midtlivskrise

Du har sikkert fått det med deg. Jeg strikker litt innimellom, eller egentlig ganske ofte. Det er bare det at det går ikke veldig fort. Har til og med meldt meg som medlem i et lukka gruppe på Facebook hvor de strikker og strikker, i rekordfart. Fytti katta så flinke de er alle sammen. Det ene plagget etter det andre bare renner ut liksom. Puuuh! Jeg er altså ikke der, selv om jeg klarte å få ferdig en dåpskjole til rett baby og rett tid her for noen måneder siden. Det er jeg kjempestolt over!

Siden den gang har det blitt litt småtteri her. En del kluter (grei ting å holde på med når en ikke gidder å tenke), ei ullbukse til mormors 5-åring. Den har forøvrig ligget ferdig i et par måneder, men har verken festa tråder eller fått i strikk. Et bevis på at ting tar tid her hos meg. Iallefall sånne kjedelige ting! Som å ferdiggjøre ei jakke til siste skudd på familiestammen, det var såvidt jeg rakk den gitt, før den ble for liten. Og den hadde vært tilnærmet ferdig før dåpskjolen ble påbegynt. Mangla bare halskant og knapper .. Du skjønner problemet nå eller?

Mitt siste prosjekt er en tunika til mormors 5-åring. Med mønster i farger. Åhhhh! Der er jeg ikke god! Fletter og hullstrikk og alle andre greier der en bare holder seg til en farge er helt topp. Men blander du inn en farge til blir det katastrofe egentlig.  Her er det fire …

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg starta med armene. Det er jo også en dritkjip jobb, iallefall om du ikke har funnet ut hvordan du gjør det der med å strikke begge to på en gang på en rundpinne eller to. Ja, har fått med meg såpass, at det går an. Men har ikke forsøkt meg på det. Her går det på strømpepinner, velkjent, godt og trygt! Men nå skal det sies at armene er helt ensfarget.

Men så var det den bolen da. Fyttikatta! Er kommet langt nå, så det er ikke det som er problemet. Bare noen centimeter til så skal armene på. Problemet er mønsterborden nede. Normalt strikker jeg litt løst, så det som er ensfarga er strikket på et halvt pinnenummer mindre enn det står i oppskriften. Men ikke mønsteret. Likevel har jeg klart å stramme de forbanna trådene på baksiden slik at det ikke ser pent ut. Selv ikke etter en lett damping ..

I en uke har jeg bare gått og skult på dette prosjektet. Lurt på om jeg bare skal rekke opp. Men det er jo ikke gøy jaffal. Så nå endte det med at jeg bare fortsatte, strikker og irriterer meg om hverandre. Hvorfor skal dette være så umulig å få til på en fin måte da?

Trøster meg med at det er leeeenge siden jeg har strikket slikt. Så jeg får bare øve og øve. Men heretter kjøper jeg heller noe billig garn til jeg klarer å få dette fint. Sandnes Alpakka er ikke akkurat den rimelige sorten en bør øve seg på har jeg funnet ut. Men litt for seint.

Bestilte mønster og bunnfargen hos Sandnes Garn. Og tror du ikke det er forkjell i fargen på nøstene? Det så jeg først etterpå, når det var strikket ut. For jeg satt i kjellerstua og så på tv og der er det ikke så mye arbeidslys at det gjør noe. Så det meste som kan gå galt er galt på denne tunikaen! Produksjonsnummeret på garnnøstene var lik, så det må være en glipp dette her … Mønsterfargene kjøpte jeg i en butikk, men det var to av originalfargene de ikke hadde, så dermed blir det ikke slik det skulle det heller. Selv om jeg synes mitt valg ble vel så fint. ;o)

Vil du prøve å gjøre det litt bedre enn meg så tror jeg ikke det er noe problem. Mønsteret finner du i Sandnes hefte mix barn, 1109.

#strikking #tunika #barn #sandnesgarn #hobby             

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. :o)

Se på denne lille stakkaren da.
Jeg aner ikke hvor den kommer fra, plutselig krøyp den bare
rundt på armen min ..
Åsså på denne tiden av året!
Nå har jeg plassert den i oliventreet,
men jeg regner ikke med at den kommer til å holde seg der,
så sannsynligvis dør den om ikke så lenge.
Trist egentlig ..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Til tirsdagens tema, inomhus, kunne jeg bidratt med utrolig mange bilder.
Tatt hjemme, på hytta, på en eller annen fin restaurant,
på et hotell (selv om vi sjeldent bor veldig fint når vi er ute og reiser).

