Sånn så det ut i hagen i dag morges. Ikke akkurat et oppløftende syn spør du meg. Jeg ville nå foretrukket hvit puddersnø både i trærne og på bakken. For det er sikkert ikke vårt siste møte med Kong Vinter i denne omgang. Det er bare det at her får vi det litt sånn i rykk og napp.
Nå har heldigvis sola tittet frem. Og da blir jo det meste litt bedre. Jeg er nok litt værsjuk må jeg innrømme. Liker aller best sol og sommer! Men jeg skjønner jo at jeg bor i et land med fire årstider, selv om jeg ikke helt setter pris på det. Spesielt ikke når vinteren er sånn vaklende og uforutsigbar som her i sør. Faktisk så skulle jeg gjerne bodd en plass med skikkelig vinter, selv om jeg ikke bruker snøen til noe som helst fornuftig. Bortsett fra å trimme drømmemannen når han er ute med snøskuffa …
I natt har jeg sovet. Med litt pillehjelp. Kan ikke risikere at jeg blir helt utslitt før turen. Da har jeg jo ikke noe glede av noe som helst. Det er slitsomt med sånne netter som blir tilbragt i sofaen. Slitsomt og irriterende. Og dagen i går ble deretter. Kanskje ikke bare som et resultat av søvnløsheten, men uansett ble det en jævla drittdag! Vil helst ikke ha den tilbake ..
Har en plan om å opp på loftet og finne sommertøyet i dag. Og kofferten. Burde jo begynne på den pakkinga snart nå da. Sannsynligvis er det ting som må stykes oppi der. Noe jeg hater over alt på jord. Hvorfor kan ikke alle plagg være strykefrie heller. Lurer på om det virkelig fins noen igjen der ute som liker å stryke. Som min bestemor. Ho strøyk jo alt fra vaskekluter til underbukser og videre til sengetøy og laken. Men så hadde ho vel ikke så mye annet å fordrive tiden med kanskje .. ho gikk jo bare rundt der hjemme uten å gå ut av huset. Omtrent som meg det siste halvåret. Ho må ha hatt et ekstremt kjedelig liv de siste 20 årene!
Ja, jeg får iallefall ikke gjort noe av å sitte her ..
På jobb i går gikk det tålig greit. Alle er jo snille og koselige og sier det er hyggelig å se meg igjen. Heldigvis var det en dag der det var minimalt med folk på desken. Hva de tenker prøver jeg bare å fortrenge. Men jeg er litt sånn at jeg helst ikke vil ha så mye oppmerksomhet. Egentlig er jeg ganske flau og sjenert og vil ikke at noen skal legge merke til meg. Iallefall ikke om jeg ikke er helt trygg på omgivelsene og alle folkene rundt meg. Og akkurat nå er jeg ikke det på jobb. Jeg var det vel før jeg ble sykmeldt, på et vis, men det er så lenge siden nå ..
Jeg grubler og tenker og funderer på så mye rart for tia. Så jeg har fått meg en “ekstratime” hos legen til fredag. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre der, men det føltes veldig riktig da jeg bestilte den .. Har endel spørsmål om disse pillene jeg kjører i meg. Etter et halvt års tid liksom, så begynner jeg å lure på dette. Det er jo ikke helt normalt vel. Men jeg får tenke som så at da jeg begynte med de så var jeg så langt på bunn og lei av alt at jeg sikkert hadde tatt imot hva som helst. Til og med en avlivningsprøyte om noen hadde tilbudt meg det. De neste månedene ble jeg så fraværende og zombieaktig at jeg dreit i det meste .. så det betyr vel igrunnen at jeg bare har våkna opp igjen nå da. Og det er jo bra!
