Den korteste måneden av de alle. Jeg synes jo januar forsvant skikkelig fort, så kan jo bare tenke hvordan dette kommer til å gå … Sviiiitsj! Så er det over. Men innen den tid tror jeg vi får et par lass med snø til. Det snør og snør, enda det i går kveld regnet som bare det. Kanskje det er derfor denne idiotiske kroppen min ikke er helt samarbeidsvillig for tia? Vi har jo pinadø væromslag hele tiden!

Februar er altså kort, men desto mer innholdsrik. Her trenger en ikke leite lenge for å finne noe å feire. Om en føler for det da. Hodet mitt føler virkelig for det. Et lite avbrekk i hverdagen. Men det spørs jo om resten av kjærringa er like gira som toppetasjen. Akkurat nå kjennes det ikke sånn ut.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Her i byen er det Spis Ute Uka hele neste uke. Det betyr at en rekke restauranter serverer en rett for mellom 100 og 150 kroner. Tidligere kalte de det Spis for 100, men det var vel for godt til å være sant, så prisene har stort sett gått opp noen tiere. Likevel er det en god deal. De fleste restaurantene har fullt hus hele uka, det i en ellers litt treig måned.

Det er meninga vi skal ut med damene i syforeninga på onsdagen. Sammen med mennene da. Om de kan få bestemt seg for hva de skal spise. Vi her i huset er altetende, så vi kan gå hvor som helst. Det som er litt vanskelig er at de aller færreste tar bordbestilling denne uka, og når en da er 10-12 stykker som vil ut blir jo det en aldri så liten utfordring. For vi vil jo sitte sammen.

Uka avsluttes med morsdag søndag 10 februar. Den pleier vi å hoppe lett over her i huset. Etter at jentene selv ble mammaer, og siden jeg ikke har noen mor lengre, så er ikke dette dagen for meg. Når jeg i tillegg ikke er sammen med mannen jeg har barn med, så er dette en skikkelig teit dag. Jeg er jo særdeles klein til å feire meg selv. Både på slike dager og normale bursdager. Det er kanskje en ting jeg burde ha blitt litt flinkere til dette året …

Torsdag 14. februar er det Valentines Day. Det er heller ikke en dag som har fått innpass her hos oss. Det har vel hent en gang eller to disse 12 årene jeg har vært sammen med drømmemannen at han faktisk har kommet med en gave, og det er veldig koselig. Men det er absolutt ikke noen selvfølge. Han er dessuten ganske imot slike dager som vi har adoptert fra USA, av en eller annen grunn som jeg ikke helt har forstått. Men jeg er ganske fornøyd med at han viser at han er glad i meg litt hver eneste dag, istedenfor å måtte ha en spesifikk dag en gang i året for å klare det.

I uke 8 har skolene her vinterferie. Da skal mitt eldste barnebarn være her noen dager. Ho er jo 10 år og skolejente. Så da håper jeg vi to kan kose oss litt sammen. Det er sjeldent ho er her aleine nemlig. Og når alle de andre “små” er med på lasset så kommer kanskje Adriana litt i bakgrunnen. Ho er jo så flink og klarer alt selv, og blir vel heller mer en medhjelper enn et barn som forlanger oppmerksomhet. Har foreløpig ingen planer, men skal nok finne på noe gøy.

Dagene blir lengre og lysere. Og det er jo noe de fleste av oss liker. I Oslo (fant ikke noen oversikt for Kristiansand) blir dagene hele 2 timer og 29 minutter lengre i løpet av denne korte måneden. Det er jo i det minste noe å glede seg over. Selv om jeg faktisk foretrakk å gå morraturen med morratrynet i mørket, fremfor i dagslys. Og siden den turen ikke blir gjennomført før i 9-tia så er det faktisk helt lyst nå. Det er litt kjipt, spesielt om jeg treffer på noen. Men det hører jo til sjeldenhetene egentlig.

Bildene i innlegget er fra en tur Jonas og jeg hadde på onsdag. Vi var i Ravnedalen. En skikkelig flott naturpark en god halvtimes gange hjemmefra. På Cafe Generalen serverer de byens beste burgere, og i sommerhalvåret er det massevis av konserter både her ved kafeen og på scenen lengre inne i selve parken. Det var ikke akkurat så lett fremkommelig her på onsdag, så egentlig burde nok jeg hatt truger. Men jeg sendte Jonas foran som “brøytebil”, og det hjalp faktisk ganske godt!

Ønsker deg ei flott helg. 

♥ marit