Nye selskapssko?

Jeg har skikkelig sans for disse skoene. Flotte, høye hæler og noen er ganske kule og spesielle rundt ankelen. Greit når en skal skjule litt hovne bein bein og likevel skal se flott ut.

Men problemet mitt da .. jeg kan jo ikke gå på høye hæler!! Enda så fint og fjongt det ser ut, så nytter det ikke. Somregel går jeg rundt på helt flate sko. Trygt og godt liksom. Ikke vrikker jeg beinet og ikke er det så langt å ramle ned om uhellet er ute.

De tre siste gangene jeg har kjøpt finsko har jeg riktignok dristet meg til å gå opp noen centimeter. Men ikke i nærheten av dette! Maks 6 centimeter. Det holder i haugevis. Og jeg kan faktsik gå på de jeg har kjøpt også. De sitter godt på beinet og er ganske flotte om jeg må si det selv. Men å komme så høyt opp som en gjør på disse .. veeel, det er lenge til jeg er der for å si det sånn!

Øvelse gjør mester har jeg hørt .. Så en vakker dag, når jeg blir 66 eller noe, skal du ikke se bortifra at jeg har klart det. Da kommer jeg elegant trippende på festsko som får alle i pensjonistforeningen til å sperre opp øynene! Og mens de sitter der og kikker over brillene, med munnen halvåpen av sjokket, tenker nok minst halvparten: Hvordan i alle dager klarer ho å holde balansen ..

God helg! :o)

Helg – igjen??

Nei nå synes jeg tiden går alt for fort! Skummelt fort! Svuuups så er jeg jo pensjonist allerede før jeg har rukket å begynne å jobbe igjen. Fyttigrisen. Jeg som er .. eeeh .. forholdsvis ung og .. tja litt utrimmet muligens .. men likevel ..

Hjelp! Jeg trodde det der med at tiden gikk så fort hadde noe med alderdommen å gjøre!! Men når jeg tenker meg godt om, så var kanskje ikke mine foreldre så mye eldre enn jeg er nå, når jeg for første gang begynte å gruble på dette her med forskjellen i tidsregninga vår. Jeg synes ukedagene sneglet seg avgårde, det var jo en evighet til neste helg lissom. Mens de synes dagene fløy fra dem. Det tok sin tid, men nå skjønner jeg hva de snakka om.

I dag skal jeg prøve å få gjort litt reint. Det trengs og jeg hater igrunnen å ha det sånn. Jeg synes ungene som er hjemme kunne tatt i et tak innimellom, men det er sykt vanskelig å få det til. Om jeg må mase for at noen skal gjøre noe så er det nesten lettere å bare lukke øynene, eller gjøre det selv!

Ungene ja, det har vært tre av dem her i det siste. Den mellomste dattera og min ynglingssvigersønn har gjort det slutt. Snufs. Det er bare sykt trist. Men det er jo ikke mitt liv. Jeg vil jo at de skal ha det bra, og om det var dette som måtte til så kan ikke jeg gjøre noe med det. De har vært sammen like lenge som drømmemannen og meg, fire år altså, og det er jo faktsik en stund når en tar med i beregninga at ho bare er 21.

Iallefall har ho mellomlandet hjemme for en stund. Det er ikke lett å komme hjem etter tre år i egen leilighet. Jeg ser jo det. Og det er ikke alltid like lett for oss heller å ha en annen voksen person her. Bare det der at ho er ute å fester og kommer dinglende hjem når drømmemannen er kjørt på jobb!! Herregud, jeg er ikke vant til sånt jeg. Kan jo bli stresset av mindre! Sist ho hadde vært ute så lenge, til tidlig morra’n, var over 4 år siden, satt ho her og sa. Og det visste ikke mamma noe om .. 

For noen dager siden var ho på jobb. Skulle slutte 21. Men ho kom jo ikke hjem rett etter det. Jeg satte her og trippet og fikk ikke med meg halvparten av CSI engang, men kunne jeg sende melding og spørre hvor ho var blitt av? Nei, fant jeg ut. Det ble for teit. Så jeg klarte å holde meg og det første dattera sa da ho kom inn døra var om jeg ikke brydde meg … Hihi. Ho hadde sittet inne på hybelen med søstera og blitt mer og mer lei seg for at jeg ikke engang lurte på hvor ho var!

