Ser du hva det er? Jo altså, det er et tannlegespeil. 😀 Om jeg har ønsket meg det? Egentlig ikke, men det ligger en hel liten historie bak denne greia her ser du … og om du leser videre så skjønner du kanskje tegninga.

Jeg var med mamma til tannlegen. Tror det var den aller første ganga jeg var der. Vet ikke om vi hadde skoletannlege da, for over 50 år siden, at det var grunnen til at jeg gikk sammen med mamma’n min. Uansett, jeg hadde absolutt ikke lyst til å åpne kjeften! For etter å ha sett mamma spytte blod etter rensing av tannstein så ville jeg jo selvsagt bare ut igjen derfra … Etter mye lokking, og til slutt en lovnad om at jeg skulle få et tannlegespeil om jeg var flink, så fikk de meg opp i stolen. Flink var jeg også, så alt gikk helt greit.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men vet du hva? Jeg fikk ikke den speilen! Kanskje det er grunnen til at jeg aldri lover noe jeg ikke kan holde. For den skuffelsen jeg gikk ut derfra med vil jeg aldri påføre noen andre. Og det har jeg tenkt på innimellom, i alle disse årene. Tenk å love et barn noe sånt, og så bare drite i det. Fysj, så stygt gjort!

Dette fortalte jeg den eldste dattera mi. Og det satt tydeligvis sine spor … så ho hadde fått fatt i denne her, hos tannlegen. I tillegg hadde ho fått mast til seg en eske i en gullsmedforretning, som passa akkurat. Etter å ha fortalt denne triste historien til ekspeditrisen.

Så nå, et halvt liv etterpå, har jeg fått dette speilet … Var ikke det ganske rørende da? Er ikke mange gaver det ligger så mye omtanke i. Tenk å sette himmel og jord i bevegelse for å fikse sånt til mora si. Vel, det frembragte jaffal noen tårer her på onsdagen.

I tillegg fikk jeg ei bok av den samme dattera. “Du er sterkere enn du tror”. Har jo selvsagt ikke lest den enda, for lesing er jo en av de tingene jeg sliter en del med nå. Men jeg følte den passa perfekt på meg akkurat nå. Ser spennende ut. Og kanskje kan jeg snappe opp en og annen fornuftig ting som kan gjøre hverdagen litt lettere når det står på som verst her.

På nett fant jeg denne omtalen om boka: Björg Thorhallsdottir er en av landets mest folkekjære kunstnere. Ved å by på egne livserfaringer i bilder og tekst ønsker hun å gi folk mot til å være seg selv og tørre å følge drømmene sine. I denne boken gir Björg deg 60 nye kunstverk og historiene om hvorfor akkurat disse bildene ble til. «En del av livsreisen handler om å bli kjent med seg selv, og stadig utvikle seg som menneske – slik at vi igjen kan bety noe for andre. Når vi deler med andre, lærer vi også noe om oss selv. Og jeg inspireres kontinuerlig av den verden og de menneskene jeg møter på min vei. Vi speiler oss i hverandre. Derfor velger jeg å leve et liv uten maske, og deler mine gleder og sorger gjennom de fargene som passer til dagen min. Jeg håper det kan bety noe også for dagen din.»

Dermed har jeg lesestoff for hele ferien sikkert. Med min konsentrasjon vil det nok ta tre uker før jeg har kommet meg gjennom denne boka. Akkurat det er litt kjipt, jeg leser og hører om andre som har dårlige dager som bruker de til å pleie hobbyene sine. To av mine hobbyer var jo å strikke og lese/skrive. Nå er det ikke så mye glede igjen på den fronten, det er mer jobb enn morro. Tinnitusen har liksom satt en stopper for det der.

Jeg blogger bare for å ikke bli helt aleine i verden. Selv om hvert innlegg tar sykt mye lengre tid å få laget enn det gjorde for noen få år siden. Skulle tro hjernen holdt på å skrumpe inn, slutter jeg helt så er det sikkert akkurat det den kommer til å gjøre, så det tør jeg jo ikke!

Ferie nevnte jeg oppi her. Vettu, ferie for meg er altså de ukene som drømmemannen har fri. Det å gå hjemme og slenge hver eneste dag, det er så langt fra ferie som det går an å komme. Kan ikke sammenliknes en gang. Bare sånn i tilfelle du skulle falle for fristelsen til å misunne meg alle disse fridagene. Det er absolutt ikke noe å hige etter. Jeg skulle mer enn gjerne ha fortsatt og jobbe om det hadde vært en mulighet.

Helga starta med et smell for min del. Bokstavelig talt. Jeg klarte å kjøre rett i ræva på bilen foran! 🙁 Han begynte å kjøre i et kryss, men bremsa da han var kommet over fotgjengerovergangen … det gjorde ikke jeg! Veldig kjipt. Andre gang i mitt liv jeg har kræsja, og sist gang var for ca. 30 år siden. Men det ble ikke noe mer morro av den grunn. Nå ser jeg bare for meg tusenlappene som fyker ut, men er jo selvsagt glad det bare er egenandelen vi må betale. Selv om den er ille nok den.

ღ