Jeg ser igrunnen for meg at jeg skal starte på et normalt liv igjen uka etter ferien. Sånn på deltid jaffal. Så får vi se hvordan legen tenker om det. Jeg har det jo med å ta litt for kjappe slutninger og hoppe i det. Sånn bare fordi det virker greit der og da. Uten å tenke så mye på følgene. Har sikkert godt av at noen andre styrer litt fortsatt. Selv om det også føles nokså dumt nå som jeg er “våken”.
Aller mest lyst har jeg til å gjemme meg vekk i en krok. Med ryggen mot veggen og den store skjermen som skjul. Men alle de plassene er opptatt nå. Drømmeplassen min på jobb nå måtte vært der han med grafikken sitter. Åh! Skulle gitt mye for den plassen. Men nå blir jeg sittende med ryggen mot alt og alle, rett ut i det store rommet. Og det får jeg nesten helt panikk av bare jeg tenker på det.
Jeg tror det er en slags fobi på en måte. Og jeg kan faktisk ikke noe for det. Det er overhodet ikke fordi jeg foretrekker spesialbehandlig og vil skvise vekk andre som også har lyst på den plassen. Akkurat som om noen ikke takler edderkopper, å gå inn i en heis, store høyder og trange rom.
Agorafobi – frykt for åpne plasser. Men jeg vet jo ikke helt om det er det heller. Iallefall må det være i en litt mildere form. Jeg har det best med en vegg i ryggen. Akkurat som om jeg alltid prøve å få en krok i sofane. For om jeg blir sittende midt mellom to andre så får jeg nesten hætta! Takler ikke store folkemenger heller, da får jeg nesten klaustrofobi. Så dermed har jeg vel litt av hvert da. Er en særdeles merkelig sammensatt person. En mandagsmodell liksom, det hangla og gikk da jeg ble skrudd sammen, sikkert av en eller annen i bakrus. Kan ikke vente annet resultat da!
Vi sitter i åpent landskap på jobb. Veldig åpent og veldig mange folk. Jeg takle det der litt dårlig. Men har ikke sagt det sånn rett ut til noen, før nå .. Til å begynne med så var det helst alt styret og bråket og alle folkene som løp frem og tilbake overalt. Men nå er det helst det at jeg mistrives sånn midt på golvet, får helt vondt i magen bare av tanken på å sitte der. Når vi i tillegg ikke har faste plasser så er det enda verre. Komme på jobb og ikke vite hvor du skal gjøre av deg. Grusomt! (Illustrasjonen fant jeg på google.no)
Det er sikkert bare meg som har en aldri så liten feilkopling i toppen. Og det er veldig flaut å være sånn. For jeg blir jo sett på som den sære som helst vil ha spesialbehandling. Men normalt er jeg jo veldig tilpassingsdyktig og medgjørlig tror jeg. Det er bare her på dette feltet! Og for meg er det faktisk veldig viktig å trives både med jobben og plassen du sitter på. For en er jo der ganske mange timer av livet .. Jeg tror ikke det går ut over ytelsen min i jobben for der gjør jeg så godt jeg kan uansett. Det er bare meg selv det går ut over, trivselen og det at dagen ikke blir bra på en måte. Jeg vil aller helst bare bli ferdig og komme meg hjem. Til min egen trygge stue der jeg selv kan bestemme hvor jeg skal sitte. Til en rolig plass som ikke forstyrrer øresusen så mye. For når den først er slått på full guffe, noe den ofte blir etter en arbeidsdag, så er jo igrunnen den dagen ødelagt. Men nå skal jeg jo til en spesialist, igjen, for å se om de kan tilpasse et eller annet motlydsapparat. Og om det går så kan jeg i det minste få noen litt roligere timer innimellom. Hvor ikke susen overar hele hodet mitt. Det er ikke bare en ting ser du.
Faen! Jeg hater å bli gammel og sær! Alle disse skavankene som har kommet de siste årene som på mange måter ødelegger livet mitt. Iallefall reduserer det betraktelig. Hvem tenkte på det for 15 år siden liksom. Da hørte en bare om så greit det skulle bli når ungene var store og vi kunne tenke mer på oss selv. Uten alltid å ta hensyn til avkommet. Men hvordan ble det egentlig? Ikke noe å rope hurra for iallefall. Om du fortsatt har det ganske bra, ikke helt nådd reparasjonsalderen altså, så nyt det for fullt!! Det som kommer etterpå er ikke noe å trakte etter! Og plutselig er du der liksom. Om du er riktig uheldig! Til og med lenge før tiden. Hadde de enda starta i 60-års alderen .. men det er jo faktisk en stund til jeg er der. Selv om det ikke alltid føles sånn ..
Puuh! Jeg gruer meg igrunnen til å tilbake på jobb. Må bare innrømme det. Men det går vel det og, som de fleste andre ting her i verden. En må bare bite tennene sammen og stå på. Selv om ikke omgivelsene og rammene er som de burde ha vært for at dagene skal bli greiest mulig å holde ut ..
At du gidder!! Sa den mellomste dattera mi sist ho var her. Jeg sto på kjøkkenet og smurte niste til drømmemannen og sønnen. Og dattera da. For ho skulle også sove her. Og alle som gjør det får nistepakke om de skal på jobb eller skole dagen etter.
Gidder og gidder .. tja, hvorfor gjør jeg det egentlig? Fordi jeg synes det er så gøy? Njei. Fordi jeg forsøker å smiske? Absolutt ikke. Fordi jeg får betalt? Hehe, hadde det bare vært så vel ..
Trenger en absolutt å ha en grunn for alt? En forklaring, sånn at folk skal skjønne det? Jeg gjør det fordi jeg er glad i de menneskene som får denne nista. Selv om de er oppegående nok til å lage sin egen mat. De hadde sikkert ikke sulta ihjel uten, men jeg gir dem en god start på dagen. Eller iallefall en fortsettelse. For frokosten hopper de glatt over begge to. Hmmm .. kanskje de rett og slett ikke er så oppegående som jeg vil ha det til, om jeg virkelig tenker meg om?
De har fire skiver hver. Med masse godt pålegg. – Salat, ost og skinke, toppet med paprika og agurk. – Rekesalat på salatblad toppet med reker eller krepsehaler pluss en liten agurkbit til pynt. – Leverpostei på salatblad med hakka purre som topping. – Filadelfiaost på salatblad med hakket rødløk på toppen. – Steinbittkarbonade på salatblad og italiensk salat. – Salami på salatblad toppet med agurkmix.
Jeg legger all min lidenskap og kjærlighet i denne nistepakkesmøringa. Ikke fordi jeg forventer noe tilbake, men rett og slett fordi de fortjener det. Og så vet jeg at når de åpner dette matpapiret en gang utpå dagen, så tenker de på meg. Og mer forlanger jeg ikke. Sønnen min påstår han kan selge nista hver dag, men tror han bare har solgt et par skiver innimellom. Det er iallefall det han sier.
Har jeg en riktig god kveld så putter jeg oppi en liten overraskelse. Et sjokoladehjerte pakka i rødt papir. En lapp som sier jeg elsker deg eller ha en fin dag, eller bare et tegnet hjerte. Ja, det siste der er mest til mannen og ikke sønnen, for det hadde vel vært å drite ut arvingen litt muligens … så selv om jeg er ufattelig glad i han også så klarer jeg å beherske meg. For hans eget beste.
Det begynner å lysne så smått her nå. Nå snakker vi utendørs altså. Disse timene har vært litt i lengste laget, og nå er jeg egentlig litt overtrøtt. Typisk! Men jeg har ikke tenkt å legge meg, for da får jeg sikkert ikke sove til natta igjen heller. Er livredd for å snu døgnet. Dessuen hadde det vel vært en stor overhengende fare for at jeg hadde forsovet meg til møte på jobb. Og det hadde jo vært litt pinlig om jeg, morrafuglen, ikke rakk et møte som starter 11.30.
