Det har vært to innholdsrike dager her. Finværet har campet litt her hos oss de siste dagene, og jeg har kost meg skikkelig sammen med barnebarnet på seks. Det er rart med disse barnabarna, uansett hvordan formen er, så funker de egentlig som lykkepiller. Eller slik lykkepiller burde ha fungert da, for den ganga jeg forsøke meg på de der så ble jeg alt annet enn lykkelig.
Barnebarna derimot … den lykken de får meg til å føle kan faktisk ikke beskrives med ord. Virkninga er kanskje ikke så langvarig, men fordelen er jo at de er helt uten ekle bivirkninger, og for min del stort sett lett tilgjengelige da de bor i nærheten alle sammen. “Straffa” kommer derimot etterpå, enten jeg er klar eller ei. Men den ødelegger heldigvis ikke gleden ved å være sammen med ungene.
Nå som temperaturen har steget noen hakk funker jeg mye bedre. Jeg burde absolutt ha bodd i et land der varmen varte lengre enn bare noen få uker midt på sommeren. Men samtidig kan jeg altså ikke flytte fra alle mine her hjemme, selv om formen er helt annerledes når det er varmt. Skulle nesten tro jeg hadde vært på EU-kontroll og fått en skikkelig overhaling og reparasjon av alt som var galt. Men så vel er det ikke. Får bare nyte det så lenge som mulig.
Onsdag var vi i byen. Tok bussen selvsagt, for det synes jo snuppa er kjempegøy. Ho hadde fått en hundrelapp av mamma’n for å kjøpe seg et blad. Det koster jo faktisk så mye, fant jeg ut da vi var innom på Narvesen. Men så kom jeg på at vi heller skulle gå innom en sånn billig-bokhandel litt lengre oppi gata, og der fikk ho jaggu valuta for pengene! Ho ville ha et aktivitetsblad. Og her var det veldig mye å velge imellom. De hadde masse fine prinsesseblader, men neida, det skulle ikke denne jenta ha! Etter å ha kikka gjennom halve butikken to ganger falt valget på sjørøvere, promp og bæsj, og så var det nok til en boks med såpebobler også.
Deretter gikk turen mot sjøen og Nupenparken. Der var det masse folk som koste seg i sola på gresset, og i fonteneanlegget koste badende småbarn seg i varmen. Barnebarnet var strålende fornøyd, og jaggu tror jeg ikke jeg fikk et par ekstra stjerner i mormorboka, for dette var visst omtrent toppen av lykke!
Vi hadde absolutt ikke lyst til å dra hjem igjen. En så fantastisk sommerdag bør nytes fullt ut, normalt har vi jo ikke så alt for mange av dem. Jeg sendte melding til drømmemannen og spurte om vi kunne ta middagen på Fiskebrygga, og det tok ikke lange tiden før han var på plass han også.
I går ble det nok en utflukt. Da sammen med ei venninne og hennes barnebarn. Vi har kjent hverandre siden vi var 17 år. Barnebarna har gått i samme barnehage, så de kjenner hverandre også litt fra før av. Men de har aldri vært sammen på fritiden. Så dette var jo litt spennende. Det ble full klaff med en gang vi kom inn i bilen, så vi var helt enige alle fire om at dette måtte gjentas ved en senere anledning. Hvem hadde vel trodd at vi skulle sitte der sammen med hvert vårt barnebarn, den gangen for så lenge siden.
For første gang i mitt liv har jeg nå tatt ferja over til Bragdøya. Tidligere har vi alltid kommet hit med egen båt, men denne ganga gikk jo ikke det. Prisen var helt grei. 150 kroner tur retur for en voksen og et barn. Mange avganger var det også, så det ble ganske så fullt på stranda etterhvert. En populær plass dette her altså. Men ikke en plass jeg har benyttet mye. Faktisk bare en gang tidligere, og det var i fjor. Men vi har gått tur der ute utenom sesongen da, selv om det er jo noe helt annet. Det blir gjerne sånn når en alltid har hatt hytte på ei annen øy. Alle ferier ble jo tilbragt der ute da jeg var barn, og stort sett gjentok det seg da jeg fikk barn selv også.
Jeg fikk tatt årets første bad! Det var ikke en varm fornøyelse akkurat. Men nå er det gjort. Aldri har det skjedd så seint på året før. Nesten litt flaut faktisk. Vi okkuperte en benk, halvgamle damer må jo sitte litt greit, og koste oss med medbragt mat og drikke, jordbær, blåbær og annet godt. Ble ikke så mye avslapping på oss voksne, for vi er jo litt overbeskyttende og redde for at det skal skje noe med disse håpefulle. Dermed er vi på vakt hele tiden. Det er jaggu godt at en ikke har egne små unger i vår alder. Selv om jeg gjerne skulle hatt et barn til da jeg traff drømmemannen, er jeg veldig glad for at det ikke lot seg gjøre da. Toget var kjørt for min del, og det var nok like greit.
Etter vel fire timer på øya var det tid for returen. Ingen av jentene var helt klare for det, men jeg tror både den ene og den andre mormora var godt fornøyde med dagen.
I dag ble snuppa hente klokka 11. Det ble nesten litt tomt og trist her da ho forsvant. Og ho var også litt lei seg, for ho skal til Spania i to uker og kusinene er i Litauen … og nå ble det så lenge til vi skulle sees igjen. Alle som var i familien burde egentlig tilbringe sommerferien sammen hele tiden, sa den lille lykkepillen min.
Her er det snart hjemmelaget pizza på menyen. Det er helg, sola skinner – og ferien har starta. De siste dagene har vært helt toppers, og jeg håper det kan vare en stund til.
God helg til deg som kikker innom.
