Kjedelig kjærring og treig helg

Jeg kjeder meg. Har gjort det siden jeg begynte å våkne etter turen. Har lyst til å finne på noe hele tiden, så dermed tyder det på at jeg ikke har så godt av å gå her og dingle uten å ha jobben å gå til lengre. Men jeg har sovet noe innmari de siste dagene. Eller nettene blir vel mer riktig. For jeg sover aldri på dagen. Om jeg ikke har 40 i feber og er helt vekke da. Men det er jo heller sjeldent nå.

Trengte det sikkert, men håper det er over nå. Kan jo ikke sove bort livet heller. Ikke nå, som jeg er kommet ut av dvalen eller hva jeg skal kalle det, det siste halvåret jeg har hangla meg gjennom.

I morra er det allerede mars. Noen ganger lurer jeg veldig på hvor alle disse dagene er blitt av. Det har gått seint og fort på samme tid. Men jeg har ikke akkurat kjedet meg, ikke før nå.

Kanskje holder jeg på å finne tilbake til meg selv. Ho der som var her før. Ho som fikk gjort noe. Som ikke tilbragte så mange timer på raua i sofaen. For ho liker jeg egentlig ikke. Den slappe, trøtte og tafatte, som bare sitter her og ser livet gå forbi.

Heldigvis skal jeg ut i kveld. På kusinetreff. Fire stykker er vi, inkludert meg selv og søstera mi. Som dere skjønner har jeg en enorm familie, hele to kusiner! Og det var det. Pluss mora til disse her da, som altså er søstera til mamma og dermed tanta mi. Og en fetter. Men han kommer ikke. Her er det kun jentesnakk, så jeg tror han hadde følt seg litt utenfor uansett.

I dag har jeg vært sjåfør for dattera mi. Først til legen og så på sykehuset for å ta noen blodprøver. For å ha noen å kjøre i så måtte jeg opp kl. 5 og svippe drømmemannen på jobb, slik at jeg kunne ha bilen. Men jeg sovnet som en stein igjen etterpå og rakk såvidt å stelle meg før vi måtte kjøre, sånn at ho rakk timen. Ho skulle sjekke om ho var arvelig belastet for å få blodpropp. Ikke visste jeg at det gikk an å sjekke ved å ta en blodprøve, men så lett var det altså. Så nå venter vi spent på resultatene.

Ellers har vi vært ut og inn i noen butikker. Sett på vårvarene. Åh! Så mye fint det er kommet inn nå. Typisk meg. Finne så mye fint når jeg er blakk. Merkelig det der, er det bare meg som har det sånn eller? For når jeg skal ut for å ha noe, da sliter jeg normalt veldig med å finne noe jeg liker .. når pengene bare ligger der og ber om å bli brukt liksom.

Drømmemannen har skadet seg. Derfor kunne jeg ikke si at han måtte gå til jobb i dag. Han skuffa terrassen og trodde han var like ung og spretten som før i tia. Eller noe sånn. Dermed hoppa han likegodt ned fra andre etasje. Går det an å være så teit da? Stigen sto jo allerede støttet opp mot rekkverket! Han gikk selvsagt rett gjennom snøen og ned i bakken med et smell .. rett på hælen. Så nå går han her og stønner og peser og kan ikke forstå hvorfor det ikke gikk like greit som sist, for det er sikkert bare et år siden. Et år og 20 kilo prøvde jeg å rette det til, men vet ikke helt om den glei inn ..

Ikke vil han til legen heller. For der kan de jo selvsagt ikke gjøre noe. Da får han bare beskjed om å ikke trø på det før det er bra igjen. Mener mannen. Så da får han jo bare gå her og ha vondt da. Krysser bare fingrene for at det ikke er knekt noe inni der, sånn at det aldri går over igjen. For syke menn, de er ikke helt koselige å omgås. Kronisk syke menn må være et sant lite helvete!

Fikk jeg sagt, som har vært sykmeldt et halvt år snart .. :-S

4 kommentarer
    1. Allis: Stakkars dere da. Min datter har det ikke vært noe spesielt med, bortsett fra at ho er redd ho har arva mine dårlige gener .. derfor ho sjekker det nå. :o)

    2. Du skriver så herlig – synes jeg ser for meg først deg sittende og kjede deg i sofaen, og så drømmemannen din som en sprek gyngehest hopper ned – og blir liggende. Huff, ikke vondt ment, håper det går bra med ham.
      Og veldig tydelig at du har hatt supergodt av Mexicoferien din – du skal se du har blitt våryr!! Jippi, da blir det vel bare bedre og bedre.

    3. Åååh det er så kjedelig og kjede seg.. hihihi… du trenger vel litt tid på og avklimatisere deg etter den fine turen dere hadde.
      Får håper at din datter ikke har den tilbøyeligheten med og få blodpropp, off.. mine barn har det.. og min datter fikk den mest aggresive sorten.. lupus antikoagulant.. vi oppdaget det når ho var 16 år. da fikk ho blodpropper over alt, lunge,hjerte,hovedpulsåre legger og lår.. + hjerteinfarkt.. helt forferdelig, hennes søsken har den milde varianten leiden, og har (bank i bordet) ikke fått blodpropp enda.
      Eg måtte smile litt av din kjære , hihi.. men uansett masse god bedring til han, det hørtes vondt ut!!
      Ha en flott kveld videre

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg