende tilbake til samme reisemål to ganger. Her skal vi nemlig se verden! Fremtiden får vise om resten fortsatt blir uoppdaget for oss.

Sørlandsvinteren på sitt beste

Jepp sånn ser det ut hos oss. Her kan vi nesten ikke se nabohuset lengre, og det har vært sånn i hele dag! Flott eller? Den fine, hvite snøen, som jeg igrunnen likte, holder på å smelte vekk. Merkelig. Kuldegrader og full snøstorm den ene dagen, varmegrader, tåke og snøsmelting dagen etter. Dette er ikke akkurat sørlandet på sitt beste, men vi har i det minste noe å se frem til, det er snart vår om dere hadde glemt det .. Skal ikke det bli deilig da!?

I dag har jeg vært hos legen – igjen! Jeg får vel snart frikort i posten. Normalt, sånn før i tia når jeg ikke var så stusselig, så fikk jeg aldri frikort. Iallefall ikke før henimot slutten av desember. Og da hjalp det jo ikke for noe .. men det var jo iallefall bedre enn dette som har vært de siste årene.

Jeg trodde jeg så nokså fin og fjong ut i dag egentlig. Brun og flott liksom. Men da jeg kom inn til legen mente ho at jeg så veldig sliten ut .. så det var det. Jeg hadde altså ikke opparbeidet meg nok overskudd til å klare noe særlig, enda. Mente ho. Jeg mente jo det bare kom av at jeg var sliten etter ferien og flyturen og hele pakka der. Men ho ville sykmelde meg en måned til! Klarte å begrense det til en uke, skal tilbake igjen da, og krysser fingrene og alt jeg har for at jeg ser mer opplagt ut den dagen.

Cipralexen skal skiftes ut med noe som heter Wellbutrin Retard. Jeg har aldri hørt om det før. Men jeg er jo fortsatt ikke så bevandret i piller og dopingmidler. Iallefall har jeg en del bivirkniger av disse deppepillene, som ikke er så bra, mulig jeg kommer til å slippe det der nå. Da blir sikkert drømmemannen også glad! Legen min har aldri skrevet ut denne medisinen til noen før, sa ho, så på en måte følte jeg meg som en forsøkskanin der jeg satt. Det var ingen ny medisin, så jeg regner med de vet hvordan den funker i det minste ..

Da vi kom hjem fra ferien lå det et brev fra nav her. Innkalling til møte. Uff. Da jeg så det hadde jeg jo bare lyst til å begynne å jobbe fullt med en gang. Nå. Så jeg skulle slippe det der møtet. Ikke vet jeg hva de gjør på sånne greier, men de skal vel spørre og grave og analysere om jeg fortjener å få mer sykepenger nå. Det er jo snart gått et halvt år allerede.

Ellers har jeg vært innom jobb. Og for første gang føltes det bra! Jeg gikk derfra med en veldig god følelse inni meg. Glad og letta på en måte. Føler at jeg nærmer meg nå. At jeg er klar til å tilbake. Kanskje i løpet av neste måned. Men jeg har jo fått beskjed om at det skal gå sakte og gradvis. Ikke helt det jeg er flinkest på. Faktisk er jeg elendig på det der. Og om jeg ikke klarer å begynne i 50% så føler jeg nesten at jeg bare kan begynne og grave heller ..

Jeg har en drøss med skjønne kollegaer. Og i dag kjente jeg at jeg virkelig har savnet dem. Jeg vil tilbake og bli en del av desken igjen. Føle at jeg gjør noe fornuftig, ha noe å gå til hver dag. Det skal bli deilig å føle at alt begynner og fungere normalt igjen, får bare håpe at ikke de nye pillene krøller det til på noen måter.

En av kollegaene mine ville gjerne at vi skulle ut å ta ei øl eller noe .. Han er hyggelig han og vi jobber veldig greit sammen. Selv om jeg synes han gnåler og stresser ille noen ganger. Vet ikke helt om drømmemannen setter så pris på at jeg flyr på byen med mannlige kollegaer. Men kona til vedkommende hadde ikke noe imot det. Forsåvidt skjønner jeg jo det, om han er like masete hjemme som på jobb, så er ho vel bare glad for å få fri litt!

