En liten miniferie i ingenmannsland. Som du kanskje har fått med deg var vi fem dager i Danmark med svigers, pluss ei av svigerinnene mine og mannen hennes. Langt ut på langsbygda! Heldigvis var det fint vær, godt og varmt til og med. Og vi fikk sett oss litt rundt i småbyer som vi ellers aldri hadde visst befant seg på kartet. Ser du de buskene omtrent midt på bildet over?

Jepp, inni der bodde vi!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Huset og tomta var stort og greit. Fem soverom, to bad, og en eier som stakk innom både titt og ofte. Og det enda svigers hadde leid gjennom Dansommer. Nesten hver dag var han der, mannen som eide stedet. Sykt frekt spør du meg! Håper de sender en klage til Dansommer, for slik skal det ikke være.

Vi bodde ikke så langt fra stranda. Men akkurat her blåste det sykt mye hele tiden, så det frista ikke med verken bading eller andre sommeraktiviteter. Det var nok ikke for ingenting at alle husene her var plassert med trær og busker på alle kanter, minna faktisk litt og Jæren dette her.

Drømmemannen og jeg lufta oss litt langs vannkanten den ene kvelden. Egentlig burde jeg blitt flinkere til å gå når jeg er på tur sammen med andre. Selv om ikke de andre er ute og går bare for å bevege seg. Det blir dessverre mye sitting. Føler det er litt frekt å bare gå ut aleine når jeg er på ferie sammen med andre. Og akkurat det er sikkert også en grunn til at jeg blir verre enn normalt i kroppen. Jeg er ganske overbevist om at den gåinga mi er en av grunnene til at jeg holder smertene litt i sjakk. Jeg merker jaffal veldig forverring når de gåturene blir bortprioritert.

Åpent hus. Svigers har de siste årene leid et stort hus i Danmark 2-3 uker hver sommer. I disse ukene er det åpent hus for de aller nærmeste, og det er sinnsykt mange, så vi må prøve å samkjøre oss litt slik at alle ikke kommer på en gang. Da hadde det nemlig blitt trangt om saligheta. Det er nemlig en skikkelig stor familie vi snakker om her ser du! Drømmemannen har fire søstre, som igjen har både menn, barn og barnebarn. Produksjonen av nye verdensborgere eksploderte lissom i årene etter at jeg ble inngifta i klanen. Så her går det ikke akkurat stille for seg når folk samles. Og å være sammen, det er de ekstremt flinke til. Det er sånn det burde vært i alle familier spør du meg. De tar vare på hverandre og bryr seg om hverandre. Drømmemannen og jeg er nok litt på utsiden av den innerste sirkelen her, men det er nok fordi han er den eneste gutten. Jeg er jo blitt litt einstøing på en måte, etter at jeg ble syk, så jeg er ikke god til å holde kontakten med noen. Og da blir en jo litt glemt lissom …

Denne sekketralla er bursdagsgave fra svigers. Eller, jeg fikk penger, og kjøpte den på en bruktbutikk vi var innom i løpet av disse dagene. De trodde sikkert jeg var litt sprø som brukte alt på en slik gammel greie. Men se så fint det ble sammen med ei sykkelkurv som jeg kjøpte for en del år siden til et helt annet prosjekt.

Veldig fornøyd jeg jaffal. Jeg er jo sjeldent i handlemodus når vi er på tur. Men innimellom kommer jeg over noe jeg bare må ha. Denne ganga var det sekketralla og et par ender. Endene sto der på ei hylle i den første butikken vi var innom og bare ropte på meg. De er store også, disse endene, faktisk hele 30 og 40 centimeter! Var de ikke bare helt fantastisk skjønne der de står med støvlene på?

Faktisk er det første året vi har vært med på disse turene på lenge. Og det var veldig koselig. For du vet jo det, jeg har verdens beste svigerforeldre, og resten av familien til drømmemannen er jaggu ikke så verst den heller. Men de er ekstremt snakkesalige, hele gjengen. Selv drømmemannen får fart på snakketøyet når han er med sine egne. Ei veldig særegen greie her er at det ikke er noen som venter på tur når de prater, om de har noe de skal ha sagt (og det har de hele tiden) så er det bare å snakke litt høyere enn den som holder på der og da. For ei inngifta kjærring med høyt fremtreden tinnitus, og diverse andre skavanker som ikke tåler så mye styr og ståk, så kan dette dessverre være ganske så slitsomt.

