Sitter i sofaen med beina på bordet. Noen hovne, vonde bein. Etter jobb begynte jeg å luke litt i villnisset ute i hagen. Tenkte ikke så mye over at jeg har sittet i hele dag, med beina ned under pulten. Det var tydeligvis ikke bra. Langt fra bra. For nå dunker og verker det og igrunnen ser det ikke ut som mine bein dette her.

Da jeg sto opp i dag morges hadde bikkja tissa over hele golvet i kjellerstua! Pluss hele madrassen i buret sitt. Slå den da! Synes jeg hørte ho da drømmemannen var stått opp og jeg var til og med ute av senge for å se hva det var. For mannfolk, de hører jo ikke sånt, selv ikke min drømmemann. Men da lå ho så fint og stille i senga (buret) sitt og letta ikke på et øyelokk. To timer etter hadde ho derimot vanna ned hele golvet. En fin start på dagen .. og enda teitere når ho normalt ikke gjør sånn inne men derimot klarer å holde seg i en evighet omtrent. Ho må nesten skus ut om morra’n. Må være en protest dette her. På at vi har reist hjem igjen fra hytta. Ho vil rett og slett heller være der ute, og på mange måter skjønner jeg ho godt.

Det har vært fint å sitte inne og se ut i dag. Helt knallblå himmel og sol. Hele dagen til ende. Akkurat som om værgudene erter meg litt. – Hihi, vi kan når vi vil .. Jaja, ikke noe å gjøre med det. Ferien er definitivt over, og ikke vil jeg ha den tilbake igjen heller. Ikke denne ferien. Bedre lykke til neste år muligens. I mellomtiden får en bare holde ut så godt en kan.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Jeg har allerede plotta ut to fereidager i høst. Virker jo sikkert veldig glupt å begynne å mase om ferie før en omtrent har begynt på jobb. Men disse dagene er det planleggingsdager i barnehagen til barnebarnet. Så kan jeg iallefall få brukt dagene på noe utrolig koselig og fornuftig. Gleder meg til det!

Dagen i dag har vært ganske grei. Det er godt å være tilbake på jobb igjen. Selv om det var litt hardt å komme seg avgårde i dag morges. Og det hjalp jo ikke at jeg måtte starte dagen med å vaske hundepiss heller akkurat! Fatter ikke helt hvordan jeg klarte det der når en hadde tre forholdsvis små unger en skulle ha opp av senga, vaske og stelle, få mat i, smøre niste til og levere i barnehagen. Helst med to like sokker og riktig tøy i forhold til temperaturen ute .. før en kom så langt som til sin egen jobb. Og jeg var jo rein og velluktende og stelt da også. Hmmm ..

Medarbeidersamtale har jeg også vært på i løpet av arbeidsdagen. Kjekt vettu, å snakke om åssen året har vært når året egentlig har vært et sant lite helvete. Jeg har jo nesten ikke vært på jobb engang! Dessuten trodde jeg den samtalen var i morra, så jeg hadde jo ikke engang sett på skjemaet. Det hadde jeg tenkt å printe ut før jeg gikk hjem i dag, for virkelig å vite hva jeg skulle si.

Men jeg fikk da sagt noe likevel. Selv om jeg hater å sitte sånn og snakke om meg selv, hva jeg er flink til, hva jeg vil, hvordan jeg kan se for meg det kommende året. Skrive, det går jo helt greit, men å snakke .. det er en helt annen ting. Kompetanseheving. Høres flott ut og ser sikkert enda bedre ut på papiret. Men kommer det til å skje noe mer etter dette møtet enn alle de andre jeg har vært på tidligere mens jeg har jobba i denne bedriften? Neppe, men selvsagt håper jeg at det skal skje et under. Selv om jeg har gitt opp for flere år siden, så er det en liten spire av håp langt der inne .. at en gang kommer det virkelig til å skje mer enn at det blir rabla ned på et skjema. En gang. Bare vent å se.

Jeg vil gjerne lære mer av photoshop. Bruker det hver eneste dag på jobb, men kan kun det grunnleggende og snaut nok det. Om det skal lages noe litt mer fancy så må jeg bare kaste inn håndkleet. Da strekker liksom ikke min kunnskap lengre og det er forferdelig irriterende. Jeg vil jo helst være selvhjulpen og gjøre alt på egenhånd. Men det går altså ikke.