Jaja, nå er det iallefall helg. Selv om været ute er grått og trist så er synet mitt på livet blitt litt lysere. Ikke akkurat helt rosenrødt enda, men det kommer seg.

God helg til dere!

:o)

Dette var litt av en overgang

Fra sol, varme og strand …

… til snø, is og kulde!

I’m back in the real world. Og det med et brak! Ikke noen forsiktig, myk overgang her nei. Har hatt noen flotte uker i Mexico, og er vel på en måte ikke landet helt enda. Selv om vi kom til Gardermoen tirsdag morra. Etter å ha reist i halvannet døgn. Er fortsatt litt døgnvill og kjempetrøtt, sliter med å komme inn i rutinene igjen. Men det går vel snart over.

Ble lite blogging fra det store utland. Nettforbindelsen var så treig, så jeg hadde ikke tålmodighet til sånt der nede. Dessuten var det ikke tid til det heller. Det var en veldig aktiv ferie dette her. Ikke innlagt noen hvilepauser liksom, noe jeg sårt trengte innimellom. Men jeg skulle jo ikke være sinka som ikke orka, så dermed er jeg igrunnen helt utslitt nå. Takk Gud for at jeg ikke skulle på jobb rett etterpå.

Egentlig var det godt å komme hjem igjen. Til barn, barnebarn, bikkje og heimen. For ikke å snakke om vår egen seng. Den som normalt ikke er noe god, men jøss så mye bedre enn hotellsenga vi har ligget i de siste ukene!! Her var det ikke snakk om noe ekstra luksus som en aldri så liten overmadrass, nei det er bortkasta, så det har igrunnen føltes som om vi har ligget på golvet i fjorten dager! Putene var ikke noe bedre de heller. Heldigvis hadde jeg den normale armkroken å krype inn i, den var iallefall like godt som den alltid er.

Det kommer noen bilder og sånn etterhvert. Jeg har bare ikke helt hjerne til det enda.

:o)

Mexico 2011 – Det regner i paradis

Klokka er 8 om morra’n og regnet høljer ned! Begynner å lure på om det er regntid her nå. Var isåfall ikke noen på ving.no som fortalte det da vi booka. En liten glipp kanskje? Vi har jo faktisk hatt en del regn, men heldigvis har det kommet utpå kvelden, og da gjør det ikke så mye. Da er det jo litt fuktig både her og der ..

I går hadde jeg full kroppsmassasje. Dypmassasje. Til å begynne med var det litt vondt, men så ble det bare bedre og bedre. Jeg var ikke forberedt på at det var en mann som skulle gjøre det, en liten tass med hestehale, men nå var det visst han som var ledig, og da ble det bare sånn. Han tok godt vare på meg, og jeg har bestilt og betalt for en time til. Det er jo kjempebillig! To timers massasje à 60 minutter koster 600 pesos. Altså litt i underkant av 300 kroner!! Hjemme koster en time fra 750 kroner og oppover.

Kroppen min ble som ny etterpå. Beina også. For de sliter jeg en del med her. De er vonde og hovne og kjennes ut som om de er fylt med vann helt til topps. Ikke godt å gå på! Men så var jeg jo så lur at rett etter jeg hadde fått denne nye kroppen måtte vi jo bare ta en tur rundt i byen. Jeg og drømmemannen. Da hadde han fått nok strand og sol, og det stemte nok, for han så ut som en overkokt hummer. Solkrem det er jo bare for pingler! Vi traska og labba rundt i mange timer. Dermed var den gode, gamle kroppen og beina tilbake. Jippi!!

Vi fikk feiret at Team Thom vant korslaget etter alle kunstens regler. Sjampis og greier! Tror ikke han fikk så mange stemmer fra gjengen her, men tankene var hos ham, bare så det er sagt. Og det hjalp sikkert en god del vil jeg tro. Fikk telefon av en datter hjemmenfra som var i den sjuende himmel – ho og søstera hadde vært på tv, leeeenge. Så jeg har gått glipp av mye denne dagen skjønner jeg. Tja, kan ikke få med seg alt heller. Da er det jo bedre med litt regn i Mexico ..

Mannfolka er ute på havfiske. Dårlig timing. Men sånn går det når den ene tror at den tredje hadde bestilt. For de skulle jo igrunnen vært på det der i går morges. Da var det kjempefint vær .. men de glemte det altså i et aldri så lite bedugget øyeblikk og da var der ingen båter ledige lengre.

Hva vi skal gjøre mens de er borte er ikke godt å si i dette været. Men vi har da pengene her hos oss jaffal, så mulig det blir litt shopping? En paraply hadde kanskje vært ok?

Mexico 2011 – Sola kom den!

Så har vi klart å bli litt svidd, både den ene og den andre. Har hatt to herlige dager på stranda. Vannet er fantastisk og temperaturen i dag var 27 grader. Jepp, i vannet!! Gud å skjønt! Det blåser en del her, men uten vinden hadde vi vel krepert, så skal ikke klage over det.

I dag har vi vært på snorkletur/båttur. Vi fordelte oss på to små katamaranseilbåter (eller hva det nå heter) og hadde noen deilige timer på sjøen. En del fisk fikk vi også sett. Bare så irriterende at jeg ikke hadde noe å ta bilde med. Både over og under vann. Turde ikke ta med noen kameraer, for det ble mye bølgeskvulp og ikke noe var særlig tørt da vi kom i land igjen. Må innrømme at jeg satt der og irriterte meg over alt det jeg skulle ha tatt bilde av …

På kvelden i går åpnet himmelen seg. Det høljet ned. Troperegn? Trodde det var sånne småskurer som en såvidt merka. Bare som en liten deilig dusj liksom. Men det var visst helt feil. Regnet i hele natt også, men det gjør jo ikke så mye. Da sover vi jo! Lufta er så frisk og deilig etter et regnskyll.

Vi har ikke helt kommet inn i tralten når det er natt og dag her. Tror vi sliter litt alle sammen, så det blir tidlig kvelden på oss. Men så står vi opp veldig tidlig også da, til å ha ferie. Vi våkner i 5 tia! Lurer på om det kommer til å endre seg litt snart. Hadde jo vært greit å holde ut lengre enn 10-11 om kveldene. Men så lenge det gjelder alle 8 så er det jo ikke så farlig akkurat.

Jeg er temmelig i feriemodus. Klarer igrunnen ikke å få ned så mye her. Vet ikke helt om det er sola eller alt det gode de har å drikke her … Men jeg er enda ikke kommet så langt at jeg starter dagen med en liten jæger, ei øl eller tre før frokost! For i de tidlige morratimer er det ikke helt det som frister. Selv om jeg nok er den eneste i reisefølget som sitter og drikker vann på morrakvisten. Må nok være sola som gjør det da!

Bildene her er tatt i kveld, rett før mørket kommer. Og da hadde det jo skyet over igjen. Merkelige greier. Da det var på det fineste her tenkte jeg ikke helt på å ta bilder igrunnen.

Dere får ha en fin dag. Her ligger vi jo 7 timer etter, så når dere står opp så sover vel vi. Forhåpentligvis.

:o)

Mexico 2011 – Første livstegn fra det store utland

Ja så kom vi på nett da, fra Playa del Carmen i Mexico. Turen ned var laaaang, forferdelig lang og uutholdelig. Jeg var flink jente og drakk et par, tre liter vann på flyturen. Og dermed har jeg aldri reist meg så mye i et fly før, for alt dette her måtte jo ut igjen også!! Så jeg sto der og hadde litt personlig trim foran dodøra. De andre passasjerene trodde sikkert jeg var så tissetrengt at jeg holdt på å gjøre i buksa. Men jeg forsøkte jo bare få få igang sirkulasjonen i beina. Støttestrømper hjalp jo godt da. Var ikke hoven da jeg tok de av. Det var bare vondt. Kjempevondt igrunnen, og det er det på et vis enda.

Værgudene har ikke vært med oss så langt. Det har regnet! Virkelig pøst ned. Temmelig kjipt å bo på den stranda og ikke kunne se sola engang! Men vi har badet hver dag. Temperaturen i vannet er rundt 25 grader og i lufta 30-32. Så vi fryser ikke kan du si!!

Vi har brukt dagene på å se oss rundt i nærmiljøet. Det er en laaang gågate her hvor de selger alt. Ikke bare skvip som det ofte er på sånne turistplasser. Her er flotte merkebutikker innimellom de mer normale turistinfiserte butikkene. Prisene er lave i forhold til hjemme. Men om en beveger seg oppover der lokalbefolkningen bor så blir prisene halvert og vel så det. På både mat og annet en kan kjøpe! Da er det jo nesten gratis!!

I går spiste vi middag for 3000 peso! Det vil si i underkant av 1500 kroner for alle 8. Inkludert forrett, fire flasker vin, øl, og Mayakaffe til dessert. Kan ikke klage på det! Det var en flott fiskerestaurant, ikke hadde vel vi tenkt å ha fisk, men det begynte å regne så inni hampen at vi bare ramla inn på den første og beste plassen. Eieren ble veldig fornøyd med det.

Hotellet, Pelicano Inn, er ganske enkelt. Men beliggenheten er fantastisk. Rett på stranda som sagt, og bare noen meter fra gågata. Kunne ikke vært bedre. Men nå som været har vært såpass elendig har vi ikke hatt varmt vann. Bortsett fra i dag da. Men nå kan vi såvidt se sola så foreløpig lover det godt. Blåser en del, men tror ikke det kommer til å bli en hindring for verken soling eller bading. Alt går jo, om en bare vil! Vi forsøkte til og med og sole oss litt i går. Eller, lå jaffal i bikini på solsenga, innimellom regndråpene.

Klokka er bare 8.10 her. Vi ligger 7 timer etter dere hjemme. Så vi har ikke hatt frokost enda engang. Men det er like før nå. De andre i reisefølget har alt hatt en jogge-/gåtur langs stranda etterfulgt av et morgenbad. Eeeeh … vi gikk glipp av det der gitt! Kanskje i morra?

Etterpå tar vi en fellesbønn til værgudene her. Så får vi kanskje sol og fint vær resten av ferien … ;o)

Sleepless in Oslo

Ja der gav jeg opp den der sovinga for i natt! Og det er ikke viljen det står på. Ikke senga heller for den saks skyld. Den er kjempegod, masse puter og god madrass .. men tror du det hjalp noe? Drømmemannen sovet omtrent før vi la oss, så for ikke å forstyrre han så sitter jeg på badegolvet. Hørtes ikke det helt fantastisk gøy ut? Akkurat sånn (bildet fra google.no) ser det ut i rommet ved siden av toalettet, der jeg nå befinner meg .. Hvis drømmemannen våkner, og finner meg her, så tror han sikkert det er klikka for meg. Så for all del ikke si noe til han!

Har hatt litt selvpleie i løpet av natta. Vinterpelsen er vekk, hånd- og fotpleie har jeg tatt. Har forøvrig funnet ut at jeg har alt for lange bein, for det er et helsike å rekke ned til dem! Eller, kanskje ikke å rekke ned, men å sitte sånn bretta og file og smøre over lengre tid. Magesekken havna langt oppe i halsen, med hele innholdet fra den tre-retters vi hadde før vi la oss. Usj. Bedre å la andre kompetente ta seg av pleien av undersåttene, men jeg er litt for treig til å få gjort sånt .. det blir alltid bare med tanken.

De har et ufyselig lite speil her. Sånn forstørrende, innfelt i det store speilet på badet. Og det viser ALT. Hver eneste rynke, hvert eneste hår som er der det ikke skal være .. virkelig oppløftende en sen nattetime! Sånn skal jeg aldri ha! Da er det bedre å ha et speil som viser alt i normal størrelse, aller helst litt slankende, med dempet belysning i rommet.

