Så var det fredda’ igjen

Det er ikke en sky på himmelen!! Tro det eller ei. Helt klart og lyseblått. Likevel
er det temmelig kjølig. Sommertemperatur er det iallefall ikke lengre selv om det innimellom sikkert kan være litt behagelig ute fortsatt, om du finner en lun krok vel og merke, og sola skinner.

Jeg er igrunnen litt lei av å være øyboer nå. To måneder holder visst. Det er ikke noen andre her ute lengre. Alle er ferdig med ferien sin, bortsett fra oss. Butikken har opphørssalg for sesongen og det er stille og lite båter på sundet. Noen etterslengere fins jo selvsagt, selv om det er lenge mellom dem nå. Ille er det å ha ferie tidlig, men jaggu er det ikke stort bedre å bli forlatt her ute heller. Mens alle andre har starta på den normale hverdagen sin.

Så fant vi ut det. Neste gang jeg skal ha denne idiotiske sistepulja i ferieavviklingen hos oss så får vi legge det opp litt annerledes. Reise vekk iallefall den siste uka. For hvordan du enn snur og vender på det så er og blir dette her høsten!

Ikke det at de som hadde ferie noe tidligere enn oss var så heldige i år. For vi er vel blant de som har hatt det fineste været i sommer. Den første uka var jo bare helt knall. Og da var jo vi selvsagt en annen plass. Selv om vi hadde fint vær der også, så skulle jeg veldig gjerne hatt ei så flott uke på hytta. Men en kan jo som sagt ikke få alt her i livet ..

Det er nesten bare oss og kronprinsen igjen her. Og i går var faktisk Mette-Marit også med han i båten. Det er første gang vi har sett ho. Stort sett er det bare han, ungene og etterslepet av livvakter vi skuer på sundet og på brygga her ute. Kanskje ho er redd for å treffe på for mange gamler synder om ho menger seg med folket her i sør?

Om en time skal jeg til lymfemassasje. Det skal bli deilig! Den uka vi tilbragte i bilen og på beina, i den ene byen etter den andre, var ikke bra for omløpet her. Jeg som skal gå bare litt av ganga, traska jo rundt i 5-6 timer hver dag. Beinet hovna opp som en skikkelig klumpfot da vi kom hjem igjen og jeg hadde en hel dag på sofaen med beina i støttestrømper. Ikke at det gjorde noe, det regnet jo uansett, men likevel .. det gjør masse med psyken min de der forhatte støttestrømpene. Jeg kan rett og slett ikke fordra de!! Men de hjelper jo, og ja, jeg burde visst bruke de alltid i følge legen. Men det der har jeg ikke tenkt å høre på.

Ellers fikk jeg en stor utfordring her. Cognacklubben Sør skal ha julebord første helga i desember. Jeg skal stå for bookinga og trodde akkurat jeg hadde funnet en grei løsning på det der, men så får jeg ikke fri!!! Fanken au da. Vi skal over til nytt produksjonssystem til høsten har de sagt, men nå er visst den høsten forflytta seg til mellom 1. november og 15. desember plutselig. Så da blir det ikke noe julebordstur for meg til Tallinn. Om ikke de resterende 13 kan bytte helg. Rett og slett dritkjipt spør du meg ..

God helg folkens. Nyt været, for i morra kommer regnet – igjen!

Jeg tror sommeren er over

Selv om sola skinner og det er stille og fint er nok sommeren over for denne gang. Det er høst i lufta. Et helt annen følelse enn det var for noen uker siden her. Det er kjølig og klart. Lufta er fin og frisk, men det er liksom ikke den en har lyst til å våkne opp til, nå midt i sommerferien! Det er rett og slett for blaut til å sitte ute, alt er blaut! Terrasse, bord og stoler. Så vi inntar morrateen og kaffien inne i stua, med døra åpen, og det er til og med kjølig inne i hytta ..

Hadde det vært opp til meg nå så hadde vi brukt siste ferieuka en annen plass. I Hellas eller Tyrkia eller noe sånn, i varmen. Men lommeboka er ikke helt med på den. Vi brukte det vi hadde av feriepenger i våre to naboland.

