I’m back in the real world. Og det med et brak! Ikke noen forsiktig, myk overgang her nei. Har hatt noen flotte uker i Mexico, og er vel på en måte ikke landet helt enda. Selv om vi kom til Gardermoen tirsdag morra. Etter å ha reist i halvannet døgn. Er fortsatt litt døgnvill og kjempetrøtt, sliter med å komme inn i rutinene igjen. Men det går vel snart over.
Ble lite blogging fra det store utland. Nettforbindelsen var så treig, så jeg hadde ikke tålmodighet til sånt der nede. Dessuten var det ikke tid til det heller. Det var en veldig aktiv ferie dette her. Ikke innlagt noen hvilepauser liksom, noe jeg sårt trengte innimellom. Men jeg skulle jo ikke være sinka som ikke orka, så dermed er jeg igrunnen helt utslitt nå. Takk Gud for at jeg ikke skulle på jobb rett etterpå.
Egentlig var det godt å komme hjem igjen. Til barn, barnebarn, bikkje og heimen. For ikke å snakke om vår egen seng. Den som normalt ikke er noe god, men jøss så mye bedre enn hotellsenga vi har ligget i de siste ukene!! Her var det ikke snakk om noe ekstra luksus som en aldri så liten overmadrass, nei det er bortkasta, så det har igrunnen føltes som om vi har ligget på golvet i fjorten dager! Putene var ikke noe bedre de heller. Heldigvis hadde jeg den normale armkroken å krype inn i, den var iallefall like godt som den alltid er.
Det kommer noen bilder og sånn etterhvert. Jeg har bare ikke helt hjerne til det enda.
Ja der gav jeg opp den der sovinga for i natt! Og det er ikke viljen det står på. Ikke senga heller for den saks skyld. Den er kjempegod, masse puter og god madrass .. men tror du det hjalp noe? Drømmemannen sovet omtrent før vi la oss, så for ikke å forstyrre han så sitter jeg på badegolvet. Hørtes ikke det helt fantastisk gøy ut? Akkurat sånn (bildet fra google.no) ser det ut i rommet ved siden av toalettet, der jeg nå befinner meg .. Hvis drømmemannen våkner, og finner meg her, så tror han sikkert det er klikka for meg. Så for all del ikke si noe til han!
Har hatt litt selvpleie i løpet av natta. Vinterpelsen er vekk, hånd- og fotpleie har jeg tatt. Har forøvrig funnet ut at jeg har alt for lange bein, for det er et helsike å rekke ned til dem! Eller, kanskje ikke å rekke ned, men å sitte sånn bretta og file og smøre over lengre tid. Magesekken havna langt oppe i halsen, med hele innholdet fra den tre-retters vi hadde før vi la oss. Usj. Bedre å la andre kompetente ta seg av pleien av undersåttene, men jeg er litt for treig til å få gjort sånt .. det blir alltid bare med tanken.
De har et ufyselig lite speil her. Sånn forstørrende, innfelt i det store speilet på badet. Og det viser ALT. Hver eneste rynke, hvert eneste hår som er der det ikke skal være .. virkelig oppløftende en sen nattetime! Sånn skal jeg aldri ha! Da er det bedre å ha et speil som viser alt i normal størrelse, aller helst litt slankende, med dempet belysning i rommet.
Det får ikke hjelpe at en ikke får med seg alt. At en ikke ser at rynkene nok har spredd seg litt siden sist. Men jeg vet ikke hva som er best egentlig, å være glad og uvitende, til en får et sjokk som dette. Eller følge med i prosessen jevnt og trutt. Dessuten er det noe med lyset her inne på dette badet, plutselig har jeg ikke bare en 12 grå hår rundt det ene øret. Nei her er det et både her og der, all over!! Når en kikker godt etter vel og merke. Sånn som en kan finne på på søvnløse netter før en plutselig husker at pc’n ligger i kofferten ..
Ferien starta litt dårlig. Vi hadde, etter litt elendig internkommunikasjon i gjengen, booka på feil hotell. Men heldigvis ble det ikke noe problem så vi havna sammen med de andre likevel. Egentlig kunne jo jeg ha klart meg like godt på en benk på Gardermoen, så lenge jeg ikke sover likevel. Selv om jeg en gang har forsøkt det der og funnet ut at jeg var for gammel til sånt. Det er snart ti år siden, men i den tia sov jeg jo i det minste. En benk på flyplassen er jo forsåvidt mer komfortabelt enn et fliselagt badegolv om jeg må si det selv. Adskillig billigere også!
Nå er det bare en time til vi skal stå opp. Heldigvis. For det er dritkjipt å sitte her aleine. Men jeg har jo 14 timers flytur foran meg, så det skal ikke stå på tid til å sove. Men jeg har aldri klart å sove på et fly før, og klarer det vel sikkert ikke denne ganga heller. Godt jeg har nok av lydbøker på mobilen!
Vi skal være fremme i Playa del Carmen ca. kl. 15 lokal tid. Så det blir en laaaang dag dette her. Når du sover igjen så bader kanskje vi i sjøen. Faren for å bli spist av en hai er sikkert ikke så stor. Det er jo bare en ukes tid siden de tok armen til en turist utenfor Cancun. Sånt skjer vel ikke akkurat så ofte. Satser på at det er gjort for denne gang.
Er veldig spent på hotellet vi skal bo på. Det skal ligge rett på stranda og ser helt greit ut på bildene. Men jeg fant en beskrivelse fra en svensk turist på nettet, og de var ikke fornøyd med noe .. Det var skittent og ekkelt og dårlig service. Hørtes jo lovende ut!
Trøster meg med at vi bare skal sove der. For skulle jeg bare være på hotellet så hadde jeg jo aldri reist så langt for å finne et! Dessuten var sikkert de svenskene noen fisefine, sure, ekle turister som aldri har vært fornøyd med noen ting. Noen elsker jo bare å klage!!
Selv om jeg har den drømmeferien foran meg så savner jeg allerede ungene. Det er sånn typisk meg. Jeg skulle igrunnen hatt dem i nærheten hele tiden. Latt dem oppleve det jeg opplever. Men de er nok egentlig for store til å reise med mamma nå. Interessene er litt sprikende kan du si.
God morgen. Joda, den er vel det, morra’n. Det er fint vær, sol og greier, og jeg har sovet godt! Nå sitter jeg her og drikker kaffe latte som drømmemannen har laget og har den vanlige morrarunden på internett.
Bikkja er levert til barnevaktene. Det er utrolig rart å ikke ha ho her. Ikke noe piping og ingen hund å lukke ut om morra’n. Ho er av den snakkesalige typen, hunden min. Ho knirker og piper, men ligger bare der og ser ikke ut som om ho lider noen nød akkurat. Medfødt sikkert! Ho har alltid vært sånn.
Et hus uten hund er ikke noe skikkelig hjem. Sikkert mye reinere, ikke så mange hybelkanininer som hopper rundt, sunt som bare det! Men det mangler en vesentlig ting. Spør du meg .. Er glad jeg ikke skal være hjemme, for da hadde jeg savna ho kjempemye. Regner med at jeg ikke kommer til å sitte i Mexico og tenke på bikkja!
Uansett har ho fått verdens beste folk å være hos. Dattera i huset hadde kjøpt hundekake til ho, hva nå det måtte være. Ho får masse kos og de er sikkert like glad i bikkja som jeg er. Mye bedre enn en kennel, for der hadde jeg nok ikke plassert ho.
Jeg hoster og harker og føler meg ikke pigg akkurat. Litt feber og et lite snev av influensa. Men det går sikkert over. Jeg gruer til flyturen i morrra, men har iallefall fått over fire lydbøker på mobilen, så jeg har noe å høre på. Nå trenger jeg jo ikke være redd for at jeg skal få blodpropp jaffal, siden det ikke var det som var galt i beina .. men uansett er 14 timer i et fly jæka lenge. For meg holder det igrunnen med den første turen, inn til Oslo!
Men nå må jeg snart ned og stryke tøy! Yess! Det er også noe av det jeg ikke kan fordra! Det er ikke helt sånn at “Marit gjør noe ho ikke kan”, for en har da ikke gått på husmorskole i forrige århundre uten å lære å stryke! Ikke skal det stå på utstyret heller! Jeg vil bare ikke! Alt i meg stritter imot og jeg vil heller gjøre noe annet, mer fornuftig. Eller iallefall mer gøy. Derfor jeg har utsatt og utsatt det, men nå vet jeg iallefall sånn cirka hva som skal oppi den kofferten .. ikke verst bare det!
Jeg har noen forferdelige timer foran meg. I et døgn eller no. Jeg hater å fly, hater å sitte så lenge, det er trangt og forferdelig. Rett og slett jævelig! Og før en kommer så langt er det kø, kø og atter kø!! Noen ganger kan jeg ikke fatte at jeg gidder å reise engang. Akkurat nå gleder jeg meg ikke. Det heller mer til å grue seg. Stakkars drømmemannen min, han har noen utfordrende timer foran seg han også. For jeg er ikke helt god å være sammen med når jeg er i reisemodus!! Er den første til å innrømme det. Egentlig er det veldig merkelig at vi fortsatt er i et forhold etter endt flytur. Så ille er det faktisk! Har ikke reisefeber heller, kjennes igrunnen ikke ut som jeg skal noen plass. Kanskje ikke rart det alltid blir litt stress sånn på slutten?
Etterhvert blir det forhåpentligvis bra. Når jeg går over fra reisemodus til feriemodus! Det er en sann nytelse … og husk drømmemannen min; Jeg elsker deg, selv i den verste fresinga, bak det sureste trynet og innforbi reisemodusskallet. Der inne, langt der inne, ligger den dama du gifta deg med!
Nå var det like før jeg måtte melde adresseforandring! Har tilbragt over to timer hos legen, eller på legekontoret jaffal. Hos to forskjellige leger til og med. Og endelig har jeg fått en skikkelig forklaring på hvorfor dette her beinet mitt er som det er. Eller begge beina for den saks skyld. Bare det at det ene er litt verre en det andre.
Det er ikke blodårene det er noe i veien med. Hurra! Det er jo det jeg har vært redd for, og det er jo det jeg også har trodd jeg har hatt i det andre beinet. Som tyter ut innimellom. Men det har vært helt naturlig for min del, arv etter pappa, dårlige gener rett og slett. Uheldigvis gikk jeg av med seieren der.
Men nå kan jeg iallefall slappe litt av. En blodpropp er ikke en mer overhengende for meg enn for alle de andre i det flyet. Blodårene var helt fine. Fra innerst til ytterst. Konstaterte den unge, kjekke legen der han satt og studerte mitt indre med en ultralydmaskin.
Jeg har blitt forklart, i tekst og bilder, hvorfor det er galt og hva han så. Og jeg så det jeg og, når han sammenliknet ultralydbildet av sin arm med bilde av mitt bein .. jeg så det veldig tydelig .. Kan ikke akkurat si det var en hyggelig nyhet, men det skal de ha de på legekontoret: Det må være den beste plassen i verden å komme til når en feiler noe!
Lymfødem. Jepp, det er det jeg feiler. Ikke dødelig, men veldig vodt. Har fått henvisning til en fysioterapeut for lymfedrenasje. Hyppig massasje over en periode ville kunne hjelpe godt mente legen. Jeg kunne stagge det og til og med muligens bli kvitt litt av det etterhvert. Om jeg var flink selv også da.
Ikke gå for lenge av gangen, ikke stå for lenge, ikke sitte med beina ned. Herregud åssen skal jeg klare å gjennomføre dette her da. Jeg sa jeg skulle tenke på det til etter ferien. Åssen i heiteste skal vi komme rundt og få sett noe om jeg må gjøre alt i intervaller på 20 minutter? Det sier seg selv, det er umulig! Jeg fikk ikke lov å sitte still hele dagen på jobb heller. Minst hver halvtime måtte jeg ta et avbrekk og gå en tur, bevege meg litt rundt, gjerne ha en eller annen ting, jeg skjønner ikke helt hva han mente med det, under pulten til å bevege beina frem og tilbake på. Stillesittende trim eller noe.
Varme bad var perfekt pleie. Helst tre ganger i uka. Så dermed må jeg vel ta meg sammen og hoppe i massasjekaret, ute eller inne, noen ganger i uka da. Som en del av behandligen.
Lymfødem. Hmmm. Jeg har omtrent ikke hørt ordet før. Men på google (hvor også bildet er fra) fant jeg dette:
Lymfødem er en kronisk sykdom som gir hevelse (væskeansamling) i armer og ben. Andre deler av kroppen kan også rammes. Lymfødem forekommer hyppigst hos kvinner. Mange mennesker lider av lymfødem uten å være klar over det, men når diagnosen er klar er det mulig å få hjelp.
Sekundære lymfødem ? kalles de former som oppstår når lymfesystemet blir påført en skade ved en operasjon eller lignende. Oftest oppstår sekundært lymfødem etter fjerning av lymfeknuter som følge av en kreftoperasjon og/eller ved strålebehandling.
Primære lymfødem ? kan være arvelig, og dukker oftest opp i forbindelse med puberteten eller ved andre hormonelle endringer. I ca 30% av tilfellene skyldes primære lymfødem sannsynligvis medfødte defekter i lymfeårene.
Både sekundære og primære lymfødem er kroniske tilstander.