Men det er altså ikke viljen det står på. Det var iallefall ikke det til å begynne med, men en gang så gir jo selv jeg opp! Det har jo ikke skjedd en dritt siden jeg meldte min interesse for for veldig, veldig lenge siden. Da jeg enda var forholdsvis ung og håpefull og trodde at nå, endelig, var det min tur. Til en eller annen sjef forla skjemaet i feil papirhaug og bare glemte hele meg. Gang på gang. Og det er grunnen til at jeg ikke svarer på kompetansekartleggingene i bedriften lengre. Jeg er ingen drømmer, egentlig, jeg foretrekker de harde fakta. Og fakta er at det ikke skjer noe som helst etter en slik kartlegging.

Ha en fin mandagskveld. :o)

Sommeren. Ferien. Avslappende dager. Lange, late dager på terrassen, speidende etter en båt eller to. Dager på pinneavvenning. Uansett hvor flotte pinner og kongler jeg kom med så ville ikke matmor eller -far leke med meg. Jeg var pinnegal fikk jeg beskjed om. Jeg måtte på avvenning. De gadd ikke ha dette maset mitt hele tiden.

Jeg kommer til å savne denne varme årstiden. Sommeren som de kaller det. Selv om det regner mesteparten av tiden. Dagene da alle er hjemme sammen med meg. Vi sover lenge og er ute hele dagen. Jeg kan gå laus, slipper bånd og går rundt akkurat som jeg vil. Innen visse grenser da. Som matmor har satt. Og det er igrunnen helt greit. Selv om ikke jeg går noen plasser, så kommer jo nabohundene til meg og leker innimellom. Jeg kommer til å savne lille Elvis, den innpåslitne overkåte lille tassen fra nabohytta. Joda, det er jo gøy å være så omsvermet, men jeg blir jo litt lei av det også. Alle andre skjønner jo det, bortsett fra Elvis da. Ikke engang når jeg parkerer rompa mi inn i en busk forstår han noe som helst ..

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Men nå er det over. Nå er hverdagen tilbake igjen, sier de. Det betyr vel at vi ikke skal ut til drømmeplassen, og friheten der, på en stund. Nå er det tid for å gå i bånd igjen. Uff. Jeg liker ikke det der noe særlig. Jeg håper jo enda at de skal skjønne at det er derfor jeg drar hele tiden. For jeg vil ikke ha det der båndet på meg. Jeg vil gå løs, og da går jeg jo så fint som bare det. Men neida, båndet må på, iallefall til vi kommer langt inn i skogen.

I morra skal alle på jobb. Mannen i huset går først. Han står opp så tidlig at jeg ikke engang gidder å åpne øyene når han kommer trampende ut i kjellerstua. Ikke har jeg spesielt lyst til å ut og tisse når matmor kommer tuslende et par timer seinere heller. Skjønner de ikke at jeg overhodet ikke er en morrafugl da? At selv hunder kan være litt morragretne. Men nei da. Ut skal jeg, enten jeg vil eller ei. Zenta må ut og tisse sier de. Men hvorfor det da? Jeg er jo enda forholdsvis ung og har selskapsblære. Jeg trenger overhodet ikke ut og tisse før klokka er passert 12. Minst!!

Likevel blir jeg skudd ut av døra. Med omsorg og kjærlighet vel og merke. Men ut. Jeg tulser rundt i hagen, mens de står der og ler litt av meg. De tror jeg må finne en spesiell plass å gjøre fra meg på. Men jeg skal jo ikke på do. Jeg tusler rundt og rundt og forsøker å få til den der tissinga som er så livsviktig så tidlig på morrakvisten. Så når jeg har vimsa nok setter jeg meg ned og gjør i det minste som om jeg går på do. Noen ganger kommer det en dråpe eller to, andre ganger ikke. Men de der menneskene som jeg bor hos de ser jo ikke det. De tror jeg gjør som de har sagt jeg skal, og skryter at jeg er flink når jeg kommer inn igjen. Så jeg lar dem jo bare leve i den troen jeg.

Men nå er det altså over. Det gode livet på øya. Der jeg har fått lov å gå fritt i to måneder og vel så det. Nå kommer hverdagene, de lange ensomme dagene mens folkene mine er på det de kaller jobb. Ikke skjønner jeg hvorfor de gidder  fly så til den der jobben, det ser jo ikke ut som om de har hatt det så gøy akkurat når de kommer hjem igjen. De er trøtte, litt sure, tenker bare på hva de skal ha til middag, må slappe av litt .. og så omsider er det min tur til å få oppmerksomheten deres.

Egentlig gleder jeg meg bare til neste sommerferie jeg ..

Voff, voff .. Zenta

.. og så er det tilbake på jobb. Denne ferien virker som om den har vart i en hel liten evighet. Tror aldri jeg har hatt en så langtekkelig ferie i hele mitt liv! Ikke det at jeg har kjedet meg, for selv om været kunne vært adskillig bedre de aller fleste dagene, så har vi hatt det bra her ute på øya. Men det føles helt ok å reise inn til sivilisasjonen igjen i morra. Til innedo og oppvaskmaskin. Til huset som alltid lukter litt fremmed etter at en har tilbragt så mange uker borte. Som ser litt fraflyttet ut siden det er så sykt ryddig og fremmed der inne. Til en hage som er helt overgrodd. Joda, jeg skal nok få nok å henge fingrene i når vi kommer oss hjem. Med luking og stelling utendørs, med å få rota det til inne slik at det ikke skal være noen tvil om at vi er kommet hjem igjen ..

Det har vært litt rart å ha sett ungene så lite her ute. Rart at de ikke har kommet ut, men på samme tid får jeg håpe det er været som har holdt dem vekk og ikke noe annet. Er jo rett og slett ikke så mye å finne på her ute når det regner og blåser. Hytta er bygd for sommerlige sysler, soling, avslapping, måltider ute .. sånn har det alltid vært og når en blir sittende innendørs mesteparten av tiden så blir det
litt galt liksom.

Minstemann har vært i byen den siste uka. Og det er enda mer unaturlig. Han har jo alltid vært her. Vi reiser inn i morra, og da er sommeren definitivt over! Vi har alltid en plan om å komme tilbake utpå høsten, det kan jo være mange flotte helger etter sommerferien også. Normalt har det blitt med tanken, og i år tror jeg ikke så mye på den påstanden. Sommerferien for vår del har vært en skikkelig høstferie. Det er ikke kult å ha fri når alle de andre er starta på jobb igjen. Denne inndelinga av feriebolkene på jobben min liker jeg ikke i det hele tatt!

Jeg har forsøkt den første og siste feriebolken siden dette systemet trådte i kraft. Den første starter uka før St. Hans. Før skolene har avslutta til og med! Og den siste er langt uti august. Mellomste bolken er jo den som er aller best. Alle ukene midt i juli. Men da vettu, da passer det overhodet ikke med drømmemannens ferie. For der har de delt det opp i to og ingen av delene passer med mine eventuelle uker. Jaja, den tid den sorg. Men det ender vel opp med at jeg må forsøke å ta tidlig eller seint til neste år også. For at vi skal få ferien sammen i det minste. For han kan forskyve det enda lengre frem eller enda lengre utover på høsten. Den veien er det ikke noe problem i det hele tatt. For hvem gidder liksom å ha sommerferie på de tidspunktene?

Nå venter vi besøk resten av helga. Ei venninne av meg som jeg har kjent siden tidenes morgen. Pluss samboeren. Jippi! Det følger en mann med denne dama! Dermed slipper drømmemannen å få sånn overdose av kvinnelige hormoner. Var meninga at det skulle komme et par til, nok ei venninne fra samme tidspukt, nemlig tiden før en fikk barn. Men dessverre passa det ikke for ho og samboeren. Kjempedumt. For det hadde vært så gøy og vært alle sammen. Det er veldig, veldig lenge siden sist .. Noen ganger er det bare fryktelig vanskelig å få sånt til å klaffe!

God helg alle sammen! :o)

Min eldste datter er 26 i dag. Det er litt uforståelig det der. At jeg har en unge som er så voksen. Kan huske hvor stolt jeg var da jeg hadde fått ho .. og hvor nervepirrende det var månedene før jeg ble gravid. Klaffa det denne ganga? Jeg var ung og målbevisst og ville liksom ha en baby der og da. Vi hadde jo tross alt vært gift i to år allerede. Jeg kan enda ikke helt forstå hvordan så mange kan bli gravide uten at det er meninga, for det der var jaggu ikke en enkel sak å få til! Alle nedturene når mensen kom igjen og igjen. Men så en dag ..

