Første søndag i advent

Hei, hei .. denne aller første dagen i desember.
Her i huset er det ikke noe som minner om jul, advent eller det som bør være på plass
når vi nå er ramlet inn i årets siste måned.
Her er alt som det pleier, litt rotete her og der, noen pelsdotter og hybelkaniner i krokene,
et halvvissent oliventre på benken.

Utenfor tyter det liksom heller ikke over av julestemning.
Det er mer som våren, sol fra klarblå himmel og ti varmegrader.
Men akkurat det er helt greit for meg.

Adventsstaken og førjulstiden bryr jeg meg ikke så mye om.
Jeg er absolutt ikke ei som er bundet opp av tradisjoner, og noen ganger synes jeg det er litt synd.
Jeg har mista gleden over jula, førjulhyggen og kosen med det hele,
en eller annen plass på veien. Egentlig er det jo mest stress!
Dessuten skal jeg tilbringe resten av dagen/kvelden på jobb så for meg er
denne søndagen en helt vanlig arbeidsdag.

Her får du en liten presentasjon av de som venter på å komme ned fra loftet.
Innlegget er et år gammelt, så noen av dere har nok sett det før,
men det var det nærmeste jeg kom julestemning i dag.

FLERTALLET AV NISSENE HER I HUSET ER SKAPNISSER.
De kommer bare ut av skapet når jula er over, og da ender de opp på loftet i noen plastkasser,
så jeg vet ikke hva som er verst; være en skapnissse,
som iallefall blir belyst og beglodd og sett på med flunkende barnebarnøyne,
eller en som ligger nedpakket, tett i tett med alle naboene fra alle etasjene i skapet ..
Jeg hadde nok foretrukket skapet!

 

BLIR DU MED PÅ EN LITEN PRESENTASJONSRUNDE?

FØRSTE ETASJE:
Her bor selveste nissefar aleine i leiligheten til venstre.
Til høyre finner du single frøken Mus og hennes to utenomekteskaplige barn.
Sistnevnte har i en anseelig årrekke tilhørt min husstand, ca. 20 år tenker jeg,
mens nissefar bare ramla inn et år. Husker ikke helt når.

 

I ANDRE ETASJE:
Dette lettere henslengte tålig nyforelskede nisseparet bor til venstre,
rett over nissefar og har kun vært med på lasset i to år.
De fant hverandre i godt voksen alder og oppfører seg til tider som noen fjortiser.
De ble smugla inn i heimen sammen med en del røde, deilige julehåndklær til badet
som jeg fikk av min søster i julegave.

Ved siden av ungdommen befinner det seg to engler.
De sitter godt plassert mellom min eldgamle bibel og noen gamle, grønne fruktskåler i krystall.
for anledningen pynta med gullfarga julekuler.

 

TREDJE ETASJE:
Her begynner det å bli ganske folksomt.

En liten stearinlysnissefamilie bor i midten i tredje.
Disse ble innkjøpt for 5 år siden, for å stå i vinduskarmen på kjøkkenet.
De var billige og derfor ble akkurat disse med hjem.
Håpet var at de overlevde den jula, men de ville ikke helt gi seg og hoppa med opp på loftet
da jula var over. Siden har de hengt med.

Det søte nisseparet med stripete sokker, til høyre, er bare to år gamle.
Et impulskjøp i forbifarten da jeg stakk innom Plantasjen en gang.
I år bor de helt bakerst i tredje etasje.

 

Helt til høyre bor disse spreke nisseungdommene.
De flytta inn for ti års tid siden, og holder seg ekstremt godt.
Må være all denne skigåinga hele vinteren.
Fatter ikke at de orker!

Den gamle strikkenissen i bakgrunnen ble innkjøpt fordi han var så billig.
Rett og slett fordi jeg trengte litt julepynt etter å ha gitt fra meg alt
da jeg aldri skulle feire jul mer i hele mitt liv. Men sånn gikk det jo ikke.
Litt julepynt må en rett og slett ha når en har forholdsvis små barn.
Og uten penger måtte den pynten bli billig!

 

Nisseparet på benken begynner også å dra på årene.
De kom i hus en julaften for en del år siden, rett og slett på selveste dagen.
Fikk de i julegave fra ei av døtrene mine.
De bor i år helt til venstre i tredje etasje og stortrives der.