Det gikk heldigvis bedre enn jeg frykta. Flere dager sammen med fem andre mennesker stort sett hele tiden tar på, men med litt ekstra piller og ei god seng så klarte jeg meg faktisk ganske bra, om jeg må si det selv. Fikk selvsagt litt etterdønninger da vi kom hjem igjen, men det er bare sånn det er. Bedre det, enn å bli liggende rett ut mens en er på tur og skal kose seg.

Nykøbing besøkte vi to ganger. Først på formiddagen mens butikkene var åpne, og så var vi tilbake igjen på kvelden for å spise middag på Cafe Holmen. Her var mye dilldall å hvile øynene på, pluss god mat selvsagt. De hadde uteservering på brygga utenfor, men det var for kaldt til at vi kunne sitte der.

Dagen etter sto Holstebro for tur. Dit dro vi på egenhånd, men gikk plutselig rett på svigerinnen med mann som akkurat hadde fått lunsjen sin. Dermed spiste vi sammen med dem, og da lunsjen var over holdt butikkene på å stenge, så da ble det bare en liten tur rundt i gatene for å kikke litt.

Skive på en søndag = helt dødt! Vel, jeg slapp i det minste en haug med turister som vrimla foran linsa. Eller linsa og linsa, jeg har bare tatt bilder med mobilen. For tia synes jeg det er så mye drass med den store, tunge speilrefleksen. Jeg har lissom mer enn nok med å drasse rundt på meg selv …

Søndagen fylte min skjønne svigermor 77. Dermed ble det servert andebryst til middag og sjokoladefondant til dessert i huset der vi bodde. Svigerinnen og svogeren min sto for maten, de er minst like flinke til å kokkelere som drømmemannen, så det var selvsagt perfekt. Jeg passer vel for tia best i oppvasken. Dette var eneste dagen vi ikke spise middagen ute. Pakkene fikk ho til frokosten, den var felles hver eneste morra. Kjempekoselig, rolig og alt for mye god mat.

Det ble mye kjøring disse dagene. Åkre og jorder så langt øyet kunne se, og en haug med hester. Flott natur altså, men er glad vi ikke skulle være der lengre. Ikke på grunn av reisefølget, men det er jo måte på hvor langt en kan kjøre hver dag for å se noe nytt …

Mandagen skulle vi reise hjem igjen. Siden båten ikke gikk før 21.45 tilbragte vi en del timer i Aalborg, drømmemannen og jeg. Dessverre så blåste det surt og regnet litt innimellom, så jeg som hadde sett for meg at vi skulle spise på den koselige uterestauranten måtte ta til takke med å sitte innendørs.

Og dette ble vår utenlandsferie i år! Jeg er skikkelig solhungrig og har sykt lyst til å dra til varmere strøk nå. Men det går dessverre ikke … og jeg synes vel litt synd på meg selv av den grunn. Enda er det en uke til drømmemannens ferie begynner. Dette var bare noen ekstra fridager, i tillegg til tre ukers sommerferie. Så vi får bare krysse fingrene og håpe at sommervarmen snart dukker opp. For frem til nå har det ikke vært så mye å skryte av.

Kunne ikke helt skjønne hvorfor det var så stille ute i dag da vi gikk tur. Før jeg skjønte at det var vinden som manglet. Vinden som har ult og knirka i huset hele uka. Endelig har den tatt en pause igjen! Og selv om tinnitusen fortsatt oppfører seg som om det skulle være full storm ute, så håper jeg den også roer seg snart. Vind er ikke helt mi greie det heller, det er skikkelig slitsomt for hodet.

Satser på litt fint vær i helga! Vi skal nemlig låne mine tre barnebarn fra i dag til søndag. Tre lykkepiller rett og slett. Gleder meg til det. Selv om jeg blir ganske kaputt etterpå … men akkurat det gidder jeg ikke tenke på før til mandag!

God helg til deg også, håper du får ei fin ei!