Etter ei forferdelig natt kom jeg meg faktisk ut på tur! Ti poeng til meg. Minst. 

Vi har et merkelig vær her. Det blåser kattunger, sola skinner og det regner om hverandre. Eller alt på en gang. Dermed kledde jeg meg alt for mye for å gå i skogen. Regnjakke og greier .. fyttikatta! Jeg hater regntøy! Har opptil flere sett, og alle er like forferdelige. De er så tette at jeg blir kliss blaut av svette inni, men de er ikke så tette at ikke regnet trenger inn. Forstå det den som kan!

Det fins ikke dårlig vær … osv. Visst gjør det det! Den som påstår noe annet lyver. Og vi på sørlandet har hatt drittvær i bøtter og spann i hele september. Inngangen til oktober ble jo ikke akkurat bedre. Men en må jo bare bestemme seg for å tåle å bli både kald og blaut! Da går det som regel greit. Men det er noe kjasselig, spør du meg. På lørdag var det jo vann over alt, så da ble til og med mine vanntette sko blaute inni, og de var ikke tørka enda. Dermed var jeg allerede blaut før jeg gikk hjemmefra i dag. Skikkelig deilig altså!

Det gikk! Helt ufattelig at Jonas får plass bak i bilen min fortsatt. Det er sikkert snart et år siden sist, men må jo innrømme at han nok hadde det litt mer komfortabelt da. Nå gikk det kun fordi vi ville begge to. Eller jeg ville. Han måtte. Så veldig lyst hadde han ikke. Så jeg måtte løfte han inn, først forparten, så bakparten. Og så måtte jeg stu han godt innforbi kantene når jeg skulle lukke lukene. Var en smule bekymret for om hele luka kunne gått opp om han la alle sine 75 kilo inntil, men det gikk greit. Ikke skulle vi så langt heller. Bare noen minutter, men det sparte oss for en halvtimes gåtur på sykkelstien hver vei, og den drittkjedelige Tinnheia-bakken hjem igjen.

Vi kjørte til Ravnedalen. Gikk derfra og opp i Baneheia. Tok lysløypa et stykke før vi dreide av mot sentrum og etterhvert kom til den gamle brannposten. Derfra gikk vi rundt 2. Stampe, langs 3. Stampe og fant igjen lysløypa som vi fulgte til Bånetjønn som ligger på toppen ovenfor Ravnedalen. Ei runde rundt vannet her før vi gikk ned til bilen igjen. 5,5 km på 1 time og 20 minutter. Om en trekker fra den tiden det tok å stoppe og ta bilder så tenker jeg turen tar en time. Flott sti hele veien, hvis du ikke absolutt vil litt mer inn i buskaset slik at for eksempel hunden kan få rast av seg litt uten å gå i bånd.

Bildene over er fra Ravnedalen. Denne parken er bare så utrolig flott! Og høstfargene gjør det jo ikke verre! På Cafe Generalen, som dessverre er stengt i vinterhalvåret serverer de forresten byens beste burgere. Den er verdt å smake på om du er på disse kanter. Dessuten arrangeres det masse konserter her om sommeren. Ikke så ofte vi er på det, men det er ikke pga. mangel på lyst akkurat, men fordi tinnitusen setter så store begrensninger for meg når det gjelder slike arrangementer..

Flott utsikt over hele byen fra den gamle brannposten. Og du trenger absolutt ikke gå langt for å oppleve denne utsikten. Går du fra sentrum tar turen bare noen minutter. Ta gjerne med deg lunsjen, for området er opparbeidet med både benker og bord.

Et lite glimt fra fra 2. Stampe. Her gikk vi mye på skøyter da jeg var barn, og det hendte ikke få ganger at noen gikk gjennom isen. Men det gikk alltid bra. Likevel tror jeg at jeg har fått varig mén av de opplevelsene, selv om jeg bare var tilskuer. Den dag i dag har jeg panikk for å gå på islagte vann, isen kan være så tykk den bare vil uten at det hjelper! Knaker det så blir jeg bare stående helt paralysert. En skikkelig fobi med andre ord, men trøster meg med at jeg ikke er avhengig av å gå på islagte vann for å komme meg dit jeg vil. Å gå på skøyter var alltid best på en sprøytet plass med asfalt under.

Området rundt 3. Stampe innbyr til en pause. Også her er det massevis av benker og bord. Om sommeren kan du bade både fra brygge, fjellet og sandstranden. Noe for enhver smak altså.

Rundt Bånetjønn synes jeg det er utrolig idyllisk. Spesielt på høsten. Det var her ungjentene på Frisklivssentralen forsøkte å lære meg å løpe! Det er jo løgn å si at det ble en suksess! Det er en tid for alt tenker jeg, og det å begynne med løpimg i en alder av 54, det er rett og slett for seint …

Så fikk vi skudd bikkja inn i boksen igjen! Han ser jo ikke spesielt lykkelig ut her, det må jeg bare innrømme. Men det får han bare tåle. Det er snakk om snaue 4 minutter hjem, og så kan han luske rundt i hele huset og slenge fra seg sand, vann og pels resten av dagen. Den hevnen må vel veie opp for de fæle minuttene i konebilen vel?

#utpåtur #baneheia #ravnedalen #smartfortwo #leonberger

 

Midtlivskrise har egen facebookside HER – følg meg gjerne. 

Bare fordi vi gikk litt feil på søndagsturen fikk jeg sett dette huset. Så det er jo aldri så galt at det ikke er godt for noe. Eller hva? Elsker gamle hus, skulle gjerne snokt rundt her litt mer. Men han jeg hadde med meg var mest interessert i å finne igjen bilen … og det litt kjapt! Men når google maps forteller at det vil ta minst halvannen time, ja, så gjør det altså det. De stemmer nesten alltid på minuttet de tidene en får oppgitt der.

Lurer på hva vi gjorde før i tia. Når vi ikke hadde verken gooogle eller telefoner med internett. Når en tenker tilbake så er det jo nesten helt utrolig at vi klarte oss .. :o))

Det er litt skummelt også. At vi alltid skal være så tilgjengelige. Helst hele døgnet. Men jeg er av den typen som slår av lyden på min telefon både om natta, og når jeg er ute og går tur. Jeg gidder ikke bli avbrutt av en samtale, eller høre på at det kommer inn ei melding, for da ender det jo med at jeg må se. Enten jeg vil eller ei. 

Nå skal vi snart få lufta oss, Jonas og jeg. Her er det masse vind og skyene henger faretruende over takene. Skulle ikke forundre meg om det snart begynner å dryppe litt også. Hunden er nok glad for at sola mangler, mens jeg gjerne skulle hatt den her. Helst hele tiden!

Håper du får en fin dag. :o)

Snø og vinter er for spesielt interesserte, tenker jeg. Og det var nok de mest ihuga skigåerne som var på fjellet denne helga. De som går på vanlige bortoverski og nyyyyter siste rest av vinter. Gjerne iført shorts og t-skjorte.

Snø passer best på bilder. Eller på fjelltoppene laaaangt der borte. Fint å se på, men der stopper all interesse for denne hvite, kalde årstiden vi har her i Norge.

Vi holdt oss stor sett til veien. Der var det ikke snø. Å bevege oss opp i skisporene turte vi ikke, uten ski og med bikkje tror jeg ikke det hadde blitt så populært!

Det var sol og 20 grader. Så været var jo helt topp. Til sola gikk ned iallefall, for da sank gradestokken til henimot null.

Lørdag tok vi en kjøretur på ettermiddagen. Det er utrolig så fort tiden går når en har det gøy, så før vi var tilbake på hytta var det altså gått tre og en halv time! Vi tok en tur rundt i indre bygder. Stoppet her og der da vi så noen falleferdige, forlatte hus. Det er utrolig gøy å tusle rundt på fraflyttede eiendommer og knipse bilder. Skulle gjerne gått inn også jeg, men der stoppa motet, for det er jo nokså frekt og ikke helt på rett side av loven.

Mens kjærringa fotograferte, lekte drømmemannen med Jonas. Så han var riktig så fornøyd med å være med på biltur han også. Bikkja altså. Han er en veldig rolig passasjer. Problemet er jo bare det at han opptar hele bagasjeplassen, og dermed må vi har tingene våre i baksetene. Så vi har ikke plass til noen passasjerer. Det var en av tingene vi ikke tenkte på da vi anskaffet oss en så stor hund. En kan jo ikke klare å tenke på alt …

På neste stopp var det hele fem bygninger på samme tomt. Kunne jo nesten ikke blitt bedre! Lurer på hvor folkene som bodde her har tatt veien, og når de forlot huset. Det så ut som om jordene fortsatt var opparbeidet nedenfor denne plassen, så noen tar seg jo av det i det minste. 

På tredje stopp kom vi til Myllarheimen. Her bodde Myllarguten de siste årene av sitt liv. Myllarguten, eller Torgeir Augundson (1801-1872) som han het, var en av Norges mest kjente hardingfelespillere.