Det får ikke hjelpe at en ikke får med seg alt. At en ikke ser at rynkene nok har spredd seg litt siden sist. Men jeg vet ikke hva som er best egentlig, å være glad og uvitende, til en får et sjokk som dette. Eller følge med i prosessen jevnt og trutt. Dessuten er det noe med lyset her inne på dette badet, plutselig har jeg ikke bare en 12 grå hår rundt det ene øret. Nei her er det et både her og der, all over!! Når en kikker godt etter vel og merke. Sånn som en kan finne på på søvnløse netter før en plutselig husker at pc’n ligger i kofferten ..

Ferien starta litt dårlig. Vi hadde, etter litt elendig internkommunikasjon i gjengen, booka på feil hotell. Men heldigvis ble det ikke noe problem så vi havna sammen med de andre likevel. Egentlig kunne jo jeg ha klart meg like godt på en benk på Gardermoen, så lenge jeg ikke sover likevel. Selv om jeg en gang har forsøkt det der og funnet ut at jeg var for gammel til sånt. Det er snart ti år siden, men i den tia sov jeg jo i det minste. En benk på flyplassen er jo forsåvidt mer komfortabelt enn et fliselagt badegolv om jeg må si det selv. Adskillig billigere også!

Nå er det bare en time til vi skal stå opp. Heldigvis. For det er dritkjipt å sitte her aleine. Men jeg har jo 14 timers flytur foran meg, så det skal ikke stå på tid til å sove. Men jeg har aldri klart å sove på et fly før, og klarer det vel sikkert ikke denne ganga heller. Godt jeg har nok av lydbøker på mobilen!

Vi skal være fremme i Playa del Carmen ca. kl. 15 lokal tid. Så det blir en laaaang dag dette her. Når du sover igjen så bader kanskje vi i sjøen. Faren for å bli spist av en hai er sikkert ikke så stor. Det er jo bare en ukes tid siden de tok armen til en turist utenfor Cancun. Sånt skjer vel ikke akkurat så ofte. Satser på at det er gjort for denne gang.

Er veldig spent på hotellet vi skal bo på. Det skal ligge rett på stranda og ser helt greit ut på bildene. Men jeg fant en beskrivelse fra en svensk turist på nettet, og de var ikke fornøyd med noe .. Det var skittent og ekkelt og dårlig service. Hørtes jo lovende ut!

Trøster meg med at vi bare skal sove der. For skulle jeg bare være på hotellet så hadde jeg jo aldri reist så langt for å finne et! Dessuten var sikkert de svenskene noen fisefine, sure, ekle turister som aldri har vært fornøyd med noen ting. Noen elsker jo bare å klage!!

Selv om jeg har den drømmeferien foran meg så savner jeg allerede ungene. Det er sånn typisk meg. Jeg skulle igrunnen hatt dem i nærheten hele tiden. Latt dem oppleve det jeg opplever. Men de er nok egentlig for store til å reise med mamma nå. Interessene er litt sprikende kan du si.

Go’ mandag! :o)

Burde snart få finger’n ut nå vel …

God morgen. Joda, den er vel det, morra’n. Det er fint vær, sol og greier, og jeg har sovet godt! Nå sitter jeg her og drikker kaffe latte som drømmemannen har laget og har den vanlige morrarunden på internett.

Bikkja er levert til barnevaktene. Det er utrolig rart å ikke ha ho her. Ikke noe piping og ingen hund å lukke ut om morra’n. Ho er av den snakkesalige typen, hunden min. Ho knirker og piper, men ligger bare der og ser ikke ut som om ho lider noen nød akkurat. Medfødt sikkert! Ho har alltid vært sånn.

Et hus uten hund er ikke noe skikkelig hjem. Sikkert mye reinere, ikke så mange hybelkanininer som hopper rundt, sunt som bare det! Men det mangler en vesentlig ting. Spør du meg .. Er glad jeg ikke skal være hjemme, for da hadde jeg savna ho kjempemye. Regner med at jeg ikke kommer til å sitte i Mexico og tenke på bikkja!