 

FJERDE ETASJE:

Av ren og skjær høflighet starter jeg med de eldste først.
Dette museparet har vært med meg i over 30 år!
Jeg kjøpte dem mens jeg enda bodde hjemme hos mamma og pappa,
og de har vært pakka opp hver eneste jul siden.
Det var nok min aller første julepynt og jeg skal passe på dem som bare det,
slik at de kan følge meg resten av livet.

Resten av toppetasjen er litt studd egentlig.
Her har storfamilien flytta inn, med mine, dine, våre .. akkurat som in real life.

Seks av disse kjøpte jeg på nettet for 7-8 år siden og de var rådyre.
Nisser med personlighet sto det, og jeg falt pladask!
Har litt sansen for sånne raringer egentlig, men mulig jeg ikke var helt god allerde den gang,
for når jeg har studert dem i ettertid ser de jo totalt sprø ut alle sammen.
og like barn leker best heter det jo. ;o)

Bare se litt nøyere på dem her:

Bortsett fra denne familien har det lurt seg inn fire små attpåklatter de siste årene.
De trenger ikke nærmere presentasjon, men du finner dem på oversiktsbildet for fjerde etasje.
Hvem som er foreldre til disse er litt uklart på nåværende tidspunkt,
men det spiller vel ikke så stor rolle egentlig.
Det viktigste er vel at de er blitt godt tatt imot og har en trygg og god plass
i denne nymoderne storfamilien.

Siste par ut er disse to nissesøsknene.
De har ikke egentlig noen tilknytning til de andre i denne etasjen,
men er bare på besøk.
Jeg har på følelsen at de har vært her et par år,
men har mista litt oversikten egentlig.
Så lenge de oppfører seg ordentlig får de lov å bli boende.

;o)

Midtlivskrise på facebook finner du HER.

En sniktitt i stua vår

Tar utfordringen til Nina og viser frem hvordan vi har det i stua vår.
Har enda ikke helt bestemt meg for hvordan
det skal være her, selv om det er over et år siden vi pussa opp.
Det begynner jo å likne på et hjem iallefall,
men ting tar tid ..

Lurer du på hvordan det så ut før?
Da kan du klikke deg inn HER.

;o)

Jungelen er klar for vinteren

Sånn ser det altså ut, etter en ukes jobbing ..
Temmelig klar for vinteren, mangler bare litt bark og det kommer i løpet av uka
Nesten litt trist at det er slutt på varme kvelder og terrasseliv.
Ikke det at vi benytter denne uteplassen noe særlig,
vi har faktisk ikke brukt grillen i grillbua en eneste gang siden vi kjøpte den i fjor.
For vi er jo bare på hytta om sommeren,
og da er det en helt annen terrasse vi bor på.

;o)

Et lite oliventre i jungelen

Ser du det? I den blå potta på benken .. Jeg fikk det i bursdagsgave i sommer, og nå er det altså kommet hjem til byen. Fra hytta. For der kunne det jo ikke stå aleine i hele vinter. Det må jo inn i varmen etterhvert, men enn så lenge tror jeg det trives på terrassen.

Det har vokst en del siden det kom i mitt eie. Ikke fatter jeg hvorfor, for noe spesielt stell har det ikke fått. Bortsett fra en skvett med vann innimellom. Med veldig ujevne mellomrom. For noen dager siden fikk det ny potte og mer plass, så nå skal du se olivenene kommer i rekordfart ..

Dette er den mest velstelte pletten i hagen. Det er derfor du får se akkurat den nå. Resten er en jungel, og det er nesten så jeg hører de stakkars plantene, som fortsatt lever mellom ugresset, rope på meg .. Mulig jeg må gi etter litt i dag.

Trenger jo ikke ta alt på en gang. Men det er vel nettopp der jeg sliter litt. Jeg orker ikke stå på som før, ta de skippertakene over et par, tre dager og bli ferdig med det!! Og da blir det jo litt uoverkommelig, og noen ganger blir det altså bare med tanken .. egentlig litt for ofte.

Men utenfor ser det greit ut nå. Lukinga har foregått sittende, ikke hel ideelt for ryggen og alt det andre, men beina ble jo skåna .. Viktig å ha det fint der naboene kan se, vettu. Så nå skal jeg bare få fatt i litt lyng eller andre blikkfang for en høsthage og dermed er det klart for å legge på noe ny bark. Krukker og kar rundt inngangspartiet er også fylt med høstens hærligheter, så nå begynner det å hjelpe der også.

Ønsker deg en fin fredag. :o) Jeg må prøve å være litt effektv på hjemmefronten i dag, før jeg skal på jobb. I går hadde jeg besøk av døtre og det minste barnebarnet, så da bare koste vi oss.

Hekken er daua!!!

Trist syn. Men når jeg ser meg rundt så er jeg ikke den eneste som har en grå/brun/klissdau hekk i år. Vet ikke hva som har skjedd jeg, og ikke vet jeg om den kan komme seg til neste år heller .. eller til vinteren. Den hvite vinteren vel og merke, for nå er vi i den grønne her på sørlandet. Det skal jo tross alt være en tålig vintergrønn hekkplante dette her, uansett hvilken av vintrene vi befinner oss i. Mener jeg å huske fra jeg kjøpte den for 10-12 år siden. Naboene som har thuja-hekker har det vel nesten enda verre, for der er alle buskene blitt helt brune. De kommer seg nok ikke ..

Jeg har ikke grønne fingre. Eller, alt som kun skal være grønt pleier å overleve her hos meg. Det med blomster på er det verre med .. derfor ser det litt stussselig ut her i hagen vår. Ikke bare derfor kanskje, for vi er jo på hytta hele sommeren .. og det er der sommerblomstene befinner seg. De i krukker og kasser og kar. Som bugner over av blomstringsvilje og vitalitet. Hmmm, ja sånn omtrent da .. ;o) Her hjemme er det bare litt her og litt der, alt for lite til ei så stor tomt. Men en kan ikke få alt her i verden heller vettu, selv om jeg trodde en gang for noen år siden at jeg skulle få Tinnheias vakreste hage omtrent på denne tia. Jeg tok feil. Utgangspunktet ligger jo der og bare venter på å bli stelt på rett måte, men gartneren har uteblitt.

Vi holder for tiden på å gro inne! Drømmemannen skulle rydde en del her i vår, og i fjor høst og … ja, som du ser så ble det ikke noe av det. Og jeg er livredd for motorsaga, så jeg skal iallefall ikke forsøke meg. Men til høsten kanskje ..?

Grillbua. Sørlandets minst brukte sådan. I år har sønnen hatt et vorspiel her, i fjor hadde vi en fest her, året før var det muligens noen ungdommer som hadde besøk her inne. Ellers står det tomt. Hele året. Den digre gassgrillen vi kjøpte i fjor er brukt to ganger. Må innrømme at jeg innimellom tenker på at det mest pratiske for oss hadde vært en leilighet med en diger terrasse heller. Uten all denne tomta og alt som må gjøres og vedlikeholdes. Men jeg er liksom ikke helt klar for det heller enda. Tror jeg ville mistrives enormt!! Den ene ganga jeg har bodd i blokk synes jeg det var helt forferdelig. Felles inngang, felles gang, felles vaskekjeller. Naboer over alt. Sorry. Det går bare ikke.

Det hadde gått om leiligheten lå ved sjøen. Med brygge og båtplass og sviiiiits så var vi plutselig ute på hytta. Uten å måtte bruke bilen. Men det går heller ikke. For slike plasser er så forferdelig dyre at vi ikke hadde hatt råd til det uansett. Så den tanken er det ikke noen vits i å bruke energi på. Men .. om det økonomisk var en mulighet, så kunne jeg iallefall ha vurdert det da. Enn så lenge, til lottogevinsten slår til, så må jeg nok bare gjøre det beste ut av alt dette som vi egentlig ikke trenger. Eller ansette den der gartneren. Alternativet er å bygge om hagen til noe som ikke må stelles og vedlikeholdes så mye. Noe som stort sett klarer seg selv. Belegningsstein og vintergrønne planter i skjønn forening. Det er jo også en mulighet. En gang. Kanskje.