Og så var ho plutselig der! Verdens skjønneste jente selvsagt. Helt perfekt. Snill som dagen var lang. Å gå gravid var en drøm, har aldri følt meg så flott og sprek som de månedene. Egentlig burde jeg nok hatt et lite snev av gravidehormonene i kroppen hele tiden. Fødselen gikk helt over alle forventninger. Iallefall ble det ikke på langt nær så ille som jeg hadde sett for meg og igrunnen kunne jeg godt ha født en til i samme slengen. Mens jeg først var i gang.

Jeg tror igrunnen ikke jeg vet helt åssen det er å ha babyer og småbarn jeg. Alt gikk helt etter boka. Rent bortsett fra amminga da, det var et helsikens slit med alle tre. Og amme bør en jo, for å være en god mor. Sa de da, som nå. Noe jeg mener er ren løgn og det er helt utrolig at de ikke er kommet lengre på fødestuen etter 26 år! Om den innstillinga hadde vært litt annerledes ville ganske mange nybakte mødre hatt en mye bedre hverdag og start med sin nye, lille baby enn tilfelle er i dag. For her lærer du rett og slett at om du ikke ammer så er du en annenrangs mor. Alle kan om de vil. Dessverre er ikke det tilfelle, men det er en helt annen historie ..

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

Ungen vokste til og ble en særdeles viljesterk, til tider uspiselig, tenåring. Ja ikke det at viljen var fraværende helt til da, men tidligere gikk det tross alt an å snakke ho til rette. Geleide ho inn på riktig spor liksom ..

Lenge før ho var åtte hadde ho trua med å flytte fra oss så mange ganger at jeg hjalp ho å pakke kofferten. Både den og ungen ble kasta ut utenfor og døra ble låst. Siden hørte vi ikke den trusselen mer. Men ho var ikke kommet så lant inn i tenårene da ho ville ringe barnevernet for å få nye foreldre. For hos oss gikk det ikke an å bo. Ho fikk jo ikke lov til noen ting!

Å være foreldre betyr vel noe sånn som at en må svelge noen kameler innimellom. At ungene er noe du selv har skapt på en måte, betyr ikke helt at de blir som du ønsker og hadde sett for deg. Det er ikke en tro kopi av deg selv, ikke engang om det ser sånn ut på utsiden. En liten kloning liksom. Jaja, denne her er ikke en kloning verken av meg eller faren, så det må være blandinga der som gjorde at nysgjerringheten, viljestyrken, staheten og ståpå evnen ble som den ble. Her skal ingen komme å fortelle hvordan en skal leve, her skal alt finnes ut på egenhånd, ved prøving og feiling.

Det har jo heldigvis gått bra. Men det har ikke alltid vært så lett å være mamma’n oppi det hele. Være til stede uten å fordømme. Være der når du trengs, når arvingen vil ha gode råd og hjelp, men ellers ikke blande deg inn i for mye. Ikke mas. Ikke kjeft. For all del ikke forlang for mye. Det er bare noen år innimellom der som de tror de har booka inn på verdens beste hotell uten at det skal koste dem noe. Ikke engang et hyggelig smil er det verdt.

En del småbarnsforeldre tror livet skal bli enklere etterhvert som ungen vokser til. Jeg sier bare lykke til. Lev i håpet så lenge du kan! En våkenatt eller ti når en har babyer kan vel umulig måle seg med det samme når ungen er blitt tenåring. Tror jeg. For de første årene vet du iallefall hvor ungen befinner seg om nettene. Det samme tror du sikkert tolv år etter også. Stort sett iallefall. Det er først ti år etter der igjen, når denne avleggeren din er trygg nok til å fortelle hva de egentlig holdt på med, at du finner ut at du ikke var mer observant enn de fleste andre foreldre. Selv om du var helt overbevist om akkurat det der og da. Selvfølgelig hadde du kontroll. Mye mer enn de fleste faktisk. Du hadde jo ringt og snakka med foreldrene der ho skulle være, der de skulle sitte barnevakt, der de skulle i selskap ..

