Se hva jeg fikk i går! Jeg lånte tre av barnebarna fra skole/barnehageslutt til leggetid, og da de ble henta fikk jeg denne flotte buketten. Jeg elsker tulipaner, selv om jeg til nå har holdt meg til roser. For jeg synes nemlig de er litt tørre og lite holdbare disse favorittblomstene mine på denne tiden. Men det kan jo være at jeg bare innbiller meg det, etter å ha kjøpt noen buketter for lenge siden som nesten daua med ei gang. Jeg klaget til og med den ene ganga. Og da fikk jeg bare beskjed om at det var sånn. Tulipanene var best et par, tre måneder etter jul, sa ekspeditøren i blomsterbutikken. Ikke fikk jeg noe som plaster på såret heller.

Som du sikkert har skjønt er det ikke ofte jeg får blomster. Men vi har nesten alltid en bukett på stuebordet likevel. Fordi jeg er en kløpper til å kjøpe dem selv. Og jeg forventer jo ikke akkurat noe som “betaling” for å passe egne barnebarn, for det er jo betaling i seg selv å få lov å låne dem. Men likevel må jeg bare innrømme at det er skikkelig koselig å få en liten oppmerksomhet innimellom. Det er nesten så jeg får tårer i øynene når det kommer en slik uventet gave. Blir både rørt og litt flau.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har en aldri så liten ryddejobb å gjøre her. Siden jeg bare ville kose meg med barnebarna avslutta vi med en film før de ble henta. Og siden de var hos mormor ble kveldsmaten rett og slett nybakte boller og kanelsnurrer. De pleier faktisk ikke få så mye snop og godis her, bortsett fra på lørdagene, men innimellom blir det noen unntak. Ungene pleier å være flinke til å rydde, men når mormora sier vi bare skal droppe det, så er det klart alt blir liggende der de slapp det fra seg. Min feil altså. Og siden aktiviteten var tegne og klippe i går, så er kjøkkengulvet fullt av mikroskopiske papirbiter og stua flyter litt over av andre, heldigvis litt større, enheter. Da ungene gikk gadd ikke en gang mormora starte på ryddejobben.

Ellers skal det ikke skje så mye her i dag. Jeg er sliten etter gårsdagen og skal bare kose meg hjemme. Kanskje til og med legge meg litt på sofaen og høre på regnet som drypper fra taket.

ღ

Halloen der. Jeg er skikkelig i repearasjonsalderen altså. Ja, akkurat det var vel ikke noen nyhet akkurat, men problemet er jo at det bare baller på seg og tar liksom ikke slutt. Det er ikke bare en ting. Veldig irriterende å ha kommet til verden med en så klein holdbarhetsdato, og akkurat nå er jeg nesten litt deppa rett og slett. Likevel tenker jeg at jeg må være glad for at jeg bare har fått det der best før stempelet, og ikke holdbar til som mamma’n min dessverre hadde. Ho var snaue to år eldre enn jeg er nå da ho takka for seg. Men jeg har tenkt å være her i mange, mange år enda, bare så det er sagt.

I forrige uke var jeg hos øyenlegen igjen. For å sjekke stærene. Og om du lurte, så står det altså helt greit til med dem. De formerer seg og trives som fisken i vannet. Eller kaninene i Dyreparken. De blir flere og flere både i det ene og det andre øyet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Venstre øyet, som jeg har operert, er snart like fullt igjen. Etterstær kaller de det. En art som tydeligvis er litt lettere å bli kvitt enn de som først var innom der. Ikke noe inngrep, bare laser. Men de ville vente litt. Om jeg klarte å leve med det. Og det klarer jeg jo, ene og alene fordi jeg ikke jobber! Høyre øyet var nå like ille som det venstre da jeg opererte det. Ikke rart jeg føler jeg ser dårlig altså! Men de ville også se det an en stund. Til det var ille nok! Hva nå det måtte bety.

I tillegg er øynene så tørre som knusk. Med en gang øyenlegen dryppet i det lilla stoffet så var det vekk igjen. Ho lurte fælt på om jeg hadde veldige smerter i øynene … men jeg sa som sant var at jeg egentlig har hatt vondt over alt i snart ti år, så om det kommer fra det ene eller det andre det bryr jeg meg ikke så mye om. Angående øynene så er det mer slitsomt enn vondt. Vil bare lukke de, og det kjennes jo ut som sandpapir inni der til tider. Så nå skal det dryppes til den store gullmedalje!