Så er det sønnen da. Han har hatt kjæresten her i noen uker. Først da vi var på ferie, så denne uka som de har hatt vinterferie. Og de sitter bare her! Noen ganger lurer jeg litt på hvordan det skal gå med dem fremover, når de allerede nå sitter tafatte og godt forankret på rompa og bare kjeder seg.

Jeg prøver å ikke klage for mye. Men hvor den grensa for “for mye” går er vi muligens litt uenige i. Men i morra reiser han iallefall på utplassering igjen. I en måned! Han skal ta fly herfra til Amsterdam, bytte, og videre til London. Heilt aleine!!! Det er nifst det. Iallefall for mamma. Han har jo aldri vært ute i den store verden uten mamma eller pappa før. Iallefall ikke reist heilt aleine. I London blir han henta av en eller annen representant for Fred Olsen Lines, kjørt til hotellet og dagen etter skal han mønstre på. På et cruiseskip der ingen andre snakker norsk.

Egentlig føler jeg at jeg burde ha vært med på denne ferden .. For å passe på den lille gutten min slik at dette skal bli en bra opplevelse. Passe på at han får nok mat, holde han på panna når han er sjøsyk og må spy .. finne en paracet og et glass vann om han har vondt i hodet ..

Ungen og ungen. Joda, han blir 18 i juni jeg vet det! Og når jeg ser på den store, høye kraftige, unge mannen som står der foran meg så må jeg jo bare innrømme at en unge er han faktisk ikke lengre. Det er en stund siden. Men min “unge” kommer han jo til å være for alltid. Siden han er sistemann også liksom, så er dette her litt rart for en stakkars mammahjerne å fatte.

Jeg er ikke helt god – og jeg vet det!!  ;o)

Lita jente – stor bolle

Har vært på bytur sammen med barnebarnet i dag. Vi kjøpte puslespill og noen nye hårspenner, smykke, armbånd og dosete. Jeg koser meg så utrolig mye sammen med ho, Tror det er gjensidig også til og med. Bildet er tatt med mobilen på Drømmeplassen. De har byens beste boller. :o)

Vi har tatt bussen frem og tilbake. Jeg som aldri tar bussen. Vi traff ei som jobber i barnehagen på buss stoppet, og ungen ville ikke engang se på ho. Men da vi gikk av bussen, da var ho riktig så blid, smilte og vinka! Ho skulle være med mormor, derfor kunne ho ikke snakke med tante Reidun. Sa ho. Helt forståelig, for tenk om Reidun hadde kidnappa ho!

:o)

Har tilbragt dagen i hagen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Det gav igrunnen ikke noen vårfornemmelser. Jeg har vært ute å gravd frem stampen. og godt og vel halve stien som var så fin før jeg dro på tur.

Tror jeg har beveget noen muskler som har vært i ro en stund. Trim kalles det, og jeg tror jeg har lest en plass at det ikke er farlig. Men en skal jo ikke tro alt en leser heller, så det er sikkert lurt å være litt forsiktig. Dermed får jeg ta resten av stien i morra. Kjennes ut som det holdt for en dag dette her. Det positive var iallefall at jeg fikk med meg den blå himmelen og sola. Nå er det litt mer overskyet og tåkete.

Lokket på stampen er ødelagt. Det har kommet vann inni og det kjennes ut som om det er knukket. Kjempegreit, nå fyrer vi
sikkert for kråkene her! Fint i disse tider med den rimelige strømmen .. Skulle nok hatt et nytt et, men aner ikke om det går an å få tak i bare lokk eller hva det koster. Sannsynligvis en formue. Var jo meninga å bygge om en bod her, for å få strampen under tak, litt mer praktisk det, men foreløpig har det ikke blitt noe. Kommer vel til å ta sin tid, som alt annet her. Nå har den stått sånn i snart et år.

Det er mye som burde blitt gjort på dette huset. Når jeg tenker på det, så skjønner jeg på en måte de som flytter i leilighet, men jeg er ikke der enda. Kjenner ikke en plass at jeg vil kvitte meg med huset!