Valget mitt falt likevel på huset til denne familien,
bosatt i nærheten av Basse i Gambia.
For noen år siden var vi to uker på ferie i der.
Som en del av programmet den første uka besøkte vi flere familier,
pluss en skole, og vi fikk et innblikk i hvordan hverdagen er i dette landet kontra vårt eget.
Første uka var vi på en rundreise i Gambia og Senegal.
Andre uka på et hotell beliggende rett på stranda.
Det var litt av en overgang, selv om hotellet bare var tre-stjerners!
Til nå hadde vi bodd i jordhytter, hytter med blikktak,
hytter med jordgulv og bare kaldt vann i dusjen.

For oss var rundreisen en utrolig påminnelse om hvor godt vi har det.
Selv om de fleste av oss klager for både det ene og det andre ..

Egentlig burde en slik tur ha vært obligatorisk i ungdomsskolen.
Så kunne disse ungene som klager over det meste og synes alle andre har det mye bedre,
kanskje fått opp øynene litt.
De som aldri er fornøyd med noe, og synes rommet er for lite,
møblene for gamle og gardinene drittkjipe!
De som aldri får noe nytt, og aldri har nok lommepenger.

Vel, det fins verre ting, spør du meg!
I dette huset, med to rom uten dør mellom, bodde nemlig en familie på sju.
Vann hentet de i brønnen, doen var et hull i bakken i bakgården ..
Huset ser jo stot ut utenfra, men halvparten av det fungerte som fjøs!

Blir du med inn en tur?

I den ene enden av rommet sto mesteparten av det de eide.
De var spesielt stolte av sykkelen,
og sannsynligvis redd for at noen skulle stjele den siden den sto inne.
En sykkel – sju personer ..

Senga rommet hele familien ..
Det var nemlig ikke flere senger, eller rom, under dette taket.

Kjøkkenet befant seg i det andre rommet.
Her ser du komfyren ..

Og her er innholdet i kjøkkenskapene.
Rent bortsett fra at det ikke fantes noen skap ..

Flere bilder finner du HER.

Nå skal jeg rett og slett finne senga mi!
Som er vel så stor som denne, og jeg må bare dele plass med en annen person.
Men først skal jeg pusse tennene, med rent vann som kommer direkte
inn på badet mitt via vannkrana.
Vi har så mye vann vi bare vil, både varmt og kaldt.
Og best av alt er at det kan drikkes!
Jeg skal slenge fra meg tøyet i en krok på badet,
og i morra skal jeg åpne alle skapene på vid vegg,
og lure på hva i alle dager jeg skal ta på meg, for jeg har jo ingenting.
Og om jeg må stå opp for å tisse i natt,
går jeg inn på et varmt bad, hvor jeg kan låse døra, istedenfor å finne hullet i bakken bak huset.
Vi har til enhver tid mat og kjøkkenutstyr til en hel liten landsby.
Vi fryser ikke, selv om det begynner å bli vinter rundtomkring nå.

Vinter .. det er nok det eneste vi har som ikke er så greit.
Så der leder de nok en null i Gambia.
Der er det varmt hele tiden.
Men vil DU bytte??

Jepp. Jeg har “trent” i dag. Nesten jaffal. Jeg har gått 5.2 kilometer. Frem og tilbake mellom garasjen, rundt huset, opp til terrassen på andre siden av huset – og stablet materialer inn i boden over carporten. Materialer. Ei bu. Redskapsbod som ble kjøpt tidlig i sommer og skulle vært montert på hytta. Men det er lenge, lenge siden det ..

Vi er så sløve!!! Og akkurat derfor har jeg gått denne “turen” ørtenhundre ganger i dag. Bare fordi vi ikke fikk ut denne boden på hytta ute på øya. Helt unødvendig altså. Idiotjobb! Men jeg orker ikke ha den liggende der til våren, for da må jo bilen stå utenfor, ved siden av garasjen, i hele vinter. Snø og is og dritt og lort. Neitakk! Ikke når jeg kan få den inn under tak og slippe skraping, skuffing og tørking av dugg.

Nå er det gjort! Det føles ikke bra engang, mer som en tullejobb. Helt unødvendig. Men litt trim ble det jo av det da. Kjenner det i skuldrene og armene .. frisk luft fikk jeg også. Og litt sol. Men ingen spesielt fin naturopplevelse. Nope. Plenen og hekken og de voldtatte trærne i hagen er ikke noe vakkert syn akkurat nå. Trappa opp til terrassen, sleip og glatt. Jaja, nå ligger bodens byggesett der da. Over carporten. Og der ligger den sikkert godt, tørt og fint. Til våren .. eller en annen gang som vi muligens får ut fingeren. Om vi ikke får den ut, vel, så ligger den fortsatt godt.

Ute av syne ute av sinn. Eller noe sånn ..

Nå er jeg plassert ved pulten på jobb. Klar for nok en jobbøkt, om enn på en litt annen måte. Kveldsuka er såvidt i startfasen, enn så lenge går det greit. Men tenker jeg skal være lei i slutten av uka. Langvakter, ikke speiselt sosial, og hei og hade i døra når drømmemannen kommer hjem. Det er tydeligvis ikke noe for meg lengre. De tre ekstra timene skiftet varer er et sant lite helvete. Savner de dagene jeg hadde skikkelig kveldsvakt, da vi begynte kl. 18. Kl. 15 lissom, hva er det? Jaffal ikke kvelden! Men neste uke får jeg betaling for helvetesuka, da skal jeg bare jobbe mandag og tirsdag. Åhh! Ser frem til det. :o))

Håper du har hatt en fin start på den nye uka. Jeg har .. iallefall hatt en start. Og forresten, det er veldig gøy med en sportsapp på mobilen som forteller hvor langt du går. Selv om det bare er rundt huset noen ganger!  ;o)

En uvenn er grei å ha når det kommer til beskjæring av trær og busker i hagen …
mener jeg å ha lest en eller annen plass.
Slik ble syrinen etter at min verste uvenn gikk berserk med saga.
Og den uvennen det var meg.
Jeg har faktisk ikke noen flere uvenner, tror jeg.
Men en trenger ikke flere heller når den ene gjør en så god jobb.
Dag ut og dag inn, hele året gjennom.

Jajal, jeg er iallefall ganske sikker på at den syrinen blir fin igjen, etterhvert.
Sikkert mye finere enn den har vært på flere år.
Og om du lurte så ser altså både pære- og plommetreet omtrent likt ut.
Iallefall nå som bladene og pærene har ramla av!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I fjor raserte jeg rhododendroen på utsiden av huset.
Den var gammel og hadde maaaange lange grå, halvtørre greiner
med litt grønt ytterst på stengelen.
Blomstra fint gjorde den, men det er jo ikke så lenge det varer.

Så jeg sagde den helt ned.
Og da mener jeg enda lengre enn de 40 cm hekken nå rager over plenen.
Skulle egentlig bare foreta en lettere stuss,
men det der har jeg aldri vært så flink til, verken på buskaset i hagen,
eller på ungenes pannelugg da de var små ..
Helt krise er det jo ikke, verken det ene eller andre,
for det kommer jo tilbake igjen om en smører seg med litt  tålmodighet.
Men det kan jo se ganske dumt ut en stund ..

Regnet ikke med å se mer til denne her egentlig.
Hadde en plan om å brekke av greinene etterhvert som de døde hen,
og senere bare grave over det som ikke forsvant av seg selv.

Men til våren kommer den til og med med nye blomster.
Det vil si, om de slutter å vokse nå da, for her er det tydeligvis en som
har tatt feil av årstiden, stakkars ..
og prisen på det finner den vel ut når den første frosten slår til.

Enn så lenge har vi det ganske bra her i sør.
I dag morges da jeg kjørte til jobb var det 9 plussgrader,
slett ikke galt den aller siste dagen i oktober.

:o)

Sur, deppa, trist og lei?
Da vet jeg hva som kan hjelpe deg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ta med deg kameraet ut en tur,
og etter en stund er du slett ikke sur.

Småting du normalt ikke ser,
finner du plutselig både her og der.

Høsten kan være både tung og fin,
akkurat som hverdagen min.

Himmel, månen og noen kvister,
det er utrolg hva som plutselig frister.

Aller best liker jeg vår og sommer,
og noen småting vitner om at det kommer ..