Det hender at jeg er litt misunnelig på denne skjønne lille ungen som er blitt ei flott ung dame. At ho er så sterk. At ho tør. Og at ho klarer det aller meste på egenhånd .. Nå er ho dessuten blitt så voksen at jeg ikke er redd for hvordan det skal gå lengre. Det er noen år innimellom her som jeg absolutt aldri ville hatt tilbake! Men vi overlevde, begge to, og takk for det.

Gratulerer med dagen jenta mi. Jeg er så utrolig glad i, og stolt av, deg. Og jeg tror du vet det, men måtte bare si det her også, jeg kommer alltid til å være her for deg. Uansett hva det måtte være.

:o)


Bading langt til havs, mens båten bare ligger og skvulper i nærheten, fins det noe bedre?
Vi har badet, solt oss, fiska, gått på oppdagelsesferd på den ene holmen etter den andre,
tilbragt middagen på engangsgrill og badet litt til .. 

Kom akkurat hjem, så foreløpig er dette det eneste bildet dere får sett. Det har vært en utrolig flott 
smeigedag her i sør, muligens den aller beste i hele år – og sommeren var visst ikke helt over likevel!
FANTASTISK!!

:o))

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

Endelig! Endelig har vi fått det som kan se ut som en smeigedag her i sør. Litt seint, men bedre seint enn aldri! Vindstille, sol og blå himmel. Sommertemperaturen mangler egentlig, men jeg forsøker bare å fortrenge det. Sitter inne faktisk, med døra åpen. Men likevel er det en smule kjølig. Hadde vi vært hjemme så hadde vi sikkert ikke tenkt på akkurat det, men her ute ved sjøen kjennes høstluften helt annerledes ut.

Morrakaffien/latten er på plass og vi skal snart ut i båten en tur. Har tenkt meg ut til Oksøy og Grønningen, fyrene uti havgapet her, for å ta noen bilder. Resultatet kommer vel sannsynligvis senere i dag.

Ønsker dere en flott dag! :o)

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

Inspirert av Tove sender også jeg ut en meningsmåling her. Min sønn på 18 har fått seg læreplass til sjøs. Han er ute 28 dager, hjemme 28 dager. Lønna er mellom 10.000 og 12.000 pr. måned til å begynne med. Hvor mye bør han betale hjemme?

Han er flink med penger. Det første han gjorde da han ble 18 var å åpne en BSU og betale inn hele årsbeløpet. Så har han en plan om å spare 5000 i uka til evt. fremtidig boligkjøp.

Jeg har aldri tidligere hatt hjemmeboende barn som har hatt jobb og fast inntekt. De to andre har i tur og orden bodd på hybelen og betalt for seg der. Ikke fullt så mye jeg kunne fått fra andre leieboere, men tror stort sett alle har vært fornøyd med situasjonen.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Nå er det altså minstemann det er snakk om og gode råd og innspill mottas med takk! :o)





Kvelden i går ble igrunnen ganske så fin. Forholdsvis stille og nydelig måneskinn
rundt oss her. Ikke akkurat varmt, men greit nok ..

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

Og her tilbragte vi natta. På den ene solsenga, med dyne og stearinlys. Joda, det var kjemperomantisk. Men mange rare lyder rundt oss. Jeg har ikke sove så veldig mye igrunnen,
men føler meg tålig uthvilt likevel. Masse frisk luft hjelper vel for det meste.

Så nå er det en ny dag med nye muligheter .. :o)

I dag har jeg ikke gjort en dritt. Ja rent bortsett fra å lage litt mat så vi ikke skal dø av sult da. Jeg er så lei. Av alt. Det meste iallefall. Av å være her. Av å ha ferie uten å reise noen plass. Av å ha sol, men ikke såpass varme at det går an å sole seg. Og derfor sitter jeg bare inne .. Glupt, ikke sant?

At det går an å være så sløv da! Jeg irriterer meg for at jeg ikke får fingeren ut og finner på et aller annet. For at jeg ikke kan få rydda ut av det ene soverommet og få slengt på litt maling på tak og vegger, sånn mens jeg er inne likevel lissom. At jeg ikke går ut og kutter ned noen greiner, stabler noe ved, skreller av gress og jord fra en knaus en eller annen plass .. Rydder litt rundt hytta, oppi heia, ja en eller annen plass på tomta, bare for å få beveget meg litt.

Ja rett og slett så irriterer jeg meg over at jeg bare blir sittende her!! Jeg har ferie og kjeder meg. Ikke en god kombinasjon. For i tillegg til å kjede meg så irriterer det meg grenseløst at jeg bruker opp dyrbare fridager på ingenting. Eller enda verre. Fyller dem med kjedsomhet og irritasjon over at jeg ikke gjør noe med situasjonen. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Ikke nytter det å be noen ut her heller. For alle jobber jo. Alle er tilbake til hverdagens jag og mas, og etter jobb så orker ingen å finne på noe. Da er de slitne, trøtte og parkerer på sofaen. Jeg gjør det samme. Uten å være sliten og trøtt. Bare fordi jeg ikke gidder å finne på noe annet.

Regningene ruller inn, pengene ruller ut .. og jeg blir litt sur og grinete for det også likegodt. For det er så mye jeg har lyst til å gjøre, og alt koster penger. Mange penger. Iallefall slike ting jeg vil.

Dessuten er det jo like greit og irritere seg for alt på en gang. Sånn når en først er i det sure hjørnet. For da blir jo sikkert alt helt greit igjen når dette her er over. For det går vel over etterhvert. Selv om dette var en særdeles drittkjedelig dag og jeg ikke kan finne noe som helst som er greit akkurat for øyeblikket.

Drømmemannen har fått ny mobil så han har meldt seg ut av denne verden for en stund. Han kunne jo ikke være bekjent av at kjærringa, som attpåtil er to år eldre enn han, hadde fått seg en androidtelefon (eller hva pokker det heter). Stakkars, han følte seg sikkert helt akterutkjørt der han satte med sin skyvemobil som var langt over et år gammel! Forskjellen på oss er at han ikke er som meg og irriterer seg for alt som ikke er likt på den han hadde. Neida, han nyter det! Sitter der og knoter og trøkker og surfer og styrer .. på denne lille dingsen som tydeligvis kan det aller meste. Han må liksom bare finne ut av det først. Med nytt abonnement og fri datatilgang kommer han nok til å ha nok å gjøre resten av ferien, for ikke å si til bortimot juletider, og det er sikkert like greit. For jeg er jo ikke noe koselig selskap uansett. Iallefall ikke i dag.

Kanskje like greit at jeg befinner meg på denne idiotiske øde øya mi en stund til. For å skjule mitt sanne, sure jeg for omverdenen. Og hadde det ikke vært for at butikken har stengt så skulle jeg fanken med ha svømt over sundet for å hamstre godis, chips, sjokolade, seigmenner, marsipan .. og bare stappa innpå i kveld. Sånn for å gjøre dagen helt fullkommen.

Så kunne jeg sittet her resten av kvelden og stønna og frest for meg selv. Ikke bare for at jeg hadde det kjipt, men også for at jeg var forspist, kvalm, feit og egentlig måtte spy ..

Men nå må jeg iallefall ikke spy. Og godt er det, for det er vel noe av det aller verste jeg vet .. det er faktisk hakket verre enn å bruke en hel feriedag på å kjede seg ..

Jeg er ikke engang syk! Faktisk har jeg ikke vondt noen plasser om jeg kjenner godt etter akkurat nå. Litt varm er jeg innimellom og panikken for at det er heteturene som er på vei tilbake ligger nok litt og ulmer der i bakgrunnen .. men de sorgene får jeg ta når de kommer. Ikke nå. Nå er jeg bare rett og slett sur. For alt og ingenting. Et skikkelig hespetre av ei drittkjærring for å si det rett ut!

Det var liksom bare ikke min dag i dag. I morra blir det forhåpentligvis bedre .. 

Etter værmeldingen skulle vel igrunnen dette regnværet ha begynt i går. Men heldigvis stemte ikke det helt. Siden det så temmelig flott ut her i går formiddag fant jeg ut at jeg skulle ta alt litt på sparket og be ut syforeningen, med menn. Ingen av dem har jo ferie lengre, så det kunne jo tenkes at de hadde lyst på en liten øytur en lørdagskveld. Med grilling og bading i stampen utpå kvelden. Men neida. Her er vi tydeligvis blitt så gamle og satt at å ta noe på strak arm – det er helt umulig! For det var nemlig ikke det at de var opptatt. Nei de orka ikke ..

Den eneste som kom var min venninne og forlover. Ho som alltid er her, ho der uten mann you know. Den ene single venninna, av to, som alltid er like glad for å komme ut her. Som er hjelpsom, sjølhjulpen, et fyrverkeri av ei dame, alltid godt humør, good looking .. ja alt i et rett og slett, reine kinderegget .. men en mann har ho altså ikke. Og jeg som skulle gjøre det helt store, forsøke å finne noen mannebein som drømmemannen kunne prate litt manneprat med, etter en del uker med overvekt av kvinnelige bekjentskaper. Men det der failet totalt altså.

Vi fikk en fin, om enn litt kald, lørdagskveld. Med grillmat, godt drikke og en tur i stampen som avslutning. Vi klarte til og med å sitte utendørs, etter å ha flytta bordet rundtforbi på alle kanter av hytta, for å finne den plassen som var mest i le for vinden. Med varmelampe, fyr på den flyttbare utepeisen og flere fleecepledd hver trossa vi vinden og temperaturen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Sommeren, den er definitivt over. Synd å si det, men sånn er det bare. Det er kjølig, det blir drittmørkt i 22-tia, sola går ned på feil plass, sommerblomstene er på hell .. alt rundt meg forteller at nå er det høst. Og enda har vi en uke igjen av den der lengste ferien en har i løpet av et år. Den de andre kaller sommerferie.

Jeg har igrunnen ikke lyst til å ha en ukes ferie til nå. For min del kunne jeg mer enn gjerne ha begynt å jobbe i morra den dag og heller spart den der uka til litt lengre utpå høsten. Når det begynner å komme litt penger inn på kontoen igjen, sånn at vi kunne ha reist vekk til en varmere plass. Fått litt mer følelse av sol og sommer. Men jeg kan jo liksom ikke bare dukke opp på jobb i morra tidlig og gjøre som ingenting. Det er sannsynligvis en vikar der på min plass. En vikar som er sjeleglad for at ho fortsatt har litt jobb.

Drømmemannen er ikke like klar for å starte på jobb igjen. Det er mye bedre med ferie, selv uten å gjøre noe. Jeg er nok heller der at jeg blir litt rastløs, føler for å menge med med andre mennesker, være litt sosial, oppleve noe .. men er det så rart etter dette siste året jeg har vært gjennom? Jeg begynner bare å bli meg selv igjen. Til tross for at den der blodprøven viste at jeg dessverre bare er halvveis i overgangsalderen. Eller noe sånn. Herregud! Jeg skal tydeligvis slå alle rekorder, ha overgangsalderen lengst av alle i hele verden. Det blir fint. Mulig de der hetetoktene ikke er over likevel da. De har bare tatt en pause. Krysser fingrene for at den pausen skal vare enda en stund til ..

Vi rakk akkurat å klippe plenene, stable og kløyve litt ved før himmelen åpnet seg. Vurderer å kjøpe litt maling i morra, så jeg kan begynne å pusse opp et av soverommene. Det er ikke det at jeg ikke har noe jeg kan gjøre innendørs her, men hvor gøy er det å bruke ferien til å pusse opp da? Vet at jeg ikke har så mye å syte for, for jeg har jo tross alt hatt “fri” nesten et år. Men å være sykmeldt er noe helt annet enn å ha ferie. Det kan ikke sammenliknes engang. Og i ferien vil jeg helst at det skjer noe litt utenom det vanlige. Jeg er ikke vant til å ha ferie bare for å ha fri liksom. Uten en plan. Uten noe å se frem til.

Mulig jeg har oppholdt meg litt for lenge her ute i år. To måneder med en overvekt av dårlig vær er kanskje nok. Jeg er lei av utedoen, lei av å vaske opp, lei av å glo på den samme utsikten hele tiden .. og jeg er veldig glad for at jeg skal begynne på jobb om en uke. På jobb som alle andre som er ansatt i 100% stilling. Jeg ser frem til det.

Men innimellom streifer tanken meg: Hva om dette ikke går? Tenk om du ikke klarer det .. Tenk om all elendigheta kommer tilbake igjen .. Foreløpig har jeg stort sett klart å fortrenge dette. Har ikke lyst til å bruke energi på sånt. Men likevel er den tanken utrolig skremmende når den innimellom dukker opp ..