Noen takstein har ramla ned sammen med snøen i vinter. De var ikke heile da de landa. Dessuten burde vi hatt nye takrenner. Sikkert ikke alle, men om noen skal skiftes vil jeg skifte alt på en gang. De må jo være like! Jeg har lyst til å pusse opp både det ene og det andre på innsiden også, men det har dere vel sikkert hørt litt om før. Iallefall stua og kjøkkenet. Og vi trenger vel igrunnen noen nye verandadører også, pluss en veranda og ..

Åhh! Tror jeg må finne på noe annet å tenke på nå! For dette ble jo ikke noe hyggelig ..

En god tirsdag

Vet ikke hva som ble så bra med denne dagen jeg. Men bra ble den uansett! Sola skinte og det var forholdsvis mildt, bare et par kuldegrader. Skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke fryser etter hjemkomsten, men det gjør jeg altså ikke. Jeg som elsker sol og sommer synes faktisk det er helt ok her nå. Vel og merke når det ikke regner da.

Må være denne termostaten min det er noe i veien med enda. Selv om akkurat det har bedret seg betraktelig etter at jeg begynte med nattlysoljetabletter. Det er som å ha fått et nytt liv! Rett og slett fantastisk! Varm er jeg enda, det er ikke til å komme bort fra, men jeg slipper helt de høye toppene. Der jeg satt og bare kjente svetten piple ut av alle porer på hele kroppen uten at jeg hadde løftet en finger. Nettene jeg våknet fordi jeg ikke fikk luft, blaut sengetøy og gjennomsvett kjærring. Og jeg som hadde gitt opp håpet etter alle disse naturpreparatene jeg hadde forsøkt. Tenk så virka dette!!

Jeg sover mye og lenge. Våken noen ganger om nettene, men sovner igjen. Nokså normalt vil jeg tro. Lå to timer før jeg sovna i går da, men det var ikke min psyke eller helse som kødda det til. Nei det var snorkinga til han ved siden av meg! Han som eier armkroken jeg ligger i. Altså drømmemannen som akkurat da ble degradert til en helt alminnelig mann. Forsøkte å flytte meg flere ganger, men han bare kom etter. I søvne. Han durte og pusta og blåste jeg var nesten inne på tanken å skifte han ut. Ikke nytta det å rulle han over verken på den ene eller andre siden. Like ille fra alle kanter var det!

Trenger sannsynligvis den søvnen nå da. Siden jeg har vært så i manko det siste halvåret. Men jeg hadde jo håpt at det hadde kommet litt før. For nå skal jeg jo snart tilbake til jobb, og har ikke tid til å sove så lenge på morra’n! Nytter jo ikke å stå opp kl. 10 når jeg skal begynne på jobb en time før .. så siden jeg har følt meg så mye bedre de siste dagene, etter å ha sovet så bra, angrer jeg jo litt på at jeg ikke sa jatakk til en måneds ekstra sykmelding. For å bygge opp reservene litt sånn at jeg klarer litt mer før jeg er helt utslitt, for disse siste dagene må det ha skjedd et under med meg. Gjett om jeg er glad??

Har vært på laaang tur med bikkja i solskinnet i dag. To timer, avbrutt av en tur innom et solarium i 20 minutter .. synes brunfargen begynte å falme sånn at jeg fikk nesten angst bare av det. Men tror ikke det hjalp så mye akkurat, jeg har vel nådd metningspunktet når det gjelder bruninga nå. Og jeg blir aldri så brun i solarium som ute uansett. Det er litt rart det der. Har aldri hatt med bikkja i solarium før, så jeg var litt spent på hvordan dette skulle gå. Men ho lå som et lam i den ene kroken og sa ikke et ord! Kanskje ho også blir enda litt mørkere nå. Mørke schæfere er jo flott da!

Følte meg faktisk ganske sprek da jeg labba rundt i dag. Ikke ble jeg så anpusten og ikke ble jeg så varm og ekkel heller. Ingen prikking foran øynene. Var ikke helt utslitt da jeg kom hjem selv om jeg hadde dratt to poser med lapskausingredienser til minst 10 porsjoner opp halve Tinnheiabakken. Hoppa rett i middagslaginga da jeg kom hjem. Dette lover godt!!

Selv om det var kjempefint vært her i dag, så var det grått og trist når en kikka utover sjøen. Er nok en stund til båten kan på vann ja. Fortsatt er det temmelig mye is på sjøen her og der, og en vil jo ikke ende opp som Titanic på årets jomfrutur heller! Men det er jo lov å drømme om våren, båt og hytteliv. Kan ikke synke av det!

Det er høye brøytefonner her hos oss. Ikke alltid vi har det selv om det er vinter. Jeg synes faktisk det er litt koselig jeg, må bare innrømme det. Langs veien kom vi over disse gedigne istappene, tror igrunnen de som eier disse husene burde ha slått de ned, før de spidder en stakkars forbipasserende, for det kan bli dyrt!

I disse utgiftstider er det best å passe på alt. Våre strømregninger de siste to månedene har vært på 5600.- pr. mnd. Håper det snart er over, for så mange flere måneder med den utgiften koimmer til å bli litt hardt! Dessuten kommer jo denne morsomme omtakseringa på eiendommene i kommunen nå. Venter spent på at brevet skal dumpe ned i postkassa vår her. Trodde det bare gjalt bolighus, at det er det de har gått ut med, men på siste kommunale for hytta var bare vannet. Eiendomsavgiften kom i postkassa i månedsskiftet og regningen ville bli fordelt over de tre siste terminene sto det. Gud vi har mye å se frem til!!! Og jeg som allerede har brukt opp halvparten av feriepengene .. Håper bare ikke det blir så alt for mye, sånn at vi rett og slett må selge hele greia.

Det er ikke bare, bare og arve ei hytte ved sjøen. Selvfølgelig er jeg heldig, ser jo den. Men det koster å være blant strandadelen. Koster mer enn det smaker innimellom. Jeg hadde jo aldri gått hen og kjøpt ei hytte, men så lenge dette her er noe som har vært i familien alltid, så kan det liksom ikke bare selges heller. Om kommunen fortsetter og spa inn penger ved å øke avgiftene og skattene her så er jeg temmelig sikker på at det kommer til å bli mye til salgt langs sjøkanten rundtforbi. Men det kommer ikke til å bli kakseplassene, for de har nok av penger å betale med. Det kommer til å bli ganske alminnelige folk, med ei helt normal inntekt, som har vært så heldige å arve ei hytte en gang. Vi som egentlig hadde nok med å skrape sammen til arveavgiften ..

Han som eier denne bilen har nok vært sykmeldt nesten like lenge som meg. Eller så går det svært dårlig for Dolly Dimlpe’s her i byen. For det ser iallefall ikke ut som om de har hastverk med å få ut kjøredoningen ..

Ønsker dere alle en fin tirsdagskveld. Jeg krysser fingrene for at jeg er inne i en stim av gode dager. Å kjære Gud, eller noen, vær så snill å la det fortsette i dette sporet!

:o)

Kjedelig kjærring og treig helg

Jeg kjeder meg. Har gjort det siden jeg begynte å våkne etter turen. Har lyst til å finne på noe hele tiden, så dermed tyder det på at jeg ikke har så godt av å gå her og dingle uten å ha jobben å gå til lengre. Men jeg har sovet noe innmari de siste dagene. Eller nettene blir vel mer riktig. For jeg sover aldri på dagen. Om jeg ikke har 40 i feber og er helt vekke da. Men det er jo heller sjeldent nå.

Trengte det sikkert, men håper det er over nå. Kan jo ikke sove bort livet heller. Ikke nå, som jeg er kommet ut av dvalen eller hva jeg skal kalle det, det siste halvåret jeg har hangla meg gjennom.

I morra er det allerede mars. Noen ganger lurer jeg veldig på hvor alle disse dagene er blitt av. Det har gått seint og fort på samme tid. Men jeg har ikke akkurat kjedet meg, ikke før nå.

Kanskje holder jeg på å finne tilbake til meg selv. Ho der som var her før. Ho som fikk gjort noe. Som ikke tilbragte så mange timer på raua i sofaen. For ho liker jeg egentlig ikke. Den slappe, trøtte og tafatte, som bare sitter her og ser livet gå forbi.

