Mammas barndomshjem

Hei, og god søndag til deg. Her ser dere noen bilder fra min mors barndomshjem, og nettopp dette er grunnen til at jeg har hytte uti skjærgården. Arv. Mine besteforeldre eide bortimot halve denne øya i gamle dager. Tomter som i årenes løp er solgt ut litt etter litt. Til noen symbolske priser, i følge min far, for bestefaren min var ikke så opptatt av penger.

Da min mormor døde var det kun 55 mål igjen. Det solgte vi. Både min tante, søster og jeg synes igrunnen vi hadde mer enn nok med de vi allerede hadde her ute. Men vi solgte på litt feil tidspunkt, for et par år siden ble samme eiendommen lagt ut for salg igjen, og da for 14 millioner mer enn det vi fikk ..

Mamma er født og oppvokst her ute. Da ho var ganske ung fikk ho og søstera hver sin tomt rett oppforbi dette gamle huset. Tomter på 3-4 mål. Den min søster og jeg har felles i dag var min mors. Og hytta jeg har er den som mamma og pappa bygde det året jeg ble født. Med litt justeringer og utbygginger i årenes løp da :o)

Jeg har ikke for vane å snike meg rundt hushjørnene til hyttenaboene på denne måten. Men i går var det jo helt tomt over alt, så jeg tok sjansen. Dukka litt minner opp ja, selv om jeg ikke var så stor da dette huset ble solgt ut av familien. Hadde jeg bare hatt noen millioner til overs så kunne jeg jo ha kjøpt det tilbake og gitt det til mine barn ..

Opprinnelig var det vel en gammel gård dette her. De hadde både kyr og sauer her ute. Selv om bestefaren min livnærte seg som fisker. Der fjøset i sin tid var er det nå bygd et hus med to leiligheter. For utleie, men jeg tror aldri det ble helt ferdig. Å eie noe sammen med noen er ikke bare lett, og det er visstnok også grunne til at dette er til salgs, igjen. Skiltet hang på veggen, men jeg fant det ikke på finn.no, for da ville jeg ha linka til annonsen, og kanskje nettopp du hadde blitt min sommernabo da. Hvem vet? ;o)

I dag skal vi hente bikkja. Vi har hatt ho på avlastning hos verdens beste hundepassere i to uker. Det har igrunnen vært litt godt å slippe alt det håret overalt, men temmelig trist å komme hjem uten at ho står innforbi døra for å ta oss imot. Spesielt når jeg har jobba kvelden og alle andre har lagt seg. Men jeg vet jo at ho har det vel så godt der som hos oss, så noen ganger lurer jeg nesten på om jeg bare skal overlate ho til avlastningshjemmet heller, så kan vi passe når de skal noe ..

9 kommentarer
    1. For en idyllisk plass jammen er du heldig som har tilknyttning og hytte til dette paradiset 🙂
      Forstår godt at dere flytter ut dit på sommerstid,og alle disse flotte bildene du fotograferer:)
      Ha en fin søndag 🙂
      Goe knib<3

    2. For et flott og idyllisk sted…. Det hadde vært drømmen å kunne eie et sånt sted, men bankkontoen stopper det og så er det litt vel langt å reise fra Oslo i helgene, sukk!!

    3. Godt å vandre på gamle stier og minnes alt som engang var – mennesker som levde der og var der. Jeg har selv noen slike steder – og de forplikter som du sier – og de er en slik del av ens personlighet at en må ta vare på det- man har ikke noe valg – på godt og vondt. Tipper hunden er glad for å komme hjem også:) God søndagsklem fra her til der:)

    4. Veit du hva…. nå ble jeg jammen litt misunnelig på deg, det ser ut som et drømmested og jeg har alltid ønsket meg et slikt sted…sukk….ja det er vel slik at man ønsker seg ting man ikke kan få….herlige bilder du har lagt ut…:))

    5. Wow, det var utrolig vakkert og idyllisk der! Veldig vakkert! 🙂
      Men FJORTEN MILLIONER mer enn det dere solgte for? Hvor er dette da, siden prisene er så høye?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg