Sitter her, som mange andre her inne, og vet ikke helt hva jeg skal skrive. Sola skinner og selvsagt er jeg glad for at det ikke regner. Noe det har gjort her siden forrige torsdag. Føles iallefall sånn. Men kan en være glad for det? Nå?
Drømmemannen har bursdag i dag. Det blir en heller dårlig feiring. Jeg går på jobb et par timer etter at han er kommet hjem. Det er kjipt, men ikke verdens undergang. Han er fortsatt to år yngre enn meg, men nå er han iallefall blitt 46! Det høres bedre ut enn at jeg er 48 og han 45. Så det er jo noe positivt.
I kveld er det min siste kveldsvakt på en stund. Siden jeg enda er 40% sykmeldt og bare skal jobbe tre dager i uka, så er min uke over rundt midnatt i dag. Det har gått greit å jobbe alle disse dagene etter hverandre og siden jeg fortsatt er oppegående så tror jeg livet etter ferien kommer til å fungere bra. Selv med 100% jobb. Så da fikk jeg jo testa det ut, kanskje ikke på den måten jeg hadde tenkt, men jeg klarte det. Jeg takla presset og fikk gjort det jeg skulle. Hurra for det i det minste.
Tre ting å være glad for og mange flere kan jeg også ramse opp om jeg fortsetter. Men det er akkurat som om jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg føler glede. Glede over at livet mitt har tatt en riktig retning etter et år i helvete. Mitt helvete. På langt nær så ille som Utøya-helvete, men det kan vel ikke være meninga at vi alle skal gå rundt og sture resten av livet heller? Fordi katastrofen inntraff vårt lille land denne ganga og det fins så mange andre som har det verre enn oss ..
I går var jeg en liten tur innom byen før jeg skulle på jobb. Innom noen butikker, shoppa litt .. både butikkene og et av de mindre shoppingsentrene utforbi sentrum stengte tidligere. 17.30. For at de ansatte kunne gå i fakkeltog. Hele byen sørger, for ikke å snakke om hele landet ..
Det var en spesiell følelse å se bildene fra de forskjellige byene i går. Tog som slo alle tidenes 17. mai-tog langt ned i skoene. Tog av mennesker med blomster og lys, en stille og fin markering.
Hadde dette vært i et annet land, så ville sannsynligvis resultatet vært opptøyer, slossing og hat. Jeg tror vi skal være takknemlige for at vi bor i Norge. Selv etter dennen helga.
Det var merkelig stille i sentrum og på senteret var det nesten ikke folk. I butikkene var det også en rar stemning. Folk snakka lavere, noen lo, men i samme øyeblikk kikka de seg litt rundt .. lurte sikkert på om de hadde gjort noe forfedelig galt .. Kan vi le nå?
Men hvis ikke vi kan kose oss, le og nyte livet, hvordan skal vi ellers komme videre?
Så gode tanker…. kjenner igjen følelsene…vi må sørge og vi må leve… og det begynner å normalisere seg litt… regnet har matchet følelsene noen dager – også var det godt å kjenne solen igjen igår…
Vi har så mye og være stolt over,syntes det var rørende og se at hele det offentlige norge var på plass i Oslo domkirke dagen etter attentatet,da fikk de vist at de ikke lar seg kue.Syntes vi skal kunne kose oss og ha det bra,kan vi ikke det har morderen vunnet.Ha en fin dag:)
Vi må kose oss og le og nyte livet….ellers så vandt han….så le og kos deg….slik at du kommer videre….klemz Dev :-), men vi må alle alltid huske på ofrene og sørge på vår egen måte….samtidig som at livet går videre…:-)
helt grusomt!
Hvis ikke lever, hvis vi ikke ler, da har han vunnet over oss og det kan vi jo ikke la skje. Fortsatt føler vi vel sorgen alle og det triller tårer hver gang vi hører en selvopplevd historie fra Utøya eller vi ser bilder av hjelpemannskapene som også må ha det foreferdelig ille nå med traumer, men vi må leve videre og stå sammen mot ondskapen.
Jeg er glad for å lese at du føler deg friskere og kanskje frisk nok til 100 % jobb igjen, slike ting må vi jo ha lov til å glede oss over, og gratulerer med mannen 🙂