Heldigvis skal jeg ut i kveld. På kusinetreff. Fire stykker er vi, inkludert meg selv og søstera mi. Som dere skjønner har jeg en enorm familie, hele to kusiner! Og det var det. Pluss mora til disse her da, som altså er søstera til mamma og dermed tanta mi. Og en fetter. Men han kommer ikke. Her er det kun jentesnakk, så jeg tror han hadde følt seg litt utenfor uansett.

I dag har jeg vært sjåfør for dattera mi. Først til legen og så på sykehuset for å ta noen blodprøver. For å ha noen å kjøre i så måtte jeg opp kl. 5 og svippe drømmemannen på jobb, slik at jeg kunne ha bilen. Men jeg sovnet som en stein igjen etterpå og rakk såvidt å stelle meg før vi måtte kjøre, sånn at ho rakk timen. Ho skulle sjekke om ho var arvelig belastet for å få blodpropp. Ikke visste jeg at det gikk an å sjekke ved å ta en blodprøve, men så lett var det altså. Så nå venter vi spent på resultatene.

Ellers har vi vært ut og inn i noen butikker. Sett på vårvarene. Åh! Så mye fint det er kommet inn nå. Typisk meg. Finne så mye fint når jeg er blakk. Merkelig det der, er det bare meg som har det sånn eller? For når jeg skal ut for å ha noe, da sliter jeg normalt veldig med å finne noe jeg liker .. når pengene bare ligger der og ber om å bli brukt liksom.

Drømmemannen har skadet seg. Derfor kunne jeg ikke si at han måtte gå til jobb i dag. Han skuffa terrassen og trodde han var like ung og spretten som før i tia. Eller noe sånn. Dermed hoppa han likegodt ned fra andre etasje. Går det an å være så teit da? Stigen sto jo allerede støttet opp mot rekkverket! Han gikk selvsagt rett gjennom snøen og ned i bakken med et smell .. rett på hælen. Så nå går han her og stønner og peser og kan ikke forstå hvorfor det ikke gikk like greit som sist, for det er sikkert bare et år siden. Et år og 20 kilo prøvde jeg å rette det til, men vet ikke helt om den glei inn ..

Ikke vil han til legen heller. For der kan de jo selvsagt ikke gjøre noe. Da får han bare beskjed om å ikke trø på det før det er bra igjen. Mener mannen. Så da får han jo bare gå her og ha vondt da. Krysser bare fingrene for at det ikke er knekt noe inni der, sånn at det aldri går over igjen. For syke menn, de er ikke helt koselige å omgås. Kronisk syke menn må være et sant lite helvete!

Fikk jeg sagt, som har vært sykmeldt et halvt år snart .. :-S

Sørlandsvinteren på sitt beste

Jepp sånn ser det ut hos oss. Her kan vi nesten ikke se nabohuset lengre, og det har vært sånn i hele dag! Flott eller? Den fine, hvite snøen, som jeg igrunnen likte, holder på å smelte vekk. Merkelig. Kuldegrader og full snøstorm den ene dagen, varmegrader, tåke og snøsmelting dagen etter. Dette er ikke akkurat sørlandet på sitt beste, men vi har i det minste noe å se frem til, det er snart vår om dere hadde glemt det .. Skal ikke det bli deilig da!?

I dag har jeg vært hos legen – igjen! Jeg får vel snart frikort i posten. Normalt, sånn før i tia når jeg ikke var så stusselig, så fikk jeg aldri frikort. Iallefall ikke før henimot slutten av desember. Og da hjalp det jo ikke for noe .. men det var jo iallefall bedre enn dette som har vært de siste årene.

Jeg trodde jeg så nokså fin og fjong ut i dag egentlig. Brun og flott liksom. Men da jeg kom inn til legen mente ho at jeg så veldig sliten ut .. så det var det. Jeg hadde altså ikke opparbeidet meg nok overskudd til å klare noe særlig, enda. Mente ho. Jeg mente jo det bare kom av at jeg var sliten etter ferien og flyturen og hele pakka der. Men ho ville sykmelde meg en måned til! Klarte å begrense det til en uke, skal tilbake igjen da, og krysser fingrene og alt jeg har for at jeg ser mer opplagt ut den dagen.