Gode råd til pasienter med lymfødem – Unngå for høy varme og kulde ? ingen badstue – Unngå solbrenthet – Unngå skader ? bruk hansker og andre hjelpemidler ved arbeid – Unngå insektstikk ? bruk midler mot insekter – Ikke gå barbent ved ben-ødem – Rens alle typer sår og rifter godt – Søk lege ved bakteriell infeksjon (feber, rødlig hud, frostrier) – Bruk lite salt i maten – Plassér ekstremiteten (arm eller ben) høyt om natten – Ingen hard massasje på ekstremiteten – Ingen injeksjoner, akupunktur eller måling av blodtrykk på den siden du har ødemet
Så her ser det altså ut som om det er noe jeg må slite med resten av livet. Legen hørtes litt mer positiv ut. Enn så lenge. Kanskje han bare ikke ville ødelegge hele ferien min?
Ellers fikk jeg mer blodfortynnende og noen tabletter for hosten. Så da er pakkinga snart komplett. Når det gjelder legemidlene i det minste. Tror igrunnen ikke det er plass til noe tøy oppi der lengre så da slapp jeg jo å tenke mer på det!
Ha en fin fredagskveld der ute. Her lukter det snart hjemmelaget pizza. :o)
Etter en god natts søvn våkna jeg uthvilt og fin litt før 7. Eller fin og fin, jeg ser ikke ut som de på film når de åpner dådyrøynene, strekker på seg og står opp nyfriserte og fjonge. Gjerne med leppestiften på. Tenk om det hadde vært så vel? Nei her er mascaraen klint ut over hele trynet om jeg ikke har fått fjerna alt fra dagen før, håret står til alle kanter på den ene siden og er helt flatt på den andre, jeg er trøtt i trynet og blå under øyan ..ser ut som et vrak og føler meg som jeg er 100!!
Bare det er jo nok til å dukke ned i elendigheta igjen. Men slapp av, det skal jeg ikke. Jeg skal opp og frem og på øyeblikket er jeg sikkert den blide, sprudlende jenta jeg var for en stund siden. En ganske god stund siden, men dog .. Fornøyd med livet og opplagt nok til å ta tak i jobbinga både på jobben og med flesket! Det siste der på en litt mer målrettet måte enn det ble den siste ganga her. For joda, jeg har sprukket litt – igjen! Gikk ned tre kilo, men har ikke turt å veie meg siden. Om det ikke har kommet på igjen har det garantert stoppa opp.
Uansett var det for seint å få vekk noe som helst til turen. For den starter i overmorra. Så nå snart skal jeg ned og prøve sommertøy. Finne frem alle bikiniene og prøve de, bare sånn for å få bekrefta at joda, jeg ser like fæl ut i alt! Det ligger an til å bli en drømmedag ser dere, lurer på om det er mest fornuftig å fjerne vinterpelsen før eller etter all denne prøvinga? Kanskje jeg kan slå to fluer i en smekk og svi den av samtidig som jeg stryker sommergarderoben?
Sannsynligvis bude jeg være litt føre var her og kjøre innpå et par ekstra deppepiller ..
Ellers holder vi på å blåse av her oppe på toppen! Akkurat nå er det sol og blå himmel når jeg kikker ut av vinduet på den ene siden av huset og piskende regn på de store vinduene i stua! Visste vi hadde fire årstider her i landet, men ikke at vi skulle ha alle sammen på en gang. En på hver side av huset. Kanskje vårblomstene spirer om jeg går ut på den tredje siden? Snøen fosvinner iallefall litt etter litt nå, det har regnet i natt også og det gjør jo sitt til at prosessen går enda kjappere.
Jeg er blitt skikkelig forkjøla, vondt i halsen og hoster og hoster. Tørrhoste. Røykhoste. Hoster til jeg omtrent sitter med magesekken i halsen. Det er gøy!! Husker mora mi også hadde en sånn hoste da vi var små. Eller, tror ho hadde den alltid, men da jeg var liten så ble jeg så sykt redd når ho satte igang. Det virka jo som om ho skulle hoste seg ihjel. Røykhoste kalte legen det den gang .. men jeg har aldri røykt en sigarett i hele mitt liv og kan ikke tilegne dette her nikotinen.
Jeg skal til legen i ettermiddag. Mer enn det kan jo ikke jeg gjøre. Skulle jo ikke dit fordi jeg hoster sånn, timen kom før hosten. I utgangspunktet skjønte jeg jo ikke helt hvorfor jeg bestilte engang .. er det normalt å bestille time hos fastlegen fordi en har så mange rare tanker i toppen? Vel, jeg gjorde det! Men mulig det var underbevissheten som slo til og visste at en legetime nå var litt lurt.
Eller forresten, jeg hadde jo en klump jeg skulle sjekke. Midt på brystkassa, en rar dings som blødde bare en kom borti den. Eller dusja. Eller klødde seg litt i søvne. Men den er der ikke lengre. Jeg gjorde kort prosess og kutta den vekk i forgårs. Utrolig hva sånne små, kjekke tapetkniver er brukende til .. Det er slutta å blø nå, og det ser ut som om jeg fikk det vekk også. Nå kan jeg jo i det minste få sjekka om resultatet ser bra ut hos de som kan det. Nok et utfall av min ekstremt dårlige tålmodighet.
Tenk at det allerede er helg igjen! Utrolig egentlig. Kan dere ha en fortryllende fredag?
:o)
// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(18606252)a(1914528)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('’);
// ]]>
Sånn så det ut i hagen i dag morges. Ikke akkurat et oppløftende syn spør du meg. Jeg ville nå foretrukket hvit puddersnø både i trærne og på bakken. For det er sikkert ikke vårt siste møte med Kong Vinter i denne omgang. Det er bare det at her får vi det litt sånn i rykk og napp.
Nå har heldigvis sola tittet frem. Og da blir jo det meste litt bedre. Jeg er nok litt værsjuk må jeg innrømme. Liker aller best sol og sommer! Men jeg skjønner jo at jeg bor i et land med fire årstider, selv om jeg ikke helt setter pris på det. Spesielt ikke når vinteren er sånn vaklende og uforutsigbar som her i sør. Faktisk så skulle jeg gjerne bodd en plass med skikkelig vinter, selv om jeg ikke bruker snøen til noe som helst fornuftig. Bortsett fra å trimme drømmemannen når han er ute med snøskuffa …
I natt har jeg sovet. Med litt pillehjelp. Kan ikke risikere at jeg blir helt utslitt før turen. Da har jeg jo ikke noe glede av noe som helst. Det er slitsomt med sånne netter som blir tilbragt i sofaen. Slitsomt og irriterende. Og dagen i går ble deretter. Kanskje ikke bare som et resultat av søvnløsheten, men uansett ble det en jævla drittdag! Vil helst ikke ha den tilbake ..
Har en plan om å opp på loftet og finne sommertøyet i dag. Og kofferten. Burde jo begynne på den pakkinga snart nå da. Sannsynligvis er det ting som må stykes oppi der. Noe jeg hater over alt på jord. Hvorfor kan ikke alle plagg være strykefrie heller. Lurer på om det virkelig fins noen igjen der ute som liker å stryke. Som min bestemor. Ho strøyk jo alt fra vaskekluter til underbukser og videre til sengetøy og laken. Men så hadde ho vel ikke så mye annet å fordrive tiden med kanskje .. ho gikk jo bare rundt der hjemme uten å gå ut av huset. Omtrent som meg det siste halvåret. Ho må ha hatt et ekstremt kjedelig liv de siste 20 årene!
Ja, jeg får iallefall ikke gjort noe av å sitte her ..
På jobb i går gikk det tålig greit. Alle er jo snille og koselige og sier det er hyggelig å se meg igjen. Heldigvis var det en dag der det var minimalt med folk på desken. Hva de tenker prøver jeg bare å fortrenge. Men jeg er litt sånn at jeg helst ikke vil ha så mye oppmerksomhet. Egentlig er jeg ganske flau og sjenert og vil ikke at noen skal legge merke til meg. Iallefall ikke om jeg ikke er helt trygg på omgivelsene og alle folkene rundt meg. Og akkurat nå er jeg ikke det på jobb. Jeg var det vel før jeg ble sykmeldt, på et vis, men det er så lenge siden nå ..
Jeg grubler og tenker og funderer på så mye rart for tia. Så jeg har fått meg en “ekstratime” hos legen til fredag. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre der, men det føltes veldig riktig da jeg bestilte den .. Har endel spørsmål om disse pillene jeg kjører i meg. Etter et halvt års tid liksom, så begynner jeg å lure på dette. Det er jo ikke helt normalt vel. Men jeg får tenke som så at da jeg begynte med de så var jeg så langt på bunn og lei av alt at jeg sikkert hadde tatt imot hva som helst. Til og med en avlivningsprøyte om noen hadde tilbudt meg det. De neste månedene ble jeg så fraværende og zombieaktig at jeg dreit i det meste .. så det betyr vel igrunnen at jeg bare har våkna opp igjen nå da. Og det er jo bra!
Jeg ser igrunnen for meg at jeg skal starte på et normalt liv igjen uka etter ferien. Sånn på deltid jaffal. Så får vi se hvordan legen tenker om det. Jeg har det jo med å ta litt for kjappe slutninger og hoppe i det. Sånn bare fordi det virker greit der og da. Uten å tenke så mye på følgene. Har sikkert godt av at noen andre styrer litt fortsatt. Selv om det også føles nokså dumt nå som jeg er “våken”.
Aller mest lyst har jeg til å gjemme meg vekk i en krok. Med ryggen mot veggen og den store skjermen som skjul. Men alle de plassene er opptatt nå. Drømmeplassen min på jobb nå måtte vært der han med grafikken sitter. Åh! Skulle gitt mye for den plassen. Men nå blir jeg sittende med ryggen mot alt og alle, rett ut i det store rommet. Og det får jeg nesten helt panikk av bare jeg tenker på det.
Jeg tror det er en slags fobi på en måte. Og jeg kan faktisk ikke noe for det. Det er overhodet ikke fordi jeg foretrekker spesialbehandlig og vil skvise vekk andre som også har lyst på den plassen. Akkurat som om noen ikke takler edderkopper, å gå inn i en heis, store høyder og trange rom.
Agorafobi – frykt for åpne plasser. Men jeg vet jo ikke helt om det er det heller. Iallefall må det være i en litt mildere form. Jeg har det best med en vegg i ryggen. Akkurat som om jeg alltid prøve å få en krok i sofane. For om jeg blir sittende midt mellom to andre så får jeg nesten hætta! Takler ikke store folkemenger heller, da får jeg nesten klaustrofobi. Så dermed har jeg vel litt av hvert da. Er en særdeles merkelig sammensatt person. En mandagsmodell liksom, det hangla og gikk da jeg ble skrudd sammen, sikkert av en eller annen i bakrus. Kan ikke vente annet resultat da!
Vi sitter i åpent landskap på jobb. Veldig åpent og veldig mange folk. Jeg takle det der litt dårlig. Men har ikke sagt det sånn rett ut til noen, før nå .. Til å begynne med så var det helst alt styret og bråket og alle folkene som løp frem og tilbake overalt. Men nå er det helst det at jeg mistrives sånn midt på golvet, får helt vondt i magen bare av tanken på å sitte der. Når vi i tillegg ikke har faste plasser så er det enda verre. Komme på jobb og ikke vite hvor du skal gjøre av deg. Grusomt! (Illustrasjonen fant jeg på google.no)
Det er sikkert bare meg som har en aldri så liten feilkopling i toppen. Og det er veldig flaut å være sånn. For jeg blir jo sett på som den sære som helst vil ha spesialbehandling. Men normalt er jeg jo veldig tilpassingsdyktig og medgjørlig tror jeg. Det er bare her på dette feltet! Og for meg er det faktisk veldig viktig å trives både med jobben og plassen du sitter på. For en er jo der ganske mange timer av livet .. Jeg tror ikke det går ut over ytelsen min i jobben for der gjør jeg så godt jeg kan uansett. Det er bare meg selv det går ut over, trivselen og det at dagen ikke blir bra på en måte. Jeg vil aller helst bare bli ferdig og komme meg hjem. Til min egen trygge stue der jeg selv kan bestemme hvor jeg skal sitte. Til en rolig plass som ikke forstyrrer øresusen så mye. For når den først er slått på full guffe, noe den ofte blir etter en arbeidsdag, så er jo igrunnen den dagen ødelagt. Men nå skal jeg jo til en spesialist, igjen, for å se om de kan tilpasse et eller annet motlydsapparat. Og om det går så kan jeg i det minste få noen litt roligere timer innimellom. Hvor ikke susen overar hele hodet mitt. Det er ikke bare en ting ser du.
Faen! Jeg hater å bli gammel og sær! Alle disse skavankene som har kommet de siste årene som på mange måter ødelegger livet mitt. Iallefall reduserer det betraktelig. Hvem tenkte på det for 15 år siden liksom. Da hørte en bare om så greit det skulle bli når ungene var store og vi kunne tenke mer på oss selv. Uten alltid å ta hensyn til avkommet. Men hvordan ble det egentlig? Ikke noe å rope hurra for iallefall. Om du fortsatt har det ganske bra, ikke helt nådd reparasjonsalderen altså, så nyt det for fullt!! Det som kommer etterpå er ikke noe å trakte etter! Og plutselig er du der liksom. Om du er riktig uheldig! Til og med lenge før tiden. Hadde de enda starta i 60-års alderen .. men det er jo faktisk en stund til jeg er der. Selv om det ikke alltid føles sånn ..
Puuh! Jeg gruer meg igrunnen til å tilbake på jobb. Må bare innrømme det. Men det går vel det og, som de fleste andre ting her i verden. En må bare bite tennene sammen og stå på. Selv om ikke omgivelsene og rammene er som de burde ha vært for at dagene skal bli greiest mulig å holde ut ..
At du gidder!! Sa den mellomste dattera mi sist ho var her. Jeg sto på kjøkkenet og smurte niste til drømmemannen og sønnen. Og dattera da. For ho skulle også sove her. Og alle som gjør det får nistepakke om de skal på jobb eller skole dagen etter.
