Forandring fryder. I forgårs solgte jeg de to Howard-sjeselongene vi hadde her. De var både skitne og fillete. I utgangspunktet dyre stoler, og da vi kjøpte de betalte jeg 5000 for begge. Det var langt under halv pris av ny pris. De ble solgt for 400 til et par som var overlykkelige. Vet ikke hvor mange ganger ho takka på vei gjennom hagen, og jaggu kom det ikke en tusen takk melding på mobilen etterpå også. Han var nemlig møbelsnekker og skulle trekke dem om, så da spilte det jo ingen rolle om de var litt slitne i stoffet.
Denne gedigne sofaen betalte jeg 500 kroner for. Trekker en fra de 400 som kom inn på sjeselongene så måtte jeg altså bare ut med hundre kroner. Pallen inkludert. Sofaen er litt falma på det ene armlenet/bak, men det er jo den vi har fra før av også, så de passer jo perfekt til hverandre. Aberet er jo bare det at jeg egentlig er drittlei brunt!
Om du synes lampa over den sofaen er litt feilplassert? Jepp, du har helt rett. Men foreløpig vet jeg ikke hvor jeg skal ha den, så enn så lenge får den bare henge der. Puffen til Hødnebø-stolen, som også var et bruktkupp til en 500 lapp, måtte tas bort. Den var blomstrete, og det ble for mye mønster og puffer her. Så den står for tia på soverommet.
Det forrige bruktkuppet i stua finner du HER. I dette innlegget kan du også skimte stolene som nå er bytta ut, der ja, litt gjemt bak ørelappstolen. Det er veldig gøy å få litt forandring på denne måten, uten at det koster skjorta. Nå er jeg sånn halvveis på jakt etter en hvit skjenk, slik at den brune ved siden av peisen der også kan flytte fra oss. Jeg har havnet på en Bestå-kombinasjon fra Ikea. Men de aller fleste som kommer for salg nå er i høyglans eller med vitrineskap. Og det skal jeg ikke ha. Så da er det bare å smøre seg med tålmodighet. Den som leter finner vettu …
Hei igjen! Husker du jeg nevnte at jeg hadde kjøpt ny lampe, den søndagen vi var på tur til Knabenog snøen?
Her er den! Har hatt lyst på en slik lenge. Eller gjerne to, tre stykker som er i samme stil, men likevel ikke helt like. Da skulle de henge sånn litt som en skulptur over … tja, kanskje spisebordet, om jeg fikk tak i mange nok. Enn så lenge henger denne her, mellom godstolene våre oppe i stua. Så får tiden vise om det blir flere etter hvert. Helst ikke dyrere enn denne, og den kosta 300 kroner med pyntepære og alt. En grei pris synes jeg, på ei lampe som normalt koster 1000-1500 kroner. Og en kan jo ikke se at den har vært brukt en gang. Noe som kanskje burde prioriteres før flere slike lamper er vel heller de tre lampene i de store vinduene. Der julestjernene henger i desember vettu. For de skjermene som er der passer overhodet ikke inn hos oss. De var et skikkelig impulskjøp da julestjernene måtte ned et år. Så passet det så sabla greit å ha noen en bare kunne henge på de samme ledningene.
Sånne midlertidige løsninger er jo livsfarlige! For de har en tendens til å bli værende.
Stearinlysekronene over spisebordet er også en slik midlertidig greie. Jeg skulle ha fest en gang for snart 20 år siden, hadde ommøblert og måtte ha noe lys over bordet fort som bare det Siden det ikke var noen mann inne i bildet den gang så kunne jeg jo ikke ha noe som måtte monteres, med ledninger og strøm og greier. Så da ble det to digre lysekroner fra Plantasjen, med 8 lys i hver, på salg for 199 kroner stykk. De henger her enda. Eller enda verre, de har flyttet for tredje gang, alt etter hvordan møblene har stått plassert i stua! Blir visst aldri kvitt de igjen!
Ønsker deg en flott mandag. Her er det ganske grått, men oppholds. Faktisk litt vårlig i lufta, om det da ikke bare var feberen som lurte meg litt der. Jeg har kreket meg en tur frem og tilbake i Grønndalen, snaue to kilometer. Jeg er syk, men bikkja må ut … så da måtte det bare bli slik. Kommer sterkere tilbake etterhvert!
Det er ikke ofte jeg shopper for tia. Ikke det at jeg har glemt hvordan det skal gjøres, og ikke er lysta forsvunnet heller, men kontoen er lissom ikke helt der. Dermed må en jo ta det nødvendigste først, og i den gruppa er nok ikke nye puter og annet interiør …
Men da jeg ramlet over disse på nettet måtte jeg bare. Jeg falt pladask! De var helt i min gate. Skulle nesten tro jeg hadde designet dem selv. De var rett og slett bare meg. Det er mye brunt hos oss, og jeg er drittlei den fargen. Så litt annet for å dempe det er nesten helt nødvendig.
Ja, jeg vet jeg har en litt rar smak. Og du synes sikkert ikke disse var så innmari flotte som det jeg gjør. Ikke er det “in” heller regner jeg med. Men når en er nærmere 60 enn 50 så har en ryggrad til å kjøpe det en vil faktisk, selv om det ikke er slik det ser ut hjemme hos andre en kan besøke på instragram. Akkurat den ryggrada tror jeg alltid jeg har hatt forresten, og det er jeg glad for.
Putetrekkene er av lin og virker som de er av helt grei kvalitet. De dukka opp på Facebooksiden min sånn helt ut av det blå, og jeg trodde helt til jeg sjekka nå at jeg hadde kjøpt dem på Wish. Men det var helt feil, for Light in the Box var de som solgte dem. Aldri prøvd å kjøpe noe derfra tidligere, men det gikk helt greit. Bestilte før jul en gang, og de kom på fredag. Betalte bare 210 kroner, så jeg ser det er litt billigere enn det som står oppgitt nå. Ikke noe å si på den prisen heller da, det er jo for alle fem. Dessuten var det noe for enhver putesmak her inne, så skal ikke se bort i fra at jeg kommer til å kjøpe flere etterhvert. Til hytta, grillbua eller kjellerstua kanskje.
Her står det i den turkisgrønne stolen vi kjøpte i høst. Og de var meninga de skulle passe til den fargen og ei klokke vi har på veggen. Slett ikke gal match dette! Noen ganger er det jaggu lite som skal til for å forandre helhetsinntrykket.
God søndag! Her plasker det ned, og foreløpig har vi ikke funnet ut hva vi skal bruke denne dagen til. Skal du noe gøy?
Hei der ute. Her er noen bilder fra stua vår i kveldsmodus. Vi hadde et aldri så lite vennelag her, etter ei natt med tre timers søvn. Irriterende timing det der, men nå gikk det greit da. Heldige meg som har en egen kokk som tar seg av menyen og matlaginga, så kan jeg bare konsentrere meg om å bli kvitt litt hundehår og skitt på veggene sånn rett før gjestene kommer. Det er nemlig ikke noe en kan ta dagen før når en har leonberger i hus. For her er det faktisk aldri reint mer enn et par timer av ganga!
Her ser du mitt aller største bruktkupp. Vitrineskapene. Kjøpte de før sommeren for 1400 kroner, samtidig solgte jeg barskapet vi hadde i Mexico-stil for 1500. Et greit bytte vil jeg si! Veldig gøy når en kan få noe nytt uten at det koster skjorta, eller enda bedre, bare bytte på en måte.
Et annet bruktkupp er Hødnebø-stolen med puff. Den ankom heimen litt før skapene. Betalte 500 kroner for dette, og solgte samtidig den kjedelige brune stolen og puffen vi hadde for samme sum. Denne her er grønnturkis, en fantastisk nydelige farge, og den ble en koselig fargeklatt i stua som ellers er litt for brun etter min smak nå.
Kokken serverte fårikål. Faktisk veldig godt! Det er absolutt ikke min favorittmat, egentlig er jeg ikke noe glad i lammekjøtt i det hele tatt. Mye på grunn av lukten. Sauelukten. Og assosiasjoner til en drukna sau og millioner av fluer i en brønn en gang vi var på hyttetur oppi heia ved Farsund for skrekkelig mange år siden.
På nett finner en tips og ideer for det meste. Så også hvordan en kan unnvære fårikållukt i hele huset mens det står på. Om du ikke vet det, så er det bare å legge i litt løk, hvitløk og rosmarin i bunnen av gryta, før lagene med kjøtt og kål. Dette tar også vekk litt av den feite, fettete smaken. Et annet tips for å ikke få alt så grøtete er å legge noe av kålen på toppen av maten når det har kokt litt. Dermed får du noe kål som ikke er helt skamkokt og fortsatt har en konsistens med litt tyggemotstand. Veldig lurt. Faktisk den beste fårikålen jeg har spist noen sinne dette!
Jeg er heldig som har en mann som liker seg på kjøkkenet. Matlaging og menysammensetninger, for ikke å snakke om alle disse duppedingsene som tydeligvis er et must når en skal kokkelere litt, har jeg stort sett overlatt til han. Mens andre har personlige trenere har jeg en personlig kokk! Ikke rart en ser ut som en gjør … Vel, vi droppa desserten, så det var ikke så mye å sette sammen denne ganga. Men en viktig ting er jo å finne vin som passer til det du skal spise. Til og med det fikser han! Leser seg opp, sammenlikner og finner den perfekte matchen.
Vin er ikke helt mi greie. I alle år har jeg for det meste kjøpt vin etter hvordan flaska tok seg ut. Greit å ha noe fint i skapet lissom. Men her fant han jaggu ei flaske som til og med jeg kunne tatt med meg hjem, i tillegg var innholdet veldig godt. Kraftig og god lukt, uten for mye garvesyre og grøssfaktor i etterkant. Og se på den kule etiketten da!
Håper du har hatt en fin søndag. Formen min er ikke akkurat på topp, selv om jeg sov veldig godt i natt. Med to glass vin og litt ekstra smertestillende innabords. Likevel fikk vi lufta oss litt på strendene i Farsund i ettermiddag. Dagen blir garantert ikke verre med litt bevegelse og lukten av tang og saltvann i nesa.
En siste ting: Hva pleier du å servere til dessert etter en fårikålmiddag?
… eller kanskje ikke så veldig lite heller. For denne ganga er det gulvet vi snakker om. Hele 18 kvadrat! Vi hadde en liten vannlekkasje for halvannet år siden og måtte rive opp laminaten i det ene hjørnet. Og siden har det bare stått sånn.
Vi har kikka på alt de har hatt på tilbud. Men alle var det noe galt med. De var alt for tynne, eller så falt ikke fargen i smak hos kjærringa. For det var enten alt for lyst, for brunt eller for gult. Brune og gule gulv har jeg langt oppi vranga. De jeg likte lå jo selvsagt helt øverst i prissjiktet. Det er jo typisk! Jeg burde definitivt vært rik altså, slik at jeg kunne fått det jeg egentlig ville hatt …
Nå blir det altså sort! Og vet jeg ikke helt om jeg liker det lengre. Så flott ut på Ikea, men det blir jo skrekkelig mørkt da. Selv om veggene er hvite …
I dag starter legginga. Heldigvis fikk jeg rydda ut alt av skapene før ryggen fikk seg en trøkk. Alle møblene vi fikk ut gjennom døra står nå på et annet rom. Det inkluderte ikke senga og de to store klesskapene. Så de må vi bære rundt etterhvert som gulvet kommer på plass. Tar ikke sjansen på å skru de fra hverandre, da det bare er noe billige greier fra Jysk, er ikke sikkert det blir like stabilt etterpå.
Men så var det denne hersens ryggen min da. Jeg ikke er helt god, etter at jeg slang meg rundt etter ei parfymeflaske i fart i går, som om jeg skulle ha vært keeper på håndball-landslaget. Noe jeg definitivt ikke var … Er riktignok litt mer bevegelig i dag. Heldigvis. Men langt fra normalen.
Handikappet kjærring og mann i jobbemodus. Det høres ut som en særdeles dårlig kombinasjon … men nå får vi jo testa ut det også, og det kan jo bli en … prøvelse!
Heisann dere! Her har det snødd og snødd, to døgn i strekk. Det blir en del snø av det. Og det er ikke akkurat noe vær å drasse tre unger ut i, så vi har bare vært inne. Bortsett fra Jonas og meg, som lurte oss ut en liten time i dag morges.
Det var godt og frisk for å si det sånn. Ikke så lett fremkommelig heller. Det var nok blitt brøyta i natt, men de har tatt sykkelstien først, og så veien. Det er ikke spesielt lurt egentlig. Og om du er som brøytemannskapene, og ikke forstår hvorfor, kan jeg herved opplyse om at snøen fra kjørebanen faktisk bare flytter seg inn igjen på sykkelstien … den forsvinner lissom ikke i lause lufta. Selv om noen tydeligvis tror det, der de freser avgårde mens snøspruten står rundt dem.
Og laaangt nedi her så er det altså et par orange fjellstøvler. Vi vassa i snø til langt over knærne! Veldig eksotisk egentlig. Ganske gøy faktisk. Er ikke helt sikker på om drømmemannen er like lykkelig, der han er ute for andre gang og skuffer i dag. Verandaene nå. Veien inn til oss ble akkurat brøyta kl. 15, så fra vårt nabolag har ingen kommet verken ut eller inn.
Denne lille rundturen er rett nedenfor huset vårt. Det er ikke så lange biten, normalt en snau halvtime. Men i dag tok det nesten dobbelt så lang tid. Det er sjeldent jeg treffer andre her. Derfor er det en grei plass å la Jonas få løpe litt fritt. Eller løpe og løpe, han valser som regel bare rett rundt beina mine uansett om han er i bånd eller ikke.
Men han liker snø da. Det er kjempegøy! Så da kan han frese rundt litt på egenhånd. Eller aller helst frese rundt litt rundt meg. For det er tydeligvis veldig viktig å passe på matmor …
Da var vi nesten ute av skogen. Tilbakeveien er på sykkelstien. Og det er bakke hele veien opp.
Her bor vi. På ei hjørnetomt. Like greit hver vinter. Om det kommer riktig mye snø kan vi beholde den lenge i bedet ved inngangspartiet. For her lesser de opp som den naturligste ting i verden. Og ingen tenker på at jo høyere og større haugen blir, jo lengre blir det for oss å skuffe ut til veien. Eller for drømmemannen da. Og det er innimellom ganske irriterende når de legger fra seg den digre brøytefonna langs gårdsplassen vår. Rett etter den er rydda. De kunne i det minste sveipa innom og tatt med seg fonna dit de legger fra seg resten av snøen.
Og sånn så Jonas ut etter en liten time ute. Både foran og bak. Ser ikke ut som om det plager han nevneverdig mens vi er ute. Og det smelter jo etterhvert når vi kommer inn igjen. Potesokker tenker du kanskje … jepp, det er bare det at det ikke fins noen som er store nok! Det gjelder regndekken og vinterdekken også. Helt umulig å få fatt i til en hund på denne størrelsen. Vi har også sett på hestedekken, men de blir alt for lange.
Da var det bare resten av søndagen igjen! Og så var denne helga også over. Jeg er trøtt som ei vaskefille … sover jo ikke så godt når barnebarna er på besøk. På en måte har jeg mer nattevakt. Sånn i tilfelle de griner eller drømmer eller noe. Det er ikke bevisst, det blir bare sånn. Og om jeg virkelig sovner godt et lite øyeblikk, så må jeg rundt på rommene midt på natta for å se om alle har det greit nå jeg våker igjen. Snakk om å være teit da?! Ungene sover jo som bare det, så det er ikke deres feil en gang.
Håper du har hatt en fin søndag. Nå skal jeg bare rydde litt her, og så tror jeg faktisk jeg skal ta en dusj og vaske håret. For stort trøttere enn dette kan jeg neppe bli! Dermed slipper jeg å miste så mye energi på selve dusjinga. For det går jo ikke an å miste noe en ikke har. Er det ikke sånn da?
Jeg er så fornøyd med disse blomsterpottene. Opphenget. Eller hva de skal kalles. Egentlig er det lysestaker. Kjøpt av ei venninne for en stund siden. Men de kom ikke opp på veggen før jeg fikk ommøblert her. Hadde jo selvsagt ikke noen plan med dette kjøpet heller. Det er gjerne slik jeg shoppper. Litt på måfå. Men sånn i underbevisstheten ligger det nok en aldri så liten ide likevel. Ser det ut som. Selv om den ikke helt har moden når kjøpet blir gjennomført.
Lysestaker hadde jeg absolutt ikke brukt for. Vi har mange lysestaker her. Er storforbrukere av stearinlys i alle størrelser og fasonger. For det er jo så koselig! Det var da jeg kom på dette her. Kjøpte to billige blomsterpotter i sink eller noe sånn, på Plantasjen. Måtte nesten være det, for de er ikke så tunge. Dessuten var det jo en pigg midt i “fatet” der lyset skulle stå fast. Så jeg måtte slå hull i pottene slik at de fikk feste her. Det gikk også fint med disse pottene, for det er en plastpotte inni som er tett. Simsalabim, med to lange eføy ble det en fin veggdekorasjon. Synes jeg.
Er det ikke godt med alt en er fornøyd med selv da? Liker stua vår mye bedre etter siste omrokkering av møbler. Det er ikke alltid det skal så mye til. 😉
Det er tirsdag og Jonas og jeg var ute og gikk allerede klokka 8. Fikk ikke sove etter at drømmemannen sto opp i dag, og siden formen er bedre enn i går så var det bare å komme seg ut. Det var tre minus, og fordelen med det er jo at bikkja ikke blir skitten og våt. Så da fant jeg en positiv ting som kan knyttes til kuldegradene også. Slett ikke verst.
Ønsker deg en fin dag.♥
Midtlivskrise på Facebook finner du HER. Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.
Ei enslig lita varmegrad var det. Men det føltes som minus 4, sier yr. Og da er vi helt enige! Godt å ha noen å være enige med, ikke sant?
Inne har vi akkurat nå rett i underkant av 18 grader. Varmepumpa jobber på spreng. Er i grunnen bare det som mangler nå, at den tar kvelden etter 13 aktive år som en stygg innretning på stueveggen. Men vær så snill da! Ikke akkurat nå … for nå har vi just kjøpt piggdekk til bilen, skal betale en del tusenlapper for oppgradering av båtplassen vi har på fastlandet ved hytta, og så er det jo julegavetid. Så nå kan vi rett og slett ikke mer på denne siden av nyttår. Det kan jo være at jeg bare har glemt hvordan den hørtes ut, for vi har jo hatt en veldig varm og flott høst. Satser på det, at det er derfor jeg reagerer så på lyden …
Vi har en liten vedovn også her oppe. Men jeg er jo helt sikker på at drømmemannen har bomma litt på innkjøpet av ved i år. At vi har alt for lite. Så den kan vi ikke sløse sånn med.
I underetasjen er det enda kjøligere. Der pleier vi jo bare å sitte om kveldene, og da fyrer vi i peisen. En diger innretning som er alt for stor for rommet. Og av en eller annen grunn så trekker ikke varmen opp i etasjen over, men stopper midt i trappa. Så etter å ha fått skikkelig fyr, så må vi lufte resten av kvelden …
Peisen er murt av en pensjonert murer som bor i gata her. Sikkert på 70-tallet en gang. Og han er skikkelig stolt av droget! Nevner den nesten hver gang jeg ser han. Godt han ikke har sett stoltheten etter at jeg malte. For jeg er temmelig sikker på at mannen ikke hadde likt dette synet. Men jeg er veldig fornøyd, og det er jo tross alt jeg som bor her. Pluss drømmemannen da, og etterhvert så synes ikke han heller at det ble så galt.
Vi har varmekabler nede. Men på grunn av hunden er de avslått. Han bor under trappa, og holdt på å stryke med da vi satte opp varmen i gulvet slik at det ble godt for oss. Derfor bruker vi ikke de. Bikkja peste sånn om nettene at jeg ikke fikk sove. Faktisk trodde jeg han var syk og holdt på å krepere. Men så var han bare varm, stakkars.
Han har jo en ekstremt tjukk pels. Han liker seg i kulda. Om kveldene, når vi fyrer, pleier han å ligge flere timer ute på plenen, i mørket. Før han kommer inn for å få litt kos, og tar kvelden klin inntil sofaen. Når vi så legger oss legger han seg under trappa. Aller helst ville han nok ha delt soverom med oss. Men der går grensa for meg. Jeg har aldri hatt noen av hundene mine på soverommet. Jeg sover jo veldig lett, og egentlig holder det at jeg må forholde meg til drømmemannens bevegelser og snorking, om jeg ikke også skulle hatt en diger hund der inne.
I kveld er det syforening. Gleder meg til det. Rart som en setter pris på slike ting, som tidligere bare var en vane. Eller til og med bare stress. Som på slutten når jeg jobba fullt. Nå derimot er det et av høydepunktene i livet mitt. Faktisk! Bortsett fra når jeg skal ha det selv da, for det synes jeg er skrekkelig slitsomt, til tross for at drømmemannen hjelper så godt han kan. Men vi er seks stykker og har det cirka hver tredje uke nå, så det er ikke så ofte. Så sånn sett får vi jo veldig mye hygge for å slite litt en kveld i ny og ne.
Men før en kan nyte, så må en yte. Og akkurat nå står det en stor oljeovn inne på soverommet for å få opp temperaturen, før kjærringa skal kose seg med litt husmoraktige sysler en stund. Det vil si brette en diger haug med tøy som har samla seg opp den siste uka. Og siden soverommet blir varmet opp for en gangs skyld, så tenker jeg at jeg likegodt kunne få vaska, tørka støv og skifta sengetøy i samme slengen. For det er jaggu ikke ofte det er mer enn 8 grader der inne på denne tia av året. Vinduene står jo alltid åpne, så det kjennes vel mer ut som et kjølerom enn et soverom. Det er nesten så en gruer seg for å gå ut av dyna på morrakvisten.
Kos deg med tirsdagen!♥
Midtlivskrise på Facebook finner du HER. Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.
Vel, da jeg ble skilt for veldig lenge siden, fikk jeg øynene opp for gjenbruk. Ikke fordi jeg skulle være så skrekkelig miljøvennlig og flink, eller fordi jeg hadde fått nok av kjøp- og kast-samfunnet. Neida, dette var rett og slett en dyd av nødvendighet. For da vi hadde delt innboet, rett før jul, ble det skrekkelig tomt her i huset. Det var nesten så det ga gjenlyd i veggene. Og penger, det hadde jeg ikke!
Det var da finn.no åpenbarte seg. Med alle sine skatter og morsomme bruktkjøp. Det var før det var gjenbruksbutikker på annethvert hjørne, midt i selveste bibelbeltet. Nå derimot, er det litt sånn bruktsjappe og bedehus, bruktsjappe og bedehus, om du skjønner hva jeg mener. Om en da beveger seg utforbi hovedhandlegata Markens vel og merke. Nesen som i Syden altså, der det ser ut som om det er et hav av butikker, men om du tar et nøyere overblikk så er det to, tre typer som går igjen.
Før i tia var det ikke så kult å kjøpe brukt. Egentlig var det litt flaut, så det foregikk helst i det skjulte. På finn.no for eksempel.
Nå derimot, er det helt innafor. Dermed florerer det av butikker med brukte møbler og dilldall og … gammel søppel! Det florerer også av salgsgrupper på Facebook, og enda flere apper for dem som er skikkelig hekta på dette her. For ikke å snakke om alle datingsidene der en kan finne en mer eller mindre pent brukt ektefelle om det er det som er det største behovet … og det er flott, spør du meg. Hadde det ikke vært for en slik side så ville nok ikke drømmemannen bodd under samme tak som alle disse avdanka drittunge heltremøblene, og den minst like avdanka drittunge kjærringa. Men det er jo en litt annen historie, og den kan du faktisk finne HER. 😉
Fredag ramla jeg plutselig over et konsollbord på finn.no. Å himmel så glad jeg er for at jeg kasta meg rundt og sa jeg skulle ha det med en gang det dukka opp! Før jeg hadde lufta det for drømmemannen til og med. Helt uten å tenke på hvor det skulle stå. Eller om vi trengte det. For vi trengte det jo ikke. Og nei, det var absolutt ikke det som sto øverst på prioriteringslista vår heller akkurat nå. Det hadde drømmemannen rett i. Men nå føler jeg stua er som den skulle ha vært for lenge siden. Komplett. Den hersens varmepumpa er blitt litt mer gjemt, eller igrunnen er den jo ikke det, den er mer ramma inn! Men Ikea-hylla som var en aldri så liten kriseløsning er bytta ut med noe som sklir rett inn sammen med alle de andre møblene. Samme stil, samme tresort, samme fargenyanse.
Ble det ikke flott vel? God søndag forresten. ♥ Nå skal vi ut og lufte vettet litt – i solskinn!
Midtlivskrise på Facebook finner du HER. Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.
Det er jo ikke bare, bare å lage hull i veggen på badet. Det må planlegges litt, så en ikke får for mange skader i membranen og lager perfekte smutthull for fukt og råte. Men nå henger ho altså her, rett over dassen. Så mannfolka som tisser hos oss kan kose seg med struttepupper og amorøse badenymfer mens de gjør sitt fornødne. Vi andre, som sitter nede, kan så vidt øyne dette skipet i andre enden av rommet. Så jaggu er det forskjell på folk!
Midt mellom disse to veggene har vi noe som skulle være ei midlertidig løsning. Fordi det ikke var mer penger igjen til innredning da badet ble pusset opp. Og denne midlertidige løsninga har nå stått her i 16 år! Det er ulempen med slike lure ideer. For de funker jo på et vis. Vi har både benk, vask og vann. Så da trenger vi jo ikke bruker penger på det jaffal. Ikke enda …
Det begynner å bli stygt. Men må innrømme at jeg aldri i livet hadde trodd at denne kjøpmannsdisken som i sin tid kosta 2000 kroner på salg (faktisk ikke gjenbruk, men halv pris) skulle klare seg i 16 år på et våtrom. Det er utrolig nok mye lengre enn noen av baderomsmøblene til Ikea holder ut. Så det skal den ha, den kjære disken min, den har virkelig gjort jobben disse årene. Til den nette sum av drøye 10 kroner måneden.
Sannsynligvis kan den ikke en gang kalles shabby chic heller nå. Den er gått såpass langt ut over holdbarhetsdatoen nå at den har nådd grensen til å passe betegnelsen søppel. Men enn så lenge er det den baderomsinnredningen vi har, så sånn er det med den saken.
Ellers er badet helt topp det! Mureren som i sin tid la flisene her synes valget mitt var helt feil. Jeg burde tatt hvitt, for det ble jeg ikke så fort lei av. Men jeg er ikke lei av verken fliser eller panelen, etter alle disse årene.
Da vi kjøpte huset var dette et bad pluss badstue. Det var jo en gang i fortiden at alle med respekt for seg selv måtte ha badstue hjemme, og gjerne også et svømmebasseng. Jeg har aldri hatt sansen noen av delene, men x’en brukte badstuen en del etter at han hadde vært ute og jogget. Da han flytta og jeg hadde forsøkt meg to, tre ganger inni dette lille dampfylte torturkammetet, uten å like det noe mer av den grunn, fant jeg ut at det var et rom jeg gladelig kunne kvitte meg med. Og dermed ble badet større.
Badekar måtte jeg jo fortsatt ha. Det var det også her da vi flytta inn. Men tenk så deilig med stort massasjekar med plass for to. Dempa belysning, dempa musikk, litt vin i glasset …. stopper der! Det er bare på film det er funker! Å bade er oppskrytt. Jeg er utslitt før badekaret er fylt og klarer såvidt å tilbringe ti minutter oppi der. Da vil jeg både spy og besvime på en gang. Så dette her er brukt max 30 ganger siden det kom i hus. Inkludert de gangene barn og barnebarn har brukt det. For en bortkasta ting å bruke penger på!
Der fikk du en liten titt inn i huset vårt gitt. Badedama på veggen kjøpte jeg i gave fra syforeninga, etter å ha fått penger på bursdagen min i sommer. Egentlig hadde jeg tenkt å kjøpe noen rosebusker til å ha på hytta, men sånn ble det ikke. For da vi flytta inn derfra i begynnelsen av august tok det jo to måneder før vi kom oss ut igjen. Og da var det litt seint å plante noe så lenge det ikke var noen der ute som kunne vanne litt og passe på buskene.
Tilbake til bildet, det er trykt på en metallplate. Derfor tåler det å henge på badet. Og om du liker stilen kan du ta en titt inn HER, til Bjørg som er kunstneren. Ho har mange fine bilder, kort og putetrekk, så det blir sikkert ikke siste gang jeg kjøper noe derfra. Fra før av har jeg to puter, og de får frem smilet her, hver eneste dag. Dette er tegninger til å bli glad av! Og nei, jeg er ikke sponsa. Synes bare andre også kan få gleden av disse skjønne motivene ho tryller frem.
Ønsker deg en fin dag.♥ I dag skal vi ha middagsbesøk av mine døtre og barnebarn. Fem skjønne jenter i alderen 2 til 33. Jeg er jaggu heldig!
Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.