Uansett har ho fått verdens beste folk å være hos. Dattera i huset hadde kjøpt hundekake til ho, hva nå det måtte være. Ho får masse kos og de er sikkert like glad i bikkja som jeg er. Mye bedre enn en kennel, for der hadde jeg nok ikke plassert ho.

Jeg hoster og harker og føler meg ikke pigg akkurat. Litt feber og et lite snev av influensa. Men det går sikkert over. Jeg gruer til flyturen i morrra, men har iallefall fått over fire lydbøker på mobilen, så jeg har noe å høre på. Nå trenger jeg jo ikke være redd for at jeg skal få blodpropp jaffal, siden det ikke var det som var galt i beina .. men uansett er 14 timer i et fly jæka lenge. For meg holder det igrunnen med den første turen, inn til Oslo!

Men nå må jeg snart ned og stryke tøy! Yess! Det er også noe av det jeg ikke kan fordra! Det er ikke helt sånn at “Marit gjør noe ho ikke kan”, for en har da ikke gått på husmorskole i forrige århundre uten å lære å stryke! Ikke skal det stå på utstyret heller! Jeg vil bare ikke! Alt i meg stritter imot og jeg vil heller gjøre noe annet, mer fornuftig. Eller iallefall mer gøy. Derfor jeg har utsatt og utsatt det, men nå vet jeg iallefall sånn cirka hva som skal oppi den kofferten .. ikke verst bare det!

Jeg har noen forferdelige timer foran meg. I et døgn eller no. Jeg hater å fly, hater å sitte så lenge, det er trangt og forferdelig. Rett og slett jævelig! Og før en kommer så langt er det kø, kø og atter kø!! Noen ganger kan jeg ikke fatte at jeg gidder å reise engang. Akkurat nå gleder jeg meg ikke. Det heller mer til å grue seg. Stakkars drømmemannen min, han har noen utfordrende timer foran seg han også. For jeg er ikke helt god å være sammen med når jeg er i reisemodus!! Er den første til å innrømme det. Egentlig er det veldig merkelig at vi fortsatt er i et forhold etter endt flytur. Så ille er det faktisk! Har ikke reisefeber heller, kjennes igrunnen ikke ut som jeg skal noen plass. Kanskje ikke rart det alltid blir litt stress sånn på slutten?

Etterhvert blir det forhåpentligvis bra. Når jeg går over fra reisemodus til feriemodus! Det er en sann nytelse … og husk drømmemannen min; Jeg elsker deg, selv i den verste fresinga, bak det sureste trynet og innforbi reisemodusskallet. Der inne, langt der inne, ligger den dama du gifta deg med!

:o)

Legekontoret – mitt andre hjem

Nå var det like før jeg måtte melde adresseforandring! Har tilbragt over to timer hos legen, eller på legekontoret jaffal. Hos to forskjellige leger til og med. Og endelig har jeg fått en skikkelig forklaring på hvorfor dette her beinet mitt er som det er. Eller begge beina for den saks skyld. Bare det at det ene er litt verre en det andre.

Det er ikke blodårene det er noe i veien med. Hurra! Det er jo det jeg har vært redd for, og det er jo det jeg også har trodd jeg har hatt i det andre beinet. Som tyter ut innimellom. Men det har vært helt naturlig for min del, arv etter pappa, dårlige gener rett og slett. Uheldigvis gikk jeg av med seieren der.

Men nå kan jeg iallefall slappe litt av. En blodpropp er ikke en mer overhengende for meg enn for alle de andre i det flyet. Blodårene var helt fine. Fra innerst til ytterst. Konstaterte den unge, kjekke legen der han satt og studerte mitt indre med en ultralydmaskin.

Jeg har blitt forklart, i tekst og bilder, hvorfor det er galt og hva han så. Og jeg så det jeg og, når han sammenliknet ultralydbildet av sin arm med bilde av mitt bein .. jeg så det veldig tydelig .. Kan ikke akkurat si det var en hyggelig nyhet, men det skal de ha de på legekontoret: Det må være den beste plassen i verden å komme til når en feiler noe!

Lymfødem. Jepp, det er det jeg feiler. Ikke dødelig, men veldig vodt. Har fått henvisning til en fysioterapeut for lymfedrenasje. Hyppig massasje over en periode ville kunne hjelpe godt mente legen. Jeg kunne stagge det og til og med muligens bli kvitt litt av det etterhvert. Om jeg var flink selv også da.

Ikke gå for lenge av gangen, ikke stå for lenge, ikke sitte med beina ned. Herregud åssen skal jeg klare å gjennomføre dette her da. Jeg sa jeg skulle tenke på det til etter ferien. Åssen i heiteste skal vi komme rundt og få sett noe om jeg må gjøre alt i intervaller på 20 minutter? Det sier seg selv, det er umulig! Jeg fikk ikke lov å sitte still hele dagen på jobb heller. Minst hver halvtime måtte jeg ta et avbrekk og gå en tur, bevege meg litt rundt, gjerne ha en eller annen ting, jeg skjønner ikke helt hva han mente med det, under pulten til å bevege beina frem og tilbake på. Stillesittende trim eller noe.

Varme bad var perfekt pleie. Helst tre ganger i uka. Så dermed må jeg vel ta meg sammen og hoppe i massasjekaret, ute eller inne, noen ganger i uka da. Som en del av behandligen.

Lymfødem. Hmmm. Jeg har omtrent ikke hørt ordet før.
Men på google (hvor også bildet er fra) fant jeg dette:

Lymfødem er en kronisk sykdom som gir hevelse (væskeansamling) i armer og ben. Andre deler av kroppen kan også rammes. Lymfødem forekommer hyppigst hos kvinner. Mange mennesker lider av lymfødem uten å være klar over det, men når diagnosen er klar er det mulig å få hjelp.

Sekundære lymfødem ? kalles de former som oppstår når lymfesystemet blir påført en skade ved en operasjon eller lignende. Oftest oppstår sekundært lymfødem etter fjerning av lymfeknuter som følge av en kreftoperasjon og/eller ved strålebehandling.

Primære lymfødem ? kan være arvelig, og dukker oftest opp i forbindelse med puberteten eller ved andre hormonelle endringer. I ca 30% av tilfellene skyldes primære lymfødem sannsynligvis medfødte defekter i lymfeårene.

Både sekundære og primære lymfødem er kroniske tilstander.

Gode råd til pasienter med lymfødem
– Unngå for høy varme og kulde ? ingen badstue
– Unngå solbrenthet
– Unngå skader ? bruk hansker og andre hjelpemidler ved arbeid
– Unngå insektstikk ? bruk midler mot insekter
– Ikke gå barbent ved ben-ødem
– Rens alle typer sår og rifter godt
– Søk lege ved bakteriell infeksjon (feber, rødlig hud, frostrier)
– Bruk lite salt i maten
– Plassér ekstremiteten (arm eller ben) høyt om natten
– Ingen hard massasje på ekstremiteten
– Ingen injeksjoner, akupunktur eller måling av blodtrykk på den siden du har ødemet

Så her ser det altså ut som om det er noe jeg må slite med resten av livet. Legen hørtes litt mer positiv ut. Enn så lenge. Kanskje han bare ikke ville ødelegge hele ferien min?

Ellers fikk jeg mer blodfortynnende og noen tabletter for hosten. Så da er pakkinga snart komplett. Når det gjelder legemidlene i det minste. Tror igrunnen ikke det er plass til noe tøy oppi der lengre så da slapp jeg jo å tenke mer på det!

Ha en fin fredagskveld der ute. Her lukter det snart hjemmelaget pizza. :o)

Dagen før dagen før dagen

Etter en god natts søvn våkna jeg uthvilt og fin litt før 7. Eller fin og fin, jeg ser ikke ut som de på film når de åpner dådyrøynene, strekker på seg og står opp nyfriserte og fjonge. Gjerne med leppestiften på. Tenk om det hadde vært så vel? Nei her er mascaraen klint ut over hele trynet om jeg ikke har fått fjerna alt fra dagen før, håret står til alle kanter på den ene siden og er helt flatt på den andre, jeg er trøtt i trynet og blå under øyan ..ser ut som et vrak og føler meg som jeg er 100!!

Bare det er jo nok til å dukke ned i elendigheta igjen. Men slapp av, det skal jeg ikke. Jeg skal opp og frem og på øyeblikket er jeg sikkert den blide, sprudlende jenta jeg var for en stund siden. En ganske god stund siden, men dog .. Fornøyd med livet og opplagt nok til å ta tak i jobbinga både på jobben og med flesket! Det siste der på en litt mer målrettet måte enn det ble den siste ganga her. For joda, jeg har sprukket litt – igjen! Gikk ned tre kilo, men har ikke turt å veie meg siden. Om det ikke har kommet på igjen har det garantert stoppa opp.

Uansett var det for seint å få vekk noe som helst til turen. For den starter i overmorra. Så nå snart skal jeg ned og prøve sommertøy. Finne frem alle bikiniene og prøve de, bare sånn for å få bekrefta at joda, jeg ser like fæl ut i alt! Det ligger an til å bli en drømmedag ser dere, lurer på om det er mest fornuftig å fjerne vinterpelsen før eller etter all denne prøvinga? Kanskje jeg kan slå to fluer i en smekk og svi den av samtidig som jeg stryker sommergarderoben?

Sannsynligvis bude jeg være litt føre var her og kjøre innpå et par ekstra deppepiller ..

Ellers holder vi på å blåse av her oppe på toppen! Akkurat nå er det sol og blå himmel når jeg kikker ut av vinduet på den ene siden av huset og piskende regn på de store vinduene i stua! Visste vi hadde fire årstider her i landet, men ikke at vi skulle ha alle sammen på en gang. En på hver side av huset. Kanskje vårblomstene spirer om jeg går ut på den tredje siden? Snøen fosvinner iallefall litt etter litt nå, det har regnet i natt også og det gjør jo sitt til at prosessen går enda kjappere.

Jeg er blitt skikkelig forkjøla, vondt i halsen og hoster og hoster. Tørrhoste. Røykhoste. Hoster til jeg omtrent sitter med magesekken i halsen. Det er gøy!! Husker mora mi også hadde en sånn hoste da vi var små. Eller, tror ho hadde den alltid, men da jeg var liten så ble jeg så sykt redd når ho satte igang. Det virka jo som om ho skulle hoste seg ihjel. Røykhoste kalte legen det den gang .. men jeg har aldri røykt en sigarett i hele mitt liv og kan ikke tilegne dette her nikotinen.

Jeg skal til legen i ettermiddag. Mer enn det kan jo ikke jeg gjøre. Skulle jo ikke dit fordi jeg hoster sånn, timen kom før hosten. I utgangspunktet skjønte jeg jo ikke helt hvorfor jeg bestilte engang .. er det normalt å bestille time hos fastlegen fordi en har så mange rare tanker i toppen? Vel, jeg gjorde det! Men mulig det var underbevissheten som slo til og visste at en legetime nå var litt lurt.

Eller forresten, jeg hadde jo en klump jeg skulle sjekke. Midt på brystkassa, en rar dings som blødde bare en kom borti den. Eller dusja. Eller klødde seg litt i søvne. Men den er der ikke lengre. Jeg gjorde kort prosess og kutta den vekk i forgårs. Utrolig hva sånne små, kjekke tapetkniver er brukende til .. Det er slutta å blø nå, og det ser ut som om jeg fikk det vekk også. Nå kan jeg jo i det minste få sjekka om resultatet ser bra ut hos de som kan det. Nok et utfall av min ekstremt dårlige tålmodighet.

Tenk at det allerede er helg igjen! Utrolig egentlig. Kan dere ha en fortryllende fredag?

:o)

// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(18606252)a(1914528)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('’);
// ]]>