Øvre plan. Over grillbua. Her står spisegruppa som aldri blir brukt. For det meste står jeg med rompa i været og luker og graver når jeg er her ute, eller planter en og annen blomst som jeg i det lengste håper skal overleve i denne grønne oasen. For grønt er det iallefall. Over alt. Bortsett fra hekken.

Siden Tirsdagstemaet denne uka er trädgård og jeg uansett skulle poste dette innlegget så bruker jeg det som mitt bidrag. Ta gjerne en titt på de andre innleggene også. :o) 

Har gravd frem litt av terrassen

Jeg har aldri hatt hytte på fjellet. Nesten aldri feriert i fjellheimen heller. Det er nærmere 15 år siden sist jeg var på hyttetur andre plasser enn på min egen hytte uti skjærgården. Likevel er jeg ganske sikker på hvordan det føles å komme frem til hytta første gang på vinteren. Den der nedsnødde greia i innlandet. For i dag fikk jeg en slik følelse da jeg brukte godt og vel en time på å grave frem litt av terrassen. Grave frem ja, en terrasse som befinner seg i lavlandet, på Sørlandet til og med! I selveste Kristiansand, Sørlandets hovedstad.

Resten av tomta er det verre med. Er vi heldige så kan vi kanskje se plenen rundt 17. mai? Ikke nytter det å spre det utover heller, for foreløpig ligger det like tjukt over alt. Boblebadet er til og med snødd ned. Men det er fordi dete skjedde et eller annet galt tidlig i vinter. Det ble ikke mer enn 26 grader, selv om det sto på 38. Ikke turte vi slå det av, for da hadde sikkert alt gått i stykker. Så her har vi holdt vannet på 16 grader hele vinteren uten å ha benyttet oss av det. Snakk om å fyre for kråkene!

Været kan vi ikke klage på så langt. Men det hadde jo vært greit om snøen var litt mer fraværende ..

Nå er det bare en dag igjen, så har drømmemannnen også fri. Heldigvis! Ikke det at vi har noen planer, men det var jo det jeg hadde gleda meg sånn til. Ferie sammen. Men noen ganger må det visst bare gå galt .. I fjor så det slik ut i hagen i MARS og APRIL. I år tror jeg våren har glemt oss.

God påske til deg som kikker innom. :o) 

Den store kakebakedagen

Det var trangt om salighetene på kjøkkenet i går.
Det var den dagen da jeg skulle ønske rommet var dobbelt så stort,
stekeplatene ti ganger flere,
og det burde minst vært to stekeovner der inne.
For ikke å snakke om benkplassen ..

Har ikke tall på hvor mange brett vi stekte, men det var ikke få.
Kakemenn, pepperkaker, kokosmakroner og havreflak,
vi har ikke nådd sju sorter enda
og jeg vet ikke om det blir flere enn dette heller.
Kanskje like greit å stoppe her,
for den eneste i huset som virkelig liker dette er meg.

Det er minst tre år siden jeg har bakt ei eneste julekake.
Men kanskje dette var startskuddet til en ny tradisjon?
Bake sammen med søster og voksne barn/barnebarn.
Det er jo mye gøyere når en er flere!

Den beste søndagen på lenge.
:o)


Litt mer julepynt

På bardisken har disse fått plass.
Merkelige nisser og uskyldshvite engler ved siden av hverandre.
Alle sammen er kommet til de siste fem årene.
På salg i romjula når restene blir lagt ut for minus femti prosent og vel så det.

På hylla over sofaen står disse to langbeinte nissekloningene.
De stammer fra en av mine turer til Vestlandet,
og de lå lettere henslengt i ei restekasse ute i kulda
da jeg reddet dem fra å fryse ihjel en romjulsdag for noen år tilbake.

Lysene fikk jeg i julegave fra min yngste datterer for lenge siden.
Jeg har pakka dem ned og oppi noen år nå,
men i år var tiden inne til å bruke dem til det de er laget for.
Nemlig skape lys og hygge i heimen.
Snøkula og engelen ble kjøpt for to år siden for å pynte opp på badet,
men noen ganger er det greit med litt forandring,
så i år har de fått plass i stua oppe.