*****

Ja, noen stor poet kommer jeg aldri til å bli.
Det er iallefall helt sikkert..
Men som du kanskje forsto kan det å ta med seg kameraet ut gjøre underverker.
Bildene her tok jeg på morgenturen med hunden sist fredag.
Jeg er hekta på soloppganger og -nedganger,
og halve vitsen med denne turen var nettopp å forevige en slik.
Det klarte jeg:

Litt kaldt og veldig vakkert!
Helt aleine på en topp tidlig, tidlig på morrakvisten.
Det gjør noe med en, når en kan sitte sånn sammen med hunden
og skue utover byfjorden en helt alminnelig fredags morgen.

Og akkurat i det sola stiger opp på himmelen
kan selv den styggeste boligblokka i nærmiljøet se vakker ut.

Flere bilder finner du HER.

Forrige uke var, som du kanskje har fått med deg, ikke så bra her. Dermed bestemte jeg meg for å stelle litt pent med denne bodyen på fridagen min. Bestilte frisørtime og massasje. Mange timer med nytelse bare fordi jeg fortjente det .. eeeeh, neivel da, jeg fortjente det sikkert ikke. Garantert ikke. Men jeg trengte det desto mer!

En “Stress-ned-behand-
ling” på 80 minutter hørtes himmelsk ut. Så jeg gikk for den. Oktobertilbud og det hele. Så nesten frem til dette her helt til jeg leste på Facebooksiden (har lånt bildet derfra)  til
Atlas massasje
at HAN var så flink.

Han??? Herregud da, en mann kunne vel ikke hete Attila? Hadde jeg visst det hadde jeg aldri bestilt. Så dagen før grubla jeg verre for
å finne på en eller annen unnskyldning for å avbestille. Uten hell. Samme dag satt jeg her på morrakvisten og øvet på å høres syk ut sånn at jeg kunnen ringe og ha det som en god unnskyldning. Det gikk ikke heller ..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dermed var jeg på plass klokka var 12. Litt stressa og veldig angrende over dette påfunnet mitt. Egentlig liker jeg jo ikke å bli tatt på av fremmede. Klarer ikke slappe av. Men jeg følte skuldrene hang fast i overkanten av ørene og det meste var helt stivt. Til og med når jeg hadde lagt meg for natta lå jeg der i helspenn, stiv som en stokk, uten å få sove.

Behandlingen starta med varm leire smurt utover ryggen. Helt teit, spør du meg. Men nå var det jo ikke noen som gjorde det. Og jeg hadde jo gått inn der helt frivillig og skulle til og med få lov å betale for dette leiretullet!

Etterpå var det klart for dyptvirkende avspenningsmassasje. Javisst! Må innrømme at jeg så litt mørkt på det der jeg lå med et håndkle strategisk plassert sånn cirka midt på. Jeg trodde jeg hadde bestilt en ryggmassasje. Dermed var liksom ikke leggene helt klargjort til å vises frem .. på en måte. Litt vinterpels vettu, drømmemannen hadde jo også vært ute av huset noen dager så jeg synes ikke det gjorde noe. Ikke før jeg måtte blottlegge elendigheten for en mannlig massør, type italiensk. Hjelp!!

Den første halvtimen tenkte jeg nesten bare på det. De hårete leggene. Og jeg grudde meg veldig til han kom så langt. Stive pigger, på de ellers kvapsete beina mine. Det kunne rett og slett ikke vært verre!

Hva det var med den mannen vet ikke jeg. Men på et eller annet tidspunkt tror jeg nesten jeg forlot kroppen, glemte både bein og pels og ble tilnærmet vektløs. Det var en deilig følelse det! Kan ikke forklare det på noen annen måte. Det må nesten bare oppleves.

Jeg ble knadd og massert all over. Omtrent iallefall. Fra hodebunnen til tærne. Spesielt godt var det ikke, ikke til å begynne med. Jeg var sykt anspent og stram, både i skuldre, nakke og hodebunn, så innimellom var det regelrett vondt. Men jeg hadde jo kjent på det der i noen uker, det var jo liksom grunnen til at jeg la meg til på en benken med hår på legger og lår.

To timer etter ankomst var det over. Jeg ble hjulpet opp i sittende stilling og servert to glass vann. Så forlot han meg der inne i ensomheten, så jeg kunne få på meg noe tøy i fred og ro. Og gå på do. For det var visst helt normalt etter en sådan behandling ..

Kom ut i det andre rommet lettere fjern. Følte meg merkelig, og han påpekte det også. – Om det var rart for meg dette? Og ja, det var .. ubeskrivelig. Følte meg litt rusa egentlig, lett og lavtflyvende. Og veldig, veldig avslappa.

Så var det neste stopp – frisøren! Klipp, som jeg gjør en gang i måneden omtrent, og litt farge. Noen anelser mørkere enn slik jeg er. Og ikke helfarging heller, men mørke striper. Veldig mange, tette striper. For meg ser det ut som heldekk.  Det er rart. Jeg skal liksom ikke være mørk i håret, det er ikke helt meg. Jeg får en liten støkk hver eneste gang jeg kikker meg i speilet. Ikke kamuflerte det det gjennomsiktige topplokket heller. Snarere tvert i mot. Mulig det blir lysere igjen neste gang. Og det er jo ikke så lenge til.

Klippen hjalp godt, som den pleier. Bare så synd det ikke varer mer enn et par, tre uker. Og frisøren min mente at håret så mye, mye sunnere ut enn sist. Om det er disse Priorintablettene som funker, eller om det bare var en litt bedre dag, finner jeg vel aldri ut av. Men mer hår blir det ikke. Det blir tynnere og tynnere og det plager vettet av meg! Såpass at jeg var ganske deppa da jeg kom hjem.

Deppa, fjern, slapp og .. rusa. Hehe. Det var en veldig merkelig følelse, og den varte faktisk hele helga gjennom. Jeg var så avspent og det føltes så rart. Tårene rant, selv om jeg ikke aner hva jeg sutra for der og da. Det var jo helg og greier, drømmemannen var kommet hjem og vi skulle bare kose oss. Men det var akkurat som om all elendigheten som hadde bygget seg opp over tid holdt på å slippe taket i meg .. Har du hatt noen liknende opplevelser etter en massasje?

Dette var fredagen sin det! Og jeg skal sannsynligvis tilbake til denne mannen flere ganger. Tror jeg. Men da skal jeg sørge for å ha nystelte, slette, hårløse legger. ;o)

I fjor på denne tia hadde vi en tur til Vestlandet.
Hjemveien la vi over fjellet, i håp om å få tatt noen fine bilder av fjellheimen i solskinn
med snø på toppene. Sånn skikkelig flotte bilder fra norsk natur på sitt beste.

Veeeeeeel .. sånn ble det ikke!
Jo lengre opp vi kom, jo tettere lå tåka og alt var rett og slett grått.
Dette bildet er faktisk i farger!
Det var som å kjøre inni en ullen, kald, ekkel, ubestemmelig greie.
Litt skummelt og skrekkfilmaktig, og ikke sikt i det hele tatt.
Egentlig er det vel et under at vi kom oss helskinnet ned på andre siden,
for hvor veien gikk måtte vi bare gjette oss til ..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Flere grå motiv finner du HER.

God morgen denne siste mandagen i oktober.
Temaet hos Helene er denne uka “tid”, og her er mitt bidrag:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

 “Jomfru Marias synål” passer vel greit inn her.
Bautaen er i dag 7,2 meter høy,  men den har vært høyere.
Sagnet forteller nemlig at dommedag kommer når toppen av bautaen
berører kirkeveggen, og derfor har avaldsnesprestene i nattens mulm og mørke
hogget biter av toppen innimellom.
Og slik har de reddet verden fra undergangen.
Avstanden mellom bautaen og kirkeveggen er ca. 9 cm.
Så hvor lang tid har vi da igjen tro …?

Bautaen finner du ved Avaldsnes kirke på Karmøy.
Bare sånn i tilfelle du har lyst til å ta en tur, før det er for seint ..

Flere bilder fra ukens mandagstema finner du HER.

Her er jeg straks klar for å dra på jobb.
Eller klar og klar .. jeg skal iallefall på jobb! ;o)
I ettermiddag kommer alle våre fem barn, to svigerbarn og fire barnebarn
for å spise komper hos oss.
Det vil si de to minste skal vel ikke akkurat spise så mye.
Uansett, dette gleder jeg meg veldig til.
Så får jeg bare krysse alt jeg har for at dagen på jobb blir hakket bedre
enn de jeg hadde i forrige uke, for stort verre kan det neppe  bli!

Og da gjenstår vel bare å ønske alle en riktig god start på den nye uka.