I går var vi ute og fiska. I plask regnvær og mye bølger. Med oss var barnebarnet mitt, ho skal være hos oss til i morra. Mora er begynt å jobbe igjen, men ho skal ikke begynne i barnehagen før den 15. Ikke lett å få den der kabalen til å gå opp, når barnehagene stenger helt i tre uker, og det ikke er de ukene en selv har ferie.


Været var ikke det beste, men noe må en jo finne på ..


Det var veldig gøy å få fisk, men å ta på den det var skummelt det!


En makrell fikk ho faktisk, på sitt eget snøre ..


.. og den måtte selvsagt tilberedes ..


.. og spises! :o)

Drømmemannen imponerte stort der han sløya fisken og forklarte ungen litt underveis. Jeg hadde vel aldri tenkt på å steike en enslig liten makrell bare fordi ho skulle få smake på fangsten sin. Hadde det vært opp til meg hadde den gått samme veien som de to små lyrene han fikk, nemlig blitt agn til en senere fisketur.

Det fins ikke dårlig vær – bare dårlige klær. Lurer på om noen kan finne opp en varm bikini sånn at jeg kan få noe ut av denne høstsola likevel. For jeg har jo tross alt sommerferie i halvannen uke til!

God formiddag fra et vått hytteliv




Her sitter jeg og koser meg og ser tilbake på vår første ferieuke. Joda, vi hadde utrolig flaks med været, men nå er det over .. sånn i tilfelle dere minsunner meg den flotte blå himmelen på bildene jeg har lagt ut.

Realiteten ser dere over her. Vi har fått vår egen innsjø på plenen, det ikke bare regner, men det renner ned fra oven. I strie strømmer. Reine syndefloden. Og da er det ikke gøy å bo på hytta med utedo. Det er faktisk det jeg liker minst med denne hytta. Doen i dårlig vær. Ellers går det helt greit. Vi har jo tross alt bodd her siden før St. Hans nå, så alt blir jo en vane, men det hadde vært så utrolig fint å kunne gått tørrskodd til do liksom.

Ønsker dere en fin dag der ute og håper værgudene er litt snillere med dere enn med oss. Her foretrekker jeg igjen å dukke ned i minner fra finværet. Mye koseligere det enn å se ut av vinduet for øyeblikket.

:o)

Tilbake i hjemlandet

Etter nesten en uke på farta i våre to naboland er vi tilbake igjen på hytta. Mange inntrykk og 800 fotografier rikere. Vi har hatt en kjempefin tur! Godt og varmt, nesten som om i syden. Turen gikk fra koselige lille Skagen, via rolige Ebeltoft til enorme, livlige København og Christiania før vi satte nesa hjemover igjen via Gøteborg og Strømstad.

Altså: en veldig opplevelsesrik roadtrip! Det har blitt mye gåing, og kanskje ikke akkurat fottøyet var av det beste til alle tider. Iallefall sitter jeg her med noen verkende, hovne bein som ikke helt vil mer akkurat nå .. Selvsagt oppdaga jeg det underveis også, men jeg skulle iallefall ikke være den som la noen demper på turen, eller opplevelsene, så da så .. Det kommer seg nok etterhvert vil jeg tro.

Kombinert shopping-, by- og badeferie har det blitt. Og jeg må jo bare innrømme det: Danmark er et fantastisk land! Trodde aldri jeg skulle si det, etter alle de eksotiske langturene vi har hatt de siste årene. Men jeg skal garantert tilbake til København, med litt mer penger til shopping enn det det som var tilfelle nå. Selv om jeg har med meg hjem fem kjoler mer i kofferten enn da jeg dro herfra, pluss litt til. Til drømmemannen ble det noe fiskeutstyr, og neida, så mye billigere enn det jeg kjøpte var det ikke!

Det var så utrolig mye som frista. Bl.a. en del skåler og boller fra diverse små koselige kunsthåndtverksbedrifter, et stort dukkehus til barnebarnet mitt og en tråbil til bonusbarnebarnet. Men de to sistnevnte der er nok litt for små for akkurat de tingene vi så på.

Heldigvis er alle inntrykkene helt gratis. Likeså bildene jeg har tatt. Og joda, jeg skal dele noen med dere også etterhvert. Jeg må liksom bare komme meg litt etter turen først. Heldigvis er det ferie enda to og en halv uke, så jeg burde ha nok av tid til å normalisere meg igjen før hverdagen starter for fullt.

