Jepp sånn ser det ut hos oss. Her kan vi nesten ikke se nabohuset lengre, og det har vært sånn i hele dag! Flott eller? Den fine, hvite snøen, som jeg igrunnen likte, holder på å smelte vekk. Merkelig. Kuldegrader og full snøstorm den ene dagen, varmegrader, tåke og snøsmelting dagen etter. Dette er ikke akkurat sørlandet på sitt beste, men vi har i det minste noe å se frem til, det er snart vår om dere hadde glemt det .. Skal ikke det bli deilig da!?

I dag har jeg vært hos legen – igjen! Jeg får vel snart frikort i posten. Normalt, sånn før i tia når jeg ikke var så stusselig, så fikk jeg aldri frikort. Iallefall ikke før henimot slutten av desember. Og da hjalp det jo ikke for noe .. men det var jo iallefall bedre enn dette som har vært de siste årene.

Jeg trodde jeg så nokså fin og fjong ut i dag egentlig. Brun og flott liksom. Men da jeg kom inn til legen mente ho at jeg så veldig sliten ut .. så det var det. Jeg hadde altså ikke opparbeidet meg nok overskudd til å klare noe særlig, enda. Mente ho. Jeg mente jo det bare kom av at jeg var sliten etter ferien og flyturen og hele pakka der. Men ho ville sykmelde meg en måned til! Klarte å begrense det til en uke, skal tilbake igjen da, og krysser fingrene og alt jeg har for at jeg ser mer opplagt ut den dagen.

Cipralexen skal skiftes ut med noe som heter Wellbutrin Retard. Jeg har aldri hørt om det før. Men jeg er jo fortsatt ikke så bevandret i piller og dopingmidler. Iallefall har jeg en del bivirkniger av disse deppepillene, som ikke er så bra, mulig jeg kommer til å slippe det der nå. Da blir sikkert drømmemannen også glad! Legen min har aldri skrevet ut denne medisinen til noen før, sa ho, så på en måte følte jeg meg som en forsøkskanin der jeg satt. Det var ingen ny medisin, så jeg regner med de vet hvordan den funker i det minste ..

Da vi kom hjem fra ferien lå det et brev fra nav her. Innkalling til møte. Uff. Da jeg så det hadde jeg jo bare lyst til å begynne å jobbe fullt med en gang. Nå. Så jeg skulle slippe det der møtet. Ikke vet jeg hva de gjør på sånne greier, men de skal vel spørre og grave og analysere om jeg fortjener å få mer sykepenger nå. Det er jo snart gått et halvt år allerede.

Ellers har jeg vært innom jobb. Og for første gang føltes det bra! Jeg gikk derfra med en veldig god følelse inni meg. Glad og letta på en måte. Føler at jeg nærmer meg nå. At jeg er klar til å tilbake. Kanskje i løpet av neste måned. Men jeg har jo fått beskjed om at det skal gå sakte og gradvis. Ikke helt det jeg er flinkest på. Faktisk er jeg elendig på det der. Og om jeg ikke klarer å begynne i 50% så føler jeg nesten at jeg bare kan begynne og grave heller ..

Jeg har en drøss med skjønne kollegaer. Og i dag kjente jeg at jeg virkelig har savnet dem. Jeg vil tilbake og bli en del av desken igjen. Føle at jeg gjør noe fornuftig, ha noe å gå til hver dag. Det skal bli deilig å føle at alt begynner og fungere normalt igjen, får bare håpe at ikke de nye pillene krøller det til på noen måter.

En av kollegaene mine ville gjerne at vi skulle ut å ta ei øl eller noe .. Han er hyggelig han og vi jobber veldig greit sammen. Selv om jeg synes han gnåler og stresser ille noen ganger. Vet ikke helt om drømmemannen setter så pris på at jeg flyr på byen med mannlige kollegaer. Men kona til vedkommende hadde ikke noe imot det. Forsåvidt skjønner jeg jo det, om han er like masete hjemme som på jobb, så er ho vel bare glad for å få fri litt!

Jaja, nå er det iallefall helg. Selv om været ute er grått og trist så er synet mitt på livet blitt litt lysere. Ikke akkurat helt rosenrødt enda, men det kommer seg.

God helg til dere!

:o)