En englemamma med to barn og to vise menn står i vinduskarmen.
Englene er bare noen år gamle, mennene begynner å dra på årene.
Det har aldri vært tre av dem, for jeg trodde det var nisser da jeg lurte dem med meg hjem.
I ettertid har jeg fått høre, opptil flere ganger, at jeg tok veldig feil.

Nissefar med sleden er noen år gammel, en av de eldste jeg har i denne samlinga mi.
Han kommer fra en fornem familie og kosta en hel liten formue, selv etter at nyttårsprosentene var trukket fra.
Fetteren, som er tilnærmet lik kom til for tre år siden,
og har nok aldri vært så finslig som førstemann.
Synes det var ok å ha to grå oppi alt det andre røde her
 og de trives godt i hverandres selskap.

På peishylla finner du disse to småtassene.
De er mellom 25 og 30 år gamle.
Ergo har det just gått opp for meg at jeg ikke kvitta meg med altda x’en flytta ..
Det fins en til av disse, men han lå lettere henslengt i andre enden
og gadd ikke være med på fotograferinga.

Kanskje det snart er på tide å begynne og tenke på julegavene?

Huset fullt av skapnisser

Her kommer nok et lite juleinnlegg fra meg.
Må vel bare innrømme at jeg har fått litt julefeelingsen likevel.
Her er pynten på plass, alt bortsett fra juletreet.
Og jeg kommer ikke til å vente til lille julaften med det heller,
selv om det har vært tradisjon helt fra jeg var liten.
Men i år skal jeg jobbe på kvelden uka før jul, inkludert den lille,
så i neste uke en gang er vel treet på plass i stua.
Til helga kanskje ..

FLERTALLET AV NISSENE HER I HUSET ER SKAPNISSER.
De kommer bare ut av skapet når jula er over, og da ender de opp på loftet i noen plastkasser,
så jeg vet ikke hva som er verst; være en skapnissse,
som iallefall blir belyst og beglodd og sett på med flunkende barnebarnøyne,
eller en som ligger nedpakket, tett i tett med alle naboene fra alle etasjene i skapet ..
Jeg hadde nok foretrukket skapet!

 

BLIR DU MED PÅ EN LITEN PRESENTASJONSRUNDE?

FØRSTE ETASJE:
Her bor selveste nissefar aleine i leiligheten til venstre.
Til høyre finner du single frøken Mus og hennes to utenomekteskaplige barn.
Sistnevnte har i en anseelig årrekke tilhørt min husstand, ca. 20 år tenker jeg,
mens nissefar bare ramla inn et år. Husker ikke helt når.

 

I ANDRE ETASJE:
Dette lettere henslengte tålig nyforelskede nisseparet bor til venstre,
rett over nissefar og har kun vært med på lasset i to år.
De fant hverandre i godt voksen alder og oppfører seg til tider som noen fjortiser.
De ble smugla inn i heimen sammen med en del røde, deilige julehåndklær til badet
som jeg fikk av min søster i julegave.

Ved siden av ungdommen befinner det seg to engler.
De sitter godt plassert mellom min eldgamle bibel og noen gamle, grønne fruktskåler i krystall.
for anledningen pynta med gullfarga julekuler.

 

TREDJE ETASJE:
Her begynner det å bli ganske folksomt.

En liten stearinlysnissefamilie bor i midten i tredje.
Disse ble innkjøpt for 5 år siden, for å stå i vinduskarmen på kjøkkenet.
De var billige og derfor ble akkurat disse med hjem.
Håpet var at de overlevde den jula, men de ville ikke helt gi seg og hoppa med opp på loftet
da jula var over. Siden har de hengt med.

Det søte nisseparet med stripete sokker, til høyre, er bare to år gamle.
Et impulskjøp i forbifarten da jeg stakk innom Plantasjen en gang.
I år bor de helt bakerst i tredje etasje.

 

Helt til høyre bor disse spreke nisseungdommene.
De flytta inn for ti års tid siden, og holder seg ekstremt godt.
Må være all denne skigåinga hele vinteren.
Fatter ikke at de orker!

Den gamle strikkenissen i bakgrunnen ble innkjøpt fordi han var så billig.
Rett og slett fordi jeg trengte litt julepynt etter å ha gitt fra meg alt
da jeg aldri skulle feire jul mer i hele mitt liv. Men sånn gikk det jo ikke.
Litt julepynt må en rett og slett ha når en har forholdsvis små barn.
Og uten penger måtte den pynten bli billig!