:o)

Venninnebesøk og late sommerdager

Bildet til høyre her illustrerer veldig godt dagene som har vært. Både værmessig og humørmessig. Det tok på å være på jobb disse dagene. Jeg har funnet ut at jeg ikke er et vaskeekte mediemenneske som elsker når det koker rundt meg. Ikke på denne måten iallefall. Ikke som en av mediesjefene skreiv i en mail, mens han var på ferie oppi alt dette styret:“fra ferie i nord vil jeg gratulere med formidabel innsats og knallsterke produkter! Igjen har dere vist at dere er utrolig gode når det virkelig gjelder. Helt jævli ikke å være på jobb disse dagene!!!!!” 
Jeg ble nesten helt kvalm, hadde lyst til å svare at jeg mer enn gjerne skulle ha bytta plass med ham, men jeg klarte å la være.

Nå begynner livet å normalisere seg litt her. Sommeren kom, som alltid, sammen med min venninne fra Jæren. Får bare håpe den varer og varer og varer. For nå begynner vi ferien. Dette er min andre fridag, men offisielt starter ikke FERIEN før mandag.

Da er det fri i tre uke til ende. Jeg håper været blir bedre enn det vi har hatt til nå i sommer, men trøster meg med at det umulig kan bli verre! I går bare nøyt vi sola i horisontalen, flata ut på hver vår solseng med pupper i fritt fall og lykkelige valker både her og der. Helt til drømmemannen, min sønn og kjæresten ankom øya. Da måtte vi jo begynne å kle oss litt mer anstendig, selv om det muligens ikke skjulte så mye mer av all den kroppen vi har fått de siste årene.


Solsenger på rekke og rad .. sol og blå himmel, kan det bli bedre?

Jeg har fått meg en solseng til i samme stil som de to andre. Min nye hobby, jeg er blitt solsengsamler! Men når vi har folk her så er det alltid de som blir opptatt først, selv om det kryr av andre hagemøbler, stoler og sofaer her. Så også i går. Med en gang jeg reiste meg fra den ene, lå sønnen og kjæresten der. Lurer på hvor mange jeg må ha for at jeg skal være sikret en jeg også .. Jeg hadde jo ikke hjerte til å jage dem vekk heller, for jeg har jo ikke sett ungen på 28 dager og det var bare så utrolig godt å få han hjem igjen .. min lille sønn på en noen og åtti, med hår på brystet og mannestemme.


Skjærgårdshøna, som vi døpte ho i fjor, tålte visst ikke sola .. eller var det muligens vinen ..?

Min fantastiske drømmemann laget fiskesuppe til oss da han var ferdig på jobb. Etter en lang dag i sola så smakte det godt med litt skikkelig mat. Kvelden ble avsluttet i stampen og i dag er det på’an igjen. Sola steiker, himmelen er blå og termometeret er allerede krøpet opp over 21 grader. Vi satser på en båttur når drømmemannen kommer hjem fra jobb. For i morra reiser vi til Danmark og det er jo ikke sikkert været holder seg helt til vi er tilbake igjen.

Ha en fin dag! :o)

Litt tom

Sitter her, som mange andre her inne, og vet ikke helt hva jeg skal skrive. Sola skinner og selvsagt er jeg glad for at det ikke regner. Noe det har gjort her siden forrige torsdag. Føles iallefall sånn. Men kan en være glad for det? Nå?

Drømmemannen har bursdag i dag. Det blir en heller dårlig feiring. Jeg går på jobb et par timer etter at han er kommet hjem. Det er kjipt, men ikke verdens undergang. Han er fortsatt to år yngre enn meg, men nå er han iallefall blitt 46! Det høres bedre ut enn at jeg er 48 og han 45. Så det er jo noe positivt.

I kveld er det min siste kveldsvakt på en stund. Siden jeg enda er 40% sykmeldt og bare skal jobbe tre dager i uka, så er min uke over rundt midnatt i dag. Det har gått greit å jobbe alle disse dagene etter hverandre og siden jeg fortsatt er oppegående så tror jeg livet etter ferien kommer til å fungere bra. Selv med 100% jobb. Så da fikk jeg jo testa det ut, kanskje ikke på den måten jeg hadde tenkt, men jeg klarte det. Jeg takla presset og fikk gjort det jeg skulle. Hurra for det i det minste.

Tre ting å være glad for og mange flere kan jeg også ramse opp om jeg fortsetter. Men det er akkurat som om jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg føler glede. Glede over at livet mitt har tatt en riktig retning etter et år i helvete. Mitt helvete. På langt nær så ille som Utøya-helvete, men det kan vel ikke være meninga at vi alle skal gå rundt og sture resten av livet heller? Fordi katastrofen inntraff vårt lille land denne ganga og det fins så mange andre som har det verre enn oss .. 

I går var jeg en liten tur innom byen før jeg skulle på jobb. Innom noen butikker, shoppa litt .. både butikkene og et av de mindre shoppingsentrene utforbi sentrum stengte tidligere. 17.30. For at de ansatte kunne gå i fakkeltog. Hele byen sørger, for ikke å snakke om hele landet ..

Det var en spesiell følelse å se bildene fra de forskjellige byene i går. Tog som slo alle tidenes 17. mai-tog langt ned i skoene. Tog av mennesker med blomster og lys, en stille og fin markering.

Hadde dette vært i et annet land, så ville sannsynligvis resultatet vært opptøyer, slossing og hat. Jeg tror vi skal være takknemlige for at vi bor i Norge. Selv etter dennen helga.

Det var merkelig stille i sentrum og på senteret var det nesten ikke folk. I butikkene var det også en rar stemning. Folk snakka lavere, noen lo, men i samme øyeblikk kikka de seg litt rundt .. lurte sikkert på om de hadde gjort noe forfedelig galt .. Kan vi le nå?

Men hvis ikke vi kan kose oss, le og nyte livet, hvordan skal vi ellers komme videre?

Det var så utrolig godt ..

.. å få klemt litt på min ene datter. Da katastrofen rammet hadde jeg verken døtre eller sønn i nærheten. Merkelig. Det var noe av det første jeg tenkte på. At de skulle vært her. Hos mamma.

Jada, jeg vet det er teit. Døtrene var på ferie i Litauen, sønnen på jobb i Nordsjøen. Dessuten er de jo voksne alle sammen. Og jeg satt her, på jobb, hvor jeg har vært de siste kveldene. Mens det eneste jeg hadde lyst til var å samle alle mine, i trygge omgivelser på hytta ute på øya.

I går kom den mellomste hjem. Ja, ikke hjem til meg, men hjem til Kristiansand. Onsdag kommer sønnen hjem til en måned på land. I begynnelsen av neste måned kommer min datter med sin lille familie hjem fra en måned i Litauen. Det er lenge uten å se dem. Alt for lenge. Men jeg får i det minste se dem igjen. Ikke alle er så heldige ..

Nå er jeg på jobb igjen. Det er nest siste kveldsvakt på temmelig lenge og det begynner å roe seg litt. Jeg prøver å fortrenge alt, tenke på at det snart blir bedre, snart blir det bare et vagt minne. For oss som ikke hadde noen på feil sted til feil tid i helga. Og jeg håper i mitt egoistiske sinn at jeg aldri får slike kvelder på jobb igjen.

Fortsatt er sommerværet her i sør som det har vært hele sommeren. Grått, blaut og trist. Men det spiller liksom ingen rolle lengre. Det fins ting rundt oss som er så mye, mye verre.

Og snart er det ferie ..

Veien hjem etter endt kveldsvakt


Fra brygga på Myren gård, venter på skyssen hjem ..
danskebåten til venstre i bildet, Odderøya med månen over til høyre


Snart hjemme ..


Vi har kanskje ikke hatt så mange fine sommerdager her ute i år,
men mange flotte kvelder og solnedganger har det blitt.



Disse bildene er fra onsdag, da Norge fortsatt var det trygge, fine, lille landet vårt ..
fint er det jo enda, vi må bare komme oss litt over sjokket for å kunne nyte det igjen.

For oss som ikke hadde noen som var involverte i helgas hendelser,
for oss som ikke direkte mista noen,
kommer nok hverdagen til å bli normal igjen. Etterhvert.

