Tenker skøyter, isbane, barn og lek. Men jeg har ikke noe sånt bilde i arkivet mitt. Jeg har flotte, hvite kunstløpskøyter – på loftet. Og der har de ligget de siste 25 årene. Det kunne sikkert blitt morro, for dere, om jeg hadde tatt meg en tur ned til sentrum og ttatt et par piruetter på den kommunale kunstisbanen, mens drømmemannen knipsa bilder … kan du ikke nesten se det for deg? Vel, sånn blir det ikke!
Det nærmeste jeg kommer er Jonas i farta! Han er ikke alltid obs på at det kan være glatt, og det er ikke like lett alltid når han får opp farta og ikke klarer å stoppe igjen. Da er det mange kilo som kommer fykende, så det gjelder å ikke stå i veien. Bambi på isen er bare peanuts i forhold. Her derimot står han og lurer fælt på om han skal våge seg ut til alle fjærkreene på Hamresanden.
Men hvor ble det av dansen da? Joda, jeg er nemlig helt sikker på at hvis du kikker ekstremt godt etter, så er det nok et par ender eller svaner ytterst der ute mot Varoddbroa som tar seg en aldri så liten vals på glattisen.
Se det! Da klarte jeg den også gitt!
Takk til Frodith for engasjerende konkurranse. Hva den gikk ut på kan du lese om HER. Jeg tror vi trengte denne nå. Midt oppi tvangsflytting av bloggene, og all frustrasjonen som fulgte med det. Jeg har forresten funnet ut at flere av mine eldre blogginnlegg mangler her. Altså, de ser ikke bare teite ut og alt det der, de er rett og slett vekk. Det er litt kjipt. Men får vel trøste meg med at det kunne vært verre. Noen fra den gamle bloggblokka blir jo regelrett tilintetgjort uti mars en gang. De vil ikke ha de med på flyttelasset i det hele tatt! Så jeg var blant de heldige som faktisk ble flytta over, uten å måtte søke til og med. Det begynner å gå seg til her med alt det nye. Men det er sykt kronglete med kommentarer og ganske mye mer tungvint når vi ikke har denne feeden vår. Bloglovin’ er ikke det samme, men bedre enn ikkeno’.
Ønsker deg en fortreffelig fin torsdag. Jeg skal møte ei venninne i byen i dag. Det er lenge siden vi var sammen. Faktisk flere år siden sist. Det var i begravelsen til ei felles venninne, og vi lovet på tro og ære at vi ikke skulle vente så lenge at det ble nok en begravelse. Slik at bare en av oss sto tilbake her. Vi er usannsynlig sløve, og jeg vil påstå at ho er verst av oss. Men i dag er dagen. Og jeg gleder meg.
♥ marit
herlig bilde,mange som danser der,og bilde av Jonas i farten formelig danset forran øynene mine ,herlig
Hehe … fantasien strakk ikke lengre her gitt. Sikkert fordi jeg ikke liker å bli fotografert selv.
Kos deg med venninne 🙂 Så flott dans, klart de danser. Om ikke NÅ så sikkert når du snudde ryggen til 😀 Ja, finner man is får man være fornøyd 😀
Takk, takk. 🙂 Var veldig koseig. Du vet sånne venninner, som en kan være borte fra leeeenge, men så når en treffes igjen så er det som om vi har vært sammen hele tiden. 😉 Dette innlegget mitt ble hengene en plass tydeligvis, før det kom ut både her og der. På Face kom det ikke i det hele tatt, før jeg la det ut på nytt. Må ha vært noe krøll i systemet en plass …