 

Nisseparet på benken begynner også å dra på årene.
De kom i hus en julaften for en del år siden, rett og slett på selveste dagen.
Fikk de i julegave fra ei av døtrene mine.
De bor i år helt til venstre i tredje etasje og stortrives der.

 

FJERDE ETASJE:

Av ren og skjær høflighet starter jeg med de eldste først.
Dette museparet har vært med meg i over 30 år!
Jeg kjøpte dem mens jeg enda bodde hjemme hos mamma og pappa,
og de har vært pakka opp hver eneste jul siden.
Det var nok min aller første julepynt og jeg skal passe på dem som bare det,
slik at de kan følge meg resten av livet.

Resten av toppetasjen er litt studd egentlig.
Her har storfamilien flytta inn, med mine, dine, våre .. akkurat som in real life.

Seks av disse kjøpte jeg på nettet for 7-8 år siden og de var rådyre.
Nisser med personlighet sto det, og jeg falt pladask!
Har litt sansen for sånne raringer egentlig, men mulig jeg ikke var helt god allerde den gang,
for når jeg har studert dem i ettertid ser de jo totalt sprø ut alle sammen.
og like barn leker best heter det jo. ;o)

Bare se litt nøyere på dem her:

Bortsett fra denne familien har det lurt seg inn fire små attpåklatter de siste årene.
De trenger ikke nærmere presentasjon, men du finner dem på oversiktsbildet for fjerde etasje.
Hvem som er foreldre til disse er litt uklart på nåværende tidspunkt,
men det spiller vel ikke så stor rolle egentlig.
Det viktigste er vel at de er blitt godt tatt imot og har en trygg og god plass
i denne nymoderne storfamilien.

Siste par ut er disse to nissesøsknene.
De har ikke egentlig noen tilknytning til de andre i denne etasjen,
men er bare på besøk.
Jeg har på følelsen at de har vært her et par år,
men har mista litt oversikten egentlig.
Så lenge de oppfører seg ordentlig får de lov å bli boende.

;o)

En sniktitt i stua vår

Hei og hå.. I går hadde jeg syforening her hjemme, og benytta sjansen til å knipse noen bilder før gjestene kom. Føler på en måte at vi enda ikke har flytta inn i stua etter at vi pussa opp. Nyhetens interesse forsvant liksom litt når veggene endelig ble hvite og fine. Og sånn har det vært siden påske.

Gardiner har vi ikke fått opp. Egentlig hadde jeg ikke tenkt å ha gardiner, men da sommeren var over så ble det litt bart, kaldt og ukoselig her. Så gardiner kommer nok, før jul en gang.

Flere lamper trenger vi også. Det er utrolig hvor mye mer lys en trenger for å se skikkelig når en nærmer seg 50, enn det en trengte i begynnelsen av 40-årene! Skummelt. Men heldigvis er jeg ikke aleine om det der lengre, drømmemannen kommer godt etter. Ja, igrunnen er jeg sikker på at han har tatt meg igjen på det feltet der. Det er bare det at han ikke tør innrømme det helt enda.

Vi har endelig fått hengt opp et bilde på veggen. Det selvproduserte jeg viste dere i forrige uke. Det ble litt rart, kanskje fordi vi har vært så lenge med helt bare vegger, men fikk veldig skryt av det i går. Etterhvert må vi få forstørra noen flere. De bildene jeg hadde her tidligere skal ikke opp igjen. Ulempen med panelvegger er jo at en må tenke seg så nøye om før en henger noe opp. Med tapet gikk det alltid an å få kamuflert hullene på en lettvint og grei måte. Men her må det virkelig planlegges før en setter i gang .. ikke helt min stil det der, her gyves det løs på det meste, og så tar en ting som det kommer heller. Jeg gjør det på den måten. Ikke min bedre halvdel. Han planlegger seg nesten ihjel for hver minste lille ting .. Så det er kanskje ikke rart at ting tar tid i dette huset.

Hvordan det så ut før kan du se HER. Litt av en forandring, selv om alle møblene er de samme, bortsett fra sofaen inne i kroken.