Gidder og gidder .. tja, hvorfor gjør jeg det egentlig? Fordi jeg synes det er så gøy? Njei. Fordi jeg forsøker å smiske? Absolutt ikke. Fordi jeg får betalt? Hehe, hadde det bare vært så vel ..
Trenger en absolutt å ha en grunn for alt? En forklaring, sånn at folk skal skjønne det? Jeg gjør det fordi jeg er glad i de menneskene som får denne nista. Selv om de er oppegående nok til å lage sin egen mat. De hadde sikkert ikke sulta ihjel uten, men jeg gir dem en god start på dagen. Eller iallefall en fortsettelse. For frokosten hopper de glatt over begge to. Hmmm .. kanskje de rett og slett ikke er så oppegående som jeg vil ha det til, om jeg virkelig tenker meg om?
De har fire skiver hver. Med masse godt pålegg. – Salat, ost og skinke, toppet med paprika og agurk. – Rekesalat på salatblad toppet med reker eller krepsehaler pluss en liten agurkbit til pynt. – Leverpostei på salatblad med hakka purre som topping. – Filadelfiaost på salatblad med hakket rødløk på toppen. – Steinbittkarbonade på salatblad og italiensk salat. – Salami på salatblad toppet med agurkmix.
Jeg legger all min lidenskap og kjærlighet i denne nistepakkesmøringa. Ikke fordi jeg forventer noe tilbake, men rett og slett fordi de fortjener det. Og så vet jeg at når de åpner dette matpapiret en gang utpå dagen, så tenker de på meg. Og mer forlanger jeg ikke. Sønnen min påstår han kan selge nista hver dag, men tror han bare har solgt et par skiver innimellom. Det er iallefall det han sier.
Har jeg en riktig god kveld så putter jeg oppi en liten overraskelse. Et sjokoladehjerte pakka i rødt papir. En lapp som sier jeg elsker deg eller ha en fin dag, eller bare et tegnet hjerte. Ja, det siste der er mest til mannen og ikke sønnen, for det hadde vel vært å drite ut arvingen litt muligens … så selv om jeg er ufattelig glad i han også så klarer jeg å beherske meg. For hans eget beste.
Det begynner å lysne så smått her nå. Nå snakker vi utendørs altså. Disse timene har vært litt i lengste laget, og nå er jeg egentlig litt overtrøtt. Typisk! Men jeg har ikke tenkt å legge meg, for da får jeg sikkert ikke sove til natta igjen heller. Er livredd for å snu døgnet. Dessuen hadde det vel vært en stor overhengende fare for at jeg hadde forsovet meg til møte på jobb. Og det hadde jo vært litt pinlig om jeg, morrafuglen, ikke rakk et møte som starter 11.30.
Jeg har kjørt drømmemannen til jobb for flere timer siden. Bare for å være helt sikker på at han kom seg avgårde. En hel dag til på dette viset kunne vi ikke risikere. Han tok tre paracet og mente det skulle gå bra. Egentlig skulle han ha gått ned, tar bare 15 minutters tid, iallefall om det ikke er speilis i bakkene. Men siden jeg likevel satt her så tilbøy jeg mine tjenester. Ja, bilskyss altså! Så jeg er ikke ei heks hele tiden, bare så du har det helt klart for deg. Jeg kan være snill, kjærlig og omtenksom også, størsteparten av tiden. På nistepakkefeltet er jeg rett og slett et funn, om jeg skal si det selv ..
Ønsker dere en fin onsdag – med eller uten ferdigsmurt niste. :o)
Jadda, så sitter jeg her igjen da! Er en stund siden nå, men dog .. Aller helst ville jeg jo ha sovet, som alle dere andre på denne tiden av døgnet! Så hvorfor gjør jeg ikke de da? Tja, ikke spør meg og om jeg hadde visst hvem jeg skulle spurt så hadde jeg jo selvsagt gjort det for lenge siden!
I går fikk jeg endelig somla meg inn i en blikkboks. Altså et solarium. Skulle gjort det for lenge, lenge siden, for det er jo kjekt med litt underlag når en skal til Mexico sikkert. Regner med det er litt sol og varme der i det minste, så et aldri så lite brunt skjær hadde jo vært fint før en itrer den blågrønne vinterkroppen bikinien.
Skal si det hadde skjedd forandringer hos Brun og blid siden sist jeg var der! Og det er faktisk bare et år siden. Alle solsengene var skifta ut. De så jo ut som en fremtoning fra “Tilbake til fremtiden” eller noe sånn. Ja, jeg håpet jo rett og slett at jeg skulle komme krypende ut derfra som en ung, spretten 20-åring etter endt tur. Men den gang ei!! Så lett skulle det altså ikke være ..