Bygningene var veldig dårlig ivaretatt. Husene var restaurert med vanlige nymoderne vannbord og takskeier. Til og med hele den ene veggen var skifta ut med vanlig kledning. Når jeg leser mer om denne plassen så blir jeg ikke helt enig med meg selv om det virkelig er disse husene som var husmannsplassen Kosi, eller om det bare er noen av stokkene i husene som kommer fra det opprinnelige hjemmet til Myllarguten. Men plassen er iallefall en del av Vest-Telemark Museum.

Veien har fått navnet Myllargutvegen. Mye på grunn av at Myllargutens liv er knytta til disse små bygdene veien går igjennom. Nedenfor husmannsplassen er det reist en statue av felespilleren. Etter å ha googla litt her, så har jeg funnet ut at navnet hans er stavet både på den ene og andre måten, og ikke vet noen med sikkerhet når han ble født heller. Men alle som har skrevet noe om dette er enige i at han giftet seg med Ingebjørg Eddanshaugen da han var rundt 30 år, og de fikk ti barn. Likevel døde han fattig og ensom, og ingen kom med blomster til grava hans.

Sånn, det var dagens kulturleksjon. :o)

Tilbake til Hovden igjen. Både bikkja og drømmemannen holdt visst på å sulte ihjel. Men jeg hadde jo vært så opptatt av å ta bilder og nyte utsikten at jeg ikke hadde tenkt på mat i det hele tatt. Koselig tur, og mye fin natur. Det er vakkert med disse snødekte fjellene i bakgrunnen. Og endelig fikk jeg sett litt av det selv, og ikke bare via bloggen fruensvilje. :o)

Vi er heldige som har tilgang til hytte her. Siden det er gjennom drømmemannens jobb betaler vi bare 600 kroner for ei helg. Tar gjerne turen igjen, når denne snøen er borte, og før vinteren kommer tilbake. For da går det jo an å gå på tur uten sånne pinner som kalles ski. Og det passer denne kjærringa mye bedre!

Håper du har hatt en fin start på uka. :o)

Har du vært på Lista? Hvis ikke bør du virkelig unne deg en tur om du er i nærheten. Vi har som regel kjørt til Lista fyr tidligere, og er bare kjent derfra og litt vestover. Vi hadde en god tur der i fjor, fra Jøllestø til fyret, og bildene derfra finner du HER om du har lyst til å kikke nærmere på dem. 

Vandretur langs Lista-strendene er noe jeg har lyst til en stund. Ei av de jeg følger på instagram hadde lagt ut noen bilder fra en vandretur her, og da var jo jeg helt gira øyeblikkelig! Det tok en dag, med litt pauser og fotografering, og det er jo nettopp slik jeg også vil ha en tur. Kan ikke helt huske hvor lang tid de brukte, men la oss si mellom 6 og 8 timer. Og da snakker vi bare en vei. Det lureste er jo å ha med turfølge i egen bil, slik at vi kan ha en bil i hver ende.

Jepp! Det skal vi nok få til en gang i løpet av året! :o)

I går gikk vi litt av Kyststien. Tenker vi gikk litt over tre kilometer før vi snudde og gikk samme vei tilbake. Selveste Kyststien fra Jøllestø via Lista fyr og videre til Loshavn er på ca. 3 mil. Det er tur med matpakke og masse medbragt drikke. Både til mennesker og hund. Jonas er nemlig ikke helt god i dag, fordi han drakk en del saltvann i går… men uansett om han er tørst eller ikke, så drikker han alltid mye om det er i sjøen, i en bekk eller fra springen. Bare vannet renner er det visst helt ubeskrivelig deilig. Etterdønningene fra i går er nok ikke fullt så bra …

Fra Loshavn går stien over Kirkeskaret til Lomsesanden. Den er godt merket, hvis ikke så tror jeg ikke vi hadde tenke at vi kunne snike oss gjennom her. Det er en god stigning over heia til den første store stranda. Lomsesanden er også en campingplass for de som er interessert i det, og stranda er langgrunn og passer godt for de minste.

Lykkelig hund på tur. Jada, jeg vet det er båndtvang, men vi slapp han litt innimellom. Der vi var sikre på at det ikke var andre folk. Han stikker jo ikke av, men jeg synes det er fullt forståelig om noen synes han er skummel. For han er jo diger! Derfor pleier jeg alltid å ha han i bånd, men drømmemannen er ikke så nøye på det …

Mer fra Lomsesanden. Hvis en ser bort ifra fjellene der i bakgrunnen, så er det ganske likt på Danmark dette her. 

Det var en del sauegjerder på veien. Men vi så ikke så mange sauer. Det vi var mest imponert over var alle de strendene vi passerte rundt Einarsneset. På rekke og rad ligger de der, akkurat som perler på ei snor.

Området her passer godt for turgåing. Det var stier på kryss og tvers, så en trenger slett ikke gå samme vei hver eneste gang.

Bukter og strender i alle størrelser. Her er det bare å velge og vrake. Lurer på hvordan det er om sommeren, om det går an å finne seg ei lite bukt for seg selv, eller om det er fullt over alt …

Om jeg ikke tar helt feil er dette Husebysanden. Herfra kan en fortsette turen langs alle de andre strendene, og helt til Lista. Vi snudde her denne gangen, men kommer gjerne tilbake ved en senere anledning. 

Loshavn sett fra toppen av Kirkeskaret. Turen fra Loshavn til Lomsesanden er cirka en kilometer. Vil du lese mer om Kyststien finner du det HER. 

Egentlig skulle jeg vært på trening i dag. Men jeg skulka!  Mulig det har vært litt mye gåing i det siste, jeg er iallefall ikke helt god i kroppen. Så i dag morges var det bare helt umulig å få alt til å virke før klokka 8. Jeg blir både lei og irritert. Mest det siste egentlig. Kanskje til og med litt småforbanna. For jeg vil jo så gjerne … jeg sto til og med opp og stelte meg, tok på treningstøyet og gikk opp for å spise frokost. Istedenfor gikk turen tilbake til senga igjen. Men akkurat nå tror jeg det hadde gått greit. Alt må lissom bare gå seg til litt, det nytter ikke å bare sprette ut av dyna og tro en skal være klar til det meste med en gang. For sånn funker det ikke for meg lengre … Det er noe skikkelig dritt dette her!!

Sola skinner og en halv dager er allerede brukt på ikkeno’. En av mange det siste året, og det blir sikkert flere fremover også. Men det kunne sikkert vært verre …
 

Plutselig er vi kommet til mai. Og måneden starta med blå himmel og sol, noe som slett ikke er så verst spør du denne kjærringa. Langhelg har det også vært, selv om den skar seg litt her i og med at jeg hadde lovet å være barnevakt fra lørdag til søndag. Jeg tenkte jo ikke på at første mai var rett rundt svingen da! :o)

Søndag tok vi bare en tur i nærmiljøet. I går derimot, var vi på Lista. Dere som har fulgt meg en stund vet jo at jeg elsker landskapet her, og videre oppover Vestlandet. Jeg kan nesten ikke få nok av det! I går gikk vi noen timer langs Kystveien, fra Loshavn og langs alle strendene som ligger der på rekke og rad. Det blåste godt, men vi var jo ikke akkurat ute for å sole oss, så det gikk helt bra. Det er nesten litt synd at alle disse strendene ligger her som det nesten alltid blåser. 

Vi skulle egentlig bare på tur aleine. Men så fikk vi en sms om det var noen tur på gang da vi var kommet til Mandal. Og jaggu heiv de seg ikke rundt og kom etter. Mens vi ventet på min søster og svoger tok vi en liten svipptur rundt hushjørnene i denne lille, sjarmerende uthavna. Både brygger og smug var privat sto det på et skilt, men vi hadde lov å gå der. Bare vi ikke tok lunsjen på noen av hagemøblene eller kasta steiner fra bryggene og ned i sjøen.

Jeg skulle gjerne tusla rundt der i et par timer jeg. Hadde det ikke vært for at jeg fikk litt dårlig samvittighet fordi vi klinte oss sånn inntil andres husvegger. Jeg er opplært til å ha respekt for andres eiendeler og eiendommer, og det sitter ganske godt i enda. Det var heldigvis ikke veldig folksomt her i dag, så det er vel grunnen til at vi fikk sett såpass mye.

Loshavn på Lista er ei uthavn fra seilskutetia. En tettbygd idyll med noe av den best bevarte trehusbebyggelsen på Sørlandet. Loshavn hadde sin storhetstid på 1600 og 1700-tallet, men i dag fremstår det som et ferieparadis nesten uten fastboende. Vil du vite mer om Loshavn finner du det HER.. eller du kan bare nyte bildene. :o)

Tilbake til parkeringsplassen. En liten halvtime seinere kom turfølget vårt, og jeg er enda sykt imponert over at søstera mi heiv seg rundt og ble med. Uten noe som helst planlegging! Normalt er ho ikke av de mest impulsive jeg kjenner, så dette fortjener ho nesten en medalje for. 