Cipralexen skal skiftes ut med noe som heter Wellbutrin Retard. Jeg har aldri hørt om det før. Men jeg er jo fortsatt ikke så bevandret i piller og dopingmidler. Iallefall har jeg en del bivirkniger av disse deppepillene, som ikke er så bra, mulig jeg kommer til å slippe det der nå. Da blir sikkert drømmemannen også glad! Legen min har aldri skrevet ut denne medisinen til noen før, sa ho, så på en måte følte jeg meg som en forsøkskanin der jeg satt. Det var ingen ny medisin, så jeg regner med de vet hvordan den funker i det minste ..

Da vi kom hjem fra ferien lå det et brev fra nav her. Innkalling til møte. Uff. Da jeg så det hadde jeg jo bare lyst til å begynne å jobbe fullt med en gang. Nå. Så jeg skulle slippe det der møtet. Ikke vet jeg hva de gjør på sånne greier, men de skal vel spørre og grave og analysere om jeg fortjener å få mer sykepenger nå. Det er jo snart gått et halvt år allerede.

Ellers har jeg vært innom jobb. Og for første gang føltes det bra! Jeg gikk derfra med en veldig god følelse inni meg. Glad og letta på en måte. Føler at jeg nærmer meg nå. At jeg er klar til å tilbake. Kanskje i løpet av neste måned. Men jeg har jo fått beskjed om at det skal gå sakte og gradvis. Ikke helt det jeg er flinkest på. Faktisk er jeg elendig på det der. Og om jeg ikke klarer å begynne i 50% så føler jeg nesten at jeg bare kan begynne og grave heller ..

Jeg har en drøss med skjønne kollegaer. Og i dag kjente jeg at jeg virkelig har savnet dem. Jeg vil tilbake og bli en del av desken igjen. Føle at jeg gjør noe fornuftig, ha noe å gå til hver dag. Det skal bli deilig å føle at alt begynner og fungere normalt igjen, får bare håpe at ikke de nye pillene krøller det til på noen måter.

En av kollegaene mine ville gjerne at vi skulle ut å ta ei øl eller noe .. Han er hyggelig han og vi jobber veldig greit sammen. Selv om jeg synes han gnåler og stresser ille noen ganger. Vet ikke helt om drømmemannen setter så pris på at jeg flyr på byen med mannlige kollegaer. Men kona til vedkommende hadde ikke noe imot det. Forsåvidt skjønner jeg jo det, om han er like masete hjemme som på jobb, så er ho vel bare glad for å få fri litt!

Jaja, nå er det iallefall helg. Selv om været ute er grått og trist så er synet mitt på livet blitt litt lysere. Ikke akkurat helt rosenrødt enda, men det kommer seg.

God helg til dere!

:o)

Dette var litt av en overgang

Fra sol, varme og strand …

… til snø, is og kulde!

I’m back in the real world. Og det med et brak! Ikke noen forsiktig, myk overgang her nei. Har hatt noen flotte uker i Mexico, og er vel på en måte ikke landet helt enda. Selv om vi kom til Gardermoen tirsdag morra. Etter å ha reist i halvannet døgn. Er fortsatt litt døgnvill og kjempetrøtt, sliter med å komme inn i rutinene igjen. Men det går vel snart over.

Ble lite blogging fra det store utland. Nettforbindelsen var så treig, så jeg hadde ikke tålmodighet til sånt der nede. Dessuten var det ikke tid til det heller. Det var en veldig aktiv ferie dette her. Ikke innlagt noen hvilepauser liksom, noe jeg sårt trengte innimellom. Men jeg skulle jo ikke være sinka som ikke orka, så dermed er jeg igrunnen helt utslitt nå. Takk Gud for at jeg ikke skulle på jobb rett etterpå.

Egentlig var det godt å komme hjem igjen. Til barn, barnebarn, bikkje og heimen. For ikke å snakke om vår egen seng. Den som normalt ikke er noe god, men jøss så mye bedre enn hotellsenga vi har ligget i de siste ukene!! Her var det ikke snakk om noe ekstra luksus som en aldri så liten overmadrass, nei det er bortkasta, så det har igrunnen føltes som om vi har ligget på golvet i fjorten dager! Putene var ikke noe bedre de heller. Heldigvis hadde jeg den normale armkroken å krype inn i, den var iallefall like godt som den alltid er.

Det kommer noen bilder og sånn etterhvert. Jeg har bare ikke helt hjerne til det enda.

:o)

Sleepless in Oslo

Ja der gav jeg opp den der sovinga for i natt! Og det er ikke viljen det står på. Ikke senga heller for den saks skyld. Den er kjempegod, masse puter og god madrass .. men tror du det hjalp noe? Drømmemannen sovet omtrent før vi la oss, så for ikke å forstyrre han så sitter jeg på badegolvet. Hørtes ikke det helt fantastisk gøy ut? Akkurat sånn (bildet fra google.no) ser det ut i rommet ved siden av toalettet, der jeg nå befinner meg .. Hvis drømmemannen våkner, og finner meg her, så tror han sikkert det er klikka for meg. Så for all del ikke si noe til han!

Har hatt litt selvpleie i løpet av natta. Vinterpelsen er vekk, hånd- og fotpleie har jeg tatt. Har forøvrig funnet ut at jeg har alt for lange bein, for det er et helsike å rekke ned til dem! Eller, kanskje ikke å rekke ned, men å sitte sånn bretta og file og smøre over lengre tid. Magesekken havna langt oppe i halsen, med hele innholdet fra den tre-retters vi hadde før vi la oss. Usj. Bedre å la andre kompetente ta seg av pleien av undersåttene, men jeg er litt for treig til å få gjort sånt .. det blir alltid bare med tanken.

De har et ufyselig lite speil her. Sånn forstørrende, innfelt i det store speilet på badet. Og det viser ALT. Hver eneste rynke, hvert eneste hår som er der det ikke skal være .. virkelig oppløftende en sen nattetime! Sånn skal jeg aldri ha! Da er det bedre å ha et speil som viser alt i normal størrelse, aller helst litt slankende, med dempet belysning i rommet.

Det får ikke hjelpe at en ikke får med seg alt. At en ikke ser at rynkene nok har spredd seg litt siden sist. Men jeg vet ikke hva som er best egentlig, å være glad og uvitende, til en får et sjokk som dette. Eller følge med i prosessen jevnt og trutt. Dessuten er det noe med lyset her inne på dette badet, plutselig har jeg ikke bare en 12 grå hår rundt det ene øret. Nei her er det et både her og der, all over!! Når en kikker godt etter vel og merke. Sånn som en kan finne på på søvnløse netter før en plutselig husker at pc’n ligger i kofferten ..

Ferien starta litt dårlig. Vi hadde, etter litt elendig internkommunikasjon i gjengen, booka på feil hotell. Men heldigvis ble det ikke noe problem så vi havna sammen med de andre likevel. Egentlig kunne jo jeg ha klart meg like godt på en benk på Gardermoen, så lenge jeg ikke sover likevel. Selv om jeg en gang har forsøkt det der og funnet ut at jeg var for gammel til sånt. Det er snart ti år siden, men i den tia sov jeg jo i det minste. En benk på flyplassen er jo forsåvidt mer komfortabelt enn et fliselagt badegolv om jeg må si det selv. Adskillig billigere også!

Nå er det bare en time til vi skal stå opp. Heldigvis. For det er dritkjipt å sitte her aleine. Men jeg har jo 14 timers flytur foran meg, så det skal ikke stå på tid til å sove. Men jeg har aldri klart å sove på et fly før, og klarer det vel sikkert ikke denne ganga heller. Godt jeg har nok av lydbøker på mobilen!

Vi skal være fremme i Playa del Carmen ca. kl. 15 lokal tid. Så det blir en laaaang dag dette her. Når du sover igjen så bader kanskje vi i sjøen. Faren for å bli spist av en hai er sikkert ikke så stor. Det er jo bare en ukes tid siden de tok armen til en turist utenfor Cancun. Sånt skjer vel ikke akkurat så ofte. Satser på at det er gjort for denne gang.

Er veldig spent på hotellet vi skal bo på. Det skal ligge rett på stranda og ser helt greit ut på bildene. Men jeg fant en beskrivelse fra en svensk turist på nettet, og de var ikke fornøyd med noe .. Det var skittent og ekkelt og dårlig service. Hørtes jo lovende ut!

Trøster meg med at vi bare skal sove der. For skulle jeg bare være på hotellet så hadde jeg jo aldri reist så langt for å finne et! Dessuten var sikkert de svenskene noen fisefine, sure, ekle turister som aldri har vært fornøyd med noen ting. Noen elsker jo bare å klage!!

Selv om jeg har den drømmeferien foran meg så savner jeg allerede ungene. Det er sånn typisk meg. Jeg skulle igrunnen hatt dem i nærheten hele tiden. Latt dem oppleve det jeg opplever. Men de er nok egentlig for store til å reise med mamma nå. Interessene er litt sprikende kan du si.

Go’ mandag! :o)

Burde snart få finger’n ut nå vel …

God morgen. Joda, den er vel det, morra’n. Det er fint vær, sol og greier, og jeg har sovet godt! Nå sitter jeg her og drikker kaffe latte som drømmemannen har laget og har den vanlige morrarunden på internett.

Bikkja er levert til barnevaktene. Det er utrolig rart å ikke ha ho her. Ikke noe piping og ingen hund å lukke ut om morra’n. Ho er av den snakkesalige typen, hunden min. Ho knirker og piper, men ligger bare der og ser ikke ut som om ho lider noen nød akkurat. Medfødt sikkert! Ho har alltid vært sånn.

Et hus uten hund er ikke noe skikkelig hjem. Sikkert mye reinere, ikke så mange hybelkanininer som hopper rundt, sunt som bare det! Men det mangler en vesentlig ting. Spør du meg .. Er glad jeg ikke skal være hjemme, for da hadde jeg savna ho kjempemye. Regner med at jeg ikke kommer til å sitte i Mexico og tenke på bikkja!

Uansett har ho fått verdens beste folk å være hos. Dattera i huset hadde kjøpt hundekake til ho, hva nå det måtte være. Ho får masse kos og de er sikkert like glad i bikkja som jeg er. Mye bedre enn en kennel, for der hadde jeg nok ikke plassert ho.

Jeg hoster og harker og føler meg ikke pigg akkurat. Litt feber og et lite snev av influensa. Men det går sikkert over. Jeg gruer til flyturen i morrra, men har iallefall fått over fire lydbøker på mobilen, så jeg har noe å høre på. Nå trenger jeg jo ikke være redd for at jeg skal få blodpropp jaffal, siden det ikke var det som var galt i beina .. men uansett er 14 timer i et fly jæka lenge. For meg holder det igrunnen med den første turen, inn til Oslo!

Men nå må jeg snart ned og stryke tøy! Yess! Det er også noe av det jeg ikke kan fordra! Det er ikke helt sånn at “Marit gjør noe ho ikke kan”, for en har da ikke gått på husmorskole i forrige århundre uten å lære å stryke! Ikke skal det stå på utstyret heller! Jeg vil bare ikke! Alt i meg stritter imot og jeg vil heller gjøre noe annet, mer fornuftig. Eller iallefall mer gøy. Derfor jeg har utsatt og utsatt det, men nå vet jeg iallefall sånn cirka hva som skal oppi den kofferten .. ikke verst bare det!

Jeg har noen forferdelige timer foran meg. I et døgn eller no. Jeg hater å fly, hater å sitte så lenge, det er trangt og forferdelig. Rett og slett jævelig! Og før en kommer så langt er det kø, kø og atter kø!! Noen ganger kan jeg ikke fatte at jeg gidder å reise engang. Akkurat nå gleder jeg meg ikke. Det heller mer til å grue seg. Stakkars drømmemannen min, han har noen utfordrende timer foran seg han også. For jeg er ikke helt god å være sammen med når jeg er i reisemodus!! Er den første til å innrømme det. Egentlig er det veldig merkelig at vi fortsatt er i et forhold etter endt flytur. Så ille er det faktisk! Har ikke reisefeber heller, kjennes igrunnen ikke ut som jeg skal noen plass. Kanskje ikke rart det alltid blir litt stress sånn på slutten?

Etterhvert blir det forhåpentligvis bra. Når jeg går over fra reisemodus til feriemodus! Det er en sann nytelse … og husk drømmemannen min; Jeg elsker deg, selv i den verste fresinga, bak det sureste trynet og innforbi reisemodusskallet. Der inne, langt der inne, ligger den dama du gifta deg med!

:o)