Akkurat som om det hjelper noe. Jeg har jo dryppa litt sånn sporadisk i over et år. Men det hjelper bare der og da. Når dråpene treffer øyet. Og så er det vekk igjen. Dermed lurer jeg på om det bare er tull hele greia. Mersalg for apotekene. På lik linje med alle disse vitaminene og helsekosten alle trøkker i seg, som ekspertene sier er bare tull.

– Drypp, drypp, messet øyenlegen, det kan ikke bli for mye. Annenhver time. Hver time. Så mye som du klarer.

Blir sliten bare av tanken jeg. Nå som jeg endelig har klart sånn nogenlunde å huske på tablettene jeg skal ha i meg morra og kveld så måtte det jo komme noe nytt.

Jeg bruker linse på det ene øyet. Det som ikke er operert. Det rare er at jeg ikke bruke noe på det tidligere. Synes jeg så veldig godt på det faktisk. Men da synet ble så bra etter operasjonen fant jeg ut at jeg så dritdårlig. Så der er det nå en linse på +1,75 inne hver eneste dag. Den blir stadig sterkere og sterkere. Uten den er jeg tilnærmet handikappet. Og om jeg altså ikke blir kvitt ørkenen i øynene så må jeg slutte med den linsa fikk jeg beskjed om …

Mulig vi må skifte ut Jonas med en førerhund på sikt. Til tross for at vi har bestemt oss for at han blir den siste firbente i denne familien.

I dag plaskregner det her. Snøen som falt i går er snart borte igjen, og med den forsvant julestemninga også. Kanskje like greit, for det var nummeret før jeg henta frem de tre adventsstjernene til de store vinduene i stua. Og det var vel muligens litt tidlig.

Helsa mi liker dårlig sånne kjappe svingninger i været. Så dagen i dag er ikke av de aller beste. Men stingene jeg fikk i nakken i går har det helt greit. Nå skal jeg brette noen klær her, og etterpå står en liten hybelkaninjakt for tur. Ikke det gøyeste jeg vet noen av delene, men noen må jo gjøre det.

Fin tirsdag til deg.

ღ

Det begynte så smått å snø i går morges. Og det fortsatte helt til morra’n i dag. Så dermed er vi godt i gang med første kapittel av Sørlandsvinteren 2019. De pleier aldri å være så lange de kapitlene, til gjengjeld kan vi få mange av dem før våren overtar. I kveld har yr meldt sludd og utover i uka blir det 5-6 varmegrader og regn igjen. Dermed er det tid for slaps og slush-føre i Kristiansand. Veldig lite morro når en har hund som er så stor som en halv hest!

Bortsett fra det så liker jeg jo litt snø da. Det blir så fint og lyst og reint over alt. Det tar seg skikkelig bra ut på bilder, og denne ganga følte jeg på en bitteliten spire av en julestemning langt der inne, mens jeg gikk morraturen med bikkja. Bare så synd at vi ikke har skikkelig vinter, som andre plasser i landet.

I går bada jeg igjen. Tredje gang den uka. Rekker nok ikke det i uka som kommer, for i dag var jeg hos legen og kutta vekk en klump i nakken. Kom ut igjen med fem sting og beskjed om å drøye den badinga 3-4 dager. Tenker det er best jeg forholder meg til det, for jeg har som vane å få skikkelig trøbbel hver gang jeg blir kutta i. Betennelse og elendighet. Så her gjelder det å ta sine forholdsregler.

Jeg har en fastlege som liker sånne små inngrep. Det er en morro avveksling i hverdagen, sa han. Istedenfor å sende folk til køene på sykehuset tar han det han kan selv. Det er jo en fin innstilling.

Han tok seg god tid. En hel time lå jeg der på benken, mens han kutta og forklarte. Det var bare en fettklump, men den skulle sendes avgårde for sjekk likevel. Jeg har hatt den i mange år, og to ganger trodde jeg det hadde vært betennelse i den. Men jeg må ha gått glipp av en del betennelser tydeligvis, ikke så lett når det er i nakken vettu! Iallefall etterlater slike betennelser seg arrvev, som gjør det vanskeligere å fjerne kulen da den har infiltrert seg i vevet rundt. Derfor tok det sin tid å få den ut.

Måtte jo se på den. Og legen pekte og forklarte. Litt spennende synes jeg. Like før jeg spurte om jeg kunne ta et bilde av den “klinkekula” som lå der mellom gasbind og blod. Men da hadde han muligens trodd det var noe alvorlig galt med meg, så jeg klarte å begrense interessen til kun å kikke.

Det er dagen for å kjøre barnebarnet til turn igjen i dag. Synes de kommer veldig tett disse mandagene nå. Litt stress er det også, spesielt når det ikke er noen grei plass en kan sitte de halvannen timene turninga foregår. Så enten må jeg tusle rundt på et kjøpesenter i nærheten, eller så må jeg bare kjøre hjem igjen og vente til det er på tide å hente 11-åringen igjen etter halvannen time. Inne i selve turnsalen får vi ikke lov å være.

Gleden over å være til nytte overgår stresset. Det er godt å føle at jeg trengs. Og det er sykt godt å se ei lykkelig jente med roser i kinnene komme smilende ut når ho er ferdig. Jeg tror det er viktig å ha noe å holde på med i fritiden, bare det ikke tar helt overhånd så en aldri har tid til å kjede seg. Og jeg er overbevist om at turn er noe av det beste en kan gjøre for kroppen. Det er ikke en muskel som ikke får kjørt seg i løpet av denne økta.

Jeg føler meg utrolig heldig. Tenk å ha alle barna og barnebarna så nærme at jeg kan se de når jeg vil.

Fin mandagskveld til deg. 

ღ

Bli med på verdens vakreste nattevandring – rundt Odderøya i Kristiansand. Det var invitasjonen fra NORAD og Kristiansand kommune. Og vi heiv oss på, sammen med eldste barnebarnet og noen tusen andre mennesker. FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Nattevandringen arrangeres for å spre kunnskap om hvor viktige målene er. På Odderøya skal vi vandre mellom flotte lysinstallasjoner og gå for bærekraftsmålene. I tillegg skal vi lage en lyslenke med hodelyktene våre som minner hele Kristiansands befolkning på at vi fortsatt har en jobb å gjøre. I Kristiansand retter vi spesielt søkelyset mot bærekraftsmål 11, som fokuserer på bærekraftige byer og samfunn.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Sånn håpet de det skulle se ut fra lufta. Bildet har jeg lånt fra Norad sin nettside. Jeg aner ikke om de fikk oppfylt ønsket sitt. Men det var iallefall masse folk. Turgåing i skikkelig kø. Heldigvis hadde vi ikke med Jonas. Men det var mange som hadde hund med. Kan ikke helt se at de hadde så godt av dette kaoset.

Vi starta klokka 18 fra Torvet. På Facebook sto det at det skulle vare til midnatt. De aller fleste med barn gikk hjem etter første opptreden på scenen, tenker klokka var rundt 19.30 da. Det store trekkplasteret var årets BlimE-låt og Stina Talling. Ikke det at jeg hadde hørt om verken låta eller ho før da … men jeg er muligens ikke helt i rett aldersgruppe for denne. Barnebarnt synes det var ganske stas. Ellers var det konsert med Thom Hell, Marte Wulff og Jonas Alaska. Vi fikk ikke med oss den siste der, for da var det begynt å bli temmelig kaldt. Til tross for varm drikke og mang lag med klær. Men det var et artig innslag på en helt vanlig lørdagskveld. Det er jo egentlig ikke så ofte vi gjør noe annet enn å sitte hjemme i vår egen stue i helgene.

Litt småhutrende gikk vi hjemover. Godt fornøyde med kvelden.

ღ

Ja, det er jeg altså. Til og med et særdeles usympatisk eksemplar av arten. Den typen som ikke er i besittelse av empati i det hele tatt. Fordi jeg ikke kunne la vær å kommentere på et innlegg i Dagbladet angående NAV-skandalen. Du vet, alle disse som er dømt uskyldig for trygdesvindel. I kommentarfeltet der var det ei ung jente som tydeligvis mente av NAV hadde skylden for all elendighet i hennes liv. De hjalp ikke med utdannelse og heller ikke skaffa de ho en jobb. Så jeg klarte bare ikke å scrolle forbi.

Noe jeg tydeligvis burde ha gjort …

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg står for det jeg sa. At det er mye galt i nav-systemet, det ser jo til og med jeg, men at de skal få skylda for alt som går galt i livet til folk, den synes jeg er litt i drøyeste laget. Det er jo opp til enhver å skaffe seg en utdannelse. Da gjerne i ungdommen. Men om en velger å bare ha det gøy i de årene som andre sliter og studerer for å skaffe seg en økonomisk stabilitet senere i livet, ja da får man jaggu ta følgene sjøl. Og om en er så uheldig å havne på en eller annen nav-stønad så bør det jo være en selvfølge at en må gjøre noe for pengene som kommer inn. Det være seg å søke jobber, gå på intervju, gå på de teite kursene som nav sender en på for å få oversiktsbildet over arbeidsledige og folk på aap til å se helt annerledes ut enn slik det i virkeligheten er.

En må faktisk ta styring på eget liv selv. Det er alt for mange unge i dag som tror at alle andre skal ordne opp for dem. At de bare kan sitte der på ræva og motta stønad på stønad og ikke gjøre noe til gjengjeld. Og hvorfor skal de egentlig jobbe og slite når de heller kan sitte hjemme og kose seg, mens pengene triller inn uansett?

Herregud! NAV ga ho ikke en jobb! Slå den da! Jeg vet jo at noen trenger ekstra oppfølging, og det er helt greit. Men oppegående mennesker som ikke feiler noe spesielt, og heller ikke har med seg en alt for tung bagasje fra barndommen, de bør faktisk kunne klare seg selv. Det er alt for lett å skylde på alt som har hendt før i tia, hva med å bruke energien til å komme dit hen at en kan stå på egne bein heller? Hvilken seier ville ikke det være? En trenger ikke gå nedenom og hjem selv om en har noe bagasje med på veien, tro meg, jeg har en ganske tung koffert å drasse på sjøl!

Og var de egentlig så uskyldige disse folkene? De som fikk seg en smekk da de reiste vekk uten lov .. Kom ikke å fortell meg at de ikke har visst at de gjorde noe ulovlig. En ting er at NAV har glemt å samkjøre reglene sine med reglene i EØS/EU. Det er jo litt på trynet da. Men de har alltid hatt klare og tydelige regler angående utenlandsreiser når en mottar stønad. Du må til og med krysse av om du har hatt ferie i meldeperioden, så om ikke det ringte en bjelle tidligere så burde det vel ha kommet med et par pling når en var kommet så langt! Kom ikke her og fortell meg at disse “uskyldig dømte” ikke visste at de gjorde noe som var feil. Noen av dem har jo til og med sagt det, i samme åndedrag som de klaget på nav. “Jeg fulgte hjertet istedenfor hjernen”. Jaja, det er jo ikke videre glupt da. Hjertet aleine har så lenge det har vært mennesker på jorda, ført oss rett ut i elendigheta.

Hadde de søkt ville de sikkert fått klarsignal til å dra. Om det ikke kolliderte med eventuelle tiltak de var på, og om de ikke ville ha ferie i hytt og pine. Det er jo akkurat som å ha en jobb, du kan ikke bare reise avgårde uten å avklare med sjefen først! Dessuten har en jo bare krav på fem ukers ferie pr. kalenderår.

That’s life.

Kjenner jeg er en smule småirritert. Jeg har ikke gått direkte til angrep på noen. Svaret mitt var generelt. At jeg føler noen forlanger sykt mye av andre, og tror de kan seile gjennom livet uten å løfte en finger selv. Det er virkelig skremmende at folk ikke tar ansvar for sitt eget liv, men tror at alle andre skal fikse alt. Noen ble skikkelig skremt av svaret mitt, sa de, fordi det fantes slike folk som meg.

Noen tåler tydeligvis ikke andres meninger.

ღ

Nja, det er vel å dra det litt langt. Selv for to badenymfer som oss. Men vi hadde jaffal en flott tur i dag, badet vel og lenge, siden det akkurat da måtte stoppe noen opp og snakke med oss. Mens vi lå uti der og duppa. Og da ville jo ikke vi kravle opp trappa mens vi hadde tilskuere. Tror faktisk det er det lengste badet vi har hatt! Her står venninna og ser på en annen badegjest som kom da vi var på vei tilbake til bilen. Men han var jaggu kjapt opp igjen. Ikke et eneste svømmetak kan han skryte av.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Nydelig vær. Noen få grader i lufta, og sikkert to, tre mer i vannet. Frisk og godt med andre ord.

Vi hadde med oss varm drikke selvsagt. Og hjemmelagde kjeks fra dattera mi. De smakte godt, men litt sunt, ikke vet jeg hva som var oppi. Venninna mi mente de smakte jul. Så vi satt der da, kjasa og fikk varmen i oss igjen. Utrolig koselig med disse badeturene altså! Godt for det meste. Den eneste ulempen er at vi ikke starta med det for mange år siden!

Badevenninna mi, Anne, har jeg kjent siden jeg var 17. Mennene våre var klassekamerater, og slik ble vi kjent. Som nyforelska i hver vår drømmeprins. Disse drømmeprinsene er altså bytta ut for lenge siden. Eller, når sant skal sies, så var det vel vi som regelrett ble dumpa til fordel for noe yngre, sprekere og litt mer spennende. Men vi to holder kontakten. Bor i samme nabolag, og går i samme syforening. Men vi har aldri tidligere hatt så godt kontakt som nå. Det er skikkelig koselig.

Jeg er fortsatt sykt trøtt etter Danmarks-turen. Det, pluss at jeg ikke sov i natt (restless i 4,5 timer sier FitBiten) er vel grunnen til at jeg faktisk fryser litt her jeg sitter. Får bare nyte det så lenge det varer, for de eneste gangene jeg ikke er overopphetet er når jeg er litt mer trøtt enn normalt trøtt. Til meg å være.

Nå skal jeg snart på kusinetreff. Det er noe som skjer fire ganger i året sånn omtrent. Denne ganga er det yngste kusina sin tur, frisøren min altså. Og det blir litt spennende for de har pussa opp alt i stua og kjøkkenet siden sist. En liten kjapp tur nedover sykkelstien og inn en snarvei i skogen, så er jeg der. Dermed blir det 15-20 minutters ekstra spasertur to ganger til i kveld.

Ønsker deg en fin kveld. 

ღ

Eller sagt på en annen måte: Dagstur til Danmark.

Selvsagt visste jeg at dette ikke kom til å gå. Men nå har jeg nok en gang blitt overbevist om at en dagstur til Danmark ikke er noe for meg. Ned med den første båten og hjem med den siste. Høres enkelt og greit ut for de aller fleste regner jeg med. Spesielt når vi bor 3 km fra fergeterminalen. Men for meg er dette noe jeg aldri i mitt liv skal forsøke meg på igjen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det koster så uendelig mye mer enn det smaker. Og den prisen er jeg ikke villig til å ta lengre.

Jeg er jo ikke så drikkfeldig. Selv ikke ved festlige anledninger. Det er heller ikke så deilig når disse aller mørkeste brune små kottene av noen puber aldri har hørt om røykeloven. Lufta er så tjukk at du omtrent må skjære deg inn for å finne en plass og sitte. Om den ikke er det, så blir den det jaffal etter ankomsten til reisefølget mitt. For der er alle blitt festrøykere, og det betyr visst omtrent det samme som at en tenner den ene røyken med den andre … om jeg ikke har misforstått helt …

Så sitter jeg der da. Aller helst i en krok. For der føler jeg at støynivået er minst. Ser på de andre som heller ned den ene halvliteren etter den andre snapsen. Som om det er det aller beste de noen gang har smakt.

Vel, jeg kan tenke meg mye som er bedre! Ei cola for eksempel. Men det er grenser for hvor mange halvlitere med brus en kan trøkke ned også, selv om en er på dagstur til Danmark. Så det sier stopp av seg selv her hos meg. Uansett hva det måtte være. Men jeg er altså ikke avholds, har aldri vært det heller. Det er bare det at jeg ikke synes det er så godt.

Innimellom er det sykt kjedelig å være sånn. For meg også. Men det er akkurat som den der kaffedrikkinga jeg enda ikke har begynt med. Jeg gidder ikke drikke noe som jeg ikke synes smaker bra der og da. Hvorfor i alle dager skal jeg det?

Jeg liker jo ikke en gang bivirkningene. Altså det å bli full. Miste kontrollen. Spesielt ikke når jeg er på ukjent grunn. Jeg er nok noen hakk mer avslappet i kjente omgivelser, med bare kjentfolk rundt meg.

Spør meg ikke hvorfor. For jeg har ikke noe godt svar.

En annen ulempe er jo at jeg blir så sykt sliten av dette. Av å ha folk og lyder rundt meg hele tiden. Hadde vi hatt et hotellrom kunne jeg tatt en siesta midt på dagen. Borte fra alle lyder og mennesker, hentet meg inn igjen litt. På dagstur er det helt umulig. Å sitte på do i ti, femten minutter med lukkede øyne og hodet i hendene er ikke det samme!

På hjemturen var jeg helt gåen. Så trøtt at jeg nesten følte meg både full og fyllesyk på en gang. Det var så vidt jeg klarte å stå på beina, og det var verken på grunn av alkoholinntaket eller bølgene. Hodet verka om kapp med resten av kroppen. Jeg var kvalm og svimmel. Og de to siste timene ville jeg bare hjem til senga mi. Det enda båten nesten var tom! Så det var ikke alt surret rundt meg som gjorde utslaget denne ganga. For noen ganger kan selve båtturen være nok til å ta knekken på denne kjedelige kjærringa.

Hvordan turen egentlig var? Jo takk. I følge de ni andre var den helt topp! Så det er jo bare meg det er noe alvorlig galt med.

En lærer så lenge en lever … eller kanskje ikke …

ღ

Så fikk vi oss en liten ettermiddagstur, venninna mi og jeg. Temperaturen var sikkert som sist de målte, men det var litt mer vind og kaldt på land enn i forgårs. Likevel gikk det helt greit, og det var like forfriskende og deilig som alltid. En liten foryngelsestur rett og slett, for både kropp og sjel. Og de stundene er viktige å ta med seg, om de så bare varer en times tid eller to.

Gleder meg til å fortsette med disse badeturene fremover. Og er så utrolig glad for at jeg har ei å gjøre det sammen med.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

ღ

Ja, tenk du, vi skriver november! Jeg synes just det var august og vi dro hjem fra hytta. Uten å pakke med oss tingene og uten å lukke ned for vinteren. For vi skulle jo ut igjen … noe vi alltid tror, men det skjer aldri. I år har sønnen vært så snill og vært der ute og pakka sammen alle hagemøblene, i går var han ute og tømte frys og kjøleskap, der var for øvrig alt klart for søpla for kjøleskapet hadde slutta å funke. Nå er vannet i rørene tømt og forhåpentligvis klarer blandebatteriene seg gjennom vinteren.

Livsstilsendringa, slankinga, kall det hva du vil. For min del gikk den uansett fløyten i løpet av høsten. Jeg har ikke turt å gå på vekta en gang. Og nå, før jul, gidder jeg ikke prøve å ta meg sammen igjen heller. Marsipan og tørre julekaker er noe av det beste jeg vet. Omtrent på lik linje med Kims chips med salt og pepper. Men i det siste har jeg vært så utrolig godtesjuk at jeg har kasta meg over det meste med iver og glede. Til og med popcorn glir ned som om det skulle være den beste Lûbecker marzipan. Og jeg liker ikke en gang popcorn! Sånn normalt. Vet ikke helt hva som har skjedd her. Jeg kan være så sugen på noe godt at jeg smører nugatti eller peanøttsmør på skiva rett som det er. Tror nesten det har skjedd en liten kortslutning her en plass.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Men nå har jeg altså bestemt meg for å bare fortsette sånn. Frem til nyttår. Og akkurat nå skal jeg kose meg med den første kakemannen i år. Endelig fant jeg han. Helt normal og plain. Uten et tjukt sukker- eller sjokoladelag på hele kroppen. For de liker jeg nemlig ikke. De som prøver å fremstå som noe helt annet enn det de er.

Mmmm … jeg liker de harde og sprø. Denne her var ikke heeelt i den kategorien. Men det var ingen andre i den butikken utenom en diger, rosa, sukkerglasert greie. Og de frister merkelig nok ikke.

Det er frædda’ og jeg skal ikke så mye. Omtrent som i går altså. Men jeg er ikke spesielt flink til å slappe av, og jaffal ikke når formen er ok. I går gikk det i ett og da kvelden kom var jeg helt ødelagt. Det er jo ikke spesielt lurt, men det skjer rett som det er. Akkurat som alt det usunne jeg har spist i det siste. Det skjer lissom bare … og plutselig er det for seint å gruble over det.

Spist er spist, og gjort er gjort. Jeg tror ikke at det er meninga at alle skal være slanke og flotte. Og jeg er i den kategorien som ikke kan betegnes som det. Jeg har sloss med vekta hele livet. Kanskje jeg bare er skapt sånn? Trøster meg med at jeg i det minste er feit og sprek. Sannsynligvis mye sprekere enn mange som er mye tynnere enn meg. Og det blodtrykket var utrolig nok like høyt da jeg veide 20-30 kilo mindre enn nå, så det må uten tvil være noe arvelig.

Men det gjelder å ikke gi opp. Og der er jeg flink altså. Etter nyttår starter jeg for ørtende gang en vandring mot et sunnere og slanke meg. Så får vi se hvor lenge det varer denne ganga. For innerst inne vil jeg jo ikke være ho derre dundra på 100 kilo!

God helg folkens. 

ღ