Mer fra turen på Lista kommer i neste innlegg. :o) Håper du har hatt ei flott helg, men mange gode opplevelser. Ønsker deg en fin tirsdag, og vettu, snart er det jaggu helg igjen!

Midtlivskrise har sin egen facebookside, følg meg gjerne. :o)

Vågsbygd ligger bare 7 minutters kjøretur fra her vi bor. Vågsbygdskogen dekker et stort område og her er det flere godt merkede turløyper. Jeg er absolutt ikke kjent her, selv om det er så nærme så har jeg bare vært her et par, tre ganger tidligere. Men aldri i denne løypa.

Vi bruker flittig ut.no når vi finner turene våre. Men vi har også fått masse inspirasjon via andre blogger, nettsider og instagram. Jeg liker å gå på nye plasser, og aller best liker jeg rundturer. Jeg synes det er skikkelig kjedelig å tråkke tilbake i samme spor når en skal hjem igjen. 

Nydelig vær i dag, men ganske mye vind. Jeg hadde egentlig lyst til å ta en vandretur langs Listastrendene, men med vind over 14 m/sek. var nok ikke det den beste plassen i dag. Så det får vi ha til gode.

Mange veier å velge mellom. Vi tok en tur på vel 1 mil, og skikkelig kupert terreng. For å være ærlig så var jeg så trøtt på slutten at jeg bare hadde lyst å sette meg ned og grine … men voksne folk oppfører seg jo ikke på den måten, så jeg droppa det. Heldigvis var jeg ikke den eneste som synes denne turen var litt i meste laget.

Jonas i sitt rette element. Nesten. Aller helst foretrekker han gjørmehull, og han fant også en del av dem i løpet av dagen. Nå ligger han nyspylt og våt under trappa og sover. Drømmemannen sover også, men han fikk lov å ligge i sofaen. 

Veldig variert underlag i denne løypa. Og veldig mye opp og ned. Det var merkelig nok lite folk ute og gikk i dette fine været. Og det var egentlig helt greit, for da kunne Jonas gå litt løs også. Det var jo reine klatringa innimellom, og da er det veldig tungvint med bånd på.

Vi tok en velfortjent rast ved Busteinen. Da hadde vi gått i to timer og var omtrent halvveis. Her har vi faktisk vært en gang tidligere. Men da kom vi via en annen løype. Flott plass å spise medbragt appelsin og Kvikk Lunsj. Og kaffi selvsagt, for de som kan ha det. Og der er ikke jeg. Sånn i hverdagen er det helt greit, jeg har aldri drukket en kopp vanlig kaffi i hele mitt liv. Men akkurat når vi er på tur så skulle jeg ønske jeg også kunne tatt en kopp. Det er liksom ikke helt det samme med vannflaska.

Tror han her også satte pris på en pause. :o) Snille, lille Jonasen min, som begynner å bli veldig grei og lydig. 

Tilbake til utgangspunktet. Denne veien går inn til Kjos hovedgård og er privat, så her gikk vi ikke. Rett bortenfor ligger et rosa hus! Trodde nesten jeg så syner da vi gikk fordi! Men sånn i tilfelle du skal male huset i år og trenger litt inspirasjon tar jeg med et par bilder av det også. Rosa altså, og med lilla dør. Du tror det ikke før du får se det …

Sammendrag fra turen: 11,7 kilometer, tid 4,5 timer, 18.468 skritt, stigning tilsvarende 96 etasjer. Turfølge: Lillesøstera mi og samboeren, pluss drømmemannen og Jonas da. Må si meg fornøyd med denne lørdagen. Så i dag har jeg ikke tenkt å gjøre så mye mer egentlig, og det med god samvittighet. I morra derimot… tja, må vel finne på et eller annet da også. Men akkurat nå tror jeg ikke noen av oss er i stand til å tenke så langt.

Håper du også har hatt en fin dag. :o)

 

#utpåtur #ut #friluftsliv #svingervannet #vågsbygdskogen

Bragdøya ligger i Kristiansandsfjorden. Øya ble kjøpt av Kristiansand kommune og skulle være et rekreasjonsområde for byens befolkning med bade- og fiskemuligheter. Til Bragdøya kommer du med egen båt, med rutebåt som går fra Augland hele året, eller med badebåt fra sentrum i sommermånedene.