Jeg har kjørt drømmemannen til jobb for flere timer siden. Bare for å være helt sikker på at han kom seg avgårde. En hel dag til på dette viset kunne vi ikke risikere. Han tok tre paracet og mente det skulle gå bra. Egentlig skulle han ha gått ned, tar bare 15 minutters tid, iallefall om det ikke er speilis i bakkene. Men siden jeg likevel satt her så tilbøy jeg mine tjenester. Ja, bilskyss altså! Så jeg er ikke ei heks hele tiden, bare så du har det helt klart for deg. Jeg kan være snill, kjærlig og omtenksom også, størsteparten av tiden. På nistepakkefeltet er jeg rett og slett et funn, om jeg skal si det selv ..
Ønsker dere en fin onsdag – med eller uten ferdigsmurt niste. :o)
Jadda, så sitter jeg her igjen da! Er en stund siden nå, men dog .. Aller helst ville jeg jo ha sovet, som alle dere andre på denne tiden av døgnet! Så hvorfor gjør jeg ikke de da? Tja, ikke spør meg og om jeg hadde visst hvem jeg skulle spurt så hadde jeg jo selvsagt gjort det for lenge siden!
I går fikk jeg endelig somla meg inn i en blikkboks. Altså et solarium. Skulle gjort det for lenge, lenge siden, for det er jo kjekt med litt underlag når en skal til Mexico sikkert. Regner med det er litt sol og varme der i det minste, så et aldri så lite brunt skjær hadde jo vært fint før en itrer den blågrønne vinterkroppen bikinien.
Skal si det hadde skjedd forandringer hos Brun og blid siden sist jeg var der! Og det er faktisk bare et år siden. Alle solsengene var skifta ut. De så jo ut som en fremtoning fra “Tilbake til fremtiden” eller noe sånn. Ja, jeg håpet jo rett og slett at jeg skulle komme krypende ut derfra som en ung, spretten 20-åring etter endt tur. Men den gang ei!! Så lett skulle det altså ikke være ..
Boksen hadde koselig damestemme, vifter både her og der, troperegn med eller uten god lukt. Det eneste som mangla var igrunnen bølgeskvulp og fuglekvitter. Det var dessuten blitt litt bedre plass her inne, så jeg slapp de største heteturene og klaustrofobifølelsen. Skulle bare ha starta for et par uker siden, for nå rekker jeg jo ikke akkurat så mange ganger før vi drar. Ligger litt etter mine medreisende kan du si, for de er vel allerede ferdig pakka og greier allerede.
Jeg lurer litt på hvordan de har tenkt å gjennomføre 18-års aldersgrense på solarium. Da må jo alle sentre være bemannet til alle døgnets tider. Det kommer jo til å bli så dyrt at ingen har råd til å gå dit. Dermed blir det slutt på den flotte tilgangen av D-vitamin som de påstår vi får herfra, og som visstnok skal være positiv på flere måter.
I dag skal jeg snakke med sjefen igjen. Ja, ikke drømmemannen altså, han snakker jeg jo med hver dag. Men sjefen på jobb! Gruer meg litt. Sist jeg var der lovte jeg jo at det ikke skulle ta så lang tid før jeg kom ut igjen. Bare sånn for gøy liksom. Men det klarte jeg ikke å gjennomføre. Har tenkt på det mange ganger, men det ble med tanken. Jo mer jeg tenkte på det jo mindre gøy ble det på en måte.
Drømmemannen skal endelig på jobb igjen! Han har vært hjemme siden fredag og jeg holder på å klikke. Jeg er ikke ment for å gå sånn og vasse oppi han hele dagen. Hadde han enda kunne vært med ut og funnet på noe, men nei det orka han heller ikke. Så vi har gått rundt her og skult litt på hverandre, hakka litt og ja ..det ble rett og slett ikke en drømmetilværelse. Merkelig egentlig. For ellers, når han er på jobb, så gleder jeg meg jo sykt til han skal komme hjem igjen. Men jeg tror jeg er litt lei av meg selv nå. Det er ikke naturlig å bare gå hjemme sånn på dette viset.
For all del, i ferier og helger har vi det bra. Men det er jo noe en gleder seg til alle de andre dagene i året. Det er et avbrett i alle hverdagene og da nyter vi det. Normalt nyter vi jo også hverdagene, etter jobb, på ettermiddagen og kveldene. Når vi har vært hver for oss noen timer. Lurer på åssen det kommer til å gå når vi blir pensjonister da, når vi ikke engang klarer tre ukedager sammen uten å forandre oss til ekle, hakkende vesner som irriterer seg grønne på hverandre. For ingenting. Og ja, det var nok min feil til og med!
En mann skal ikke være hjemme, han skal være på jobb. Om han da ikke er så syk at han er døden nær selvsagt. Og det er jo den rasen nokså kjapt, men nå stakkars, nå var han jo på bedringens vei. Egentlig burde jeg jo vært glad for det. Istedenfor irriterte det meg at han ikke bare kunne ta seg selv i nakken og komme seg avgårde. Han hadde sikkert klart det .. om han la godviljen til ..
Skulle vel igrunnen tatt denne her i går, men siden jeg overhodet ikke har annet å fylle nettene med så passa det jo bra nå heller …
Her er spørsmålene, og mine svar:
Ta opp nærmeste bok, og slå opp på side 18, og let frem linje 4 – hva står det der? “Dragen deres var kanskje ikke den flotteste”. (Disneys Beste: Drage på flukt. Vi reiser til Japan) Hadde barnebarnet på besøk i går .. ellers går det mest i lydbøker her i huset. :o)
Bortsett fra datamaskinen – hva hører du akkurat nå? Hører såvidt varmepumpa suse gjennom min alltid like sjarmerende øresus som snart overdøver det meste.
Når var du sist ute og hva gjorde du da? Gikk tur med bikkja.
Hva har du på deg nå? Grå fleecemorgenkåpe, pelspledd (Ja det er jo faktisk midt på natta!)
Hva var den siste filmen du så? Kongen av Bastøy.
Skulle du kunne overveie å flytte til utlandet? Har vurdert det opptil flere ganger allerede, sist da jeg ble skilt, men kunne ikke reise fra ungene selv om jeg virkelig hadde hatt behov for å starte på nytt for min egen del. Nå er det litt mer sånn “når vi blir pensjonister så kanskje …” Men vet fortsatt ikke om jeg kunne dratt fra alle de andre her hjemme i det kalde nord. For jeg skulle jo selvsagt ha reist til varmere strøk om det hadde blitt noe av det.
Det er mange år siden jeg shoppa hårprodukter hos frisøren. Hvorfor skal en det når det er så mye billigere på nett? Etterhvert skjønte min frisør også det, at her var det ikke noe å komme etter. Ho fortsatte å fortelle hvilke produkter ho brukte på meg, men lurte aldri på om jeg skulle ha noe .. det var deilig å bli kvitt det der kjøpepresset igrunnen. Jeg kan ikke fordra sånt. Jeg kjøper når jeg vil kjøpe selv. Om noen forsøker å selge meg noe skal jeg iallefall ikke ha det!
Til å begynne med bestilte jeg fra England. Men etterhvert skjønte tydeligvis myndighetene at her kunne de få inn litt cash, så plutselig ble det toll på det du bestilte. Og da var litt av fortjenesten vekk. Ja ikke bare litt heller, det ble jo nesten like dyrt som hos frisøerene. Om du ikke handlet for under 200 kroner da. Men hva får du for det liksom? Ikke så veldig mye. Dessuten pleier jeg jo å samle opp litt, så det blir en del hver gang. Slipper å bestille så ofte da.