Turen hjem de siste dagene, for meg personlig, har ikke sett så idyllisk ut. Ja, jeg vet igrunnen ikke hvordan himmelen eller sjøen eller noen ting har sett ut. Skal jeg være helt ærlig. Jeg har hatt nok med å se gjennom mine egne tårer på veien hjem. Jeg som bare jobber i media, jeg har ikke direkte kontakt med dette her. Egentlig. Men jeg har såpass “kontakt” med det at det ikke føles bra. Det føles rett og slett som et lite helvete å sitte på jobb disse timene. Men det går nok over igjen.

Det er verre med alle de andre ..

Den enes død – den andres brød

De kan vel ikke beskrives på en mer treffende måte. De siste dagene vi har vært gjennom nå. Fra treig agurknytt til eksplosive terrornyheter. Desken koker på de fleste avishusene, alt som kan krype og gå er innkalt på jobb. Det jobbes på spreng med å lage side opp og side ned om terroraksjonene i Oslo og på Utøya. Kveldene består av grafikker og bilder fra hendelsene, bilder av gråtende folk, blomster og håp.

Jeg liker ikke jobben min noe særlig for tia. Jeg har grudd meg siden fredags kveld og enda har jeg to kvelder igjen i denne elendigheta. To kvelder i dødens tegn. Når en ser på tavla skulle en tro jeg jobba i CSI eller noe sånn. Bilder, navn og bosted. Noen har overlevd, noen er savna, noen er døde. Det er en ekkel følelse. Føler meg lammet og maktesløs og forferdelig trist. Og de som henger på veggen vår er kun de som kom fra Agder-fylkene.

Følelsene må bare presses ut og vekk. Eller i det minste gjemmes langt bak en plass, til en har tid til å hente dem fram igjen uten at det ødelegger morgendagens avis. Gjemmes til fordel for effektivitet og klar hjerne. For å få med seg alt som skal på. Her spres bilder av flott ungdom som har vært gjennom sitt livs mareritt utover sidene, slik at det ser tiltaltende og finest mulig ut.

Men nå er iallefall mandagsavisen klar. Jeg kan endelig gå herfra og er ikke lei meg for det ..

God natt.

Bruk huet før fingeren!

Først samlet Facebook-siden tusenvis av underskrifter til minne om terrorofrene. Så skiftet siden tittel og innhold, og hyller den terrorsiktede, melder fvn.no

De siste dagene har det poppet opp nye sider på Facebook i hytt og pine. Den ene siden etter den andre hvor du kan være enig i at terrorhandligene i Oslo og på Utøya var grusomme. Sider som hater siktede. Sider som vil ha hjem den ene etter den andre av de savnede. Sider som vil at du skal være med å tenne et lys, delta på en minnestund, gå i fakkeltog, ja hva som helst igrunnen.

Trykk “liker” og du er med. Så lett. Så enkelt. Og dermed deler du sannsynligvis den personlige infoen din på facebook med tusenvis av andre som du igrunnen ikke er venn med .. og sannsynligvis ikke hadde tenkt å bli venn med heller. At veldig mange også trykket “liker” Bombingen i Oslo ble jo temmelig smakløst og grotesk når det kom frem på profilen ..

Mulig jeg er litt sær når det gjelder facbook. Men jeg har til gode å trykke på disse knappene til de forskjellige gruppene som blir lagt ut. Joda, jeg har tent lys, noe jeg stort sett gjør hver kveld, jeg er selvsagt imot dette her som har skjedd, jeg har felt mine tårer for ofrene, er forbanna på siktede og kan ikke med min beste vilje forstå at en person kan være så grusom. Jeg kan heller ikke forstå at han fikk anledning til å traske rundt der ute på øya og slakte uskyldige ungdommer i over en time (!) før noen fikk gjort slutt på det. Men av den grunn trenger jeg vel ikke “like” alt som popper opp på facebook?

Jeg har få facebookvenner sett i forhold til de fleste andre. Ser ingen grunn for å samle på sånne som jeg ikke kjenner og heller ikke har noen kontakt med i the real life. Folk som bare henger der inne, snoker på andre uten å si noe. Dermed har jeg opprydding rett som det er, og tenker meg godt om før jeg legger til noen nye.

Mine egne meninger og følelser har jeg ikke problemer med å dele med andre. Men da har jeg iallefall full kontroll på hva som blir lagt ut og at det er ting jeg kan stå for.

Kan du si det samme?