Det er båndtvang på Bragdøya hele året pga. villsau. Vi hadde ikke med oss Jonas, for han er ikke spesielt glad i å være i båten. Eller rettere sagt komme seg nedi og opp igjen. Dessuten skulle vi jo ikke gå tur i utgangspunktet, men på grunn av havtåke måtte vi forandre planene litt underveis.

Jeg har som sagt aldri vært her ute tidligere. Men vi fant en blå-merket tursti og fulgte den, det ble til sammen ca. 5 kilometer og jeg tror vi var omtrent rundt øya. Ufattelig mange flotte plasser her. Både for bading og soling, og også godt tilrettelagt for å komme i egen båt. Regner med at det er trangt om plassen her når vi nærmer oss sommeren. 

Løypa var godt merket og terrenget var variert. Akkurat sånn jeg liker å ha det når jeg skal gå tur. Men jeg må bare innrømme at den gode hjemmestrikka genseren, pluss den tykke dunjakka mi var totalt bom når en snakker turtøy her. Det ble godt og varmt for å si det sånn.

En av mange strender og badebukter. Litt grapsete på stranda, men regner med at kommunen rydder opp litt før sesongen begynner. Det var plassert ut flere griller, bord og benker rundt om på øya. Pluss en og annen utedo. Helt perfekt for en familietur altså. Eller overnatting i båt som ikke har do. :o) Om du har lyst på ei natt eller to her, og klarer deg med tak over hodet og overnatting på eget liggeunderlag fins det et leirsted med fem hytter på øya. Disse kan leies for 200 kroner natta pr. hytte pr. natt. Mer om det finner du HER.

Det var faktisk så varmt og godt som det ser ut på bildene. Det lå noen å solte seg på svabergene, ikke akkurat i bikinien da, men med så lite tøy på at jeg følte meg litt dum der jeg kom kledd som om jeg skulle være på høyfjellet i full snøstorm.

Utsikt mot land. Tenk så nærme og likevel har jeg ikke oppdaget denne fantastiske plassen før jeg er langt over 50 år! Jeg som har vært så mye rundt forbi og gått tur. Veldig merkelig. Hadde det ikke vært for havtåka som lå tett og grå lengre ute så ville Bragdøya fortsatt vært ukjent terreng for oss. Så det var kanskje en mening med dette.

Flott sandstrand. Lagunen rett bak Saltbua må være et eldorado for familier med småbarn.

Mer info om Bragdøya finner du HER. Jeg har hatt en veldig fin søndag i dag.
Og det håper jeg du også har hatt.:o)

En litt grå og kjip søndag, sånn værmessig. Vi lånte et par barnebarn fra lørdag til søndag. Det er jo alltid koselig, men ganske tungvint når ikke barn og hund går overens. Eller, bonusbarnebarna er så redde for Jonas at han bare må stenges inne under trappa. Der han normalt oppholder seg når vi går fra han aleine hjemme. Det er ikke så veldig populært kan du jo tenke deg, spesielt ikke når bikkja hører barnestemmene og har sååå lyst til å være sammen med oss. 

Ut på tur – aldri sur? Vel, det stemmer ikke alltid … Vi fant en kort tur, som burde vært litt spennende for barn i denne alderen. Men siden vi leita litt før vi fant hullene i fjellet så ble det noen hundre meter mer enn nødvendig, og det var visst alt for langt.

Jippi! Endelig fremme. På leiting etter kråkesølv og steiner som kunne kastes i vannet ble alt straks bedre. For ikke å snakke om når morfar spikka pølsepinner og tente bålet.

Jeg har vært her en gang tidligere. På sykkeltur med speideren til dattera. Det er snart 20 år siden. Så jeg husket jo ikke hvordan vi fant denne grotta. Visste bare at den var der en plass. Forklaringene på nettet sa egentlig bare at det var litt vanskelig å finne … 

Turen er egentlig bare et par hundre meter. Vi parkerte på parkeringsplassen ved Vardåsen og fulgte skilting mot friarealet. Man kommer til gruva ved å følge stien mot sandstranden, og så er det opp i heia til høyre. Synes egentlig det burde ha vært skilting helt frem, slik at alle kunne få gleden av å tusle rundt litt inni fjellet om de hadde lyst til det..

Sømsgruva var i sin tid Kristiansands største feltspaltguve. Feltspalt brukes blant annet i porselensindustrien, og til å lage kunstige tenner. På det meste arbeidet det 12 menn her. Driften ble avviklet i 1912

Ikke verdens sunneste helg dette. Rester fra gårsdagens pizza som førfrokost (mens jeg fortsatt lå i senga og sov), pannekaker til frokost, grillpølser til lunsj, og viltgryte med reinsdyrskarv og hjemmelaget potetmos til middag. Middagen var jo slett ikke så verst, men den likte selvsagt ikke ungene. 