Boksen hadde koselig damestemme, vifter både her og der, troperegn med eller uten god lukt. Det eneste som mangla var igrunnen bølgeskvulp og fuglekvitter. Det var dessuten blitt litt bedre plass her inne, så jeg slapp de største heteturene og klaustrofobifølelsen. Skulle bare ha starta for et par uker siden, for nå rekker jeg jo ikke akkurat så mange ganger før vi drar. Ligger litt etter mine medreisende kan du si, for de er vel allerede ferdig pakka og greier allerede.
Jeg lurer litt på hvordan de har tenkt å gjennomføre 18-års aldersgrense på solarium. Da må jo alle sentre være bemannet til alle døgnets tider. Det kommer jo til å bli så dyrt at ingen har råd til å gå dit. Dermed blir det slutt på den flotte tilgangen av D-vitamin som de påstår vi får herfra, og som visstnok skal være positiv på flere måter.
I dag skal jeg snakke med sjefen igjen. Ja, ikke drømmemannen altså, han snakker jeg jo med hver dag. Men sjefen på jobb! Gruer meg litt. Sist jeg var der lovte jeg jo at det ikke skulle ta så lang tid før jeg kom ut igjen. Bare sånn for gøy liksom. Men det klarte jeg ikke å gjennomføre. Har tenkt på det mange ganger, men det ble med tanken. Jo mer jeg tenkte på det jo mindre gøy ble det på en måte.
Drømmemannen skal endelig på jobb igjen! Han har vært hjemme siden fredag og jeg holder på å klikke. Jeg er ikke ment for å gå sånn og vasse oppi han hele dagen. Hadde han enda kunne vært med ut og funnet på noe, men nei det orka han heller ikke. Så vi har gått rundt her og skult litt på hverandre, hakka litt og ja ..det ble rett og slett ikke en drømmetilværelse. Merkelig egentlig. For ellers, når han er på jobb, så gleder jeg meg jo sykt til han skal komme hjem igjen. Men jeg tror jeg er litt lei av meg selv nå. Det er ikke naturlig å bare gå hjemme sånn på dette viset.
For all del, i ferier og helger har vi det bra. Men det er jo noe en gleder seg til alle de andre dagene i året. Det er et avbrett i alle hverdagene og da nyter vi det. Normalt nyter vi jo også hverdagene, etter jobb, på ettermiddagen og kveldene. Når vi har vært hver for oss noen timer. Lurer på åssen det kommer til å gå når vi blir pensjonister da, når vi ikke engang klarer tre ukedager sammen uten å forandre oss til ekle, hakkende vesner som irriterer seg grønne på hverandre. For ingenting. Og ja, det var nok min feil til og med!
En mann skal ikke være hjemme, han skal være på jobb. Om han da ikke er så syk at han er døden nær selvsagt. Og det er jo den rasen nokså kjapt, men nå stakkars, nå var han jo på bedringens vei. Egentlig burde jeg jo vært glad for det. Istedenfor irriterte det meg at han ikke bare kunne ta seg selv i nakken og komme seg avgårde. Han hadde sikkert klart det .. om han la godviljen til ..
Skulle vel igrunnen tatt denne her i går, men siden jeg overhodet ikke har annet å fylle nettene med så passa det jo bra nå heller …
Her er spørsmålene, og mine svar:
Ta opp nærmeste bok, og slå opp på side 18, og let frem linje 4 – hva står det der? “Dragen deres var kanskje ikke den flotteste”. (Disneys Beste: Drage på flukt. Vi reiser til Japan) Hadde barnebarnet på besøk i går .. ellers går det mest i lydbøker her i huset. :o)
Bortsett fra datamaskinen – hva hører du akkurat nå? Hører såvidt varmepumpa suse gjennom min alltid like sjarmerende øresus som snart overdøver det meste.
Når var du sist ute og hva gjorde du da? Gikk tur med bikkja.
Hva har du på deg nå? Grå fleecemorgenkåpe, pelspledd (Ja det er jo faktisk midt på natta!)
Hva var den siste filmen du så? Kongen av Bastøy.
Skulle du kunne overveie å flytte til utlandet? Har vurdert det opptil flere ganger allerede, sist da jeg ble skilt, men kunne ikke reise fra ungene selv om jeg virkelig hadde hatt behov for å starte på nytt for min egen del. Nå er det litt mer sånn “når vi blir pensjonister så kanskje …” Men vet fortsatt ikke om jeg kunne dratt fra alle de andre her hjemme i det kalde nord. For jeg skulle jo selvsagt ha reist til varmere strøk om det hadde blitt noe av det.
