God morgen der ute. Ja, du skjønner jeg har egentlig prøvd å stå opp tre ganger allerede. Og alle gode ting er jo som kjent tre, så denne ganga tror jeg jaggu det skal gå bra også. Rent teoretisk er det vel ikke helt morra lengre, og ikke er det så veldig godt heller. Så vi har ikke hatt noen morratur, Jonas og jeg. Men når jeg bare har spist litt og fått hodet litt mer på plass så går vi en litt lengre tur tenker jeg. På glatta! For om dagen i går bare var regn og sørpe, så har det fryst på igjen i natt, og nå skinner sola så fint som bare det. Men snøen er minket betraktelig bare på et døgn. Typisk sørlandsvinter!

Vi var ute og spiste på Mother India med et vennepar i går. En særdeles dum plass å gå, når en har øresus og trøbbel med å konsentrere seg med mange lyder rundt i lokalet. Det er vel en av de verste restaurantene i hele byen sånn sett. Sammen med Slagter Sørensen og Herlig Land. Lokalene er helt åpne og det gir sykt gjenlyd. Ikke noe for meg, egentlig. Men maten er god, og betjeningen er strålende. Og de gangene jeg har vært her tidligere har det alltid vært stappfullt. Så også i går. Men det er jo Spis ute uka her, så da er nok de fleste plassene ganske fylt opp. Vi var der så tidlig som kvart på fem, men allerede da måtte vi stå en stund for å vente på bord. Drømmemannen har hatt lyst til å spise her lenge, så det var vel derfor det ble nettopp denne plassen. Måtte benytte sjansen mens de hadde tilbud vettu.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I dag kom straffen. Skallebank og sykt høy øresus. Men jeg visste jo det. Ikke er det dødelig, det går jo faktisk over etterhvert også. Men det føles virkelig som om jeg blir straffa for å leve litt som andre folk. Ganske deprimerende egentlig, selv om jeg vel blir mer forbanna enn lei. På slike dager har jeg bare lyst å skru av hele hodet og stappe det inn i et skap; – Stå der til du oppfører deg fint igjen … litt sånn som skammekroken vi ble straffa med i forrige århundre, da jeg var barn.

Den er vel forøvrig avskaffet for lenge siden regner jeg med. Får nå skal jo ingen ta ansvar for sine handlinger, nå syr vi bare puter under armene på arvingene og tuller dem inn i bomull. Slik at de kan få sjokk når de blir voksne og finner ut hvordan den virkelige verden fungerer. Med urettferdighet, forventninger og press fra den ene kanten etter den andre. Vet ikke jeg, hva som var best … men holder en knapp på slik det var tidligere. Jeg tror vi var litt mer rustet for å klare oss utenfor barndomshjemmet da. Vi var mer robuste og forventet ikke at alt og alle skulle innrette seg etter oss. Vi skjønte at vi måtte yte for å nyte. At ingenting ordet seg av seg selv … For all del, sier ikke at alle er noen pingler nå, men veldig mange har problemer med å innrette seg og tåler ikke noe som helst. Så et eller annet må ha gått galt på veien, når de i en alder av nærmere 30 ikke klarer å kutte navlestrengen! Tør nesten ikke tenke på hvordan generasjonen etter der igjen kommer til å bli …

Sånn, det var en aldri så liten avsporing …

Nå skal jeg heller fokusere på det fine været. Sola skinner og beina mine funker jo, så om en stund tar jeg med Jonas og skallebanken og går en litt lengre tur. Om jeg ikke ramler og brekker et bein før jeg kommer ut av gata vår da. Har verken pigger eller piggsko, så jeg får satse på at det er noen bare flekker innimellom og ikke kun is! For strøinga på fortau og sykkelstier her oppe har vært under all kritikk til nå. De bruker vel opp hele budsjettet til salt i grøten. Eeeeh … sorry, salt på veiene. For saltmengden og hyppigheten av saltinga er overveldende. Men slik må det vel være når de oppfordrer alle til å kjøre piggfritt! En må bare salte dobbelt så mye, kjøre halvparten så fort og veldig forsiktig … og kun da er piggfritt nesten like godt som pigger!

Ønsker den en flott tirsdag! 

♥ marit

  … men så var den rosa! Jeg snakker om Biolaen jeg kjøpte i helga. Biola med frukt + grønt. Vet ikke helt hva jeg hadde forventet. Men jaffal ikke dette. Kanskje mer en gusjegrønn farge. Sånn sunt og grønt vettu. Jo sunnere det skal være, jo verre kan det jo se ut innimellom. Og ja, jeg vet jo at ikke alle grønnsaker er grønne også. Men jeg hadde forventet at denne drikken som kom rennene ut av kartongen skulle være grønn! Hadde jeg derimot lest litt av det som sto der, så hadde jeg muligens klart å finne ut at når det er rødbeter i så er sannsynligheten for at fargen er grønn ganske mikroskopisk.

Ikke liker jeg rosa drikker, ei heller rosa is. Så faktisk så tror jeg ikke jeg hadde kjøpt denne en gang, om jeg visste at dette var fargen. Så teit går det an å bli ser du. Jeg er litt sånn motstander av rosa egentlig. Spesielt når det er snakk om matvarer og andre spiselige ting. Uten at jeg har en god forklaring på hvorfor.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Men smaken var det altså ikke noe i veien med! 😉

♥ marit

Vi har hatt en fantastisk søndag her i sør! Sol fra skyfri himmel. Ikke et vindpust og gradestokken krøyp såvidt under nullen. Kan ikke klage på denne dagen jaffal! Etterhvert ble det en spasertur til byen. Herfra er det ca. 3 kilometer til det ene hjørnet av sentrum. Så det ble en passe lang tur i dag. Nesten ei mil til sammen, og i underkant av 13.000 skritt. Normalt vil min bedre halvdel helst kjøre til sentrum, for bakken opp igjen er så dritkjedelig å gå. For ikke å snakke om tung … Men i dag kom det ikke en eneste liten protest da jeg la frem turforslaget mitt. Veldig positivt, spør du meg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dagen min starta ikke så bra. Av og til er det bare sånn. Det tar sin tid å få i gang maskineriet lissom. En våkner og alt er bare vondt! Når sant skal sies så var det jevnt vondt gjennom hele natta også. Aller helst hadde jeg bare lyst til å bli liggende der under dyna … til jeg kom på at jeg ikke er sånn. Dessuten hjelper jo ikke det heller. Blir ikke bedre av det! Så her står vi opp! Uansett form. Og det å komme seg ut er vel så viktig som å komme seg opp av senga. Det meste blir bedre med litt bevegelse og frisk luft i lungene. Kan en i tillegg gå hånd i hånd med drømmemannen, da er dagen min redda!

Vi var ikke de eneste som la søndagsturen til sentrum i dag. Langs strandpromenaden tøyt det av folk og hunder som skulle lufte vettet. Det var reine folkevandringa, og faktisk køgåing så langt øyet kunne se! Skulle nesten tro det var 17. mai.

Men gågata her i byen er nokså død når butikkene er stengt. Det er da jeg alltid kommer på uttalelsen til ei venninne for noen år siden. Kristiansand er jo ikke en by, det er jo bare en ferjeterminal. Noen ganger føles det slik. Spesielt på denne tiden av året. Om sommeren derimot … da er det helt annerledes.

I dag har vi spist desserten før middagen! For middagen har vi enda ikke kommet til … VI hadde en liten pause før vi tok returen. På Egon i Markens. Måtte jo ha en plass der vi kunne sitte ute, siden Jonas var med. Koselig var det.

Tilbake på toppen igjen. Og en nydelig utsikt over byfjorden. Himmelen begynte å bli veldig fin og rosa uti horisonter der, men det klarte jeg ikke å få frem med mobilen.

Det var min søndag. Håper du også har hatt en fin dag.

♥ marit

Da er vi blitt lykkelige eiere av et monster. Nesten en måneds ventetid ble det, og det etter at vi hadde betalt 1900 kroner til og med. Sykt irriterende Vel var det posten som rota vekk pakka, da de skulle videresende den fra Stavanger til Kristiansand, men det var leverandøren som i utgangspunktet hadde merka den med feil adresse. Siste spor er fra 4. januar. Da var de på postutleveringsstedet her i kontakt med posten på Tasta i Stavanger. Jeg sto ved siden av og hørte de bekrefta omadressering. Dermed burde jeg hatt den noen dager etter.

Men neida, slik gikk det ikke! Post-appen oppdaterte seg ikke. Og siste spor av monster-pakka er fortsatt på Tasta. 7. januar står det at den er sortert og videresendt. Gudene må vite hvor den har sendt den …

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det ble en liten kamp for å få leverandøren til å sende ny pakke. Han synes vi måtte vente for å se om den han hadde sendt dukka opp. Etter ørten telefoner og mailer, både til han og posten, skjedde det endelig noe da jeg ba om å bli medlem på Facebook-siden til Hund i Huset. Samtidig som jeg ble sluppet inn i varmen, kom det en melding på messenger: Hei. Jeg leverer i dag. Det var jo nesten for godt til å være sant, selv om vi allerede skreiv 18. januar! Men jaggu kom den i posten fem dager etter. Hurra!

Jonas har ikke akkurat ropt hurra. Dette var ikke så stas for han! Selve blåsinga går greit, det ser nesten ut som han nyter den biten. Men han liker ikke motoren. Den ser jo ut som en liten støvsuger, og støvsugeren er ikke akkurat bestisen. Det er vel min feil, for da han var liten så angrep han støvsugeren hver gang jeg tok den frem. Det var toppen av lykke, og sykt gøy å sloss med den. Men litt vanskelig for meg å få støvsugd. Så jeg snudde den en gang mot han, og da var det ikke like gøy lengre …

Denne Monsterblåseren vår er utrolig effektiv. Det er så pels, sand og skitt letter fra bikkja, og bare etter fire gangers tørking ser hunden mye finere og blankere ut i pelsen. Så dette var en fantastisk investering! Selv om vi må være to for å få det til. En må blåse, en må holde bikkja! Drømmemannen forsøkte første ganga aleine, da stakk Jonas. Han rykka til, så leiebåndet han var bundet i sleit rett av. Så der kan vi jo legge til 400 kroner på kostnaden til blåseren. Pokker, det var den lenka jeg likte aller best selvsagt. Du kan jo tenke for en kraft det er i denne hunden. Om han virkelig ikke vil, så er det veldig vanskelig for oss å få det til. Men det gjelder egentlig bare pelsstell. Ellers er han grei og medgjørlig. Bare litt treig, noe som går igjen hos denne rasen.

Men hvor skal vi stå når vi steller pelsdotten? Inne i huset er lite aktuelt, og hundegården er snødd ned. Dermed forsøkte vi utenfor inngangsdøra. Men da fikk vi pelsbelagt dør, og vegg til vegg teppe i innkjørselen. Det ble jo ikke så lekkert. Så nå ble det garasjen. Det gjør jo ikke så mye om veden blir litt hårete, tenner sikkert lettere også da. Og bilen må uansett ut når vi skal inn.

Det er søndag og sol her. Nydelig vintervær her på toppen. Vi skal gå en tur til byen etterhvert. Der er det nok mye mer slaps og sørpe, så da er det greit å ha noe å tørke hunden med når vi kommer hjem. Så i dag blir dagens trim for både oss og Jonas en liten byvandring. Blir iallefall flere skritt på FitBiten da, enn det gjør når vi bare står rett opp og ned i hundeparken og ser bikkjene løpe …

God søndag til deg. 

♥ marit

Hei på deg. I dag har jeg hatt drømmemannen med meg på morrarunda med Jonas. Det er koselig å gå sammen for en gangs skyld, og han ble faktisk med selv om jeg sa jeg kunne gå aleine. Etterpå måtte det litt snørydding til! For mannen og snøfreseren vel og merke. I dag laget han til og med noen gangstier i hagen slik at Jonas får beveget seg litt mer der ute. Han liker nemlig ikke så dyp snø som vi har nå. Han er så tung at han forsvinner helt, og da er det tydeligvis ikke så gøy lengre.

Vi har ingen planer for helga. Og det blir definitivt ikke noen lange turer heller. For her er det ufremkommelig alle andre plasser enn på sykkelstiene, og det er jo litt begrenset hvor gøy det er å tråkke rundt der i timevis. Tenker redninga blir hundeparken i dag, så får vi se hva vi finner på i morra. Uansett må jo Jonas få beveget seg litt. Han er så godt vant vettu, så om det blir litt stille nå så blir han litt vel masete. Men får han turene sine så merker vi nesten ikke at han er her. Bortsett fra på snorkinga da.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Er du på instagram forresten? Det er jeg, og det er vel der jeg har vært mest aktiv når det gjelder sosiale medier. Jeg ble hekta fra første dag igrunnen. Og det har jeg vært siden. Så dette ble mitt bilde nummer 4000! Slå den da! Jeg har ikke mange følgere, og jeg følger ikke så skrekkelig mange heller. Det er vel rundt 400 i hver gruppe der, og det meste jeg har fått er vel rundt 80 likes på et og samme bilde. Det var jo selvsagt gøy, men det er ikke derfor jeg legger ut bilder der. Jeg gjør det bare fordi det er så gøy å ta bilder! Og instagrammen er jo med meg overalt. Det er vel forsåvidt både bloggen og facebook også, men de mediene liker jeg best fra pc’n.

Instagram har fått oss avgårde på den ene turen etter den andre. Det er masse flotte turbilder som blir lagt ut her nemlig, både fra fjern og nær. Den jeg er mest fornøyd over at jeg fant her er nok denne som vi tok for en del år siden. Da var ikke disse jettegrytene så kjent som de er nå. Iallefall ikke for oss som ikke akkurat bor i nærheten der.

Bildet nr. 4000 ble også det aller første i mappa for februar. Og jeg håper det blir mange flere der etterhvert. Er det noe jeg har full kontroll på så er det bildene mine. De er lagra etter årstall. Og under hvert år så er det en mappe for hver måned. Inni der igjen er det også undermapper, og en som går igjen er jo selvsagt Ut på tur. En for hver måned. Og inni her er turene lagt i hver sin mappe med navnet på hvor vi var. Selvsagt er det noen bilder som bare blir liggende rett i månedsmappa. Men det er ikke så mange at jeg mister oversikten. Bildene er lagret på pc’n, men også på en ekstern harddisk. Og de gangene jeg må skrifte ut datamaskinen så overfører jeg alle bildene til den nye. Tar litt tid. Men da har jeg de iallefall her om jeg skulle ha brukt for dem.

Jeg har ikke noen sky. Det vil si, jeg bruker den iallefall ikke. Men selvsagt har jeg iCloud. Problemet der er at jeg synes det er så utrolig tungvint å få bildene over på pc’n når jeg trenger det. Dessuten blir det så fort fullt her, selv om jeg har oppgradert en gang allerede. Men nå tar jo jeg litt i overkant mange bilder da. Så jeg pleier å legge over bildene til pc’n manuelt, i de mappene de hører hjemme i, med jevne mellomrom. Eller uten mellomrom, for det er stor sett hver dag. Slik er det med kameraet også. Jeg tømmer for hver gang jeg har brukt det, selv om jeg har plass til mange hundre bilder på brikka.

Hva slags system har du for bildene dine?

♥ marit

Den korteste måneden av de alle. Jeg synes jo januar forsvant skikkelig fort, så kan jo bare tenke hvordan dette kommer til å gå … Sviiiitsj! Så er det over. Men innen den tid tror jeg vi får et par lass med snø til. Det snør og snør, enda det i går kveld regnet som bare det. Kanskje det er derfor denne idiotiske kroppen min ikke er helt samarbeidsvillig for tia? Vi har jo pinadø væromslag hele tiden!

Februar er altså kort, men desto mer innholdsrik. Her trenger en ikke leite lenge for å finne noe å feire. Om en føler for det da. Hodet mitt føler virkelig for det. Et lite avbrekk i hverdagen. Men det spørs jo om resten av kjærringa er like gira som toppetasjen. Akkurat nå kjennes det ikke sånn ut.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Her i byen er det Spis Ute Uka hele neste uke. Det betyr at en rekke restauranter serverer en rett for mellom 100 og 150 kroner. Tidligere kalte de det Spis for 100, men det var vel for godt til å være sant, så prisene har stort sett gått opp noen tiere. Likevel er det en god deal. De fleste restaurantene har fullt hus hele uka, det i en ellers litt treig måned.

Det er meninga vi skal ut med damene i syforeninga på onsdagen. Sammen med mennene da. Om de kan få bestemt seg for hva de skal spise. Vi her i huset er altetende, så vi kan gå hvor som helst. Det som er litt vanskelig er at de aller færreste tar bordbestilling denne uka, og når en da er 10-12 stykker som vil ut blir jo det en aldri så liten utfordring. For vi vil jo sitte sammen.

Uka avsluttes med morsdag søndag 10 februar. Den pleier vi å hoppe lett over her i huset. Etter at jentene selv ble mammaer, og siden jeg ikke har noen mor lengre, så er ikke dette dagen for meg. Når jeg i tillegg ikke er sammen med mannen jeg har barn med, så er dette en skikkelig teit dag. Jeg er jo særdeles klein til å feire meg selv. Både på slike dager og normale bursdager. Det er kanskje en ting jeg burde ha blitt litt flinkere til dette året …

Torsdag 14. februar er det Valentines Day. Det er heller ikke en dag som har fått innpass her hos oss. Det har vel hent en gang eller to disse 12 årene jeg har vært sammen med drømmemannen at han faktisk har kommet med en gave, og det er veldig koselig. Men det er absolutt ikke noen selvfølge. Han er dessuten ganske imot slike dager som vi har adoptert fra USA, av en eller annen grunn som jeg ikke helt har forstått. Men jeg er ganske fornøyd med at han viser at han er glad i meg litt hver eneste dag, istedenfor å måtte ha en spesifikk dag en gang i året for å klare det.

I uke 8 har skolene her vinterferie. Da skal mitt eldste barnebarn være her noen dager. Ho er jo 10 år og skolejente. Så da håper jeg vi to kan kose oss litt sammen. Det er sjeldent ho er her aleine nemlig. Og når alle de andre “små” er med på lasset så kommer kanskje Adriana litt i bakgrunnen. Ho er jo så flink og klarer alt selv, og blir vel heller mer en medhjelper enn et barn som forlanger oppmerksomhet. Har foreløpig ingen planer, men skal nok finne på noe gøy.

Dagene blir lengre og lysere. Og det er jo noe de fleste av oss liker. I Oslo (fant ikke noen oversikt for Kristiansand) blir dagene hele 2 timer og 29 minutter lengre i løpet av denne korte måneden. Det er jo i det minste noe å glede seg over. Selv om jeg faktisk foretrakk å gå morraturen med morratrynet i mørket, fremfor i dagslys. Og siden den turen ikke blir gjennomført før i 9-tia så er det faktisk helt lyst nå. Det er litt kjipt, spesielt om jeg treffer på noen. Men det hører jo til sjeldenhetene egentlig.

Bildene i innlegget er fra en tur Jonas og jeg hadde på onsdag. Vi var i Ravnedalen. En skikkelig flott naturpark en god halvtimes gange hjemmefra. På Cafe Generalen serverer de byens beste burgere, og i sommerhalvåret er det massevis av konserter både her ved kafeen og på scenen lengre inne i selve parken. Det var ikke akkurat så lett fremkommelig her på onsdag, så egentlig burde nok jeg hatt truger. Men jeg sendte Jonas foran som “brøytebil”, og det hjalp faktisk ganske godt!

Ønsker deg ei flott helg. 

♥ marit