Nå har freden senket seg i huset. Og det var jammen ganske deilig! Foreløpig ser det helt bomba ut både i stua og på kjøkkenet, men det skal få lov å se slik ut til i morra tidlig. For jeg orker jammen ikke gjøre en dritt mer i dag. Det hadde sikkert vært veldig greit å stå opp til et ryddig hus i morra tidlig, men nå skal jeg sette meg i kjellerstua med beina høyt og ikke gjøre en eneste fornuftig ting mer før i neste uke.

Øresusen er temmelig ekstrem etter slike besøk. For innestemmen tror jeg ble igjen på barnehagen og skolen da de gikk hjem på fredag. Og det hjelper jo ikke at vi har et par, tre leker her med vanvittig lyd i. Dette er litt slitsomt for tia, men veldig koselig også, og jeg håper at vi klarer å lage noen fine minner når de er her hos oss. ;o)

Håper du også har hatt ei fin helg. :o)

#utpåtur #sømsgruven #søm #kristiansand #barnebarn

Dette er egentlig gammelt nytt. Siden jeg ikke kommer meg ut så mye for tiden så må jeg dukke ned i bildearkivet og kose meg med turer jeg har gått. Disse bildene er tatt i mars 2016, da hunden fortsatt var liten og søt og kjærringa nokså oppegående. Da vi hadde store planer om å bli kjempespreke og gå turer både her og der, kjøpe telt og utstyr så vi kunne våkne opp på ei eller annen vidde, ved et vann eller med den utsikten rett utenfor teltduken. Sånn i ett med naturen vettu. Altså, det var før jeg virkelig skjønte at jeg har en kropp som sannsynligvis ikke egner seg for ei natt eller to i telt, på en oppblåsbar madrass på 2 cm … men drømmen var god så lenge den varte. 

Har du vært på Lista? Det er et område i Farsund kommune, bestående av strender, sletteland, myr og fjell. En fantastisk natur spør du meg. Men sikkert litt kjipt for de som bor der, siden det nesten alltid blåser. Vinden gjør at strendene er et eldorado for kitere, vind- og bølgesurfere. Om du måtte ha slike lyster. ;o)

Bildene her er fra to forskjellige turer. Den første var vel helst en kjøretur for å finne på noe, en søndag været ikke var helt bra. Men for å ta to fluer i en smekk så hadde vi bikkja i bagasjerommet og tok en tur med ham før vi kjørte hjem igjen. Og det var vel da vi bestemte oss for at vi måtte ta en skikkelig tur her, en dag værgudene var mer medgjørlige og nista lå klar i sekken.

Tur nummer to. Vi pakka sekken og kjørte til Jølle, ei grend mellom Farsund og Flekkefjord, Du kommer hit om du tar en avstikker fra fylkesvei 463. Jølle har tidligere vært havn for et større bosetningsfelt, og arkeologer har gravd frem ni hustufter fra jernalderen her. Bebyggelsen nå så mest ut som sommerhus, bortsett fra noen gårdsbruk her og der.

Vi var heldigere med været denne dagen. Hvor kjølig det egentlig var fant vi ikke ut før vi skulle ha en pause og spise nista. Det ble heller en kald opplevelse.

Stein, stein og mer stein. Tenk om jeg bare kunne ha fått med meg noen meter av disse steingjerdene hjem! Sist sommer gav jeg opp hagen. Bikkja spise opp hver eneste knopp som viste seg, la alt flatt og gravde hull både her og der. Og jeg orka ikke løpe rundt og kjefte hele tiden… Så i år får jeg får legge lista deretter. Blomster må henge høyt. Resten hadde tatt seg best ut om en fylte det med stein. Enkelt og lettstelt. Bare synd det dobler prisen på steinene når en må ha de tilkjørt. For jeg trenger liksom ikke ti tonn heller.

Uuuuups! Ikke så lett å være bare 6 måneder og ikke helt ha kontroll på alle beina. Han var litt klønete denne store valpen vår. Heldigvis er det blitt bedre etterhvert, selv om han ikke akkurat kan kalles elegant i fremtoningen nå heller.

Hjeeeelp! Ikke lett alltid. Men greit nok å hjelpe da han var rundt 40 kilo. I dag veier beistet 75 og det kan by på visse utfordringer både her og der.

Vegetasjonen avspeiler vindforholdene. Og naturen her innbyr til fotografering.. 