Det er mange aktører å velge mellom. Nå skal jeg forsøke Blush.no. Det ser ut som om de ligger veldig godt an prismessig. Bedre enn blivakker.no som jeg har brukt de siste årene.
Jeg er jo veldig glad i alt som kan ordnes over internett jeg da. Har jo til og med ordna meg en drømmemann derfra. Det er utrolig hvor mye flott det er å få fatt i der … ;o)
Shopper du hårprodukter på nett? Hvis ikke, ta en klikk inn på linken her og prøv da vel! :o)
var uri = ‘http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(19032938)a(1914528)’ + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write(”);
Februar allerede og jeg sitter fortsatt her i heimen. Det er rart. Virker så uhyggelig lenge siden jeg ble sykmeldt, og egentlig er det jo det også. Veldig lenge. Men på samme tid så har det jo gått ganske fort også da. Spesielt de siste ukene. Jeg føler meg stort sett bra, om du ser bort ifra noen dager innimellom. De dagene som kommer etter dager jeg har trodd at alt er som før. At jeg kan gjøre ALT, helst på en gang, uten at det skal få følger .. kommer fort ned på jorda igjen kan du si. Alt er ikke helt som det skal være likevel. Men kan ikke helt sette fingeren på hva det er som er galt.
Jeg blir rett og slett dårlig når jeg står på litt. Står for mye, sjauer for mye, går for mye. Og til og med når jeg sitter for mye med beina ned!! Å gjett om det irriterer meg da? Jeg vil jo at alt skal funke nå! Men virkeligheten er at jeg får vondt både her og der etter en litt stressende dag, beina hovner og det kjennes ut som om jeg har influensa ..
Beina ja, jeg skulle ønske jeg kunne skifte de ut. Eller iallefall det ene. Det blir varmt og digert og dunkende innimellom. Jeg lurer på hva det kommer av igrunnen. Er det fordi det ble noe galt under åreknuteoperasjonen, eller er det noe helt annet. Har jo gått rundt med det vonde beinet i 17 år, men da visste jeg jo at det var knutene på baksiden av leggen som gjorde det. Nå vet jeg ikke hva det er, og det skremmer meg ærlig talt litt. Ikke bare litt heller. Noen ganger er jeg livredd jeg skal dø av blodpropp. Sånn helt uten at noen merker det. Sånn stille og rolig, og på morra’n så ligger jeg bare der i senga ved siden av drømmemannen og er klin dau liksom. Å gøy hadde det vært?
Legen vet at jeg sliter med dette. Men hver gang jeg er der så er ikke beinet så galt. For det skjer mest på kveldene og nettene av en eller annen merkelig grunn. Og da er jo ikke jeg hos legen.
Jeg gruer meg til den lange flyturen. Ikke bare fordi det er gørrkjedelig og vondt å sitte still så lenge. Men jeg er redd det skal skje noe galt. Med beinet. Det er jo ikke sikkert det hjelper verken med blodfortynnende, vanndrivende eller støttestrømper og jeg har jo ingen mulighet for å legge beinet høyt uansett. Jeg kan jo ikke gjøre annet enn å krysse fingrene og håpe det går greit ..
Deppepillene, er det de som gjør at jeg ellers føler meg så bra? Hva skjer når jeg skal slutte med dem da? Er det en feilkopling oppe i hodet mitt som gjør at jeg ramler rett tilbake i elendigheten da? Og hvorfor ble egentlig alt så galt i utgangspunktet?
Det er mye rart en kan gruble og tenke på. Men som regel hjelper det ikke en dritt. Så hvorfor jeg går rundt og funderer på alt og ingenting skjønner jeg ikke. Kanskje jeg bare har for mye fritid? At hjernen må fylles med et eller annet og da blir dette det mest nærliggende.
Kanskje alt blir bedre når jeg begynner å jobbe igjen? Men det er jeg også litt redd for. Kommer jeg til å klare det? Kommer jeg noen gang til å klare å jobbe fullt og likevel fungere sånn tålig etter jobb også? Eller blir jeg blitt en sånn pingle som ikke klarer noen ting?
Er jeg blitt et pillespisende nervevrak uten ryggrad? Slik mine foreldre beskreiv de som mottok sykepenger og ellers så ganske normale ut på utsiden .. de hadde sikkert gremmes over meg om de hadde vært i live nå. Begge to. For mamma mente jo alltid akkurat det samme som pappa. Det han sa var lov. Det er derfor jeg innimellom skulle ønske at han hadde dødd først, slik at vi kunne blitt kjent med mamma på ordentlig. Sånn uten fasiten ved siden av. For jeg er ganske sikker på at ho hadde egne meninger ho også, de ble bare ikke hørt ..
Jadda, kanskje jeg har godt av litt ferie nå. Til varmere strøk. Skifte vegger liksom. Iallefall hadde det sikkert vært lurt å begynne å pakke snart. Tenke på det i det minste. For det kan jo være jeg overlever flyturen og får to uforglemmelige uker i Mexico, om jeg er riktig heldig!
Ikke så mange positive input herfra i dag, men det kommer seg sikket utover dagen …
Har blitt godkjent av noen annonsører. Så får vi se hvor dette bærer hen da. Jeg sliter litt med å få lagt ut annonsene, men det kommer seg vel etterhvert. De må jo nesten ligge på siden min i det minste, om det skal hjelpe for noe …
Det er nok en gang disse HTLM-kodene som kødder det til for meg. For jeg kan jo lese!! Men hvor de skal inn og sånn, det er er noe helt annet. Mulig jeg er for gammel til dette her, selv om jeg ikke vil innrømme det sånn helt åpent. Så for all del, ikke si det til noen du heller …
Jeg har alltid hatt dyr. Katter, hunder, hamstre, fugler, fisker, skilpadde .. you name it! Men her er iallefall de siste kattene jeg hadde. De lever ikke lengre noen av dem, og derfor bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle ha nye etter disse. Det er så fælt når de dør ..
Ellers er det en særdeles sløv start på dagen her. Er ikke helt pigg for å være helt ærlig. Kjentes ut som om jeg fikk influensa i går, verka over alt og sovna foran tv’n kl. 21!! Herregud, trodde det var drømmemannens domene. Det ble nesten litt pinlig rett og slett. Her som jeg har mobba han etter alle kunstens regler fordi han ligger der og snorker og ser teit ut … Er det ikke nok at jeg har overtatt uvanen med å sitte der og glo på skjermen hele kvelden? Må jeg liksom overta sovinga også??
Jeg hadde jo masse tulipaner her. Men da jeg kom opp her hadde tydeligvis den aller fulleste vasen hatt litt for lite vann til innboerne. De så ut som om de var på vei inn til kjøkkenet for å få seg noe å drikke. Stakkars! Ikke bra. Det var mer enn nok vann i går da jeg sjekka, men de må ha vært enormt tørste etter helga. Så nå prøver jeg likegodt å drukne de i vasken! Vet ikke helt åssen det går, men det er verdt et forsøk. Kanskje får de i seg nok vann til å leve ut uka. Håper det!
Enkelt, kjapt og greit – åsså så godt! Persillen ble liggende igjen i kjøleskapet i går, men det ser litt mer flott ut når en husker å drysse den på toppen ..
2 kyllingfileter, stekes i terninger eller: ferdigstekt kyllingkjøtt til salater
1 eple, skrelt og i terninger 1 løk, hakket 2 ss smør, det over surres litt i dette smøret
1 ss karri 2 bokser krasja tomater, vi bruker de i pappeskene, det er litt mer i de 1 dl vann 3 dl matfløte 2 terninger grønnsakbuljong 1 ts sukker salt og pepper
Finhakket persille drysses over før servering
Serveres med tortillachips i bunnen av tallerkenen Revet ost og rømme på toppen