Lista fyr. Her skulle vi spise våre medbragte vafler og kose oss med kaffi og te. Det ble ikke så koselig, for da vi fikk satt oss litt svette og varme, fant vi fort ut at temperaturen ikke var så mye å rope hurra for. Dessuten blåste det fra alle kanter, så det ble en kort pause.

Det ser veldig idyllisk ut, ikke sant? Men her blåste det så ufattelig mye at det var umulig å sette seg. Kopper og vafler hadde nok forsvunnet før vi hadde fått sukk for oss.

Hjertet mitt. Dette så jeg sist jeg var der, men så hadde jeg ikke mer batteri på kameraet. Typisk meg! Men denne ganga fikk jeg foreviget det. Mulig det bare er meg som er i overkant romantisk? Og forresten, mens vi er inne i det romantiske hjørnet, jeg fikk faktisk en flott bukett med røde roser på Valentines day. Ikke hverdagskost det der altså, så jeg måtte bare få sagt det .. ;o)

På Ytre Listalandet finner du Lista fyr. Det eneste gjenstående av tre er stadig et landemerke til hjelp for skipstrafikken. Det første av fyrene ble bygd allerede i 1833.

Bikkja og kjærringa. Litt slitne begge to.

Det er litt kjedelig å gå tur når det ikke er en rundtur. Jeg liker aldri å gå samme veien tilbake. Her valgte vi å gå langs veien istedenfor å gå på stranda for å komme til bilen. Ikke fullt så idyllisk, men mye kjappere.

Det er forhåpentligvis ikke siste gang jeg er her. Jeg så på instagram at ei av de jeg følger hadde hatt en vandretur fra Jølle til Bausje, som er den ytterste av de største strendene på Lista. Det hadde tatt over seks timer, inkludert et par stopp og masse fotografering. Den turen har jeg lyst til å ta en gang! Men da trenger vi turfølge, slik at vi kan parkere en bil i hver ende. For etter seks timer kan jeg tenke meg at det blir litt kjipt å måtte ta returen for å komme tilbake til utgangspunktet. 

Vil du ser mer fra Lista? Bilder fra en tidligere tur, med en annen hund, finner du HER.

Hvis jeg bare kunne blitt kvitt denne lungebetennelsen snart … Det er ikke helt meg å bare sitte på baken akkurat! Jeg trives ikke med det, selv om jeg burde ha blitt vant til det nå. Håper virkelig på bedre tider fremover.

Ønsker deg en fin ettermiddag og kveld. :o) Snart er det jaggu helg – igjen!

Midtlivskrise på facebook finner du HER.
 

Brusand er ei bygd og et tettsted i Hå kommune i Rogaland. Her finner du også ei 7 km lang sandstrand, og dette tror jeg er den stranda jeg har fotografert mest av alle strender jeg har vært på, enda jeg ikke bor i nærheten. I begynnelsen av november var vi i bryllupsfest til min barndomsvenninne på Jæren. Det ble ei natt på Jæren Hotell, og så hjem igjen dagen etter. Men det går jo nesten ikke an å være på de kanter uten å gå tur, så heldigvis rakk vi å nyte litt av landskapet rundt oss også.

Himmel og hav – her er jeg i mitt rette element. Bare litt synd at kameraet lå hjemme, så bildene er altså knipset med mobilen. Folk må mene hva de vil om disse mobilkameraene, men jeg holder fortsatt en knapp på Nikonen min.

Fins det noe vakrere enn noen gamle røde sjøbuer mot blå himmel? Skal ikke se bort ifra at akkurat dette motivet med tiden kommer til å pryde stueveggen hjemme hos oss.

Bølger er merkelig nok utrolig vanskelig å få tatt bilde av! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hengt halvveis ut av båten for å få foreviget disse fascinerende greiene – uten hell. Men jeg har det jo gøy mens jeg prøver da, :o)

Hva er vel bedre enn en spasertur dagen derpå? Værgudene var på vår side til og med. Det var sol og oppholds, og ikke alt for mye vind heller. Iallefall ikke da vi starta å gå .. Men akkurat det forandra seg fort gitt! Himmelen ble bare mørkere og mørkere, og til slutt kom regnet. Men heldigvis var vi nesten tilbake til bilen igjen da.

I helga skal jeg kose meg sammen med døtre og barnebarn. Seks jenter fra 8 måneder til 53 år skal på jentetur til Stavanger. Vi skal ta toget, se på Disney og Ice og overnatte på hotell. Alle på et rom – så dette kan bli gøy! 

God helg til deg fra meg.. :o)